Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag"

Transkript

1 Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Ann Lisa Sylte 2015 Førstelektor, HiOA Litteratur: Funn fra aksjonsforskningsprosjektet KIP-team DH: Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP) - Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag på Vg1. Rapport fra aksjonsforskningsprosjektet KIP- team DH. Høgskolen i Akershus: Skriftserien. Sylte, A.L Profesjonspedagogikk Profesjons-/yrkesretting av pedagogikk og didaktikk. Oslo: Gyldendal Akademisk

2 Definisjoner: Profesjons-/yrkespedagogikk: «Læren om profesjons-/yrkesdanning og opplæring med profesjons-/yrkesutøvelsen som utgangspunkt» (Sylte 2013:13). Profesjons-/yrkesdidaktikk «Praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av yrkesspesifikk utdannings-, undervisnings- og læringsprosesser i skole og arbeidsliv» (Hiim og Hippe 2001:19 i Sylte 2013:13)

3 Hva er profesjonspedagogikk? Kjennetegn og viktige prinsipper for profesjonspedagogisk arbeid: Profesjons-/yrkesutøvelsen er utgangspunktet for opplæringen/utdanningen Profesjonens/yrkets behov for kompetanse ligger til grunn for tolkning av læreplaner, valg av arbeidsmåter, utarbeiding av undervisningsmateriale og arbeidsoppgaver Erfaringslæring Praksisbasert læring Problemorientert læring Opplevelsesorientert læring Åpne oppgaver Utvikling av helhetlig profesjons-/yrkeskompetanse Tverrfaglighet Ansvar for egen læring (AFEL) Differensiering Læring gjennom refleksjon Studentdeltakelse Samarbeidsorientert læring

4 Profesjons-/yrkesretting Opplæringen er sentrert rundt de sentrale profesjons-/ yrkesoppgavene som er relevant for profesjonen/ yrket HVA profesjons-/ yrkesutøveren faktisk GJØR i jobben sin og HVA profesjons-/ yrkesutøveren trenger å KUNNE for å ivareta yrket på en god måte

5 Profesjons-/yrkesretting Utdanningsforbundet vil ha mindre teori og mer praktisk opplæring, men er det er for mye teori som er viktige årsaker til at annenhver elev på yrkesfag i Oslo ikke fullfører skolen? Elevene trenger teoretisk kunnskap for å forstå hva som skjer i arbeidsprosessene Hvorvidt elevene trenger all teorien fellesfagene representerer i den form den i dag blir formidlet, er også en viktig diskusjon Læreplanenes generelle, vide målformuleringer gir lærere og skoler stor grad av profesjonell frihet i samarbeidet med elevene og arbeidslivet Les om funn fra KIP-team DH på de 4 neste «bildene» drøft i smågrupper:

6 Profesjons-/yrkesretting - funn Eksempler og funn i KIP-team DH-prosjektet viste at når matematikklæreren underviste i matematikk i byggfagsverkstedet og rettet matematikken (teorien) mot yrkesoppgavene som eleven arbeidet med, så opplevde ikke elevene teorien vanskelig «Elevene fant målene i læreplanen for det aktuelle faget. Gjennom dokumentasjon viste de hva de hadde gjort for å nå de enkelte målene. Under praktisk arbeid i byggehallen leste og tolket elevene byggetegninger og integrerte matematikken i eget arbeid. Elevene anvendte også egnet digital fagverktøy og dokumentere sitt arbeid digitalt».

7 Profesjons-/yrkesretting funn Matematikklærer Dag Midtland ved Hellerud vgs. mener at det er helt nødvendig å legge matematikkundervisningen til verkstedet for å nå fram til elevene, noe hans elever bekreftet: Marius: «Den perfekte uken for meg ville vært mange timer med bygg, dokumentasjon (norsk, kanskje engelsk), tegning, matte, bransjelære (utplassering) og samfunnsfag. Teorien burde vært mer yrkesrelatert, men mange sier dette er vanskelig å få til, men der er jeg uenig. Eksempel: Diktanalyse er så langt fra bygg du kommer, mens dokumentasjon er en fin måte å få skrivetrening mens du dokumenterer det du har gjort ( )» (Midtland 2010, s. 21; Dahlback et al., 2011, s. 172).

8 Profesjons-/yrkesretting funn Yrkesretting og integrering av programfag og fellesfag i opplæringen, gjennom yrkesdifferensiering (Alvin, 2008; Johnsrud 2008/09; Midtland, 2009): Flere av elevene gikk opp en til to karakterer i de fellesfagene de slet med på ungdomsskolen Eksempel på yrkesretting av fellesfag fra lærernes prosjekter: En elevoppgave hvor det i utgangspunktet ikke var noe spesielt samarbeid mellom norsklæreren og byggfaglæreren gjennom arbeidet, fant likevel lærerne at åtte av målene i norskfaget inngikk i dokumentasjonen når de analyserte elevdokumentasjonen i ettertid. Fellesfaglæreren og yrkesfaglæreren: «Dette viser hvordan fellesfagene er en naturlig del av yrkesutøvelsen og dokumentasjon av arbeidet, selv når dette ikke har spesielt fokus».

9 Profesjons-/yrkesretting funn Elevene arbeider også, uten at de vet det, med utvikling av fellesfagkompetanse gjennom det de er interessert i. Eksempel på lærernes erfaring med yrkesretting av teorien i fellesfagene: «Under arbeidet med dokumentasjonen var ikke eleven selv engang klar over at disse kompetansemålene i fellesfaget norsk ble berørt, dette viser at det må være tette bånd mellom fellesfag og programfagene. Dette er et tydelig bevis på hvordan fagene kan, bør og skal yrkesrette, og dette bør videreutvikles videre» (Johnsrud, 2008/2009, s. 11; Dahlback et al., 2011, s. 161).

10 Kjennetegn for profesjons-/yrkesdidaktisk arbeid Opplæringen er rettet mot og differensiert til elevens yrkesvalg Profesjons-/yrkesutøvelsen og yrkets behov for kompetanse ligger til grunn for tolkning av læreplaner, valg av arbeidsmåter, utarbeiding av undervisningsmateriale og arbeidsoppgaver

11 Læreplananalyse Viktig med analyse av styringsdokumentene og læringsutbyttebeskrivelsene i emnebeskrivelsene Ut fra elevens og yrkets/ bransjens behov for yrkeskompetanse Kvalitetssikre innholdet i undervisningen gjennom analyse av kompetansekrav / kompetansebehov Hva sier føringene i styringsdokumentene?

12 Profesjons-/yrkesretting Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp som gjelder alle elever i grunnskolen og videregående opplæring (Kunnskapsdepartementet, 2006) Det vil si at opplæringen skal være tilpasset elevenes forutsetninger: kompetanse, yrkesinteresser og behov Endringer i Forskrift til Opplæringsloven sier at «Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma» (Kunnskapsdepartementet, 2010)

13 Helhetlig profesjons-/ yrkeskompetanse Sylte (2013:34)

14 Diskusjon i grupper: Med utgangspunkt i kravet tilpasset opplæring og yrkesretting: Analyser læreplanen/ kompetansemålene i engelskfaget. Hvilke muligheter og begrensinger finner du/ dere? Drøft hvordan du/ dere kan legge til rette for relevant og yrkesrettet opplæring i faget engelsk. Hvordan er handlingsrommet?

15 Undervisningsplanlegging ulike måter å undervise på

16 Praktisk-teoretisk didaktisk relasjonsmodell Sylte (2013:42), modifisert etter Bjørndal og Lieberg (1978), Hiim og Hippe (2001: 32)

17 MAKVISS Prinsipper for god (opp)læring Hvordan sikre god læring? Hvilke prinsipper legges til grunn? Motivasjon / Motivering Aktivitet (NB! Studentaktivitet og lærerens aktivisering av studentene) Konkretisering Variasjon Individualisering Samarbeid / Samspill Samordning (Skape Sammenheng og helhet)

18 Yrkesdifferensiering (Sylte 2013:77)

19 Helhetlig profesjons-/yrkeskompetanse Sylte (2013:35)

20 Dokumentasjon av arbeidsprosesser Sylte (2013:102)

21 Vurdering Hva skal vurderes? Skriftlig, muntlig, praktisk arbeid? Hvordan skal vurderingen foregå? Metoder i fht. mål, læreprosess, innhold, rammefaktorer og læreforutsetninger Hvem skal vurdere? Lærer elev? Hvorfor skal dette vurderes og ikke noe annet? Mål og begrunnelser

22 Funn fra KIP-team DH «Vi har fått nærmest en «aha-opplevelse» og lært så mye, vi må faktisk gjøre om på hele undervisningen vår og tenke mer helhetlige arbeidsoppgaver for å kunne ivareta relevans, mening og demokratiske prosesser» «Helhetlige oppgaver med kjennetegn og egenvurdering førte til økt motivasjon og læringsutbytte» «Arbeidsformen var meget relevant for yrkesutøvelsen» «(..) det er jo sånn den virkelige verden er (..) dvs. arbeidslivet» (Henøen et al., 2008, s.12, Dahlback et al., 2011, s. 161) «Læringsutbyttet har økt mye, fordi elevene forstår oppgavene og hva som skal til for å få høy kvalitet, gjennom sin egenvurdering og lærernes underveisvurdering med framovermelding og i fht. kjennetegnene, som beskriver kvaliteten (..)» (Birkeland et al. 2009, s. 11).

23 Funn fra KIP-team DH Lærerne ved Romsdal vgs. DH Vg2 frisør, Vg2 aktivitør og Elektro Vg1 og Vg2 : «(..) tydelige kjennetegn på kvaliteten på kompetansemålene, og nivå for måloppnåelse som var kjent for elevene, førte til økt motivasjon og læringsutbytte» «stor grad av elevmedvirkning gjennom elevens deltakelse i valg av arbeidsmåter og egenvurdering, bidro til meningsfull og yrkesrelevant opplæring gjennom at elevene fikk økt motivasjon og læringsutbytte»

24 Eksempel på vurderingsverktøy med formulering av kjennetegn: Kjennetegn på kompetanse i god kundebehandling Høy måloppnåelse Middels måloppnåelse Lav måloppnåelse Viser selvstendighet gjennom å vurdere, reflektere over og begrunne sentrale elementer som kjennetegner god kundebehandling, hva kundebehandling innebærer, som god service, hva god service er, og viser praktiske eksempler på hvordan en gir slik service Viser og begrunner sentrale elementer som kjennetegner god kundebehandling, hva kundebehandling innebærer, som god service, hva god service er, og viser praktiske eksempler på hvordan en gir slik service Nevner og viser noen elementer som kjennetegner god kundebehandling, noe forståelse for hva kundebehandling innebærer, som god service

25 Eksempel på yrkesretting i fellesfaget engelsk (Gaby) Gabriela Segredo Benincasa, engelsklærer ved studiespesialiserende og Elektro / IKT, Ulstein vgs. Rapporter på engelsk fra praksisbesøk (yrkesretting) CV på engelsk (yrkesretting) Verktøyet inn i klasserommet verktøy / utstyr / materiale på engelsk (yrkesretting) Lager oppgaver som er praksisrettet mot yrket (yrkesretting) Prøver å blande litt litteratur sammen med praksis (yrkesretting) Eks.: Oppgaver - eksempelvis temaet kundebehandling skriftlig og muntlig engelsk (eks. rollespill / kroppsspråk etc.) Mener eksamen er feil formulert, men ser likevel mulighetene: «Særlig oppg.1 fra eksamen 2013 og -14 var mer yrkesrettet her kunne elevene skrive mer om jobben sin enn det som var tidligere, mens oppg. 2 er for lite tilpasset». «Skal vi oppnå kompetansemålene så MÅ vi yrkesrette!» (Gaby, 2015)

26 Eksempel: Relevant og yrkesrettet oppgave i fellesfaget engelsk Engelsklærer ved Borgund vgs.: Anniken Rasmussen (2015)

27 Gruppeoppgave (4 grupper m/ nr. 1, 2, 3 og 4) Fase 1: Ta utgangspunkt i læreplanen for fellesfaget engelsk og «ditt yrkesfag» Vg1 og Vg2 Analyser kompetansemålene og formuler en oppgave/ undervisningsøkt (undervisningsplanlegging) som er relevant og yrkesrettet Lag en poster med beskrivelser og illustrasjoner som presenterer et relevant og yrkesrettet undervisningsopplegg og dets utfordringer

28 Fase 1 (grupper med 1, 2, 3,4) 1.Bord / gruppe (1, 2, 3, 4 og evt.1) 4. Bord / gruppe (1, 2, 3, 4 og evt.4) 2. Bord / gruppe (1, 2, 3, 4 og evt.2) 3.Bord / gruppe (1, 2, 3, 4 og evt.3)

29 Fase 2 Nye grupper dannes og settes sammen av medlemmer fra alle gruppene (1-ere sammen, 2- ere sammen, 3-ere sammen osv.) Rotasjon med presentasjon av poster i de nye gruppene. De nye gruppene roterer med klokken slik at alle får presentert og vært på bordet til alle gruppene (4 ganger) Den som har vært med på å lage posteren skal presentere den for de andre De andre utfordrer og ber om begrunnelser Fase 3: (hvis tid) Tilbake i første (opprinnelige) gruppe: diskuter og eventuelt gjør endringer eller tillegg på egen poster Erfaringsdeling i plenum

30 Fase 2 (de nye gruppene roterer fra bord 1 til 2 osv ) 1.Bord / gruppe (1-ere) 4. Bord / gruppe (4-ere) 2. Bord / gruppe (2-ere) 3.Bord / gruppe (3-ere)

31 Relevant yrkesrettet opplæring i fellesfag Selv om handlingsrommet for yrkesretting av teorien tolkes ulikt, særlig på brede Vg1 og Vg2 program, så finnes likevel et relativt stort handlingsrom avhengig av lærerens kunnskapssyn og profesjons-/yrkespedagogiske og -didaktiske kompetanse. Forskningsfunnene fra prosjektet viser blant annet at det ikke er mengden teori i yrkesfagene som er problemet, men det er hvor yrkesrelevant teorien er og hvordan den blir knyttet til praksis. Dette gjelder også fellesfag. Det går an å lære om for eksempel det politiske systemet i Norge i fellesfaget samfunnsfag, ved å gjennomføre undervisningen som eksempelvis et rollespill hvor frisøreleven har en «kunde» som vil diskutere det politiske systemet. Relevant yrkesrettet opplæring i fellesfag krever: Tettere sammenheng mellom teori og praksis Mer teamarbeid samarbeid mellom fellesfaglærere og yrkesfaglærere

Innholdet i yrkesutdanningen

Innholdet i yrkesutdanningen Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering

Detaljer

Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen

Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Møte i Rammeplanutvalget YFL/PPU 17. juni 2011 ved Jorunn Dahlback Kort om min bakgrunn Blomsterdekoratør (fagbrev 1983, mester / teknikker 1986 (begge fra

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen?

Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Dagens tema Målet med yrkesopplæringen Nasjonale føringer knyttet til yrkesretting

Detaljer

Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag

Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag Presentasjon NHO-konferanse 17. Oktober 2014 Halvor Spetalen, Høgskolen i Oslo og Akershus Arild

Detaljer

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid

Detaljer

(Videreutvikling av elektrokompetansen til elektrofaglærere)

(Videreutvikling av elektrokompetansen til elektrofaglærere) Videreutvikling av yrkesfaglig dybde i yrkesfaglærerutdanning i elektrofag («YFL-PILOT») (Videreutvikling av elektrokompetansen til elektrofaglærere) SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM: NELFO, HIOA (HØYSKOLEN I

Detaljer

Hvordan yrkesrette undervisningen?

Hvordan yrkesrette undervisningen? Hvordan yrkesrette undervisningen? Kristiansund Masteroppgave HIOA 2015 Elin Nålsund og Dina Gaupseth Dagen i dag Hvorfor yrkesrette undervisningen Erfaring fra yrkesretting fra vg1 Pause Oppgaveløsing

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel Minilæreplan i Service og samferdsel Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Yrkesretting av fellesfag

Yrkesretting av fellesfag HO og DH Yrkesretting av fellesfag et samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere om motivasjon og helhet i opplæringen Konkrete eksempler fra forsknings- og utviklingsprosjekter i praksisfeltet Førstelektor

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen -

INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser knyttet til kvalitet i fagopplæringen Konsekvenser for struktur og innhold i opplæringen? Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland,

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Yrkesretting og relevans Prosesser fra læreplansamarbeid til gjennomføring

Yrkesretting og relevans Prosesser fra læreplansamarbeid til gjennomføring FYR-skolering høsten 2015 Yrkesretting og relevans Prosesser fra læreplansamarbeid til gjennomføring Karin Dahlberg Pettersen (nasjonal koordinator for faget engelsk i FYR) karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no

Detaljer

Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner

Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner Grete Haaland Innhold Helhetlig yrkeskompetanse Overbyggende kompetanse, felles for alle/mange yrker Yrkeskompetanse utgangspunkt

Detaljer

Yrkesretting av fellesfag,

Yrkesretting av fellesfag, Yrkesretting av fellesfag, et samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere om motivasjon og helhet i opplæringen med konkrete eksempler fra forsknings- og utviklingsprosjekter i praksisfeltet Førstelektor

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Prosjekt til fordypning og interessedifferensiering 2 sider av samme sak Interessedifferensiering og Prosjekt til fordypning henger sammen og må sees i en sammenheng 2 Glenn Johnsrud PTF

Detaljer

Pedagogikk. 10 vekttall

Pedagogikk. 10 vekttall Pedagogikk 10 vekttall Om pedagogikk Spørsmål knyttet til læring, undervisning, oppdragelse og sosialisering er sentrale problemstillinger innenfor pedagogikkfaget. Faget kan bidra til å gi økt innsikt

Detaljer

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene... Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske

Detaljer

Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans?

Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans? Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans? FYR, Oslo 19.11.2014 Jon Marius Vaag Iversen Trøndelag Forskning og Utvikling Prosjekt yrkesretting og relevans i fellesfagene Sammen med NTNU Samfunnsforskning

Detaljer

Samarbeid skole og arbeidsliv

Samarbeid skole og arbeidsliv Samarbeid skole og arbeidsliv Hvordan kan opplæring av elever i praksis bidra til utvikling i bedriftene? En undersøkelse som tar bedriftenes perspektiv Hva er YFF (yrkesfaglig fordypning) Norsk modell

Detaljer

Yrkesretting av fellesfaget matematikk Hva skal til i praksis?

Yrkesretting av fellesfaget matematikk Hva skal til i praksis? Kurs for Utdanningsprogram Bygg- og Anleggsteknikk 2010 Yrkesretting av fellesfaget matematikk Hva skal til i praksis? Organisering Relevans Teori og praksis Organisering VG1 Mandager 3-deling Gruppe 1

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK DESIGN OG TEKSTIL 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglige og som ønsker å videreutvikle sin kompetanse

Detaljer

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell 30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Innhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever

Innhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever Innhold innledning...................................................... 11 Stephen Dobson, Astrid Birgitte Eggen, Kari Smith Vurdering som prosess............................................... 11 Vurdering

Detaljer

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 104513 GRMAT Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 140101.indd 1 02.07.14 13:27 Innhold Kapittel 1 Fagdidaktisk tenkning

Detaljer

Yrkesretting av fellesfag,

Yrkesretting av fellesfag, Yrkesretting av fellesfag, et samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere om motivasjon og helhet i opplæringen med konkrete eksempler fra forsknings- og utviklingsprosjekter i praksisfeltet Førstelektor

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen?

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Grete Haaland HiOA - Høringsutkast om ny struktur 1 INNSTRUK - Forskningsprosjekt om INNHOLD og STRUKTUR i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Rammeplanutvalg for. og PPU-y. Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september 2011 12.12.2011

Rammeplanutvalg for. og PPU-y. Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september 2011 12.12.2011 Rammeplanutvalg for yrkesfaglærerutdanningen k f l td i (YFL) og PPU-y Presentasjon for NRLU Kautokeino, 22. september 2011 12.12.2011 Utvalgsmedlemmer leder Sidsel Øiestad Grande, HiOA 4 institusjonsrepresentanter

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift

Vurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift Vurdering FOR læring elev- /lærling MEDVIRKNING i skole og bedrift Jorunn Dahlback 28.02.2012 Litt om min bakgrunn Utdannet blomsterdekoratør med fagbrev, mester- og teknikkerutdanning fra Tyskland Arbeidet

Detaljer

Utviklingsarbeid 2014/2015

Utviklingsarbeid 2014/2015 Utviklingsarbeid 2014/2015 ID UTS.Fau.F.4.2.3.1 Versjon 0.04 Gyldig fra 04.02.2015 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Side 1 av5 Tiltak for bedre læring Profesjonell skoleledelse

Detaljer

DEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn:

DEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn: DEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn: Skole: Mosjøen videregående skole Skoleår: 2015/16 Utdanningsprogram: Kokk og fag vg2 Ansvarlig lærer/leder: Inger Teigen 1. Kompetansemålene

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig utdanningsprogram

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2013-2014 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Den gode forelesningen

Den gode forelesningen Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser

Detaljer

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg

Detaljer

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

videregående opplæring

videregående opplæring videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier UNGDOMSSKOLEN 2 Innholdsfortegnelse 1. forord 4 2.

Detaljer

Restaurant- og matfag- og engelsklærere

Restaurant- og matfag- og engelsklærere FYR-skolering høsten 2015 Restaurant- og matfag- og engelsklærere Karin Dahlberg Pettersen (nasjonal koordinator for faget engelsk i FYR) karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no Svein Anders Kvellestad

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Jeg skal jo bli kokk, ikke dikter Om yrkesretting

Jeg skal jo bli kokk, ikke dikter Om yrkesretting Jeg skal jo bli kokk, ikke dikter Om yrkesretting av fellesfag i restaurant- og matfag Sammendrag Regjeringen fikk i 2010 inn i Forskrift til opplæringsloven et krav om at opplæringen i fellesfagene i

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2013/2014. Innledning

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2013/2014. Innledning UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2013/2014 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN Gausdal ungdomsskole 2013/2014 INNLEDNING Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en skisse til lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen

Detaljer

Yrkesfaglærerutdanningen (Bachelor og PPUY)

Yrkesfaglærerutdanningen (Bachelor og PPUY) Yrkesfaglærerutdanningen (Bachelor og PPUY) Nelfo Opplæringskonferanse 2017 Grete Haaland, Inger Vagle NELFO OPPLÆRINGSKONFERANSE, 2017 1 Innhold Presentasjon av prosjektet INNSTRUK funn og tendenser Konsekvenser

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag Minilæreplan i Restaurant- og matfag Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? FYR - fellesfag, yrkesretting og relevans, Nasjonal konferanse, 5. og 6. februar 2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Kunnskap i skolen 3. april 2014 FYR. og skriveopplæring. Hva skal egentlig elevene lære? Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no

Kunnskap i skolen 3. april 2014 FYR. og skriveopplæring. Hva skal egentlig elevene lære? Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no Kunnskap i skolen 3. april 2014 FYR og skriveopplæring Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no Hva skal egentlig elevene lære? FYR og NyGIV: Et storstilt og standhaftig prosjekt for å sette undervisningsmetodikk

Detaljer

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser

Detaljer

FYR PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram

FYR PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram FYR Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram i VGO PROGRAM 12. 14. oktober 2015 på Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo sentrum Design og håndverk (DH) Helse og oppvekstfag

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere Studieplan Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere 30 studiepoeng FS-kode: K2GLSM Studieplanen er godkjent: 07.07.11 Sist revidert: 10.06.14 A. Overordnet beskrivelse av

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013 TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGFAG Alle elevene fra 8.årstrinn og ut ungdomsskolen ha 227 timer(a 60 min) tilvalg fordelt over 3 år. Dette utgjør

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten

Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten Hospiteringsordningen i yrkesfag et virkemiddel i Samfunnskontrakten 1 Hva finner du i dette heftet? Dette heftet er for skoleledere, yrkesfaglærere, faglige ledere, instruktører, fellesfaglærere og deres

Detaljer