Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag
|
|
- Åshild Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Ann Lisa Sylte 2015 Førstelektor, HiOA Litteratur: Funn fra aksjonsforskningsprosjektet KIP-team DH: Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP) - Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag på Vg1. Rapport fra aksjonsforskningsprosjektet KIP- team DH. Høgskolen i Akershus: Skriftserien. Sylte, A.L Profesjonspedagogikk Profesjons-/yrkesretting av pedagogikk og didaktikk. Oslo: Gyldendal Akademisk
2 Definisjoner: Profesjons-/yrkespedagogikk: «Læren om profesjons-/yrkesdanning og opplæring med profesjons-/yrkesutøvelsen som utgangspunkt» (Sylte 2013:13). Profesjons-/yrkesdidaktikk «Praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av yrkesspesifikk utdannings-, undervisnings- og læringsprosesser i skole og arbeidsliv» (Hiim og Hippe 2001:19 i Sylte 2013:13)
3 Hva er profesjonspedagogikk? Kjennetegn og viktige prinsipper for profesjonspedagogisk arbeid: Profesjons-/yrkesutøvelsen er utgangspunktet for opplæringen/utdanningen Profesjonens/yrkets behov for kompetanse ligger til grunn for tolkning av læreplaner, valg av arbeidsmåter, utarbeiding av undervisningsmateriale og arbeidsoppgaver Erfaringslæring Praksisbasert læring Problemorientert læring Opplevelsesorientert læring Åpne oppgaver Utvikling av helhetlig profesjons-/yrkeskompetanse Tverrfaglighet Ansvar for egen læring (AFEL) Differensiering Læring gjennom refleksjon Studentdeltakelse Samarbeidsorientert læring
4 Profesjons-/yrkesretting Opplæringen er sentrert rundt de sentrale profesjons-/ yrkesoppgavene som er relevant for profesjonen/ yrket HVA profesjons-/ yrkesutøveren faktisk GJØR i jobben sin og HVA profesjons-/ yrkesutøveren trenger å KUNNE for å ivareta yrket på en god måte
5 Profesjons-/yrkesretting Utdanningsforbundet vil ha mindre teori og mer praktisk opplæring, men er det er for mye teori som er viktige årsaker til at annenhver elev på yrkesfag i Oslo ikke fullfører skolen? Elevene trenger teoretisk kunnskap for å forstå hva som skjer i arbeidsprosessene Hvorvidt elevene trenger all teorien fellesfagene representerer i den form den i dag blir formidlet, er også en viktig diskusjon Læreplanenes generelle, vide målformuleringer gir lærere og skoler stor grad av profesjonell frihet i samarbeidet med elevene og arbeidslivet Les om funn fra KIP-team DH på de 4 neste «bildene» drøft i smågrupper:
6 Profesjons-/yrkesretting - funn Eksempler og funn i KIP-team DH-prosjektet viste at når matematikklæreren underviste i matematikk i byggfagsverkstedet og rettet matematikken (teorien) mot yrkesoppgavene som eleven arbeidet med, så opplevde ikke elevene teorien vanskelig «Elevene fant målene i læreplanen for det aktuelle faget. Gjennom dokumentasjon viste de hva de hadde gjort for å nå de enkelte målene. Under praktisk arbeid i byggehallen leste og tolket elevene byggetegninger og integrerte matematikken i eget arbeid. Elevene anvendte også egnet digital fagverktøy og dokumentere sitt arbeid digitalt».
7 Profesjons-/yrkesretting funn Matematikklærer Dag Midtland ved Hellerud vgs. mener at det er helt nødvendig å legge matematikkundervisningen til verkstedet for å nå fram til elevene, noe hans elever bekreftet: Marius: «Den perfekte uken for meg ville vært mange timer med bygg, dokumentasjon (norsk, kanskje engelsk), tegning, matte, bransjelære (utplassering) og samfunnsfag. Teorien burde vært mer yrkesrelatert, men mange sier dette er vanskelig å få til, men der er jeg uenig. Eksempel: Diktanalyse er så langt fra bygg du kommer, mens dokumentasjon er en fin måte å få skrivetrening mens du dokumenterer det du har gjort ( )» (Midtland 2010, s. 21; Dahlback et al., 2011, s. 172).
8 Profesjons-/yrkesretting funn Yrkesretting og integrering av programfag og fellesfag i opplæringen, gjennom yrkesdifferensiering (Alvin, 2008; Johnsrud 2008/09; Midtland, 2009): Flere av elevene gikk opp en til to karakterer i de fellesfagene de slet med på ungdomsskolen Eksempel på yrkesretting av fellesfag fra lærernes prosjekter: En elevoppgave hvor det i utgangspunktet ikke var noe spesielt samarbeid mellom norsklæreren og byggfaglæreren gjennom arbeidet, fant likevel lærerne at åtte av målene i norskfaget inngikk i dokumentasjonen når de analyserte elevdokumentasjonen i ettertid. Fellesfaglæreren og yrkesfaglæreren: «Dette viser hvordan fellesfagene er en naturlig del av yrkesutøvelsen og dokumentasjon av arbeidet, selv når dette ikke har spesielt fokus».
9 Profesjons-/yrkesretting funn Elevene arbeider også, uten at de vet det, med utvikling av fellesfagkompetanse gjennom det de er interessert i. Eksempel på lærernes erfaring med yrkesretting av teorien i fellesfagene: «Under arbeidet med dokumentasjonen var ikke eleven selv engang klar over at disse kompetansemålene i fellesfaget norsk ble berørt, dette viser at det må være tette bånd mellom fellesfag og programfagene. Dette er et tydelig bevis på hvordan fagene kan, bør og skal yrkesrette, og dette bør videreutvikles videre» (Johnsrud, 2008/2009, s. 11; Dahlback et al., 2011, s. 161).
10 Kjennetegn for profesjons-/yrkesdidaktisk arbeid Opplæringen er rettet mot og differensiert til elevens yrkesvalg Profesjons-/yrkesutøvelsen og yrkets behov for kompetanse ligger til grunn for tolkning av læreplaner, valg av arbeidsmåter, utarbeiding av undervisningsmateriale og arbeidsoppgaver
11 Læreplananalyse Viktig med analyse av styringsdokumentene og læringsutbyttebeskrivelsene i emnebeskrivelsene Ut fra elevens og yrkets/ bransjens behov for yrkeskompetanse Kvalitetssikre innholdet i undervisningen gjennom analyse av kompetansekrav / kompetansebehov Hva sier føringene i styringsdokumentene?
12 Profesjons-/yrkesretting Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp som gjelder alle elever i grunnskolen og videregående opplæring (Kunnskapsdepartementet, 2006) Det vil si at opplæringen skal være tilpasset elevenes forutsetninger: kompetanse, yrkesinteresser og behov Endringer i Forskrift til Opplæringsloven sier at «Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma» (Kunnskapsdepartementet, 2010)
13 Helhetlig profesjons-/ yrkeskompetanse Sylte (2013:34)
14 Diskusjon i grupper: Med utgangspunkt i kravet tilpasset opplæring og yrkesretting: Analyser læreplanen/ kompetansemålene i engelskfaget. Hvilke muligheter og begrensinger finner du/ dere? Drøft hvordan du/ dere kan legge til rette for relevant og yrkesrettet opplæring i faget engelsk. Hvordan er handlingsrommet?
15 Undervisningsplanlegging ulike måter å undervise på
16 Praktisk-teoretisk didaktisk relasjonsmodell Sylte (2013:42), modifisert etter Bjørndal og Lieberg (1978), Hiim og Hippe (2001: 32)
17 MAKVISS Prinsipper for god (opp)læring Hvordan sikre god læring? Hvilke prinsipper legges til grunn? Motivasjon / Motivering Aktivitet (NB! Studentaktivitet og lærerens aktivisering av studentene) Konkretisering Variasjon Individualisering Samarbeid / Samspill Samordning (Skape Sammenheng og helhet)
18 Yrkesdifferensiering (Sylte 2013:77)
19 Helhetlig profesjons-/yrkeskompetanse Sylte (2013:35)
20 Dokumentasjon av arbeidsprosesser Sylte (2013:102)
21 Vurdering Hva skal vurderes? Skriftlig, muntlig, praktisk arbeid? Hvordan skal vurderingen foregå? Metoder i fht. mål, læreprosess, innhold, rammefaktorer og læreforutsetninger Hvem skal vurdere? Lærer elev? Hvorfor skal dette vurderes og ikke noe annet? Mål og begrunnelser
22 Funn fra KIP-team DH «Vi har fått nærmest en «aha-opplevelse» og lært så mye, vi må faktisk gjøre om på hele undervisningen vår og tenke mer helhetlige arbeidsoppgaver for å kunne ivareta relevans, mening og demokratiske prosesser» «Helhetlige oppgaver med kjennetegn og egenvurdering førte til økt motivasjon og læringsutbytte» «Arbeidsformen var meget relevant for yrkesutøvelsen» «(..) det er jo sånn den virkelige verden er (..) dvs. arbeidslivet» (Henøen et al., 2008, s.12, Dahlback et al., 2011, s. 161) «Læringsutbyttet har økt mye, fordi elevene forstår oppgavene og hva som skal til for å få høy kvalitet, gjennom sin egenvurdering og lærernes underveisvurdering med framovermelding og i fht. kjennetegnene, som beskriver kvaliteten (..)» (Birkeland et al. 2009, s. 11).
23 Funn fra KIP-team DH Lærerne ved Romsdal vgs. DH Vg2 frisør, Vg2 aktivitør og Elektro Vg1 og Vg2 : «(..) tydelige kjennetegn på kvaliteten på kompetansemålene, og nivå for måloppnåelse som var kjent for elevene, førte til økt motivasjon og læringsutbytte» «stor grad av elevmedvirkning gjennom elevens deltakelse i valg av arbeidsmåter og egenvurdering, bidro til meningsfull og yrkesrelevant opplæring gjennom at elevene fikk økt motivasjon og læringsutbytte»
24 Eksempel på vurderingsverktøy med formulering av kjennetegn: Kjennetegn på kompetanse i god kundebehandling Høy måloppnåelse Middels måloppnåelse Lav måloppnåelse Viser selvstendighet gjennom å vurdere, reflektere over og begrunne sentrale elementer som kjennetegner god kundebehandling, hva kundebehandling innebærer, som god service, hva god service er, og viser praktiske eksempler på hvordan en gir slik service Viser og begrunner sentrale elementer som kjennetegner god kundebehandling, hva kundebehandling innebærer, som god service, hva god service er, og viser praktiske eksempler på hvordan en gir slik service Nevner og viser noen elementer som kjennetegner god kundebehandling, noe forståelse for hva kundebehandling innebærer, som god service
25 Eksempel på yrkesretting i fellesfaget engelsk (Gaby) Gabriela Segredo Benincasa, engelsklærer ved studiespesialiserende og Elektro / IKT, Ulstein vgs. Rapporter på engelsk fra praksisbesøk (yrkesretting) CV på engelsk (yrkesretting) Verktøyet inn i klasserommet verktøy / utstyr / materiale på engelsk (yrkesretting) Lager oppgaver som er praksisrettet mot yrket (yrkesretting) Prøver å blande litt litteratur sammen med praksis (yrkesretting) Eks.: Oppgaver - eksempelvis temaet kundebehandling skriftlig og muntlig engelsk (eks. rollespill / kroppsspråk etc.) Mener eksamen er feil formulert, men ser likevel mulighetene: «Særlig oppg.1 fra eksamen 2013 og -14 var mer yrkesrettet her kunne elevene skrive mer om jobben sin enn det som var tidligere, mens oppg. 2 er for lite tilpasset». «Skal vi oppnå kompetansemålene så MÅ vi yrkesrette!» (Gaby, 2015)
26 Eksempel: Relevant og yrkesrettet oppgave i fellesfaget engelsk Engelsklærer ved Borgund vgs.: Anniken Rasmussen (2015)
27 Gruppeoppgave (4 grupper m/ nr. 1, 2, 3 og 4) Fase 1: Ta utgangspunkt i læreplanen for fellesfaget engelsk og «ditt yrkesfag» Vg1 og Vg2 Analyser kompetansemålene og formuler en oppgave/ undervisningsøkt (undervisningsplanlegging) som er relevant og yrkesrettet Lag en poster med beskrivelser og illustrasjoner som presenterer et relevant og yrkesrettet undervisningsopplegg og dets utfordringer
28 Fase 1 (grupper med 1, 2, 3,4) 1.Bord / gruppe (1, 2, 3, 4 og evt.1) 4. Bord / gruppe (1, 2, 3, 4 og evt.4) 2. Bord / gruppe (1, 2, 3, 4 og evt.2) 3.Bord / gruppe (1, 2, 3, 4 og evt.3)
29 Fase 2 Nye grupper dannes og settes sammen av medlemmer fra alle gruppene (1-ere sammen, 2- ere sammen, 3-ere sammen osv.) Rotasjon med presentasjon av poster i de nye gruppene. De nye gruppene roterer med klokken slik at alle får presentert og vært på bordet til alle gruppene (4 ganger) Den som har vært med på å lage posteren skal presentere den for de andre De andre utfordrer og ber om begrunnelser Fase 3: (hvis tid) Tilbake i første (opprinnelige) gruppe: diskuter og eventuelt gjør endringer eller tillegg på egen poster Erfaringsdeling i plenum
30 Fase 2 (de nye gruppene roterer fra bord 1 til 2 osv ) 1.Bord / gruppe (1-ere) 4. Bord / gruppe (4-ere) 2. Bord / gruppe (2-ere) 3.Bord / gruppe (3-ere)
31 Relevant yrkesrettet opplæring i fellesfag Selv om handlingsrommet for yrkesretting av teorien tolkes ulikt, særlig på brede Vg1 og Vg2 program, så finnes likevel et relativt stort handlingsrom avhengig av lærerens kunnskapssyn og profesjons-/yrkespedagogiske og -didaktiske kompetanse. Forskningsfunnene fra prosjektet viser blant annet at det ikke er mengden teori i yrkesfagene som er problemet, men det er hvor yrkesrelevant teorien er og hvordan den blir knyttet til praksis. Dette gjelder også fellesfag. Det går an å lære om for eksempel det politiske systemet i Norge i fellesfaget samfunnsfag, ved å gjennomføre undervisningen som eksempelvis et rollespill hvor frisøreleven har en «kunde» som vil diskutere det politiske systemet. Relevant yrkesrettet opplæring i fellesfag krever: Tettere sammenheng mellom teori og praksis Mer teamarbeid samarbeid mellom fellesfaglærere og yrkesfaglærere
Innholdet i yrkesutdanningen
Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering
DetaljerSentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen
Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Møte i Rammeplanutvalget YFL/PPU 17. juni 2011 ved Jorunn Dahlback Kort om min bakgrunn Blomsterdekoratør (fagbrev 1983, mester / teknikker 1986 (begge fra
DetaljerHelse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback
Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:
DetaljerSLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT
FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid
DetaljerHvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen?
Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Dagens tema Målet med yrkesopplæringen Nasjonale føringer knyttet til yrkesretting
DetaljerInteressedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag
Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag Presentasjon NHO-konferanse 17. Oktober 2014 Halvor Spetalen, Høgskolen i Oslo og Akershus Arild
Detaljer(Videreutvikling av elektrokompetansen til elektrofaglærere)
Videreutvikling av yrkesfaglig dybde i yrkesfaglærerutdanning i elektrofag («YFL-PILOT») (Videreutvikling av elektrokompetansen til elektrofaglærere) SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM: NELFO, HIOA (HØYSKOLEN I
DetaljerHva sier forskningen om yrkesretting og relevans?
Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans
DetaljerUtdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel
Minilæreplan i Service og samferdsel Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole
DetaljerHvordan yrkesrette undervisningen?
Hvordan yrkesrette undervisningen? Kristiansund Masteroppgave HIOA 2015 Elin Nålsund og Dina Gaupseth Dagen i dag Hvorfor yrkesrette undervisningen Erfaring fra yrkesretting fra vg1 Pause Oppgaveløsing
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerArne Roar Lier Høgskolen i Akershus
Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte
DetaljerHvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og
Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene
DetaljerOm videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %
Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg
DetaljerNoen tanker og intensjoner
Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.
DetaljerINNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen -
INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser knyttet til kvalitet i fagopplæringen Konsekvenser for struktur og innhold i opplæringen? Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland,
DetaljerDen gode forelesningen
Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet
DetaljerInnhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...
Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerYrkesretting av fellesfaget matematikk Hva skal til i praksis?
Kurs for Utdanningsprogram Bygg- og Anleggsteknikk 2010 Yrkesretting av fellesfaget matematikk Hva skal til i praksis? Organisering Relevans Teori og praksis Organisering VG1 Mandager 3-deling Gruppe 1
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen
DetaljerPraktisk fagdidaktikk for religionsfagene
Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 104513 GRMAT Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 140101.indd 1 02.07.14 13:27 Innhold Kapittel 1 Fagdidaktisk tenkning
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerHospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere
DetaljerYrkesretting av fellesfag
HO og DH Yrkesretting av fellesfag et samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere om motivasjon og helhet i opplæringen Konkrete eksempler fra forsknings- og utviklingsprosjekter i praksisfeltet Førstelektor
DetaljerKURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud
1 Glenn Johnsrud Prosjekt til fordypning og interessedifferensiering 2 sider av samme sak Interessedifferensiering og Prosjekt til fordypning henger sammen og må sees i en sammenheng 2 Glenn Johnsrud PTF
DetaljerPedagogikk. 10 vekttall
Pedagogikk 10 vekttall Om pedagogikk Spørsmål knyttet til læring, undervisning, oppdragelse og sosialisering er sentrale problemstillinger innenfor pedagogikkfaget. Faget kan bidra til å gi økt innsikt
DetaljerYrkesretting og relevans Prosesser fra læreplansamarbeid til gjennomføring
FYR-skolering høsten 2015 Yrkesretting og relevans Prosesser fra læreplansamarbeid til gjennomføring Karin Dahlberg Pettersen (nasjonal koordinator for faget engelsk i FYR) karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no
DetaljerHva er, og hva krever yrkesretting og relevans?
Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans? FYR, Oslo 19.11.2014 Jon Marius Vaag Iversen Trøndelag Forskning og Utvikling Prosjekt yrkesretting og relevans i fellesfagene Sammen med NTNU Samfunnsforskning
DetaljerStudieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30
DetaljerDEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn:
DEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn: Skole: Mosjøen videregående skole Skoleår: 2015/16 Utdanningsprogram: Kokk og fag vg2 Ansvarlig lærer/leder: Inger Teigen 1. Kompetansemålene
Detaljer1 Kompetanser i fremtidens skole
Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK DESIGN OG TEKSTIL 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av
DetaljerPENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING. Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET
PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Treårig yrkesfaglærerutdanning
DetaljerLærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner
Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner Grete Haaland Innhold Helhetlig yrkeskompetanse Overbyggende kompetanse, felles for alle/mange yrker Yrkeskompetanse utgangspunkt
DetaljerInnhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever
Innhold innledning...................................................... 11 Stephen Dobson, Astrid Birgitte Eggen, Kari Smith Vurdering som prosess............................................... 11 Vurdering
DetaljerElevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter
Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,
DetaljerRetningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet
Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerYrkesretting av fellesfag,
Yrkesretting av fellesfag, et samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere om motivasjon og helhet i opplæringen med konkrete eksempler fra forsknings- og utviklingsprosjekter i praksisfeltet Førstelektor
DetaljerSamarbeid skole og arbeidsliv
Samarbeid skole og arbeidsliv Hvordan kan opplæring av elever i praksis bidra til utvikling i bedriftene? En undersøkelse som tar bedriftenes perspektiv Hva er YFF (yrkesfaglig fordypning) Norsk modell
DetaljerHøringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk
Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerProlog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy
Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement
DetaljerVurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no
Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn
DetaljerHvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen?
Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Grete Haaland HiOA - Høringsutkast om ny struktur 1 INNSTRUK - Forskningsprosjekt om INNHOLD og STRUKTUR i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser
Detaljer4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse
4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglige og som ønsker å videreutvikle sin kompetanse
Detaljervideregående opplæring
videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier UNGDOMSSKOLEN 2 Innholdsfortegnelse 1. forord 4 2.
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerVår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene
VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i mat og helse
1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerHvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole
Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er
DetaljerYRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN
YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN
DetaljerVurdering for læring
Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerUtviklingsarbeid 2014/2015
Utviklingsarbeid 2014/2015 ID UTS.Fau.F.4.2.3.1 Versjon 0.04 Gyldig fra 04.02.2015 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Side 1 av5 Tiltak for bedre læring Profesjonell skoleledelse
DetaljerRammeplanutvalg for. og PPU-y. Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september 2011 12.12.2011
Rammeplanutvalg for yrkesfaglærerutdanningen k f l td i (YFL) og PPU-y Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september 2011 12.12.2011 Utvalgsmedlemmer leder Sidsel Øiestad Grande, HiOA 4 institusjonsrepresentanter
DetaljerGRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal
DetaljerOppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse
Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring
NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerKvalitet i yrkesopplæringen
Kvalitet i yrkesopplæringen GRETE HAALAND, OSLOMET -STORBYUNIVERSITET Innhold Kvalitet i yrkesopplæringen? Målet for yrkesopplæringen Nasjonale kvalitetskriterier Elevenes kvalitetskriterier? Dagens situasjon?
DetaljerLæring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell
30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
DetaljerUTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2013/2014. Innledning
UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2013/2014 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig
DetaljerNaturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan
Naturfag for yrkesfag i ny læreplan 18.10.2018 Berit Reitan Stortingsmelding 28 Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Målet med å innføre programspesifikke læreplaner: Gjøre det lettere
DetaljerYrkesfagleg Grunnutdanning
Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?
DetaljerSlik blir du lærekandidat
Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerYrkesretting av fellesfag,
Yrkesretting av fellesfag, et samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere om motivasjon og helhet i opplæringen med konkrete eksempler fra forsknings- og utviklingsprosjekter i praksisfeltet Førstelektor
DetaljerVurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift
Vurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift Jorunn Dahlback 28.02.2012 Litt om min bakgrunn Utdannet blomsterdekoratør med fagbrev, mester- og teknikkerutdanning fra Tyskland Arbeidet
DetaljerUtdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole
Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole juni 2008 1 Innhold: Utdanningfag... 1 Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole... 1 Innhold:... 2 Formål:...
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerIB International Baccalaureate
IB International Baccalaureate Er du glad i engelsk? interessert i å studere i utlandet? opptatt av å komme vel rustet på universitetet? tiltrukket av et internasjonalt miljø? klar for utfordringer? Da
DetaljerORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3
ORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3 Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING PROGRAMOMRÅDENE REALFAG, SPRÅK - SAMFUNNSFAG - ØKONOMI 2 ORIENTERING OM FAGVALG FOR SKOLEÅRET
DetaljerUtdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag
Minilæreplan i Restaurant- og matfag Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole
DetaljerLesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1
Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget
DetaljerVurderingsveiledning - generell del
Vurderingsveiledning - generell del Norsk, NOR1206, Yrkesfaglig utdanningsprogram, VG2, fylkeslokal eksamen. Videregående skole, Nord-Trøndelag fylkeskommune Revidert mars 2016 NYTT for våren 2016: Det
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerRefleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
DetaljerProsjektet vurdering for læring.
Prosjektet vurdering for læring. Janne A Fredriksen pedagogisk leder og prosjektansvarlig studiested Melbu Kyrre Kristiansen lærer teknikk og industriell produksjon Arne Holand lærer industriteknologi
DetaljerHetlandsmodellen Organisering og pedagogisk plattform
Organisering og pedagogisk plattform 2015 Innhold Ytre rammer 2 Møblering 2 Samarbeid 2 Samhandling 2 Tilrettelegging 2 Ansvar 3 Begrunnelse 3 Pedagogikk og metodikk 4 Suksesskriterier 4 Samarbeid 4 Informasjonsflyt
DetaljerVurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal
Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,
DetaljerSpredning av VFL i Troms fylkeskommune. Keilin A. Jacobsen og Oddvar Magnussen Gardermoen 16. april 2012
Spredning av VFL i Troms fylkeskommune Keilin A. Jacobsen og Oddvar Magnussen Gardermoen 16. april 2012 1 VFL prosjektet i Troms Skoler som deltar har jobbet godt OK var med på oppstartsamlingen OK har
DetaljerVurdering av lærerkompetanse?
Vurdering av lærerkompetanse? Eva Martinsen Dyrnes, Høgskolen i Østfold Grete Haaland, Kompetansesenteret for yrkesfag ved OsloMet Nasjonal lærerutdannerkonferanse Gardermoen 24.april 2019 Innhold Prosjektet:
DetaljerRådgiverkonferanse. Valgmuligheter og regelverk. 14 des 2011 i Bodø. Foto: Crestock.com
Rådgiverkonferanse Valgmuligheter og regelverk 14 des 2011 i Bodø Foto: Crestock.com En rettelse etter 14 des Jeg kom antakelig i skade for å si at minoritetsspråklige på studieforberedende kunne omdisponere
DetaljerTo metoder for å tegne en løk
Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.
DetaljerSkolering Ny GIV 1. oktober 2012
Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,
DetaljerRestaurant- og matfag- og engelsklærere
FYR-skolering høsten 2015 Restaurant- og matfag- og engelsklærere Karin Dahlberg Pettersen (nasjonal koordinator for faget engelsk i FYR) karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no Svein Anders Kvellestad
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014
NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig utdanningsprogram
DetaljerSKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON
SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen
DetaljerKunnskap i skolen 3. april 2014 FYR. og skriveopplæring. Hva skal egentlig elevene lære? Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no
Kunnskap i skolen 3. april 2014 FYR og skriveopplæring Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no Hva skal egentlig elevene lære? FYR og NyGIV: Et storstilt og standhaftig prosjekt for å sette undervisningsmetodikk
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
Detaljer