undervisningsopplegg Nivelering med GPS

Transkript

1 undervisningsopplegg Nivelering med GPS Student Oslo Met

2 Innhold 1 Forord Ordforklaring Plan for gjennomføring Egen erfaring Undervisningsopplegg Besøket i bedriften spørreundersøkelse og logg Refleksjon om besøket Konklusjon Vedlegg Kilder Side 1 av 12

3 1 Forord I denne unervisningsekvensen har jeg valgt å har om Nivelering med GPS i forhold til Anleggsgartner faget. dette ble et naturlig hvalg når jeg skulle hvellge noe nyteknologisk innen faget. Tema blir mer og mer brukt i bransjen og fler maskiner har dette innebygd for å sette kotehøyde og grave av på riktig nivå. Det flest store bedriftene har egne ansatte som driver med det og samarbeider med aktørene for å gjør det enklere til å sette høyder og punkter på riktig sted for søyler, kantstein, grunnarbeid og kotehøyder. Jeg har ikke bilder elle vidjoer av elevene i oppgaven dette er for de nye loven om samtykke om bilder og personopplysninger på nett. Så var det så omfattende med å få det gjort riktig så da valgte jeg og utgjør det. 1.1 Ordforklaring Nivelering: Måle høyder på forskjellige puster som fra A til B og nivå forskjell eller likt høyde. Nivelering med GPS: Måle nivå og punk samtidig så man kan setter riktig fastmerke for teining. Fastmerket: Et merke som er et fast høyde og fast merke på tinninger. Nivelering stang: En stang med tall på begge sider i CM på den ene og MM på den andre. Nivelering kikkert: En kikkert som man ser gjennom og kan lese av tallet som er i krysset som kikkerten får å lese av nivået. 2 Plan for gjennomføring Tanken min med denne unervisningen var at elevene skulle få et innblikk i nivelering med GPS og ha en enkel forståelse åsen dette fungerer i teori og praksis. Dette utstyret er kostbart så vi hadde dette ikke på skolen. Så jeg kontaktet anleggsbedriften Kasper Strømmer som har en egen ansett som driver med dette. Jeg fikk avtalt en tid vi kunne komme å få sett på systemet og bli forklart åsen det brukes fra bedriften sin side. Side 2 av 12

4 Jeg ser at det er best å kontakte de som har best kunnskap på tema. Samtidig er det ofte lettere for elevene å skjønne hva det blir snakket om når det får ta og føle på det. (lurning bai duing) Det er også lettere med å få noen som kan det ordentlig å ta det. de kan ofte svare på spørsmål elevene har om utstyret. Det er ikke allting så lett vis du ikke har brukt utstyret så mye sel. Jeg har vert med på at maskiner har dette innebygd og brukt dette til å så riktig plassering og kotehøyde på kommer, kantstein og grunnarbeid. Dette utstyrett blir mer og mer brukt i maskiner i landet. Det brukes til å måle riktig fall på vei og avretninger av masser. spesielt med gravemaskiner er det mange som kommer med GPS innebygd fra en størrelse og oppevor. 2.1 Egen erfaring. Minn erfaring med dette utstyret er at jeg har fått et ekstern firma til å ta ut merkene som jeg trenger for å plassere steinene på riktig plass. Jeg har også brukt firma til å ta merker før det rives og satt de til bake når det skal bygges opp igjen. Da blir det satt på samme plass som det var før. Jeg er vant til å nivellere med laser og kikkert. Så jeg forstår prosessen men det er ofte fra et fast merke på byggeplassen. Det blir noe andeledels for med å føle en skjerme får å finne riktig merke istedenfor å måle og nivellere. Med GPS får du alt i ett. Dette har jeg også fått maskinførere til å utfør samme oppgave med samme type utstyr som er installert i maskinen. Som å sette riktig høyde på kantstein. 3 Undervisningsopplegg Undervisningsopplegget for denne økten har jeg valgt å strukturere i den didaktiske relasjonsmodellen til Him og Hippe i boka undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. (Hiim, Keeping & Hippe, 2009) Denne undervisning oppsetet synes jeg er fin og føle og det er den vi bruker på studiet. Elevenes lærerforutsetninger Elevene har vert litt borti nivelering og begynner å kunne noe av det grunnleggende. Bruk av GPS her de ikke brukt før eller hørt om så det blir ganske nytt for dem. De kan relatere noe av dette til niveliring så noe kjent er det men ikke bruk av det diggetale systemene. Noen av Side 3 av 12

5 elevene kan synes dette er litt vanskelig spesielt i forhold til logg og skrive. Dette blir løst med at elevene kan spille loggen inn på lyd, lage video, snakke over bilder og andre digital hjelpemidler. Eleven synes linja er artig og har noe forståelse for måling av høyder og lender. De her holt på med et prosjekt med å sette ned fundamenter til en gapahuk og brukt fastmerker og målebånd får å finne riktig punkt og nivellert får å få riktig høyde på fundamentet. Med veiledning av lærer. Rammefaktorer Vi her til rådighet 7 timer med 60 minutter i vær skoletimer time til å gjennomføre sekvensen. Læreren bestemmer frimentene i besøket og når mat pausen skal være. Vi her tilgang på transport til og fra besøket og unervisningslokaler når besøket er over. Elevene har PC til logg og mobiler til bilder og film av utstyret. læreren har noe kunskap om verktøyet og osen det blir brukt i jobbsammenheng. Mål Måle med sekvensen er at elsvene skal få kunnskap om nivelering med GPS. vite hvordan det funker og vorden det blir brukt i arbeid. De skal også sitte igjen med kunnskap åsen det snakker sammen med folk på kontoret og de som er ute og utfører arbeidet. Denne undervisningen er noe elevene skal gå gjennom i følge læreplanen for faget følge udir. - «bruke aktuelt landmålingsutstyr i nyanleggsarbeid - bruke digitale verktøy i planlegging og rapportering» (2013; Udaninsderektorate, 2007) De skal også kunne koble disse kopetansemålene inn i loggen og se sammenhengen mellom disse og undervisningen. Innhold Elevene skal ut på bedrift besøk og se åsen Nivelering med GPS fungerer og virker i bedriften for kontor til byggeplas og tilbake. Elevene skal få et innblikk åsen dette digetale utstyret blir brukt i jobbsammenheng og åsen det funker. Etter besøket så skal elevene skriver en logg for å reflektere om hva de her lært i besøket. Samtidig svarer de på en spørreundersøkelse for å få et innblikk om eleven synes dette er nyttig og lærerikt og undervisningen var bra. Side 4 av 12

6 Læreprosessen Eleven skal lære om NIvelering med GPS og såen dett blir brukt i jobb sammenheng. Elevne skal oppserver og tilegne seg kunnskap om det digetale verktøyet. Elevene bør spør og grave om tema får å få en større forståelse for produktet. læreren skal føle elevene i besøket å hjelpe med transport til og fra besøk og se at den enkelte får utbytte av besøket. Eleven skal kunne medvirket åsen loggen skal bli utført men lærer bestemmer frist og omfang på loggen. Da får elevene noe eierskap til loggen. Elevene skal levere en logg for å vise at de her tilegnet seg kunnskap om produktet som de her vert og lært om. Dette er for at elevene skal kunne bevisstgjøre det de her lært i besøket. Denne loggen kan elevene få veiledning av lærer og bruke digitale plattformer for å lage en loggen. Vurdering Elevene skal levere en logg etter undervisningen for å bevisstgjøre hva de her gjort og gått gjennom i besøket. Denne loggen blir vurdert og gitt en vurdering på om den enkelte her lært noe. Dette hjelper læreren til å se om de har lært noe i forhold til mål for undervisningen. Dette hjelper læreren og se hva som var bra og kan forbedres til neste undervisning. Vurdering kriteriene er lav-, middels- og høy måloppnåelse på loggen og en fremovermelding til den enkelte elev. Kriteriene for måloppnåelsen sed figur 1. Side 5 av 12

7 Figur 1 Lav måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse Eleven kan forklare hva vi Eleven kan forklare på en har gått gjenom og kan god måte hva vi gjorde og forklare kort om aperatet. har forståelse for funsjonen og bruksområdene til aperatet. Forklaring av vurdering av måloppnåelsene i forord til logg. Eleven forklarer gått hva vi gjorde og hvorfor. Samtidig forklarer bruksområdene til aperater og har en god forståelse for åsen aperatet funker. Kan også knyttekompetansemålene inn i loggn. Dette kan brukes som en peke pinne når elevenes logg skal vurderes og åsen de kunnskapene om tema er for var logg. 4 Besøket i bedriften. Når vi møtte hos bedriften så var personen ikke så forbrett som jeg trodde. Vi fikk presentert hvordan det funket med satellitter og i forhold til systemene som det snakket med. Dette så ut som elevene forsto noe av. De forsto hvordan forskjellen var mellom kikkert og nivelering stang og GPS. Etter forklaringen ble vi vist åsen utstyr som brukte GPS og forskjellen. Det var noe nytt og noe intresankt for elevene. deretter ble tegninger vist og voffer dette er mye lettere en måling og gammel utstikking. Etter teoriøkta gikk vi ut og skulle vi gjøre dette i praksis. Etter en gjenomgang av måleutstyret med hva som var hva så skrudde vi den på men fikk ikke noe dekning. Etter noe prøving og feiling skulle han se på om noen andre var på nettet. Så når vi hadde tatt en pause så kom vi på nett. Det ble en forklaring at vis du sto fornerme bygg eller fjell så kunne du miste signalene med satellittene så posisjonen var ikke korrekt. Så var vi ute å satt noen posisjoner og la de inn i programmet. Etter på gikk vi inn og satt opp programmet og lastet inn våre posisjoner som vi hadde stikket ut. Da ble høyde og posisjon vist så gikk vi og satt en ny posisjon i terrenget og gikk ut for å finne denne posisjonen. Etter noe fram og til bake fant elevene riktig posisjon. Deretter ble det en Side 6 av 12

8 oppsummering og åsen det så ut på en gravemaskin. Så gikk vi på et til besøk før vi gikk til bakke til skolen og skrive logg og spørreundersøkelse om besøket. 5 spørreundersøkelse og logg Da vi kom til bake til skolen gidde jeg de en spørreundersøkelse om besøket og hva de synes se vedlegg 1. Denne spørreundersøkelsen viser at elevene har fått med seg noe og synes det var artig. Det er noen korte besvarelser sånn som det pleier. Men mitt inntrykk av elevene har fått et inntrykk om nivelering med GPS. Samtidig er det noen som synes det er bedre å ta undervisningen på skolen elle jobbe med oppgaver rundt det. Så mine elever er kanskje ikke bedrift besøk som er best. Kanskje det er bedre med undervisning på skolen og låne utstyr fra bransjen. Det er midels læring sånn som noen svarer i spørreundersøkelsen på spørsmål 3. Dette er med å styrker mein teori om elevene har best læring utbygge med å besøke bedrifter. Dette blir gjenspeilet i loggen med lav forståelse. Loggen er den samme de har brukt i produksjonsfaget så den er det vant med. Så de har erfaring med å skrive logg etter vær økt. Det er noen korte svar og en kort oppsummering av var vi har sett og gjort. Totalt er svakt i loggen. Det er ikke så mye detaljer og lite bilder. Sellom jeg oppfordret det til å ta underveis får å bruke i loggen. Så fra loggen sin side er det lite kunskap de her fått med seg. Men noe av dette kan koble til bedriften som ikke var forbrett. Dette så elevene fort og jeg så at presentasjonen ikke var forbrett og tatt på sparket. 6 Refleksjon om besøket Mitt inntrykk av besøket er at personen som hadde det var ikke helt forberedt med å ta oss imot. Skulle nok ha kontaktet han samme uke for å minne han på at vi kom. For han var litt overasket når vi duket opp. Elevene så fort at det ikke var forberedt. Som nevnt når ikke aperatet funket så var det noen andre som brukkte samme nett så vi ikke fikk koblet ås på. Detter er noe som hadde vert ordnet hvis personen hadde forbrett seg. Jeg skulle også gått gjennom tema før vi kom ut. Så hadde elevene fått en liten intro om tema før de kom ut. Det er ikke noen som har sett et sånn utstyr før. Det så jeg når han begynte å forklare om utstyret. vis jeg hadde vist noen bilder og forklart litt om det så hadde Side 7 av 12

9 elevene hatt noe å henge det på. Det praktiske gikk greit unntak fra at noen andre var på samme nett. Ellers så eleven ut til at de fikk en forståelse om utstyret og aperatet sine funksjoner. Så alt i alt er jeg fornøyd med besøket i bedriften. Det er noen ting jeg kan forbedre til nestegang og prate litt mer med elevene om tema før besøket og kontakte bedriften før vi kommer på besøk. 7 Konklusjon Min forståelse av dette gjennomføringen er at det er noe som kan forbedres i forhold til kontakt med bedriften før besøket, kan også ha en forbredning til tema før jeg tar elevene ut. Som nevnt hadde elevene noe kunnskap om nivelering fra før av. Så de har nivelert med skikkert og niveleringstang og lest av tall. Så de kunne prinsippet rundt dette. men de her ikke hørt om bruk av GPS før denne sekvensen. Så det hadde vert lurt for mine elever å hatt en gjenomgang på tavla før vi kom til bedriften. kunne vert lurt med mer trening på det grunleggene også så de fikk det inn i fingrene før det gikk videre i teknologien. Når det kommer til bedriften så kunne det vert bedre forbrett til at vi kom. Kunne nok sakt ifra noen dager før. Så gjennomføringen var ikke så bra som jeg hadde håpet. Så jeg kan såør om å låne dette utstyret nestegange. Eller kunne tatt med noe utstyr for å nivellere når det ikke funket. Dette kan være lurt å ha med en plan B. Selom det ikke skal være nødvendig. Så vi slapp å ta pauser nåer noe ikke funket som det skulle. Så kunne vi heller satt de til å nivellere med kikert og stang. Når ting funket så var det bra at eleven fikk bruke utstyret og se åsen det funket. Dette er noe som eleven lærer bra av med å bruke verktøyet. Så besøket var greit men kunne vert mye bedre. Logen kunne vert bedre men noe av detter er for ikke så bra forberedt undervisning så teorien bak dette fikk elevene lite av og hvordan det funket med satellitter og staven. Så elevene har et vakt kunnskap om åsen det komenyserer med hverandre. Men det har fått et overordnet forståelse for utstyret. Sånn som elevene svarte på undersøkelsen har det noe fornøyd med undervisningen. 4,2 av 6 som de synes. Side 8 av 12

10 Så at unner alt er jeg noe fornøyd med besøket og resultatet som kom av denne undervisningen. Jeg ser noe som kan forbedres og jeg kan bruke denne kompetansen videre får å få et bedre opplegg når vi skal ut å besøke bedrifter. Samtidig kan jeg bruke denne kunnskapen videre å se hva jeg kan forbedres så undervisningen kan bli bedre. Side 9 av 12

11 8 Vedlegg Vedlegg 1 spørre undersøkelse av besøk Side 10 av 12

12 Side 11 av 12

13 9 Kilder Arvid Ekle, Kristian Holo, Torgeir Koteng & Vestre, Ø. (2013). Anleggsteknikk for anleggsgartnere: Byggenæringens forl. Hiim, H., Keeping, D. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere (3. utg. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Udaninsderektorate. (2007). Programområde for anleggsgartner- og idrettsanleggsfag - Læreplan i felles programfag Vg2 (ADI2-01). Hentet fra Side 12 av 12