Regnskap Regnskap februar 2012

Transkript

1 15. februar

2 Innholdsfortegnelse Innhold Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 3 Økonomisk oversikt - drift... 4 sskjema 1A - Driftsregnskapet... 6 sskjema 1B - Driftsregnskapet... 7 Økonomisk oversikt - Investering... 8 sskjema 2A - Investeringsregnskapet... 9 sskjema 2B Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Note 0 sprinsipper, vurderingsregler og organisering Note 1 Arbeidskapital Note 2 Pensjoner Note 3 Garantiansvar Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Note 6 Avsetning og bruk av fond Note 7 Kapitalkonto Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler Note 9 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven Note 12 Anleggsmidler Note 13 Investeringsoversikt Note 14 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Note 15 Obligasjoner som holdes til forfall Note 16 Langsiktig gjeld og avdrag Note 20 Selvkostområder Note 21 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Note 22 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen et inneholder ikke notene 10, 11, 17, 18, 19 og 23. I henhold til god kommunal regnskapsskikk bør disse notene være en del av regnskapet. 2

3 Innledning Frogn kommunes årsregnskap er avlagt i henhold til forskrifter i medhold av kommunelovens kapittel 8 om årsregnskap og årsberetning og i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Årsregnskapet består av følgende deler: Driftsregnskap Investeringsregnskap Balanseregnskap Obligatoriske økonomiske oversikter Pliktige budsjettopplysninger Noter Driftsregnskapet består av løpende inntekter og innbetalinger i året, planlagt bruk av løpende inntekter og innbetalinger avsatt tidligere år, bruk av inntekter, innbetalinger og avsetninger som nevnt. Investeringsregnskapet viser bruk av lånemidler, inntekter og innbetalinger som ikke er å anse som løpende, samt bruk av slike inntekter og innbetalinger avsatt tidligere år. Balanseregnskapet viser status for kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. 3

4 Økonomisk oversikt - drift Note Regulert budsjett Opprinnelig budsjett 2010 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

5 Note Regulert budsjett Opprinnelig budsjett 2010 AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger smessig mer-/mindreforbruk

6 sskjema 1A - Driftsregnskapet Regulert budsjett Opprinnelig budsjett 2010 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) smessig merforbruk/mindreforbruk

7 sskjema 1B - Driftsregnskapet Regulert budsjett Opprinnelig budsjett 2010 Driftsutgifter pr. Enhet Til fordeling fra regnskapsskjema 1A Rådmannsgruppa Borgerkontakt og tjenester IKT Økonomi POP Samfunnsutvikling Barnehager og skolefaglige tjenester Dal Skole og barnehage Drøbak skole Dyrløkkeåsen skole Heer skole Seiersten skole Sogsti skole Helse 1) Barnevern 1) Pleie og omsorg i institusjon Hjemmebaserte tjenester Rehabilitering Enhet for barn, unge og familier Kultur og fritid Teknisk, drift og forvaltning VAR 2) NAV Generelle inntekter og utgifter Sum fordelt ) Enhetene Helse og Barnevern ble nedlagt som selvstendige enheter fra 1.1. og inngår i andre enheter fra og med samme dato. 2) Vann, avløp og renovasjon 7

8 Økonomisk oversikt - Investering Regulert budsjett Opprinnelig budsjett 2010 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / Udisponert

9 sskjema 2A - Investeringsregnskapet FINANSIERINGSBEHOV Regulert budsjett Opprinnelig budsjett 2010 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert

10 sskjema 2B Investeringsregnskapet Budsjett Budsjett totalt 10 totalt Ubrukt Kostn.avvik Merknad, kommentar 8001 IKT-løsninger Nei Det vises til vedtatt HP og strategier/tiltak Interne systemer 8003 Kjøp og salg av arealer Nei Ingen planlagte aktiviteter i Kjøp og salg og boliger inkl psyk og flyktn boliger Nei Boligmassen tilpasses fortløpende etter behov. 2 flyktningeboliger og psyk. bolig kjøpt i 8006 EDB i grunnskolen Nei Det vises til vedtatt IKT-strategi for grunnskolen vedtatt i OOK Elektronisk arkiv Nei 8019 Salg av tomter Brevik Ja Kostnader til arkeologiske utgravinger. Planarbeid stilt i bero iht vedtak - egen sak behandlet av formannskapet 8026 Diverse grunnerverv Nei Benyttes ved behov til mindre erverv 8207 Ny Sogsti skole Nei Prosjekt avsluttet. Restbevilgning benyttes til bytte av styringssystem for varme og ventilasjon 8212 Ballbinge Heer Nei Prosjektet blir ikke gjennomført. Det jobbes med å etablere rammene for et alternativt prosjekt, som vil omfatte utvikling av utomhus arealer på Heer skole Utvidelse Elleflaten barnehage Ja Sak inn til voldgift, jf. note Murhus Ullerud utvendig (og innvendig) Nei Utvendig vedlikehold sluttført 8318 Murhus innvendig Nei Prosjektet ferdigstilles november Omsorgsbolig psykiatri Nei Tilpasning av bolig, blant annet brannsikring til dagens krav. Utgifter dekkes av prosjekt Bokollektiv demente Nei Innflyttet april, totale utgifter anslås til 81 mill. kroner Bygg B, Ullerud Nei Prosjektet vurderes restartet når helse- og omsorgsmeldingen er vedtatt politisk i august/september Bolig mindreårige flyktninger Nei Prosjektregnskap leveres Husbanken i løpet av mars Flerbrukshus Nei Skisseprosjekt fremmes til politisk behandling i mai Svømmehall Nei Oppdaterte skisser, reguleringsplan Seiersten og utredning av aksjeselskap fremmes til politisk behandling mai Adkomst Gylteholmen Nei Ferdigstilles 1. halvår 8519 HP, idrett og friluft Nei Gjennomføres i henhold til plan Kunstgressbane Nei Utredning leveres kommunestyret 1. halvår 8525 Kunstgressbane - undervarme Nei Utredning leveres kommunestyret 1. halvår 8522 Torkilstranda Friluftsområde Nei Tiltakene forventes ferdigstilt innen første halvår Standardheving kommunal bygg Nei Utføres i henhold til opprustning/vedlikeholdsplan Biler, maskiner TDF Nei Finansiert delvis ved salg av maskiner og med bevilgning 8616 Infrastruktur Husvik Nei Ferdigstilles 1. juni 2012 (med unntak av påklagde områder)

11 Budsjett Budsjett totalt totalt Ubrukt Kostn.avvik Merknad, kommentar 8654 Høydebasseng Heer Nei Ferdigstilles 1. juni /2 Drøbak Gjestehavn / Noroltomten Nei Havnedel ferdig. Landanlegg ferdig vinter Trafikksikringstiltak Nei Tiltak i henhold til plan 8854 Hovedplan vann Nei Gjennomføres i henhold til hovedplan vann og kloakk 8860 Hovedplan kloakk Nei Gjennomføres i henhold til hovedplan vann og kloakk 8020 Agresso Follo prosjekt Nei Implementering 2. halvår Frogn første kommune 8023 Prestebolig Nei Kjøpt 8999 "Samleprosjekt" Nei Til avslutning gamle prosjekter 8940 KLP egenkapitalinnskudd Som eier må kommunen hvert år skyte inn egenkapital Kolonnen bevilget totalt viser hva som er bevilget over hele prosjektets levetid. Beløpet kan avvike fra vedtatt totalkostnad i prosjektet. Kolonnen brukt totalt viser hva som er regnskapsført på prosjektet pr Det er som hovedregel påløpt høyere kostnader enn det som er regnskapsført. Kolonnen ubrukt viser differansen mellom bevilget og brukt. Kolonnen kostnadsavvik (Kostn.avvik) viser hvorvidt det anslås at det vil bli kostnadsoverskridelser i forhold til bevilget beløp. Startlån fra Husbanken er ikke inkludert i oversikten. 11

12 Balanseregnskapet Noter 2010 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Pensjonsmidler Utlån Aksjer og andeler Sum anleggsmidler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Premieavvik Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Prinsippendringer smessig mindreforbruk smessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti

13 Note 0 sprinsipper, vurderingsregler og organisering Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. et er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Foreningen for God Kommunal sskikk gir ut kommunale regnskapsstandarder (GKRS). Pensjoner Etter 13 i forskrift om årsregnskap skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring igjen over de neste 10 årene (fra og med, tidligere 15 år). Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Omløpsmidler Omløpsmidlene er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi pr Kommunen har ved utgangen av ikke verdipapirer som klassifiseres som handelsportefølje. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende. Anleggsmidler Kommunens anleggsmidler er aktivert til brutto anskaffelseskost, dette i samsvar med anbefaling til kommunal regnskapsskikk nr. 2. Dvs. at mottatte tilskudd ikke er fratrukket i anskaffelseskost. Fram til og med 2005 fulgte kommunen prinsippet om full avskriving i investeringsåret. Fra 2006 startes avskrivningene i året etter investeringsåret. All leasing er behandlet som operasjonell leasing. Kommunens utgifter til leasing utgjorde ca. 1,6 mill. kroner i. Organisering av kommunens virksomhet Den samlede virksomheten til kommunen er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon, med unntak av de tjenester som er organisert i følgende IKS, AS og administrative samarbeid: 13

14 ORGANISASJONSFORM/ SELSKAP DELTAKENDE KOMMUNER/ EIERE VERTS-KOMMUNE ADRESSE REGIONRÅD Follorådet Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås og Akershus fylkeskommune Sekretariatet holder til i Oppegård. Ingen vertskommune Postboks Kolbotn AKSJESELSKAPER Alarmsentral Brann Øst AS Movar, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Marker, Aremark, Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås Moss Postboks 716 Krapfoss 1509 Moss Drøbak vaskeri Frogn Frogn Holterkollveien Drøbak Ferjeselskapet Drøbak-Hurum-Svelvik AS Drøbak, Hurum Frogn Havnegata Drøbak Follo Futura AS Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås kommuner, Akershus fylkeskommune, samt Ås, Ski, Frogn og Vestby Rotary Ås Postboks Ås INTERKOMMUNALE SELSKAPER (IKS) Follo legevakt IKS Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås Ski Vardåsveien Ski Follo Kvalifiseringssenter IKS Frogn, Ski og Vestby Ski Postboks SKI Follo Ren IKS Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås Ås Kveldroveien Vinterbro Incestsenteret i Follo IKS Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Ås Langbakken ÅS Krisesenteret i Follo IKS Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Ås Langbakken 9, 1430 ÅS Søndre Follo Brann- og redningsvesen IKS Frogn, Ås og Nesodden Ås Postboks 1079 City 1442 Drøbak SELSKAPER ORGANISERT ETTER KOMMUNELOVENS 27 Follo distriktsrevisjon Follo barnevernvakt FIKS (Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat) Kemneren i Follo Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Nesodden, Vestby og Ås Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Ski Postboks Ski Ski Follo Politikammer, Postboks SKI Ås Postboks Ås Oppegård Postboks Kolbotn SAMARBEIDSAVTALE Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Hurum, Røyken, Asker, Bærum, Oslo, Oppegård, Ski, Ås, Nesodden og Frogn kommune. Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Vestby og Ås Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås 14 Oslo ivaretar det daglige arbeid Postboks 4735 Sofienberg 0506 Oslo Follo barne- og ungdomsskole Ski St Hansveien Ski Follo Byggetilsyn Ski Postboks Ski Follo Overformynderi Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Ås Ås Postboks Ås IKT- Follo Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Oppegård Postboks 510, 1411 Nesodden, Vestby og Ås Kolbotn

15 ORGANISASJONSFORM/ SELSKAP DELTAKENDE KOMMUNER/ EIERE VERTS-KOMMUNE ADRESSE Kompetansehjulet Follo (KHF) Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås Ski Finstadtunet, Delerudbakken SKI Landbrukskontoret i Follo 28 Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Ås Postboks Ås Søndre Follo Renseanlegg IKS Ås, Vestby (Frogn og Nesodden samarbeidsavtale) Vestby Haugerveien Vestby STIFTELSER Follo museum Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås, Follo historielag og Akershus fylkeskommune Frogn Belsjøveien Drøbak I tillegg er det etablert en rekke administrative samarbeidsgrupper og nettverk på leder- og faglig nivå. I enkelte av disse møter (fast og/eller etter behov) representanter fra Akershus fylkeskommune og regionalt. Søndre Follo Brann- og redningsvesen IKS, hvor Frogn kommune er vertskommune, avlegger selvstendige regnskaper som ikke inngår i kommunens drifts- og investeringsregnskap. Mer informasjon om samarbeid i Folloregionen kan du finne her: 15

16 Note 1 Arbeidskapital tall i kr Balanseregnskapet: Endring 2.1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Sum arbeidskapital Drifts- og investeringsregnskapet: Anskaffelse av midler: Inntekter driftsregnskap inklusive motpost avskrivninger Inntekter investeringsregnskap Innbetalinger vedrørende eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler: Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (reduksjon) Endring arbeidskapital i drifts- og investeringsregnskapet Endring arbeidskapital i balansen Differanse 0 16

17 Note 2 Pensjoner Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), DNB-Liv og Statens pensjonskasse (SPK). Ordningen gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Framtidige ytelser innen pensjon blir utregnet ut fra tallet på opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjonen, og omfatter i tillegg ektefelle- og barnepensjon. Framtidige premier påvirkes av risikomessig over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i kommunen og i andre kommuner som inngår i ordningen. Premien påvirkes også av avkastning på pensjonsmidlene, lønnsvekst og utvikling i folketrygdens grunnbeløp. Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP for år er ikke forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjoner. Alle påløpte pensjonsforpliktelser er ikke med i regnskapet Kommunal regnskapspraksis medfører at årets påløpte pensjonsforpliktelse for kommunen til framtidig egenandel av avtalefestet pensjon (AFP) på medarbeidere som tar ut AFP fra fylte 62 år og fram til fylte 65 år, ikke er utgiftsført i driftsregnskapet for. Etter gjeldende lov og forskrift for kommunalt regnskap skal alle påløpte betalingsforpliktelser (utgifter) utgiftsføres når forpliktelsen påløper, dvs. i dette tilfelle når den ansatte arbeider, og ikke på det tidspunkt den ansatte har gått av med pensjon. De påløpte betalingsforpliktelsene som forfaller frem i tid, skulle ha blitt klassifisert som langsiktig gjeldsforpliktelse. Dette er imidlertid ikke kommunal regnskapspraksis, og vil først bli gjennomført fra det tidspunkt dette presiseres fra departementet eller god kommunal regnskapsskikk. sføring av pensjon Etter 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntektsføres- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen over de neste 10 år, da Frogn kommune har valgt 10 års amortiseringstid på premieavviket. Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Pensjonsordning KLP DNB-Liv SPK SUM Arb.avg. PENSJONSKOSTNAD Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) iht.aktuar Årets pensjonspremie (jf aktuarberegning) =Årets premieavvik Årets betalte pensjonspremie iht. regnskap Årets premieavvik (se spesifisert nedenfor) Resultatført tidligere års premieavvik = Pensjonskostnad i regnskapet

18 Pensjonsordning KLP DNB-Liv SPK SUM Arb.avg. AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert /- Premieavvik for året /+ Resultatført tidligere års premieavvik = Akkumulert premieavvik Herav oppført under omløpsmidler: Estimatavvik, midler og forpliktelser KLP DNB-Liv SPK SUM Midler Forplikt. Midler Forplikt. Midler Forplikt. Midler Forplikt. Faktisk Netto forpl = Gjenstående amortisering Balanseført Aga netto forpl ) Estimatavvik pr Akk. estimatavvik pr tidl.år Amortisert estimatavvik = Gjenst.estimatavvik pr ) Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er også en langsiktig forpliktelse. Gjenstående amortisering / estimatavvik er forskjellen mellom fullstendig aktuarberegnet pensjonsforpliktelse og regnskapsført saldo iht. forskrift. Netto pensjonsforpliktelse viser at en del av pensjonsforpliktelsen ikke er innbetalt eller regnskapsført. Forutsetninger KLP DNB-Liv SPK 2010 Forventet avkastning pensjonsmidler ( 13-5 F) 5,50 % 5,50 % 4,85 % 6 og 5,35 % Diskonteringsrente ( 13-5 E) 4,50 % 4,50 % 4,50 % 5,00 % Forventet årlig lønnsvekst ( 13-5 B) 2,96 % 2,96 % 2,96 % 3,35 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering ( 13-5 D) 2,96 % 2,96 % 2,96 % 3,35 % AFP Forventet uttak 33 % 35 % 50 % Forventet dødelighet og uførhet Som forsikringstekniske forutsetninger Turn-over: under 20 år 20 % 3 % år 8 % 3 % år 6 % 3 % år 6 % -0,4 % pr år over 25 3 % år 4 % -0,2 % pr år over 30 3 % år 1 % -0,1 % pr år over 45 3 % Over 50 år 0 % 0 % 0 % Under 45 år 0 % Over 45 år 2 % 18

19 Note 3 Garantiansvar Gitt overfor - navn Adresse Merknad Beløp pr Beløp pr Utløper dato Follo Futura AS Brekkeveien 43, Ås Stiftelsen LIV / Krisesenteret i Follo Langbakken 9, Ås Drøbak Montessori stiftelse Drøbak Drøbak Montessori stiftelse Drøbak Bjerkeveien barnehage Bjerkeveien 4, Drøbak Drøbak Montessori stiftelse Drøbak Humpetitten Familiebarnehage Drøbak Tertitten Barnehage BA Pb 1055 City, Drøbak Sogstieika Barnehage Drøbak Folkvang og Rødsholtet andelslag Drøbak DFI ( Sak 08/0221, Snøproduksjonsanlegg) Drøbak Drøbaksund seilforening Drøbak Ikke benyttet Toppen Barnehage Drøbak Sum garantiansvar Oversikten omfatter alle garantier kommunen har gitt, inklusive Kirkelig Fellesråd og øvrige regnskapsenheter i kommunen som kommunale foretak, interkommunale foretak, interkommunale samarbeid, ansatte, sosialklienter etc. Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Langsiktige poster Kortsiktige poster Sum langsiktige poster

20 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Balanseført verdi Selskapets navn Eierandel i Markedsverdi Tilgang/ selskapet Avgang KLP egenkapitalinnskudd Follo Ren IKS Ukjent Haukåsen Brl. 11/142 * 8 andeler Ukjent Drøbak Vaskeri AS 15 aksjer Ukjent Follo Futura A/S 447 aksjer Ukjent Filmparken AS 1 1 Medlemsinnskudd Viken Skog BA 191, Tillegg andelskapital Viken Skog BA Andelskapital Viken Skog BA Bjerklund brl, 1,4,5, 8, 9,13 6 andeler Ukjent Tamburbakken brl Ukjent Åsgård brl., Valhallvn 2E Ukjent Lensmannssvingen Brl, andel nr andel Ukjent Lensmannssvingen Brl. andel nr andel Ukjent Lensmannssvingen Brl. andel nr andel Ukjent Lensmannssvingen Brl. andel nr andel Ukjent Lensmannssvingen Brl. andel nr andel Ukjent Lensmannssvingen Brl. andel nr 54 1 andel Ukjent Lensmannsvingen Brl. andel nr 55 1 andel Ukjent Lensmannsvingen Brl andel nr 56 1 andel Ukjent Brl Niels Carlsensgt. 17 Ukjent Storgaten brl. Ukjent Storgaten brl. Ukjent A/S Finnegården, nr. 5 2 aksjer Ukjent A/S Finnegården, nr. 9 2 aksjer Ukjent A/S Finnegården, nr aksjer Ukjent Brl Niels Carlsensgt. 17 Ukjent A/L Karlsrud Brl nr. 20 Ukjent A/L Karlsrud Brl nr. 43 Ukjent Ullerudåsen brl., A nr 2 Ukjent Ullerudåsen brl., A nr 3 Ukjent Ullerudåsen brl., nr. 8 Ukjent Ullerudåsen brl., A nr 13 Ukjent Ullerudåsen brl., A nr 14 Ukjent Ullerudåsen brl., B nr. 3 Ukjent Ullerudåsen brl., B nr 23 Ukjent Ullerudåsen brl., C nr 60 Ukjent Eldreprosj. Drøbak sentr. Ukjent A/S Villa Parr, nr. 1 B Ukjent A/S Bilfergen Drøbak/Hurum 21A & 325 B Ukjent Oslofjorden vekstsenter 46 aksjer Ukjent Biblioteksentralen AL 3 aksjer, Ukjent 2 2 Alarmsentral Brann Øst AS aksjer Ukjent Mohagen sykehjem 1) Ukjent 0 0 Folkvang Samf.hus A/L 1) Ukjent 0 0 A/L Drøbak B.B.L. 1) Ukjent 0 0 1) Den balanseførte verdien er på 1 krone. 20

21 Note 6 Avsetning og bruk av fond tall i 1000 kr Bundne driftsfond - kap Beholdning pr Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet Avsetning til bundne driftsfond Beholdning pr tall i 1000 kr Ubundne investeringsfond - kap Beholdning pr Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet Avsetning til ubundne investeringsfond Beholdning pr tall i 1000 kr Bundne investeringsfond - kap Beholdning pr Bruk av bundne investeringsfond Avsetning til bundne investeringfond Beholdning pr tall i 1000 kr Disposisjonsfond - kap Beholdning pr Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet Avsetning til disposisjonsfond Beholdning pr tall i 1000 kr Samlet avsetning og bruk av fond i året 2010 Beholdning pr Avsetninger Bruk av avsetninger Beholdning pr i henhold til regnskap

22 Note 7 Kapitalkonto DEBET KREDIT IB pr Debetposter i året: Kreditposter i året: Avskrivning: Eiendom, anlegg, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, utstyr, maskiner og transportmidler maskiner og transportmidler Avdrag på utlån - sosiale utlån 56 Avdrag på utlån - andre utlån Oppskrivning av aksjer/andeler 0 Utlån - sosiale utlån 84 Avskrivning på utlån - andre utlån 59 Bruk av lånemidler Endring pensjonsforpliktelser (økning) Utlån - andre utlån Avdrag på eksterne lån Aktivert egenkapitalinnskudd KLP 115 Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler KLP UB pr

23 Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler Ved salg av kommunens aksjer klassifisert som anleggsmidler er en andel av salgsinntekten regnet som avkastning på innskutt kapital og inntektsført som løpende inntekt i driftsregnskapet. Avkastningen er beregnet som det kommunen iht. aksjeloven 8-1 kunne fått i utbytte i salgsåret basert på selskapets avlagte regnskap for foregående år. Antall solgte aksjer 0 Utbyttegrunnlag pr. aksje 0 Salgssum pr. aksje 0 Inntektsført i driftsregnskapet 0 Inntektsført i investeringsregnskapet 0 Sum inntektsført salgssum 0 23

24 Note 9 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Overføringer i REGIONRÅD Beløp Follorådet 154 INTERKOMMUNALE SELSKAPER (IKS) Follo legevakt IKS 725 Follo Kvalifiseringssenter IKS Follo Ren IKS Incestsenteret i Follo IKS 109 Krisesenteret i Follo IKS Søndre Follo Brann- og redningsvesen IKS SELSKAPER ORGANISERT ETTER KOMMUNELOVENS 27 Follo distriktsrevisjon 814 Follo barnevernvakt 350 FIKS (Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat) 141 Kemneren i Follo SAMARBEIDSAVTALE Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord 37 Follo barne- og ungdomsskole Follo Byggetilsyn 191 Follo Overformynderi 198 IKT- Follo 165 Landbrukskontoret i Follo Søndre Follo Renseanlegg IKS STIFTELSER Follo museum 74 24

25 Note 12 Anleggsmidler Utstyr / maskiner / transportmidler Avskrives ikke EDB-utstyr, kontor-maskiner Anleggsmaskiner mv. Økonomisk levetid 5 år 10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Bokført verdi Årets tilgang Årets avgang Avskrivninger Bokført verdi SUM Faste eiendommer og anlegg Økonomisk levetid Avskrivningsplan Tekniske anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem m.v. 20 år Lineær 40 år Lineær 50 år Lineær Eiendom Anlegg Tomter SUM Bokført verdi Årets tilgang Årets avgang Avskrivninger Bokført verdi pr Note 13 Investeringsoversikt Jf. sskjema 2B Investeringsregnskapet, side 10. Note 14 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Aktivaklasse Anskaffelseskost Markedsverdi Balanseførtverdi Resultatført verdiendring Durasjon Rentepapirer Aksjefond Aksjer Sertifikater Obligasjoner Sum Kommunen har i løpet av ikke hatt markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Finansreglementet åpner for å benytte slike produkter, men med lav finansiell risiko. 25

26 Note 15 Obligasjoner som holdes til forfall Debitorkategori Gjenstående løpetid Anskaffelseskost Balanseført pålydende Balanseført over-/ underkurs Resultatført over-/ underkurs Markedsverdi Stat 0 år Kommuner 0 år Norske banker 0 år I Finansreglementet er det åpning for plasseringer med mindre enn 12 måneders løpetid. Kommunen har ikke obligasjoner som holdes til forfall. Note 16 Langsiktig gjeld og avdrag Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven 50 nr. 7, ved å vekte gjenværende levetid på driftsmidlene i forhold til bokført verdi totalt. Metoden gir et krav til minste avdrag som avviker fra faktisk kapitalslit på lånefinansierte anleggsmidler. Normalt vil denne beregningsmåten gi et lavere krav til minste avdrag enn kapitalslitet på lånefinansierte anleggsmidler Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Beregnet minsteavdrag i forhold til benyttet modell Avvik 0 0 Alternativt kunne kommunen beregnet utgiftsførte avdrag med kapitalslit på lånefinansierte anleggsmidler, beregnet som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler multiplisert med årets avskrivninger, som vist nedenfor. Alternativ beregning Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Beregnet minsteavdrag i forhold til forenklet modell Avvik -678 Lånegjeld fordelt på långiver Kommunalbanken Verdipapirmarkedet KLP/kommunekreditt 0 0 Andre 0 0 Husbanken startlån Kommunens langsiktige gjeld Ubrukte lånemidler Pr var all lånegjeld plassert i flytende rente, med unntak av startlån. Gjennomsnittlig rente på kommunens samlede låneportefølje utgjorde 2,81 %. 26

27 Note 20 Selvkostområder Etterkalkyle Selvkost Etterkalkyle for de kommunale betalingstjenestene vann, avløp, renovasjon, slamtømming, feiing, private planer, byggesak og kart og oppmåling i Frogn kommune er utført i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140, Kommunal- og regionaldepartementet, januar 2003). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes inn gjennom de gebyrene som abonnentene eller brukerne betaler. Kommunen har dermed ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å sikre dette må kommunen etterskuddsvis utarbeide et selvkostregnskap som viser resultatet for det enkelte gebyrområdet. Selvkostregnskapet opererer med enkelte prinsipper som er forskjellig fra kommunens ordinære driftsregnskap og vil således ikke være direkte sammenlignbare. I grunnlaget for selvkost inngår driftsutgifter, kalkulatoriske kapitalkostnader (avskrivninger og rentekostnader), samt fordelte administrasjonsutgifter Tjenestens (både drift og kapital). Figuren til høyre illustrerer dette. driftskostnader Alle driftsutgiftene for tjenesten med unntak av finansielle (KOSTRA-)avskrivninger er med i grunnlaget. Fordelte Retningslinjene beskriver egne regler for beregning av administrative driftskostnader selvkostavskrivninger så disse må beregnes utenfor Tjenestens gebyrinntekter Overskudd Avsettes til selvkostfond kommunens regnskap og vil som oftest avvike noe i Tjenestens kalk. forhold til de finansielle avskrivningene. Retningslinjene kapitalkostnader fastsetter videre hvilke administrative oppgaver og Ø vrige inntekter funksjoner som er relevant å fordele til Fordelte adm. kalk. Renteinntekter selvkostregnskapet, samt hvilke fordelingsnøkler som kapitalkostnader fra selvkostfond bør benyttes. Disse utgiftene blir ikke fordelt regnskapsmessig og vi vil derfor også her oppleve et Skjematisk fremstilling av selvkostelementene avvik mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet. Av figuren ser man at tjenestens resultat i kommunens driftsregnskap aldri vil tilsvare tjenestens selvkostresultat og at det i kommunens regnskap således alltid vil fremstå som om kommunen tjener penger på tjenesten selv om dette ikke er tilfelle. I tillegg til de ovenfor nevnte ulikhetene så er kalkulatoriske renter, også kalt alternativkostnad, den størrelsesmessig sett viktigste årsaken til dette. Disse rentene, som ikke har en parallell i kommunens driftsregnskap, skal reflektere alternativavkastningen kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. En viktig begrensning i kommunens handlingsrom i forhold til å fastsette gebyrene er at avsatt overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårs-periode (analogt for underskudd). Dette betyr at hvis kommunen har fondsmidler som er eldre enn fire år så må disse i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2010 i sin helhet være disponert innen Det er videre en rekke faktorer som kommunen ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets kalkylerente (3-årige statsobligasjonsrenter + 1 prosentpoeng, fastsettes etterskuddsvis av Norges Bank), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger intern og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere). Dette fører til at det ikke alltid er like problemfritt å treffe med budsjettet. Under vises årets etterkalkyle for vann, avløp, renovasjon og slamtømming: = i kommunens regnskap = i selvkostregnskapet 27

28 Vann, avløp og renovasjon gikk med overskudd i, mens slamtømming gikk med underskudd. Overskuddene og underskuddene motregnes tidligere akkumulerte underskudd. Under vises årets etterkalkyle for feiing, private planer, byggesak og kart og oppmåling: Feiing gikk med et underskudd på kroner i. Tidligere selvkostfond på kroner benyttes dermed i sin helhet for. Private planer, byggesak og kart og oppmåling gikk også med underskudd. Disse gebyrområdene er, i likhet med vann, avløp, renovasjon, slamtømming og feiing, vedtatt å prises til selvkost og underskuddene vil bli motregnet fremtidige gebyrinntekter. Private planer, byggesak og kart og oppmåling er egne selvkosttjenester fra og med Imidlertid har man ikke klart å spesifisere kostnader for de ulike tjenestene i tilstrekkelig grad før i og dermed har man ikke selvkostfond ved inngangen til. 28