Rammefaktorer: Mål: Innhold: Læreprosessen:
|
|
- Simen Haraldsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Elevoppgave: Å beherske bruken av lasere i praktiske oppgaver. I dette undervisningsopplegget har jeg tatt utgangspunkt i relasjonsmodellen -en modell for didaktisk relasjonstenkning. (Hippe, 2012) Rammefaktorer: Den teoretiske delen av opplæringen foregår i klasserommet 1 BAA disponerer på Ølen VGS. Der vil jeg gjennomgå viktige faktorer i bruk, vedlikehold og sjekk av de ulike laserene. Dette vil foregå over en dobbeltime. Den praktiske økten vil jeg gjennomføre i sammenheng med en carport 1 BAA har startet oppføringen av. Denne carporten er ment som parkering til skolens tilhengere, og er helt opptil verkstedet klassen disponerer, så jeg lett har oversikten på alle elevene samtidig. Dette vil foregå over 8 skoletimer. På forhånd er en pute på veggen montert, samt fire søyler som drageren skal hvile på. Mål: Gjennom dette undervisningsopplegget er målet at alle elever skal beherske bruken av ulike lasere til grunnleggende tømrerjobber. Dette innbefatter å bruke lasere til å vatre og lodde, overføre høyder, og måle avstand. Elevene skal også kunne sjekke at laseren de bruker er korrekt. Innhold: Hovedmålet i oppgaven er å bygge en carport, så å lære om 1: De to typene PLS laser vi har brukt. bruken av lasere er derfor et delmål innen hovedmålet. I dette delmålet har jeg som faglærer bestemt hva elevene skal gjøre, for best mulig få brukt laser i tømrerarbeidet. Innholdet i arbeidsøktene vil til sammen gi eleven kunnskapen til å finne korrekte mål, som de videre skal bruke til å lage takstoler. Takstolene vil videre bli brukt på nettopp carporten. Arbeidet vil bli utført i grupper på to og to, da det i mange tilfeller ikke er mulig å gjennomføre alene. Læreprosessen: I den teoretiske delen skal elevene følge med, og få med seg innholdet i økten. Er det uklarheter er det derfor viktig at de bidrar med spørsmål. Jeg vil også sende laserene rundt i klasserommet, og alle elever skal beherske hvordan man betjener hver laser, og hvilken vei den skal stå under bruk.
2 Under den praktiske delen skal elevene jobbe sammen to og to, i grupper som allerede er fastsatt i et bli kjent program med navn VIP-makkerskap. Her tar jeg ut makkerpar, og forklarer oppgaven, som er: bruk hensiktsmessig metode og laser til å: - Sjekk at laserene du skal bruke er korrekt. - Overføre høyden fra vegg til søyle. - Sjekk om søylen står i lodd. - Regn ut hvor langt under eller over lasermerket du må kappe søylen, når drageren skal være 98 millimeter høy. - Kapp søylen i korrekt høyde. - Mål lengden på takstol, og ta med 40 centimeter takutstikk. - Bruk mal i verksted til å lage to identiske takstoler. I dette arbeidet opptrer jeg kun som rådgiver, og trer kun inn hvis elevene bommer totalt, som å kutte søylene i feil høyde. Videre slipper heller ikke elevene videre i prosessen, før oppgaven er utført korrekt. På forhånd har jeg laget en mal, denne skal følges av alle makkerpar, for å få alle takstoler identiske. Dette arbeidet foregår parallelt med praktisk økt, uavhengig om makkerparene har vært ute og målt eller ikke. Vurdering: Denne deloppgaven er en del av hovedoppgaven, carport. I denne oppgaven skriver elevene en rapport, som tar for seg hele prosjektet, deriblant laseropplæringen. Her vil elevene få karakter fra 1 til 6, basert på praktisk arbeid og rapport. Laser oppgaven blir vurdert godkjent/ikke godkjent, der målet er at alle skal få godkjent, og dermed har lært litt om bruk av laser i tømrerarbeidet. Praktisk gjennomføring Teoretisk del: Denne delen gikk for seg som planlagt. Jeg gikk gjennom hver laser sin funksjon, sterke og svake sider, HMS rundt laser bruk, samt elevene fikk fikle litt med laserene da de ble sendt rundt. Det var relativt få spørsmål, så jeg fikk vist en presentasjon av hvordan man setter opp en innvendig på PowerPoint, noe elevene synes var veldig interessant. Til slutt gikk vi gjennom neste dags plan, og fikk klarhet i store og små uklarheter. Praktisk del: Makker-parene sine oppgaver er:
3 1. Sjekk at laserene du skal bruke er korrekt. 2. Overføre høyden fra vegg til søyle. 3. Sjekk om søylen står i lodd. 4. Regn ut hvor langt under eller over lasermerket du må kappe søylen, når drageren skal være 98 millimeter høy. 5. Kapp søylen i korrekt høyde. 6. Mål lengden på takstol, og ta med 40 centimeter takutstikk. 7. Bruk mal i verksted til å lage to identiske takstoler. Da det kun er fire søyler å kappe, og det er seks makker-par, måtte jeg naturligvis sette opp to «ekstra» søyler, så alle fikk samme utfordring. Videre trekker jeg ut tre ulike makkerpar som skilte seg ut, enten positivt eller negativt. 2: 2 av 15 takstoler på plass. Første par: To elever på samme nivå, rundt middels måloppnåing frem til nå. Punkt 1: Her kom det tydelig frem at elevene ikke hadde fulgt med i timen. Av de tre laserene vi brukte (PLS5 punktlaser, PLS180 streklaser og Hilti avstandslaser) var det kun avstandslaseren de fikk til å sjekke. Punkt 2: Etter å ha prøvd med streklaser uten suksess (på grunn av for lyst ute) brukte elevene punktlaser til å merke søylen. Dessverre glemte de å måle 5,5 cm ned fra laserpunktet til den reelle høyden.
4 Punkt 3: Her gjorde elevene korrekt. Punkt 4: Her gjorde elevene korrekt ut ifra egne merker. Punkt 5: Da elevene glemte å måle 5,5 cm ned på punkt 2, endte første forsøk med at søylen ble 5,5 cm for høy, og måtte kappes en gang til. Dette var en super læring for dem, da begge fikk prøve seg med sirkelsagen på en vertikal stolpe, noe som er ganske utfordrende. Punkt 6: Her gjorde elevene korrekt. Punkt 7: Her gjorde elevene korrekt. Andre par: En elev med høy måloppnåelse til nå, og en på lav måloppnåelse til nå. Punkt 1-7: Alt korrekt. 3: De famøse 5,5 cm mange glømte. Tredje par: To elever med høy måloppnåelse frem til nå. Samme feil og følgefeil som første par hadde, med 5,5 cm som feilmargin. De resterende parene plasserte seg også imellom par 1 og 2, med stort sett samme typer feil. Tanker rundt praktisk del Gjennomføringen alt i alt For alle elevene var dette deres første ordentlige introduksjon til bruk av lasere i tømreryrket. Noen hadde prøvd litt, sett i bruk, og lignende, men aldri helt fått innføring i bruken. Tidligere på høsten 2018 bygde vi en rekke med øvingslokaler til elektrolinjen på skolen, der jeg introduserte elevene for bruken av laser, noe som var helt feil rekkefølge å gjøre undervisningen på. Jeg burde hatt en rask innføring i bruken, da flertallet av elevene var helt blanke. Så istedenfor å vise elevene individuelt, valgte jeg å konfiskere laserene, og heller bruke den gode gamle vateren til denne jobben. Da behovet for opplæring rundt bruk av laser åpenbart var der, var også læringspotensialet til elevene stort. Oppgaven jeg lagte var kanskje litt ambisiøs, men i etterkant ser jeg at flertallet klarte seg temmelig godt. At mange glemte 5,5 cm ser jeg på som god læring, da de sannsynligvis ikke gjør den feilen igjen med det første. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at ikke alle elevene behersker bruken 100 %. Noen kanskje ikke 50 % en gang.
5 Gruppesammensetning Liten tue kan velte stort lass er et gammelt ordtak som stemmer så alt for ofte. I dette tilfellet veltet 5,5 cm svært mange grupper. En av seks grupper klarte derimot å utføre alle syv punkter korrekt. På denne gruppen var den eleven som frem til nå har levert svakest resultater på oppgavene vi har gjennomført. Sammen med han var også en svært solid elev, som har levert godt på aktivitetene vi har gjennomført. Han imponerte også her. Så kommer det jeg har reflektert og tenkt litt rundt. Hvis denne gruppeoppgaven skulle gi elevene en tellende karakter, skal da begge elevene ha lik karakter? I dette tilfellet er dette en kompetanseheving for elevene, der målet var å få alle gruppene til å fullføre alle syv trinnene med godkjent utførelse. Alle gruppene endte med riktig resultat til slutt, men kan alle elevene utføre denne oppgaven, med hvem som helst ufaglært som hjelpegutt? Jeg tror ikke det. Sånn som jeg har utformet denne oppgaven er makker-parene et team som får samme karakter, godkjent/ikke godkjent. Skulle jeg gitt karakter 1-6 ville jeg hatt bedre vurderingskriterier, men likevel, gruppearbeid skal strengt tatt gi samme karakter til alle gruppemedlemmer. Her gjorde gruppen alt rett, så gruppen bør derved få karakteren 6. Problemet mitt er derimot at bare en av elevene fortjener karakteren 6. Den andre eleven tviler jeg på om ville klart mange av 7 punkter. Videre var det to elever som har levert svært godt frem til nå. To av de mest solide som havnet på samme gruppe. Her vurderte jeg faktisk å splitte dem opp til denne oppgaven, men lot det gå. Jeg tenkte, og de tenkte, dette kommer til å bli lett. Det var ikke at feilen var grov, det var 5,5 cm, som de fleste andre. Men mens jeg så arbeidet deres, og samspillet dem imellom slo det meg: de tenker ikke individuelt, de lener seg på hverandre, og tror at han andre har full kontroll. Samme sak var det også på første gruppen, da to jevnbyrdige elever er på samme gruppe. De lener seg på hverandre, noe som kan føre til feil, da ingen tar ansvar. Roller i gruppene Selv om gruppene kun besto av to personer, var det tydelig at noen typiske roller innad i gruppen gikk igjen. Noen elever gikk fint inn i de positive rollene, mens andre skled inn i de mer negative rollene i gruppen. De sentrale og aktive rollene (Gjøsund, 2014): Elevene som hadde fått med seg den teoretiske delen, ble automatisk ledere i gruppen. De tok ansvar, og sørget for at oppgavene ble utført, stort sett korrekt. I den ene gruppen ble det litt rot, da begge elevene var sentral og aktiv, og som jeg nevnte tidligere lente de seg da på hverandre. Medløperrollene (Gjøsund, 2014): I de gruppene hvor det var en tydelig aktiv leder, ble det ofte en medløper. Denne eleven gjorde som han fikk beskjed om, og kom med få innspill til arbeidet. Det fungerte likevel godt med tanke på ferdig produkt, men jeg er ikke overbevist om at alle medløperene kan gjennomføre arbeidsoppgavene på egenhånd.
6 De perifere rollene (Gjøsund, 2014): I to grupper ble det en tydelig klovn. En elev som ikke tar noe seriøst, og gjorde mer ugagn enn seriøst arbeid. I begge tilfellene var det også tydelig at elevene ikke hadde fulgt godt nok med i teori delen, og kunne derfor ikke bidra faglig. Jeg tenker derfor at rollen som klovn kom som en forsvarsmekanisme da de ikke kunne bidra godt nok faglig.
Mal for vurderingsbidrag
Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------
DetaljerNorge blir til. - IKT i naturfag
Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...
DetaljerVurderingsformer i AST2000 høsten 2018
Vurderingsformer i AST2000 høsten 2018 Det blir i år tre vurderingsformer: 1. standardløp: Her blir det hjemmeeksamen som består av (normalt) 5 innleveringer av numeriske oppgaver (teller 30% på karakteren)
DetaljerVurdering og progresjon i kunst og håndverk
Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerI dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.
Geometri og måling I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.10.2015 Hovedområde
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)
FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat & helse Tema: Kunne følge en oppskrift Trinn: 6. trinn Tidsramme: 2 ½ økt ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerDiagnostisk undervisning
Kartlegging av matematikkforståelse Diagnostisk undervisning Utdrag fra Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk (Brekke, 2002) 1 Diagnostisk undervisning Lærebøker har tradisjonelt lagt
DetaljerMed «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.
Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet
DetaljerMappeoppgave om sannsynlighet
Mappeoppgave om sannsynlighet Statistiske eksperimenter Første situasjon Vi kom frem til å bruke Yatzy som et spill vi ønsket å beregne sannsynlighet ut ifra. Vi valgte ut tre like og to par. Etter en
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerMARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS
MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller
DetaljerDELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE
DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,
DetaljerElevundersøkelsen ( ) Bakgrunn
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009
DetaljerKompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN
Kompetanseguiden -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Alstad barneskole Læring og trivsel et felles ansvar Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN
DetaljerRelevant og yrkesrettet opplæring
Modul 1 Relevant og yrkesrettet opplæring B Samarbeid Mål Målet med denne modulen er at deltakerne skal lage og gjennomføre et undervisningsopplegg i naturfag eller matematikk som trekker inn elementer
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE
UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve
DetaljerGenerell brukerveiledning for Elevportalen
Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.
DetaljerPraksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS
Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU Ketil Mathiassen ILS Temaene så langt i lektorprogrammet. Ex.paed 1. semester m/praksiskort. Observasjon og medlærer. Få erfaring med lærerrollen.
Detaljer6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse
6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene
DetaljerOppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen
Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....
DetaljerIntensivopplæring i eller utenfor klassen?
Berit Lødding Solveig Holen 27-11-13 Intensivopplæring i eller utenfor klassen? NIFU Rapport 42/2013 Sluttrapport fra kartleggingsprosjektet Plaza hotel, Oslo, 27. november 2013 Temaer i presentasjonen
DetaljerDYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
Oppgaveveiledning Oppgave 10 Hoderegningsstrategier. Addisjon og subtraksjon. Notatark til kartleggingsleder og Elevark DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 5. 10. trinn og elever i videregående
DetaljerUndervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen
DetaljerUndervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess
Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess Å arbeide med den grunnleggende ferdigheten å kunne regne ved å ta utgangspunkt i et undervisningsopplegg (ITP-modellen). Denne ressursen kan brukes
DetaljerSkjema for undervisningsplanlegging
Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerStegark i matematikk PRAKTISK BRUK AV STEGARKENE
Stegark i matematikk PRAKTISK BRUK AV STEGARKENE OM STEGMETODEN Stegmetodens styrke Stegarkene angir en stige hvor eleven selv kan ta et medansvar for hva han/hun bør arbeide med. De fleste lærere har
DetaljerPraksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)
Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt
DetaljerKOMPOSISJONSPRINSIPP PLAKAT
KOMPOSISJONSPRINSIPP PLAKAT Studentarbeid v Nord Universitet KORT OM PROSJEKTET Arbeid med plakat egner seg til innføring i komposisjon og tverrfaglig undervisning. Komposisjon inngår i programfaget kunst
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerUTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015
UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerSkolebasert praksisplan for Lassa skole
Skolebasert praksisplan for Lassa skole Skolebasert praksisplan for Lassa skole 1 Velkommen til Lassa skole 3 Skolens plattform 4 Lassa skole sine satsingsområder 5 Den didaktiske relasjonsmodellen 6 Praksisperioder
DetaljerKvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen
Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen Filmen er tatt opp på 6. trinn på Fosslia skole i Stjørdal. Det er første gangen klassen har denne aktiviteten. Etter en kort introduksjon av aktiviteten (se
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerUtviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet
Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus:
DetaljerInformasjon. RETKOM Tekst og Kommunikasjon. Eksamen består av 4 oppgaver. Alle oppgavene må besvares.
RETKOM1102 1 Tekst og kommunikasjon Informasjon RETKOM1102 - Tekst og Kommunikasjon Eksamen består av 4 oppgaver. Alle oppgavene må besvares. Du kan svare på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Det er
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 9. trinn Tidsramme: 4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerElevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.
Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på
DetaljerBygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv
Bygg et Hus Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt på hvordan vi kan få en robot til å bygge et hus for oss. Underveis vil vi lære hvordan vi kan bruke løkker og funksjoner for å gjenta ting som
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:
DetaljerModul nr Til værs med tall - Et luftig oppdrag
Modul nr. 2008 Til værs med tall - Et luftig oppdrag Tilknyttet rom: Newton Bodø 2008 Newton håndbok - Til værs med tall - Et luftig oppdrag Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan
DetaljerTelle med 0,3 fra 0,3
Telle med 0,3 fra 0,3 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerModul nr Energibruk før og nå
Modul nr. 1576 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Meløy 1576 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul som tar for seg prinsippet for hvordan elektrisitet
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
DetaljerUndersøkelse om klimatoppmøtet
Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerHvordan har læringsutbyttet av forelesningene vært? 1 til 5, der 1 er svært lavt læringsutbytte og 5 er svært høyt læringsutbytte.
SAMLET RAPPORT (KJEM + FARM) Følger du undervisning i KJEM131 eller FARM131? Forelesningene: Hvor stor andel av de ordinære forelesningene har du fulgt? Klarhet i fremstillingen. 1 til 5, der 1 er meget
DetaljerI dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.
Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere
DetaljerElevundersøkelsen ( ) Bakgrunn
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Møre og Romsdal fylkeskommune Vår 2011 9165 7037 76,78 02.05.2011 Surnadal vidaregåande skule - Vår 2011 Vår 2011 260 227 87,31
DetaljerRETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN
RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer
DetaljerTypiske intervjuspørsmål
Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere
DetaljerEksamen muntlig Informasjon gitt til elever på 10. trinn tirsdag 8. mai juni
Eksamen muntlig 2018 Informasjon gitt til elever på 10. trinn tirsdag 8. mai + 12. juni Eksamensdatoer Mandag 11. juni: opplysning om trekkfag klokka 09.00 Tirsdag 12. juni: obligatorisk forberedelsesdag
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema: Sannsynlighet Trinn: 10 Tidsramme: 10 12 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerPraksis 3. år - 20 dager ( trinn)
Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerPraksis 1. studieår 30 dager ( trinn)
Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester
DetaljerSensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk
DetaljerSist oppdatert 30.april Studiested Stord
Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag Dokumentet vil bli kontinuerlig oppdatert og informasjonen som ennå ikke er fylt ut vil bli klar i tiden fram mot studiestart. Studiested
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerTeknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3
Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Dreiebok for elevsamling (ungdomsskoletrinnet) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 3 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerModul nr Energibruk før og nå
Modul nr. 1919 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Fauske 1919 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Vårt Newtonrom er organisert og utstyrt til 22 elever, dette gjelder
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerDiagnostiske oppgaver
Kartlegging av matematikkforståelse Diagnostiske oppgaver Utdrag fra Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk (Brekke, 2002) 1 Diagnostiske oppgaver Hvordan kan du bruke diagnostiske oppgaver
DetaljerTranskripsjon studentintervju fra uke 16 og 17
Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003
DetaljerTrykktesting med røykgranater i VG2 byggteknikk
Trykktesting med røykgranater i VG2 byggteknikk Innledning I forbindelse med en bachelor oppgave vi jobber med har vi gjennomført en undervisningsdag der temaet var lufttetting og trykktesting. Etter våre
DetaljerRelevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag
Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Ann Lisa Sylte 2015 Førstelektor, HiOA Litteratur: Funn fra aksjonsforskningsprosjektet KIP-team DH: Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte 2011.
Detaljerµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ρτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιο πασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγ ξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβν
θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχ Prosjektplan / Arbeidsplan ϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθ Bacheloroppgave
Detaljer17. mai Hva vil det si å være norsk?
Undervisningsopplegg om norskhet, kultur og nasjonal identitet, 5. 7. trinn 17. mai Hva vil det si å være norsk? Til lærer: I forbindelse med 17. mai har Solaris utviklet et undervisningsopplegg for 5.
DetaljerBesvarte / Inviterte
Utvalg År Besvarte / Inviterte Prikket Sist oppdatert Høst 2012 61228 / 76559 (79,97 %) 27.04.2013 Høst 2011 60353 / 76721 (78,67 %) 27.04.2013 Undervisningsevaluering Akershus (Høst Akershus (Høst 1.
DetaljerVurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013
Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen
DetaljerVedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer
DetaljerFORELDREMØTE 25.april 2017
FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de
DetaljerHva betyr det å lære sammen?
Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard
Detaljerklassetrinn Kunst og håndverk 8. klasse 2014
MØNSTERBYGGING KORT OM PROSJEKTET Bokstaven din betyr noe helt spesielt for deg og kan på mange måter være et symbol på din identitet. Derfor er elevens forbokstav et form-element som passer utmerket som
DetaljerLikninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?
side 1 Detaljert eksempel om Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? Dette er et forslag til undervisningsopplegg der utgangspunktet er sentrale problemstillinger
DetaljerBygg et Hus. Introduksjon. Steg 1: Prøv selv først. Skrevet av: Geir Arne Hjelle
Bygg et Hus Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Computercraft Tema: Tekstbasert, Minecraft Fag: Programmering, Teknologi Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse, Videregåe skole Introduksjon I denne leksjonen
Detaljerundervisningsopplegg Nivelering med GPS
undervisningsopplegg Nivelering med GPS Student Oslo Met 25.10.2018 Innhold 1 Forord... 2 1.1 Ordforklaring... 2 2 Plan for gjennomføring... 2 2.1 Egen erfaring.... 3 3 Undervisningsopplegg... 3 4 Besøket
DetaljerVeien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære.
Læringssirkelen Veien til å få bedre karakterer: avgrense, mestre og bruke ferdigheter for å lære. Det første steget i denne 3-stegs prosessen er bevisstgjøring av de 9 grunnleggende stegene for læring.
DetaljerForeldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerAlt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.
Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.
DetaljerSvarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13
Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende
DetaljerModul nr Energibruk før og nå
Modul nr. 1509 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton-rom ved Firda vgs 1509 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Som innledning tar vi for oss energibegrepet, og samtaler
DetaljerLOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning
LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning Ressursen LOTUS skjema beskriver en prosess som knytter den grunnleggende ferdigheten å kunne regne sammen med skolebasert kompetanseutvikling.
DetaljerEvaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010
Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen
DetaljerGEOV364. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD
GEOV364 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper du har
Detaljer