Regnskap Org.nr Regnskap februar 2015

Transkript

1 Org.nr Regnskap 13. februar

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 3 Økonomisk oversikt - drift... 4 Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet... 6 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet... 7 Økonomisk oversikt - Investering... 8 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet... 9 Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering Note 2 Arbeidskapital Note 3 Pensjoner Note 4 Garantiansvar Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Note 6 Investering, utvalgte større prosjekter Note 7 Avsetning og bruk av fond Note 8 Kapitalkonto Note 9 Overføringer til interkommunalt samarbeid Note 10 Varige driftsmidler Note 11 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler, obligasjoner Note 12 Rentebytteavtaler Note 13 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid Note 14 Langsiktig gjeld og avdrag Note 15 Selvkost Note 16 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Note 17 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen Note 18 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager

3 Innledning Frogn kommunes årsregnskap er avlagt etter forskrifter i medhold av kommunelovens kapittel 8 om årsregnskap og årsberetning og i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Årsregnskapet består av følgende deler: Driftsregnskap Investeringsregnskap Balanseregnskap Obligatoriske økonomiske oversikter Pliktige budsjettopplysninger Noter Kommuneregnskapet er stilt opp i en driftsdel og en investeringsdel. I driftsdelen inngår kommunens løpende inntekter, og anvendelsen av disse (driftsutgiftene). I investeringsdelen inngår andre inntekter som ikke er løpende, og anvendelsen av disse (investeringsutgifter). Inntekter som inngår i investeringsdelen kan ikke anvendes til driftsformål, men det er anledning til å benytte løpende inntekter til investeringsformål. Lånte midler kan kun finansiere utgifter i investeringsregnskapet, og kan ikke benyttes til å finansiere driftsformål. Kommunens balanseregnskap viser status for kommunens eiendeler (anleggsmidler og omløpsmidler), gjeld (kortsiktig og langsiktig) og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Frogn 13.februar 2015 Harald K. Hermansen Rådmann Hilde Wetlesen Regnskapssjef 3

4 Økonomisk oversikt - drift DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2013 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter 1) Overføringer med krav til motytelse 2) Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens 3) tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer 4) Avskrivninger 5) Fordelte utgifter 6) Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger 5) Netto driftsresultat 7) BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond

5 Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2013 Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond 8) Avsatt til bundne fond 9) Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk ) Avviket skyldes i hovedsak lavere årsavgifter og tilknytningsavgifter innenfor vann og avløp. 2) Avviket mellom regnskap og budsjett skyldes ikke-budsjetterte inntekter på merverdiavgiftskompensasjon. 3) Regnskapsført beløp er høyere enn det budsjetterte beløpet og skyldes blant annet bruk av vikarbyråer og konsulenter ved sykefravær. Dette kan ses opp mot lavere lønnsutgifter enn budsjettert. Alle enheter unntatt 2 har holdt seg innenfor de totale bevilgede rammene. 4) Kommunen får refundert tilnærmet alle utgifter til merverdiavgift og budsjetterer derfor verken forventet utgift eller forventet refusjon. Dette forklarer i hovedsak avviket mellom regnskapsført beløp og budsjettert beløp. Linjen «Overføringer med krav til motytelse» inneholder tilsvarende avvik. 5) Kommunens avskrivninger synliggjør kostnader forbundet med bruken av varige driftsmidler og skal også synliggjøre behovet for midler til vedlikehold og reinvesteringer. Avskrivningene fører ikke til disponering av midler og inntektsføres derfor på linjen «Motpost avskrivninger» slik at de ikke gir noen resultateffekt. 6) Avviket mellom regnskap og budsjett skyldes at art 690 benyttes til buffer for enhetene. I tillegg benyttes art 690 til vedtatte salderinger av enhetenes rammer. 7) Avviket mellom regnskap og budsjett skyldes bedre resultat på enhetene enn forventet, lavere pensjonsutgifter enn budsjettert, samt høyere renteinntekter enn forventet. 8) Avviket mellom regnskap og budsjett skyldes overføring av merforbruk fra 2013 til og mindreforbruk fra til 2015 for aktuelle enheter. 9) Avviket mellom regnskap og budsjett skyldes i hovedsak avsetning av øremerkede tilskudd med 6mill kroner og avsetning til fond for vann og avløp med ca. 5mill kroner. 5

6 Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger 1) Til bundne avsetninger 2) Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 3) Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk ) Avviket mellom regnskap og budsjett skyldes overføring av mer- og mindreforbruk på enhetene. 2) Avviket mellom regnskap og budsjett skyldes i hovedsak avsetning av øremerkede tilskudd med 6mill kroner og avsetning til fond for vann og avløp med ca. 5mill kroner. 3) Avviket skyldes i hovedsak tilknytningsavgifter for hytteområder periodisert i 2013 og bruk av øremerkede tilskudd. 6

7 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet, eksklusive bruk og avsetninger til fond Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2013 Til fordeling fra regnskapsskjema 1A Driftsutgifter pr. Enhet Rådmannsgruppa IKT Økonomi POP Samfunnsutvikling Barnehager Dal Skole og barnehage Drøbak skole Dyrløkkeåsen skole Heer skole Seiersten skole Sogsti skole Pleie og omsorg i institusjon Hjemmebaserte tjenester Miljøarbeidertjeneste Enhet for barn, unge og familier Helse- og koordinering Psykisk helse og rustjenester Kultur og fritid Eiendom Miljø, idrett og kommunalteknikk NAV Generelle inntekter og utgifter Sum fordelt Regnskapsskjema 1B omfatter ikke bruk av- og/eller avsetning til fond, statstilskudd, rammetilskudd etc., tabellen vil derfor avvike fra tilsvarende tabell i årsmeldingen. 7

8 Økonomisk oversikt - Investering INNTEKTER Note Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2013 Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert Forskjellen mellom opprinnelig budsjett og justert budsjett skyldes at: flere bevilgninger ikke er fordelt på alle årene i prosjektet (periodisert), men i sin helhet er budsjettert ved oppstart av prosjektet. det er forsinket fremdrift på flere prosjekter. 8

9 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet FINANSIERINGSBEHOV Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Forskjellen mellom opprinnelig budsjett og justert budsjett skyldes at: flere bevilgninger ikke er fordelt på alle årene i prosjektet (periodisert), men i sin helhet er budsjettert ved oppstart av prosjektet. det er forsinket fremdrift på flere prosjekter. 9

10 Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskapet Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2013 Fra budsjettskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Fordeling på Prosjekt1 EDB-utstyr Kjøp og salg arealer Kjøp og salg boliger EDB i grunnskolen Agresso prosjekter Prestebolig Brygger og havneanlegg Diverse grunnerverv IKT Sak/Arkiv Digitalisering Bibilioteket BUF prosjekter Kultur prosjekter Risiko og sårbarhet Ombygging Fraunar Sogsti skole Kjøkken Grande Utomhusplan Heer skole Reetablering av 2.etasje Grande Sykehjem utstyr og inventar Utvidelse Elleflaten barnehage Rehabilitering Murhus Ullerud innvendig Ombygging base hjemmebaserte tjenester Grenåvn Kjøp omsorgsboliger - psykiatri Helsebygg Ullerud Elektronisk Arkiv Helsebygg Fase Oppgradering Grande Husvikveien Rydding av branntomter Murhuset oppgradering Flerbrukshus Drøbak kirke Ny svømmehall i Frogn Frogn kirke Seiersten idrettspark Tiltaksplan idrett, friluftsliv og nærmiljø Kunstgressbane ved Frogn VGS Torkildstranda friluftsområde Kunstgressbane på Måna - Undervarme Skjøtselsplan Badeparken Minnelund Badeparken Gylteholmen - ferdigstillelse bryggeanlegg Seiersten stadion - oppgradering av anlegg

11 Ny flerbrukshall/sportshall Seiersten Seiersten - lager under tribune Seiersten - kunstgress Seiersten - IR varme Seiersten - delanlegg friidrett Brannsikring veiregulering Vestbyveien Standardheving komm. bygg Gylteholmen - bryggeanlegg/friområder Biler og maskiner TDF ENØK tiltak med ENOVA midler Infrastruktur Husvik Akvariet oppgradering Høydebasseng Heer Kommunale veier Veibelysning Utvidelse Ullerudbakken Trafikksikringstiltak Gang-/sykkelvei Dalsbakken Glennekrysset Sti Rogneveien Hovedplan vann Hovedplan avløp Utlån - formidlingslån HB KLP egenkapitalinnskudd Samleprosjekt Sum fordelt Status for enkelte større investeringsprosjekter finnes i note 6. Forskjellen mellom opprinnelig budsjett og justert budsjett skyldes at: flere bevilgninger ikke er fordelt på alle årene i prosjektet (periodisert), men i sin helhet er budsjettert ved oppstart av prosjektet. der er forsinket fremdrift på flere prosjekter. 11

12 Balanseregnskapet EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Note Regnskap Regnskap 2013 Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Pensjonsmidler Utlån Aksjer og andeler Sum anleggsmidler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Premieavvik Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Prinsippendringer Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld

13 Note Regnskap Regnskap 2013 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti

14 Note 1 Regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering 14 Kommuneregnskapet er utarbeidet i henhold til kommuneloven med tilhørende forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk gir ut kommunale regnskapsstandarder (GKRS). Kommunen følger viktige regnskapsprinsipper. Arbeidskapitalprinsippet betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Bruttoprinsippet betyr at alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. For lån er kun den delen av lån som faktisk er brukt i løpet av året, ført i investeringsregnskapet. Den delen som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunkt for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Pensjoner Etter 13 i forskrift om årsregnskap skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring igjen over de neste 7 årene fra og med. Premieavvik oppstått i perioden 2011 til 2013 tilbakeføres over 10 år, og for årene 2002 til 2010 tilbakeføres dette over 15 år. Etter forskriftsendring i november 2011 skal estimatavvik amortiseres over ett år uavhengig av om man amortiserer premieavviket over 10 år. Hele estimatavviket fra før 2011, som har blitt amortisert over 15 år, er balanseført fullt ut i Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Omløpsmidler Omløpsmidlene er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi pr Kommunen har ved utgangen av ikke verdipapirer som klassifiseres som handelsportefølje. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende. Anleggsmidler Kommunens anleggsmidler er aktivert til brutto anskaffelseskost, dette i samsvar med anbefaling til kommunal regnskapsskikk nr. 2. dvs. at mottatte tilskudd ikke er fratrukket i anskaffelseskost. Avskrivningene startes året etter investeringsåret. All leasing er behandlet som operasjonell leasing. Prinsippendringer Avviklingen av likviditetsreserve og endring av regnskapsprinsipp for føring av tilskuddet til ressurskrevende brukere, har ført til at konto for prinsippendringer har oppstått i balansen. Negative selvkostfond er fra ført som memoriakonti.

15 Organisering av kommunens virksomhet Den samlede virksomheten til kommunen er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon, med unntak av de tjenester som er organisert i følgende IKS, AS og administrative samarbeid. Organisasjonsform/ eiere Deltakende kommuner/eiere Verts-kommune Adresse Regionråd Follorådet Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås og Akershus fylkeskommune Sekretariatet holder til i Oppegård. Postboks Kolbotn Aksjeselskaper Alarmsentral Brann Øst AS Drøbak vaskeri Ferjeselskapet Drøbak-Hurum-Svelvik AS Follo Futura AS Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Marker, Aremark, Råde, Våler, Rygge, Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Moss Postboks 716 Krapfoss 1509 Moss Frogn Frogn Holterkollveien Drøbak Drøbak, Hurum Frogn Havnegaten Drøbak Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Postboks 112 Ås kommuner, Akershus fylkeskommune, 1431 Ås samt Ås, Ski, Frogn og Vestby Rotary Interkommunale selskaper (IKS) Follo legevakt IKS Follo Kvalifiseringssenter IKS Follo Ren IKS Krise- og incestsenteret i Follo IKS Søndre Follo Brannvesen IKS Follo distriktsrevisjon IKS Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås Ski Vardåsveien Ski Frogn, Ski og Vestby Ski Postboks SKI Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås Ås Kveldroveien Vinterbro Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ås Langbakken 9 Ski, Vestby, Ås 1430 Ås Frogn, Ås og Nesodden Ås Drøbakveien ÅS Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Nesodden Ski Postboks 3010 og Ås 1402 Ski Selskaper organisert etter kommuneloven 27 Follo barnevernvakt FIKS (Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat) Kemneren i Follo Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Ski Follo Politikammer, Postboks SKI Ås Postboks Ås Oppegård Postboks Kolbotn Samarbeidsavtale Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Follo barne- og ungdomsskole Follo Byggetilsyn IKT- Follo Kompetansehjulet Follo (KHF) Hurum, Røyken, Asker, Bærum, Oslo, Oppegård, Ski, Ås, Nesodden og Frogn kommune. Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Nesodden, Vestby og Ås Enebakk, Frogn, Nesodden, Vestby Oppegård, Ski og Ås 15 Oslo ivaretar det daglige arbeid Postboks 4735 Sofienberg 0506 Oslo Ski St Hansveien Ski Ski Postboks Ski Oppegård Postboks 510, 1411 Kolbotn Enebakk Enebakk sykehjem, Kopåsvn Enebakk Miljørettet helsevern Enebakk, Frogn og Nesodden Frogn Postboks 10

16 Organisasjonsform/ eiere Deltakende kommuner/eiere Verts-kommune Adresse 1441 Drøbak Landbrukskontoret i Follo 28 Søndre Follo Renseanlegg IKS Tolketjenesten i Follo Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Ås Postboks Ås Ås, Vestby (Frogn og Nesodden Vestby Haugerveien 175 samarbeidsavtale) 1540 Vestby Enebakk, Frogn, Ski, Vestby og Ås Ski Postboks Ski Stiftelser Akershusmuseet, avd. Follo museum Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås, Follo historielag og Akershus fylkeskommune Frogn Belsjøveien Drøbak I tillegg er det etablert en rekke administrative samarbeidsgrupper og nettverk på leder- og faglig nivå. I enkelte av disse møter (fast og/eller etter behov) representanter fra Akershus fylkeskommune og regionalt. Mer informasjon om samarbeid i Folloregionen kan du finne her: Note 2 Arbeidskapital Balanseregnskapet: Endring 2.1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Sum arbeidskapital Drifts- og investeringsregnskapet: Anskaffelse av midler: Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbetalinger vedrørende eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler: Utgifter driftsregnskap eks. avskrivninger Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (reduksjon) Endring arbeidskapital i drifts- og investeringsregnskapet -177 Endring arbeidskapital i balansen -177 Differanse Endring i kommunens balanseførte arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette skal samsvare med differansen mellom anskaffelse og anvendelse av midler, korrigert for endring i ubrukte lånemidler, som vist ovenfor. 16

17 Note 3 Pensjoner Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Ordningen gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Framtidige ytelser innen pensjon blir utregnet ut fra tallet på opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningen sikrer en brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjonen, og omfatter i tillegg ektefelle- og barnepensjon. Framtidige premier påvirkes av risikomessig over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i kommunen og i andre kommuner som inngår i ordningen. Premien påvirkes også av avkastning på pensjonsmidlene, lønnsvekst og utvikling i folketrygdens grunnbeløp. Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP for år er ikke forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjoner. Alle påløpte pensjonsforpliktelser er ikke med i regnskapet Kommunal regnskapspraksis medfører at årets påløpte pensjonsforpliktelse for kommunen til framtidig egenandel av avtalefestet pensjon (AFP) på medarbeidere som tar ut AFP fra fylte 62 år og fram til fylte 65 år, ikke er utgiftsført i driftsregnskapet for. Etter gjeldende lov og forskrift for kommunalt regnskap skal alle påløpte betalingsforpliktelser (utgifter) utgiftsføres når forpliktelsen påløper, dvs. i dette tilfelle når den ansatte arbeider, og ikke på det tidspunkt den ansatte har gått av med pensjon. De påløpte betalingsforpliktelsene som forfaller frem i tid, skulle ha blitt klassifisert som langsiktig gjeldsforpliktelse. Dette er imidlertid ikke kommunal regnskapspraksis, og vil først bli gjennomført fra det tidspunkt dette presiseres fra departementet eller god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntektsføres- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Fra tilbakeføres premieavviket over de neste 7 år, da Frogn kommune har valgt 7 års amortiseringstid på premieavviket. Det var 10 års amortiseringstid for årene 2011 til og med For årene 2002 til 2010 var det tilbakeføring over 15 år, inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Ansattes andel av pensjon Ansatte trekkes 2 % av bruttolønn. For utgjorde pensjonstrekket kr kroner og for 2013 utgjorde det kroner. 17

18 2013 Pensjonsordning KLP SPK SUM Arb.avg. SUM Arb.avg. PENSJONSKOSTNAD Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) iht.aktuar Årets betalte pensjonspremie = Årets premieavvik Årets betalte pensjonspremie iht. regnskap Årets premieavvik Resultatført tidligere års premieavvik = Pensjonskostnad i regnskapet AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert /- Premieavvik for året /+ Resultatført tidligere års premieavvik = Akkumulert premieavvik Herav oppført under omløpsmidler Estimatavvik, midler og KLP SPK SUM forpliktelser Midler Forplikt. Midler Forplikt. Midler Forplikt. Netto forpl./midl. Faktisk Regnskap = Gjenstående amortisering Balanseført Aga netto forpl ) ) Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er også en langsiktig forpliktelse. 18

19 2013 Forutsetninger KLP SPK KLP og SPK Forventet avkastning pensjonsmidler ( 13-5 F) 4,65 % 4,35 % 5 og 4,35 % Diskonteringsrente ( 13-5 E) 4,00 % 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst ( 13-5 B) 2,97 % 2,97 % 2,87 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering ( 13-5 D) 2,97 % 2,97 % 2,87 % AFP Forventet uttak 50 % AFP Forventet sykepleiere 33 % AFP Fellesordningen 65 år aldersgrense 33 % AFP Fellesordningen 70 år aldersgrense 45 % Turn-over under 20 år 0,2 0,03 Turn-over år 0,08 0,03 Turn-over år 0,06 0,03 Turn-over år 0,06 0,03 Turn-over år 0,04 0,03 Turn-over år 0,01 0,03 Turn-over over 50 år 0 0 Forventet dødelighet og uførhet Som forsikringstekniske forutsetninger Premiefond KLP SPK Bruk av premiefond Innestående

20 Note 4 Garantiansvar Gitt overfor - navn Adresse Beløp pr Beløp pr Utløper dato Bjerkeveien barnehage Bjerkeveien 4, Drøbak Drøbak Montessori stiftelse Drøbak Drøbak Montessori stiftelse Drøbak Drøbak Montessori stiftelse Drøbak Follo Futura AS Brekkeveien 43, Ås Sogstieika Barnehage Drøbak Stiftelsen LIV Langbakken 9, Ås Tertitten Barnehage BA Pb 1055 City, Drøbak Dyrløkketoppen Barnehage 1) Drøbak Digerud Grendestue Nordre frogn Ikke kjent Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS Ski Ikke kjent Sum garantiansvar ) Garantien til Dyrløkketoppen barnehage er per beregnet av et lån på 3,1 millioner + 10 % i garantiansvar. Fra overtok et nytt garantiansvar på kroner ,- med samme utløpsdato. 20

21 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Selskapets navn Eierandel i selskapet Markedsverdi Tilgang/ Avgang Balanseført verdi A/L Drøbak B.B.L. 1) Ukjent 0 0 A/L Karlsrud Brl nr. 20 Ukjent A/L Karlsrud Brl nr. 43 Ukjent A/S Bilf. Drøbak/Hurum 21A & 325B Ukjent A/S Finnegården, nr aksjer Ukjent A/S Finnegården, nr. 5 2 aksjer Ukjent A/S Finnegården, nr. 9 2 aksjer Ukjent A/S Villa Parr, nr. 1 B Ukjent Alarmsentral Brann Øst (Follo Varslngssentral) aksjer Ukjent Andelskapital Viken Skog BA Biblioteksentralen 3 aksjer Ukjent 2 2 Bjerklund brl, 1,4,9,13 4 andeler Ukjent Bjerklund brl, nr. 5 1 andel Ukjent Bjerklund brl, nr. 8 1 andel Ukjent Brl Niels Carlsensgt. 17 Ukjent Brl Niels Carlsensgt. 17 Ukjent Drøbak Vaskeri 15 aksjer Ukjent Eldreprosj. Drøbak sentr. Ukjent Filmparken AS 1 1 Folkvang Samf.hus A/L 1) Ukjent 0 0 Follo Futura A/S 447 aksjer Ukjent Follo Ren, FK eierandel Ukjent Haukåsen Brl. 11/142 8 andeler Ukjent KLP egenkapitalinnskudd Andeler Lensmannsvingen Brl. 8 andeler Ukjent Medlemsinnskudd Viken Skog BA 7 7 Mohagen sykehjem 1) Ukjent 0 0 Oslofjorden vekstsenter 46 aksjer Ukjent Storgaten brl. Ukjent Storgaten brl. Ukjent Tamburbakken brl Ukjent Tillegg andelskapital Viken Skog BA Andeler Ullerudåsen brl. Jerpefaret Ukjent Åsgård brl. Valhallvn. 2E Ukjent ) Den balanseførte verdien er på 1 krone

22 Note 6 Investering, utvalgte større prosjekter, budsjett til og med Budsjett Budsjett Regnskap Regnskap totalt totalt Ubrukt Kostn.avvik Ferdigstillelse 1. Flerbrukshus Nei Seiersten stadion - oppgradering av anlegg Nei Helsebygg Nei Boligprosjekter samlet Nei Varierer 5. Gang-/sykkelvei Dalsbakken Glennekrysset Nei Kunstgressbane Nei Kunstgress undervarme Nei Hovedplan vann Nei 9. Hovedplan avløp Nei Sum Bygging pågår, forventes ferdig 4. kvartal Anleggsarbeidet pågår, forventes ferdig Forventet byggestart 2015 med ferdigstillelse årsskiftet 2016/ Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet Prosjektet er klart til gjennomføring og forventes ferdig i Prosjektet ferdig, utbetalinger i henhold til rettsforlik gjennomføres først i Prosjektet ferdig 8. Gjennomført i henhold til tiltak i Hovedplan for vannforsyning 9. Gjennomført i henhold til tiltak i Hovedplan for avløp og vannmiljø og innenfor tilgjengelig plankapasitet 22

23 Note 7 Avsetning og bruk av fond Bundne driftsfond - kap Beholdning pr Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet Avsetning til bundne driftsfond Beholdning pr Ubundne investeringsfond - kap Beholdning pr Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0 0 Avsetning til ubundne investeringsfond Beholdning pr Bundne investeringsfond - kap Beholdning pr Bruk av bundne investeringsfond Avsetning til bundne investeringsfond Beholdning pr Disposisjonsfond - kap Beholdning pr Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet Avsetning til disposisjonsfond Beholdning pr Samlet avsetning og bruk av fond 2013 Beholdning pr Avsetninger Bruk av avsetninger Beholdning pr i henhold til regnskap

24 Bundne driftsfond (øremerkede tilskudd etc.) med saldo over kroner Saldo Selvkost Renovasjon Selvkost Vann Kapasitetsøkning rus Tap på startlån Natur- Kystsone- og fiskeforvaltning Boligtilskudd Husbanken Innskudd båthavner Agresso-samarbeid Helhetlig pasientforløp -600 Skoleeiernettverket -533 Ungdomslosen -483 Etterutdanningsmidler PP Tjenesten -428 Arvemidler pleie og omsorg -378 Tilskudd til etter- og videreutdanning Psykisk helse og rus -342 Folkehelse -337 Fritid med bistand -300 Opplæring Brukerstyrt personlig assistanse -265 Friskliv -250 Omsorg ved livets slutt -243 NY-GIV -228 Fribyordning forfulgte avistegnere -217 Ubrukte prosjektmidler Rus -209 Prosjektkoordinator familieråd -203 Prosjektskjønn Miljø, idrett og kommunalteknikk

25 Disposisjonsfond per enhet Saldo 1.1. Saldo Rådmannsgruppa IKT Økonomi 0-50 Personal, organisasjon og politiske tjenester Samfunnsutvikling Barnehager Dal Skole og barnehage Drøbak skole Dyrløkkeåsen skole Heer skole Seiersten skole Sogsti skole Pleie og omsorg i institusjon Hjemmebaserte tjenester Miljøarbeidertjenesten Enhet for barn, unge og familier Helse og koordinering Kultur og fritid Eidendomsforvaltning NAV Sum fordelt Frogn kommune har i flere år praktisert at enhetene får overført del av overskudd eller underskudd til påfølgende budsjettår. Oversikten over viser hvor mye enhetene fikk med seg inn i og hvor mye de får med seg inn i Negative tall vil si at de tar med seg et overskudd fra det ene året til det andre, mens positive tall vil si at de tar med seg et underskudd som må dekkes inn i påfølgende år. Som eksempel Dyrløkkeåsen skole startet med et underskudd fra 2013 på 1 million kroner, mens de fikk med seg et overskudd på kroner ut av, det vil si at enheten dekket inn underskudd på 1 million kroner i og i tillegg gikk med overskudd. 25

26 Note 8 Kapitalkonto DEBET KREDIT IB pr Debetposter i året: Avskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Kreditposter i året: Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Avdrag på utlån - sosiale utlån 54 Kjøp av andeler 436 Avdrag på utlån - andre utlån Utlån - sosiale utlån 51 Nedskriving utstyr/eiendom 24 Utlån - andre utlån Salg maskiner 0 Avdrag på eksterne lån Innfrielse lån 0 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP Bruk av lånemidler Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsforpliktelser KLP(økning) Endring pensjonsmidler KLP Tap utlån 77 Endring netto forpliktelse SPK UB pr Kapitalkonto er balanseført verdi av anleggsmidler minus langsiktig gjeld, justert for ubrukte lånemidler. Kapitalkontoen viser egenkapitalfinansiert andel av anleggsmidlene. 26

27 Note 9 Overføringer til interkommunalt samarbeid 2013 REGIONRÅD Follorådet INTERKOMMUNALE SELSKAPER (IKS) Follo legevakt IKS Follo Kvalifiseringssenter IKS Follo Ren IKS Incestsenteret i Follo IKS Krisesenteret i Follo IKS Søndre Follo Brann- og redningsvesen IKS SELSKAPER ORGANISERT ETTER KOMMUNELOVENS 27 Follo distriktsrevisjon Follo barnevernvakt FIKS (Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat) Kemneren i Follo SAMARBEIDSAVTALE Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Follo barne- og ungdomsskole Follo Byggetilsyn Follo Overformynderi IKT- Follo Landbrukskontoret i Follo Søndre Follo Renseanlegg IKS STIFTELSER Akershusmuseet, avd. Follo museum Sum

28 Note 10 Varige driftsmidler Utstyr / maskiner / transportmidler Kunst EDB-utstyr, kontor-maskiner Anleggsmaskiner mv. Økonomisk levetid 5 år 10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Bokført verdi Bokført Årets tilgang Årets avgang Avskrivninger Bokført verdi Faste eiendommer og anlegg Tekniske anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem m.v. Økonomisk levetid 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Eiendom og utb. prosjekter Bokført verdi Bokført Årets tilgang Årets avgang Avskrivninger Bokført verdi pr SUM SUM Note 11 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler, obligasjoner Kommunen har i løpet av ikke hatt markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Finansreglementet åpner for å benytte slike produkter, men med lav finansiell risiko. I Finansreglementet er det åpning for plasseringer med mindre enn 12 måneders løpetid. Kommunen har ikke obligasjoner som holdes til forfall. Note 12 Rentebytteavtaler Det er tidligere inngått til sammen tre rentebytteavtaler. To rentebytteavtaler er inngått med Nordea (flytende til fast rente) på 75mill kr pr avtale. Det er videre inngått en rentebytteavtale med Swedbank (fastrente til flytende) på 100mill kr. Det er ikke inngått nye rentebytteavtaler i. 28

29 Note 13 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Langsiktige poster Kortsiktige poster Sum langsiktige poster Note 14 Langsiktig gjeld og avdrag Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven 50 nr. 7, ved å vekte gjenværende levetid på driftsmidlene i forhold til bokført verdi totalt. Metoden gir et krav til minste avdrag som avviker fra faktisk kapitalslit på lånefinansierte anleggsmidler. Normalt vil denne beregningsmåten gi et lavere krav til minste avdrag enn kapitalslitet på lånefinansierte anleggsmidler Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Beregnet minsteavdrag i forhold til benyttet modell Avvik 0 0 Alternativt kunne kommunen beregnet utgiftsførte avdrag med kapitalslit på lånefinansierte anleggsmidler, beregnet som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler multiplisert med årets avskrivninger, som vist nedenfor Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Beregnet minsteavdrag i forhold til forenklet modell Avvik Per var 82,5 % lånegjeld plassert i flytende rente og 17,5 % lånegjeld plassert i fast rente. Startlån er plassert til både flytende og fast rente og er lån til videre utlån. Resten av kommunens gjeldsportefølje er til rene kommunale formål, som belaster kommunens frie inntekter direkte. Kommunens gjennomsnittlige vilkår for gjeldsporteføljen var 2,04 % pr For mer informasjon om sammensetning av kommunens gjeldsportefølje, vises det til årsmeldingen Kommunalbanken Verdipapirmarkedet Husbanken startlån Sum (kommunens langsiktige gjeld) Ubrukte lånemidler

30 Note 15 Selvkost Frogn kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar ). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter (netto) Driftskostnader Resultat I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I var denne lik 2,68 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. 30

31 Samlet etterkalkyle Etterkalkyle for Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Sum Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,68 %) Driftskostnader /- Korrigering av tidligere års feil i kalkyle Resultat Kostnadsdekning i % 117,4 % 76,3 % 114,2 % 82,9 % 98,5 % Selvkostfond/fremførbare underskudd /- Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt-/kostnad selvkostfond (2,68 %) Selvkostfond

32 Etterkalkyle for Feiing Plansaker Byggesak Oppmåling Sum Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,68 %) Driftskostnader /- Korrigering av tidligere års feil i kalkyle Resultat Kostnadsdekning i % 92,5 % 93,3 % 63,7 % 51,1 % 70,6 % Fremførbart underskudd /- Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt-/kostnad selvkostfond (2,68 %) Fremførbart underskudd Note 16 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Årsverk Faste variable 2013 Antall årsverk i kommunen Tall for 2013: Antall stillingshjemler Tall for : Faste - faste stillingshjemler som var besatt Variable - engasjementer og vikarer som var besatt Ytelser til ledende personer, kroner 2013 Administrasjonssjef Ordfører Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er Follo distriktsrevisjon. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kroner. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag. 32

33 Note 17 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen Tvist om oppsigelse Follo tingrett avsa dom i sak om oppsigelse av en ansatt den 18. desember. Retten kom enstemmig frem til at kommunens oppsigelse var gyldig, og den tidligere ansatte skulle fratre sin stilling under videre saksgang. Vedkommende ble ikke dømt til å betale kommunens saksomkostninger. Både den tidligere ansatte og kommunen har erklært anke over tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Ankesaken er ikke berammet. Tvisten Frogn kommune Knut Bjerke AS og Sweco Norge AS Tvisten om «kunstgressbanesaken» mellom Frogn kommune, Knut Bjerke AS og Sweco Norge AS ble avsluttet i rettsapparatet ved rettsforliket av 31. oktober. Kommunen avventer nå gjennomføringen av forliket, som skal være utført før høsten Note 18 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager kroner Endelig avregning av tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager i Frogn kommune viser at det er utbetalt ca kroner for mye i tilskudd i. Avregningen er tatt inn som en del av regnskapet. Tabellen under viser de endelige satsene Driftstilskudd, barn 0-2 år Driftstilskudd, barn 3-6 år Kapitaltilskudd, alle barn