KORTREIST GJESTEBUD. MAT PÅ NATURLIG VIS Slakting og tilberedning av mat fra husdyr RESSURSHEFTE. Tverrfaglig undervisningsopplegg

Transkript

1 KORTREIST GJESTEBUD MAT PÅ NATURLIG VIS Slakting og tilberedning av mat fra husdyr RESSURSHEFTE Tverrfaglig undervisningsopplegg 1

2 MAT PÅ NATURLIG VIS Ressurshefte Tverrfaglig undervisningsopplegg Christin Løkke Hagen (forfatter) Geitmyra matkultursenter for barn (forfatter av undervisningsopplegg med høne eller hane) Liv Solemdal (redaktør), Bioforsk Økologisk Forsidefoto (stort): Heine Schjølberg Øvrige foto: Christin Løkke Hagen, Heine Schjølberg, Magnus Thorvik, Kaarina Borud, Kirsty McKinnon og MatPrat Grafisk produksjon: Amfi Kreativ AS Trykk: Byråservice Heftet kan bestilles hos: Bioforsk Økologisk Tingvoll 2013 ISBN (NORSØK) 2

3 INNHOLD Forord... 3 Hvorfor skal vi gjennomføre prosjektet?... 4 Lokalsamfunnet som ressurs... 5 Forberedelse... 6 UNDERVISNINGSOPPLEGG Slakting av lam... 7 Blodpannekaker...10 Leverpostei av lammelever Lammerull Leverkaker Pinnekjøtt Festmåltid Slakting av høne eller hane Hygiene og kjøttkontroll Eksempel på informasjonsskriv Vurderingsskjema Forslag til diskusjonstema Døden på skolebenken Ingen dyr ønsker å dø. Likevel bestemmer vi menneskene at noen dyr skal dø fordi vi vil spise kjøtt. Sånn er den brutale sannheten. Dette skjer hver dag. Og vi er med på å bidra til at dette skjer hver eneste gang vi spiser kjøtt, enten det er en hamburger, skinkepålegg, kjøttdeig eller en blodig biff. Ja, selv gelé og mesteparten av smågodtet i kiosken er laget med kjøttprodukter. Noen velger å la være. Det går helt fint an å spise både godt og sunt uten å ha kjøtt eller kjøttprodukter på menyen. De av oss som velger å spise kjøtt har en spesiell forpliktelse. Når vi plasserer oss på toppen av næringskjeden gir det oss et veldig spesielt ansvar. Vi har et ansvar for dyrenes liv, for hvordan de dør, og for hvordan vi benytter oss av dem etter at de er døde. På Tingvoll og på Geitmyra matkultursenter for barn, er vi opptatt av at vi skal komme nærmere maten vi spiser. Det gjør vi gjennom å øke forståelsen for hvor den kommer fra, og hvordan den blir til. Vi jobber med barn, og ser hvor viktig det er for dem å skjønne sammenhenger. Når man forstår at maten vi spiser er planter, fisk og dyr ikke bare ingredienser og produkter og man er opptatt av hvordan de lever og dør, så gjør det at maten blir mer spennende. Den smaker bedre. Det blir morsommere å tilberede maten. Vi lærer mer. Vi får mer å snakke sammen om. Men det er også et alvor der. Og ingenting er mer alvorlig enn å være med på å drepe et dyr. Likevel er vi veldig opptatt av at vi ikke bare skal vike unna dette alvoret. Når barn og voksne får være med på hele prosessen, fra levende dyr til maten vi spiser, gjør det noe med oss. Det gjør oss oppmerksomme på dyrevelferd, på hvor viktig det er at vi bruker hele dyret, på bærekraft og på noen universelle verdier rundt mat. I dette undervisningsopplegget, er slakteoppleggene beskrevet og forklart, og satt i en sammenheng hvor det knyttes til læringsmål og fagplaner i skolen. Vi har lagt stor vekt på hvordan dyrene brukes etterpå. Ulike deler av dyret trenger forskjellig tilberedning, men er alle gode og verdifulle. Vi håper at flere skal benytte seg av dette opplegget gjennom skolen, eller som en del av fritidsaktiviteter og friluftsliv. Og selv om terskelen kan virke høy for å starte med et tilsvarende opplegg selv, håper vi at dere vil få inspirasjon til å tilpasse det til deres eget ambisjonsnivå og rammer, til å starte engasjerende diskusjoner, få ny kunnskap og til å lage mye deilig mat. Andreas Viestad Geitmyra matkultursenter for barn, Oslo August

4 Hvorfor skal vi gjennomføre prosjektet? MAT PÅ NATURLIG VIS Arnstein Rolland, rektor ved Tingvoll barne- og ungdomsskole, mener at skolens matsatsing har stor verdi og kan anbefales til andre skoler: «Skolens årlige opplegg for 9. årstrinn rundt slakting og bearbeiding av lam, føyer seg naturlig inn i skolens langsiktige tenking om kortreist mat. Elevene får være med under slaktinga, lærer seg å sy lammerull, lager blodmat, leverpostei og pinnekjøtt. Skolen blir på denne måten en kulturbærer som bidrar betydelig i arbeidet med å sikre forståelsen av hvor viktig den lokale matproduksjonen er og potensialet den har. Når elevene da forhåpentligvis får smaken på dette, og det i dobbelt forstand, økes forståelsen for hvor viktig sauehold er, og utnytting av dyret og mattradisjonene sikres for framtida. Tingvoll barne- og ungdomsskole og Tingvoll kommune ønsker med sin samla innsats innenfor feltet kortreist mat å bidra til et mer bærekraftig samfunn.» Naturfag på «orntli». Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om samspillet mellom menneske og natur. (Sitat fra «Det miljøbevisste mennesket», Kunnskapsløftet 2006) 4

5 Lokalsamfunnet som ressurs Uten et godt samarbeid med lokale aktører hadde ikke Tingvoll barne- og ungdomsskole greid å gjennomføre opplegget med slakting og tilberedning av mat fra lam. Det er mye takket være gode samarbeidspartnere skolen har kunnet tilby dette opplegget hver høst siden De viktigste samarbeidspartnerne er: Tingvoll museum. En formidler ved bygdemuseet deltar aktivt i forberedelsene og under selve slaktinga. Ved å legge arbeidet til museet, er det lett å sette arbeidet inn i et historisk perspektiv. Museet kan vise fram og forklare bruken av eldre utstyr som var vanlig brukt på norske gardsbruk fram til ca Lokale bønder/slaktere - stiller med dyr og står for slakting og partering. Mattilsynet - står for kjøttkontroll. Norges bygdekvinnelag har sammen med Tingvoll museum utarbeidet en film om hjemmeslakting. Deler av denne filmen blir vist i klassen. MAT PÅ NATURLIG VIS Det anbefales at skoler som ønsker å etablere et lignende tilbud, først og fremst tar kontakter i sitt lokalmiljø for å finne aktuelle samarbeidspartnere. Aller først anbefales det å kontakte det lokale mattilsynet for å forhøre seg om hvilke krav de stiller og eventuelle løsninger på hvordan kjøttet kan godkjennes til bruk i klassen. Det finnes eksempel på skoler som har blitt nektet å bruke kjøtt fra lam de selv har slaktet. Organisasjoner som det kan være lurt å kontakte for å få tak i aktuelle ressurspersoner er lokallag av Norges bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk sau og geit, Norges bygdekvinnelag og lokallag av Norges kvinne- og familieforbund. Spennende å følge med på nedskjæring av slaktet. 5

6 Forberedelse: Marianne Nystad er daglig leder ved Tingvoll museum og en aktiv medspiller i prosjektet: «Slaktinga av lamma foregår på Tingvoll museum, i friluft og under tak. Straks klassen kjem til museet, inviterer ein formidlar alle inn i eit av dei gamle husa. Her set vi oss rundt bordet og fortel om dyra på garden, årsrytmen og slakting av husdyr om hausten. Vi tar fram ei klokke som viser år, og reflekterer over kor lenge det har budd folk her, og kor lenge menneska har slakta dyr. Det er varme i omnen og lys på bordet. Vi legg vekt på å skape ei roleg stemning, og få fram at slakting er ein naturleg del av livet på garden. Slakting på gardane var vanleg i dette distriktet fram til ca Barn og unge var ofte med og hjelpte til med arbeidet, men dei var sjeldan med på sjølve avlivinga. Vi viser ei slaktemaske og fortel korleis den virka, og fortel korleis avlivinga foregår no. Det må presiserast at alle avgjer sjølv om dei vil sjå på, eller vente litt bakom nova. Dei som arbeidde på gardane, hadde eit nært forhold til dyra sine. Å slakte var ikkje noko ein såg fram til, og ein behandla dyra med respekt, både før og etter avlivinga. Det gjer vi også. Prosjektet med slakting og tillaging av mat fra sau, innebærer forskjellige praktiske oppgaver som utfordrer elevene. Siden opplegget inkluderer avliving av dyr, kreves det mye av lærer og andre involverte. De voksne som er med, må bidra til å skape trygge rammer. Det er naturlig at mange vil reagere negativt på tanken om å ta livet av et dyr. La motforestillingene komme fram og respekter at det er ulike meninger i klassen. Ingen sitter med fasit på hva som er rett eller galt. Uansett må behandling av dyret og avliving skje på en ansvarlig måte. Både elever og foreldre må informeres godt i forkant. Det er viktig at det som skal skje er gjennomdiskutert på forhånd, godt planlagt og at det skapes ei rolig stemning rundt selve arbeidet. I tillegg til de praktiske utfordringene, gir prosjektet mulighet til å ta opp teoretiske temaer rundt matproduksjon, slik som forholdet vårt til husdyr, bruk av lokale ressurser, respekt for tradisjoner og kunnskap som er opparbeidet gjennom generasjoner. Ved å sette prosjektet inn i et større perspektiv med ressursbruk og ansvarlige handlinger overfor dyr som tema, er dette et undervisningsopplegg som er godt egnet til å gjøre kompetansemål i ulike fag konkret og begripelig. Så opnar vi for spørsmål, og går samla ut til lammet. Slaktaren bør vere med på innleiinga inne i huset. Etter slaktinga tar vi dei unge inn på det gamle kjøkkenet og viser kjøttkvern, mørhorn og anna utstyr brukt i slaktestellet før i tida. Vi viser utstyr for hermetisering og snakkar om konservering og oppbevaring av kjøtt utan frysar. Har vi tid, går vi også på stabburet og viser saltekar og tørkeplassar for spekemat». Hjelpende hender under flåing av dyret. 6

7 Undervisningsopplegg Tema: Slakting av lam Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet Naturfag Etter 7 årstrinn: Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonene til de viktigste organene. Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner. Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg. Etter 10 årstrinn: Beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntesen og celleånding. Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner. Samfunnsfag Etter 10. årssteget presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt RLE Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolking, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. (Kilde: Kunnskapsløftet) Læringsmål, eleven skal kunne: - forklare sauens betydning i et ressursperspektiv. - sette slakting av lam inn i et historisk perspektiv. - forklare funksjonene til hjerte, lever og lunger. - forklare viktigheten av hygiene under slaktinga. - etterfølge de hygieniske krav under slaktinga. - delta i flåing av lammet. - forklare hva lammet kan bli brukt til i forhold til ulike matretter. - diskutere og reflektere rundt etiske og moralske problemstillinger ved å avlive et dyr. Arbeidsmetode 1. Skriftlig melding til foreldre/foresatte med informasjon og underskrift med godkjenning av opplegget. 2. Forarbeid på skolen med film og oppgaver. Samt gjennomgang av hva som skal skje. 3. Start med å samle elevene til samtale og sette slaktinga inn i et historisk perspektiv. 4. Slakting av lam med kyndig slakter med god kunnskap om dyrets anatomi og fysiologi. Her er hygiene viktig (se side 22). Vi tar vare på blodet og lever som vi lager blodpannekaker og leverpostei av neste dag/neste økt. En må røre i blodet til det blir kaldt, ha i litt salt og vann og sette det i kjøleskap. 5. Gjennomgang av dyrets indre organer og deres funksjoner. 6. Avslutning der vi viser konservering av kjøtt i historisk perspektiv. Viser fram utstyr som ble brukt til hermetisering, salting og tørking. Organisering Gjør avtaler med mattilsynet i forkant. Gjør avtale om levering av lam fra bonde. 1 lam per gruppe. 2 grupper; og Max 15 elever per gruppe. Samarbeid med museum og slakter. Send hjem skriv uka før, og få inn alle med underskrift. Gjøre avtaler mellom de voksne der ansvarsområder er fordelt. Sørge for en enkel slaktebenk, et egna plastkar til slakteavfall og at det er tilgang på varmt og kaldt vatn. Avtale hvem som tar slaktet til kjøling og modning, hvem tar vare på innmat, hvem snakker med elevene underveis, hvem tar vare på avfall, skal skinnet garves osv. Etterarbeid: Bestille flere slagsider slik at alle elevene får være med å sy lammerull. 7

8 Tips/erfaringer fra gjennomføring: Det er viktig å bruke god tid til forberedelsene. For mange elever vil dette være første gang de er med på slakting av lam. Vis filmen, og snakk om opplegget. La elevene stille spørsmål. Det er også viktig å ha en god dialog med heimen. Vi sender ut skriftlig informasjon om opplegget, som foreldrene skal skrive under på. Det bør være en erfaren slakter som har opplegget. I tillegg er vi to voksne tilstede som tilrettelegger og snakker med elevene. Lærer har som hovedoppgave å stå sammen med elevene og snakke med dem. Da er det rom til å forklare spørsmål som oppstår. Når det gjelder blodmat, er det lurt å vente noen dager før det blir laget og spist. Vi lager blodpannekaker dagen etterpå. Da har elevene fått litt avstand til selve slaktinga, og kan være med å lage røre og steke pannekakene. Som regel blir alle pannekakene spist opp. De fleste elevene har ikke smakt dette før, så vi legger opp til at alle smaker litt. Noen synes det er uvant, mens andre elever spiser tre pannekaker. Vi får gode tilbakemeldinger på opplegget. Lærere fra videregående skole melder til oss at elevene trekker fram dette opplegget når de vil fortelle om noe de husker godt fra grunnskolen. MAT PÅ NATURLIG VIS Forslag til vurdering, kan eleven: - forklare hvordan sauen utnytter lokale ressurser? - sette slakting av lam inn i et historisk perspektiv? - forklare de ulike funksjonene til hjerte, lunge og lever? - forklare viktigheten av hygiene under slaktinga? - etterfølge de hygieniske krav under slaktinga? - delta i flåing av lammet? - forklare hva lammet kan bli brukt til i forhold til ulike matretter? Tidsbruk: 3 skoletimer per gruppe Henvisning/linker:

9 Viktig ved slakting: Under avliving: Det er viktig å få stukket dyret og få av blod raskt etter avliving. Dette gir best kjøttkvalitet. Slakting: God hygiene under slaktinga er svært viktig. Slakteren bør benytte engangshansker som byttes hvis de blir «forurenset». Slakter har med seg et slakteknivsett med 5-6 kniver, og må være veldig nøye med hvilken kniv som brukes til hva. En må ikke bruke kniver som har vært inne i bukhulen til å flå med. Ikke la kniver som har vært brukt til å ta ut innvoller komme i kontakt med kjøttet. Her er det viktig å være nøyaktig! Tilgang på rent vann i bøtte under slaktinga er viktig for å kunne skylle kniver. Da skvettes gjerne vannet i fra bøtta på utsida og over kniven, slik at ikke vannet i bøtta blir «forurenset». God lufting etter at dyret er ferdig slaktet er viktig. Bruk slakteposer for å holde fluer unna skrotten. Etter et døgn der dyret har fått kjølnet ned, henges det inn på kjølerom for å ha kontroll på temperatur og mørning. Indre organer - mange muligheter! I tidligere tider utnyttet man hele dyret, inkludert indre organer. Av de indre organene lagde man flere typer matretter som pølser og leverpostei. Flere av organene inneholder mye mineraler og er rik på næringsstoffer. Under slakting har man gode muligheter til å se på organene, hvordan de er plassert og hvordan de ser ut. Når man åpner et slakt vil man kunne se direkte på organene og man har mulighet til å ta ut og se på ett og ett organ. Det ligger da godt til rette for å se på organet og hvordan det er oppbygd. Har man kunnskaper om både oppbygning og fysiologi (funksjonen), har man en gylden mulighet til å skape unike læringsmuligheter. Nærmere «hands on» kan man vel ikke komme! Flåing: Viktig å holde skinnet vekk fra kjøttet under flåing. Flå gjerne med hendene for ikke å lage kutt i kjøtt og hinner. Partering: Gode skarpe kniver med nokså mjuke blad og litt lengde for å kunne skjære løs større stykker og beine ut kjøttet. Oppdeling av lam og sau Bryst med nakke: - fårikålkjøtt 2. Bog: - fårikålkjøtt - bog i skiver 3. Side uten nakke: - pinnekjøtt 4. Slagside - lammerull 5. Lår: - lammelår - lår i skiver - lammestek - lammeknoke 6. Sadel: - doble koteletter - ytrefilet - indrefilet 9

10 Undervisningsopplegg Tema: Blodpannekaker Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagings metodar og matkulturar (Kilde: Kunnskapsløftet) Læringsmål, eleven skal kunne: - forklare hvilke næringsstoffer det er mye av i råvarene. - lese oppskrift og lage røre. - steke pannekaker på rett temperatur. - snu en pannekake. - fortelle hvorfor blodmat var viktig å spise i historisk perspektiv. - fortelle hvilke matvarer som inneholder mye jern i dag. - smake på pannekakene og sammenligne smak/konsistens med vanlige pannekaker. Arbeidsmetode Undervisning av lærer i starten på økta. Elevene lager pannekakene på skolekjøkkenet. Samarbeid med andre elever. Samtale om næringsstoffer og matvarer. Organisering Elevene arbeider i grupper. Hver gruppe lager en røre etter oppskrift. Fagstoff og oppgaver på ark utarbeidet av lærer. Felles måltid der vi smaker på pannekakene med sirup eller sukker på. Erfaringer/tips til gjennomføring: Vår erfaring er at det er lurt å vente med blodmaten til 1-2 dager etter slaktinga. Det er også mulig å fryse ned blodet, og ta det opp senere til kjøkkenøkta. I løpet av de 10 årene vi har hatt dette prosjektet, er det få elever som ikke har smakt på det vi har laget. Pannekaker er det som er mest populært av blodmat. Blodpudding er det færre som liker på grunn av konsistens. Enkelte elever spiser 2-3 pannekaker, og synes det er veldig godt. Forslag til vurdering, kan eleven: - forklare hvilke næringsstoffer det er mye av i råvarene? - lese oppskrift og lage røre? - steke pannekaker på rett temperatur? - snu en pannekake? - fortelle hvorfor blodmat var viktig å spise i historisk perspektiv? - fortelle hvilke matvarer som inneholder mye jern i dag? - smake på pannekakene og beskrive forskjellen på disse og vanlige pannekaker? Tidsbruk: 3 skoletimer Oppskrifter Blodpannekaker 3,5 dl blod 2 dl melk 3 dl rugmel (evt. litt siktet spelt eller hvetemel) 1 ss sukker ¾ ts salt 1 kryddermål (=1/5 ts) pepper 1 kryddermål ingefær 1 kryddermål nellik Framgangsmåte: 1. Ta blodet ut av kjøleskapet og visp det opp. 2. Ha i melk og visp inn melet til ei glatt røre. 3. Tilsett sukker, salt, krydder. 4. La røra svelle ca 30 min. 5. Pannekakene stekes i smør på svak varme. Stryk røra utover i panna med baksida av ei skei. Steikes på begge sider. Blodpannekaker må være litt tjukkere enn andre pannekaker for ikke å bli tørre. Smaker godt varme, gjerne med litt fullrørssukker på! Tips! Blodvafler kan lages av samme oppskrift. Husk å smøre jernet med smør. Henvisning/linker:

11 Undervisningsopplegg Tema: Leverpostei av lammelever Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagings metodar og matkulturar (Kilde: Kunnskapsløftet) Forslag til vurdering, kan eleven: - forklare hvilke næringsstoffer det er mye av i råvarene? - lese oppskrift og lage postei? - bruke en kjøkkenmaskin? - fortelle hvorfor innmat var viktig å spise i historisk perspektiv? - samarbeide med de andre på gruppa? - smake på leverposteien og fortelle om smak og konsistens? Tidsbruk: 3 skoletimer Oppskrifter Læringsmål, eleven skal kunne: - forklare hvilke næringsstoffer det er mye av i råvarene. - lese oppskrift og lage posteien. - bruke en kjøkkenmaskin. - fortelle hvorfor innmat var viktig å spise i historisk perspektiv. - smake på leverposteien og si noe om smak. Arbeidsmetode Undervisning av lærer i starten på økta. Vi arbeider gruppevis på kjøkkenet, der alle grupper får lage en leverpostei. Samarbeid med alle på gruppa. Samtale om næringsstoffer og råvarer. Organisering Elevene arbeider i grupper. Hver gruppe lager en postei etter oppskrift. Fagstoff og oppgaver på ark utarbeidet av lærer. Leverposteien bør kjøles ned før den spises. Elevene får med seg en bit av posteien hjem. Erfaringer/tips til gjennomføring: Dette er det ikke mange elever som har vært med på. Derfor er det viktig å sette bruk av innmat i historisk perspektiv, slik at elevene får en forståelse av å bruke innmat. Alle gruppene lager en liten postei hver. Vi bruker stavmixer eller kjøkkenmaskin når vi blander massen. Leverposteien bør avkjøles før elevene smaker på den. Vi har delt den opp i passe biter, slik at alle får med seg hjem. Den kan også brukes til koldtbord på skolen. Leverpostei 100 g lammelever 40 g lammekjøtt (bruk gjerne bogrester fra opplegget med kjøttrull) ½ løk 2-3 ansjosfileter 1 dl melk 2 ss hvetemel 1 ts salt ¼ ts pepper ¼ ts malt allehånde 1 egg Framgangsmåte: 1. Renskjær lammelever, og del den i mindre biter. 2. Skjær løk og kjøtt i mindre biter. Ha det i en kjøkkenmaskin sammen med lever og ansjos. 3. Ha i resten av ingrediensene, og kjør det til en jevn masse. 4. Smør en liten brødform, og ha massen i den. 5. Stekes i vannbad på 175 grader i ca 1 time. 6. Avkjøles. Leverpostei passer fint på et koldtbord. Henvisning/linker: oppskrift på leverpostei av svinelever 11

12 Undervisningsopplegg Tema: Lamerull Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagings metodar og matkulturar (Kilde: Kunnskapsløftet) Arbeidsmetode Vi arbeider på skolekjøkkenet. Individuelt arbeid, og samarbeid 2 og 2. Lærer viser elevene metoden/hvordan de syr en rull. Elevene arbeider selvstendig. Viktig med mulighet til å prøve selv. Organisering Elevene er organisert i 4 grupper på skolekjøkkenet. Kjøp inn ekstra slagsider slik at elevene får mulighet til å sy en rull selv. (evt. to og to sammen om en rull) Dette er et fint opplegg å samarbeide på. Gi elevene mulighet til å beine ut bogen selv. Siden kjøttet skal i rullen er det ikke så viktig at den blir hel. Her er det nyskjerrighet og matglede som skal stå i fokus. Vis framgangsmåte først, så arbeider elevene. Læringsmål, eleven skal kunne: - beine ut en bog. - lese en oppskrift og følge den. - lage krydderblanding til kjøttrull. - sy en lammerull med nål og tråd. - lage saltlake. - legge en lammerull i press. 12

13 Erfaringer/tips til gjennomføring: En uke etter vi har slaktet, syr vi lammerull på skolekjøkkenet. Det er viktig at alle elevene får prøve å sy. På store grupper kan to og to elever dele en slagside, mens små grupper syr en hver. Det er mulig å bestille ekstra slagsider på dagligvarehandelen. Vi bruker støtten vi får fra «kjøtt på timeplanen» til å finansiere dette. Det blir mange fasonger og varianter av kjøttrullene, men det er stort engasjement hos elevene i denne økta. Elevene får sendt med seg hjem kjøttrull og oppskrift på lake, så får de utfordringa med å presse rullene hjemme. Rull er en fin gave å gi bort til jul. Forslag til vurdering, kan eleven: - følge en oppskrift? - beine ut en bog? - lage en krydderblanding til kjøttrull? - sy en lammerull med nål og tråd? - vise evne til samarbeid? - ta ansvar for opprydding og felles arbeidsoppgaver? Tidsbruk: 3 skoletimer Oppskrifter Saltlake 500 g salt 5 l vann 2 ss sukker 6 stk laurbærblad Ha alle ingrediensene i et kar eller en bøtte. Rør godt til salt og sukker har løst seg opp. Oppbevares kjølig. Krydderblanding ½ ts pepper ½ ts malt ingefær 1 ½ ss salt 1 ts sukker 2 ½ ts gelatinpulver Blandes i en kopp Framgangsmåte: 1. Bein ut kjøttet fra en bog. 2. Reinskjær ei slagside. 3. Slagsida legges med buksida (den glatte sida) mot benken. 4. Legg kjøtt og krydderblanding lagvis midt på slagsida. 5. Rull slagsida sammen 6. Tre i nål med husmorhyssing og lag en knute i enden på tråden. 7. Start i den ene enden på rullen, brett inn kanten og sy kastesting langs skjøten. Når du nærmer deg enden, bretter du inn kanten, syr ferdig og fester tråden. 8. Legg rullen i saltlake i ett døgn. 9. Rullen taes opp fra saltlaken og kokes/trekkes i ca 1,5 time, avhengig av størrelsen. 10. Rullen legges i press i ett døgn i kjøleskap Henvisning/linker:

14 Undervisningsopplegg Tema: Leverkaker Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet Læringsmål, eleven skal kunne: - forklare hvilke næringsstoffer det er mye av i lever. - lese oppskrift og lage deigen. - bruke en kjøkkenmaskin. - steke leverkakene. - vite hvilke oljer vi bruker til steking, og hvorfor noen oljer ikke tåler høy temperatur. - fortelle hvorfor innmat var viktig å spise i historisk perspektiv. - smake på leverkakene og si noe om smak. gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar (Kilde: Kunnskapsløftet) 14

15 Arbeidsmetode Lærer demonstrerer hvordan en lager leverkaker med kjøkkenmaskin. Elevene arbeider gruppevis med leverkaker og tilbehør. Samarbeid og fordeling av oppgaver er viktig. Lærer observerer og veileder. Organisering Hver gruppe lager en porsjon leverkaker. Elevene finner ut hvor mange poteter hver skal ha, og koker dem. De lager tilbehør. Hver gruppe arbeider som en enhet, der de fordeler arbeidsoppgaver selv. Middagsbord dekkes fint med servietter og lys. Opprydding gruppevis etter måltidet. Alle tar ansvar for felles oppgaver. Forslag til vurdering, kan eleven: - forklare hvilke næringsstoffer det er mye av i lever? - lese oppskrift og lage deigen? - bruke en kjøkkenmaskin? - steke leverkakene? - vite hvilke oljer vi bruker til steking, og hvorfor noen oljer ikke tåler høy temperatur? - fortelle hvorfor innmat var viktig å spise i historisk perspektiv? - smake på leverkakene og si noe om smak? Tidsbruk: 3 skoletimer Erfaringer/tips til gjennomføring: Det er lurt å vente noen uker før vi lager leverkakene. Frys ned lever, og ha opplegget etter kjøttrullene er sydd og pinnekjøttet ferdigsaltet. La hver gruppe lage en porsjon hver av oppskriften. Oppskrifter Leverkaker med potet og spagetti 150 g lever 150 g kjøttdeig ½ kg rå potet 1 løk 1 ss mel Salt og pepper Evt. litt nyretalg (flesk) Framgangsmåte: 1. Mal lever, kjøttdeig og potet i en kvern. 2. Hakk i evt. nyretalg (flesk) og ha i de andre ingrediensene. 3. Elt deigen en liten stund. 4. Form kakene med skje og stek kakene med smør/olje Stekes som kjøttkaker. 5. Kok poteter og spagetti. Bruk gjerne fullkornspagetti. Serveres med ketchup til. Deilig med litt potet og spagetti til. Henvisning/linker: 15

16 Undervisningsopplegg Tema: Pinnekjøtt Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar (Kilde: Kunnskapsløftet) Organisering Elevene jobber på gruppa, med en ribbeside per gruppe. De salter sidene, mens lærer observerer og sjekker at alt blir dekket med salt. Neste økt når kjøttet skal kokes, har hver gruppe en slagside de skal dele og gjøre klar. Dette bør gjøres dagen før festmiddagen, da pinnekjøttet må ligge et døgn i vann. Hver gruppe koker pinnekjøtt, vi har også hatt alt i en stor kasserolle/gryte. Tilbehøret lages mens kjøttet damper over svak varme. Dessert blir også laget denne dagen. Læringsmål, eleven skal kunne: - gjøre klar ribbesiden til salting. - lese en oppskrift og følge den. - tørrsalte ribbesiden. - dele ribbesiden i passe biter til koking av pinnekjøttet. - lage tilbehør til pinnekjøttmiddagen. - passe koketiden, og steke kjøttet 2-3 min i ovn før servering. Arbeidsmetode Samarbeid med gruppa Individuelt arbeid Elevene salter slagsidene gruppevis Når pinnekjøttet skal deles, bør alle prøve dette. Laging av tilbehør fordeles på gruppa, her er en fin mulighet til å diskutrere og fordele arbeid. 16

17 Tips/erfaringer: Vi gjør klar ribbesidene samme dag som vi syr lammerull. Tørrsalting av ribbesidene anbefales, da det er enklere på skolekjøkkenet med begrenset tid. Det er da viktig å passe på at hele siden blir liggende i salt. Når kjøttet har ligget lenge nok i salt, skal det henges til tørking. Et loft med god lufting fungerer godt hvis det ikke er tilgang til et lager med kontrollert temperatur og luftfuktighet. Pinnekjøttet henger da ca. 2 mnd før vi har jule- eller nyttårsbord. Da koker vi grov fårepølse i tillegg til kålrotstappe og poteter. Pinnekjøttet kokes/dampes i en stor kasserolle for hele gruppa. Elevene arbeider med tilbehør og dessert mens kjøttet dampes på bjørkepinner/rist. Forslag til vurdering, kan eleven: - gjøre klar ribbesidene til salting? - lese en oppskrift og følge den? - tørrsalte ribbesidene? - dele ribbesidene i passe biter til koking/damping av pinnekjøttet? - lage kålrotstappe? - koke poteter? - passe dampetida, og steke kjøttet 2-3 min i ovn før servering? Tidsbruk: 3 skoletimer Oppskrifter Kålrotstappe per gruppe 1 kg kålrot 1 liter vann 2 ts salt 1 potet ¼ ts pepper 2 ss smør 1 dl fløte Framgangsmåte: 1. Kålrot og potet skrelles og kuttes i terninger. 2. Kok potet og kålrot møre. Følg med underveis, stikk en kniv eller gaffel i for å teste. 3. Sil av vannet. 4. Bruk en stapper eller stavmixer mens du har i resten av ingrediensene. Pinnekjøtt Pinnekjøtt av 4 ribbesider Bjørkepinner Grove fårepølser/kjøttpølser Framgangsmåte: 1. Del opp ribbesidene dagen i forveien. 2. Legges i kaldt vann 24 timer. 3. Damp pinnekjøttet ca 2,5 timer på lav temperatur. 4. Legg i pølsene mot slutten av tida, rett før servering. 5. Legg pinnekjøttet på stekebrett, og sett dem i stekeovnen på 220 grader i tre minutter før servering. Henvisning/linker: informasjonsfilmer/matprat-tv-slik-damper-du-pinnekjott 17

18 Undervisningsopplegg Tema: Festmåltid Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle (Kilde: Kunnskapsløftet) Læringsmål, eleven skal kunne: - planlegge en tre retters middag (forrett, middag og dessert). - gjøre nødvendige innkjøp i forhold til budsjett. - finne oppskrift på dessert og lage den. - tilberede kjøttet og lage tilbehør. - brette servietter på 3 ulike måter. - dekke og pynte et festbord. - lage invitasjoner og sende dem ut til gjestene. - lage program for middagen med å ønske velkommen, sang og takk for maten. Arbeidsmetode Elevene arbeider gruppevis. De planlegger, handler inn og gjennomfører festmåltidet. Lærer er veileder og observatør. Samarbeid er viktig. Organisering Hver gruppe tar ansvar for planlegging, innkjøp, program og invitasjoner som gjennomføres uka før festmåltidet. Elevene lager maten gruppevis. Her er det viktig at lærer er med og vurderer mengde. På festdagen lages maten og bordene pyntes. Noen elever velges til toastmaster, takk for maten-tale og kelnere. Alle elever tar del i opprydding etterpå. Erfaringer/tips til gjennomføring: Planlegging med elevene i forkant er viktig. La elevene få bestemme opplegg for dagen, gjerne med kreative innspill. Forslag til vurdering, kan eleven: - planlegge en tre retters middag (forrett, middag og dessert)? - gjøre nødvendige innkjøp i forhold til budsjett? - finne oppskrift på dessert og lage den? - tilberede kjøttet og lage tilbehør? - brette servietter på 3 ulike måter? - dekke og pynte et festbord? - lage invitasjoner og sende dem ut til gjestene? - lage program for middagen med å ønske velkommen, sang og takk for maten? Tidsbruk: 3+3 skoletimer Oppskrifter Sviskekompott med byggryn 1 liter vann 1 pose svisker 1,5 dl kokte byggryn 1 ts ekte vaniljesukker 3 ss sukker 2 ss potetmel Framgangsmåte: 1. Legg byggryn i bløt natten over og kok dem møre. 2. Ha vann og svisker i en kasserolle, og la det småkoke i ca 20 minutter. 3. Rør inn sukker og ferdig kokte byggryn. 4. Bland potetmel med litt vann og tilsett det i en tynn stråle mens du rører. 5. Gi kompotten et oppkok og ta den av varmen. 6. Strø litt sukker på toppen for å unngå snerk. Serveres med fløte eller melk. 18

19 Slakting og tilberedning av mat fra høne eller hane 19

20 Undervisningsopplegg Tema: Slakting av høne eller hane Klasse: 6/7 eller 9/10 Kompetansemål: Mat og helse Etter 7. årssteget lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet følgje oppskrifter diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber vurdere, velje og handle miljøbevisst samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og bærekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale sammenhenger, og drøfte korleis mat er med på å skape identitet Naturfag Etter 7. årssteget beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonene til de viktigste organene beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg Etter 10. årssteget beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntesen og celleånding Læringsmål, eleven skal kunne: - diskutere etiske og miljømessige hensyn ved det å spise kjøtt. - forklare de ulike funksjonene til organene til høna eller hanen. - forklare de ulike funksjonene til kroppsdelene til høna, og hvilken betydning det har for bruken av stykningsdelene som mat. - forklare viktigheten av hygiene under slaktinga. - koke kraft og lage suppe på høne. Arbeidsmetode Skriftlig melding til foreldre/foresatte med informasjon og underskrift med godkjenning av opplegget. Forarbeid på skolen med gjennomgang av hva som skal skje og diskusjon med klassen: Hva det vil si å spise kjøtt? Hva slags ressurser trenger vi for å produsere kjøtt? Hvorfor spiser vi mer kjøtt nå enn før? Hvorfor er noen vegetarianere? Forskjellige former for slakt (inkludert kosher og halal). Hva betyr dyrevelferd? Miljø- og helseaspekter ved å spise kjøtt Slakting av høne med kyndig person. Her er hygiene og dyrevelferd viktig. Flåing eller plukking av høna. Gjennomgang av dyrets forskjellige muskler og kroppsdeler. Partering av høna. Gjennomgang av dyrets indre organer. Laging av hønsesuppe. Felles måltid. Samfunnsfag Etter 7. årssteget forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar fra andre stader i verda Etter 10. årssteget forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt drøfte premissar for ei berekraftig utvikling beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg og gjere greie for rettane til forbrukarane (Kilde: Kunnskapsløftet) 20

21 Organisering Snakk med mattilsynet lokalt i forkant. Vedkommende som skal slakte må ha nødvendig kunnskap og ferdigheter slik at slaktinga kan gjennomføres i samsvar med dyrevelferdsloven. Send hjem skriv uka før, og få inn alle med underskrift. Gjør avtale om levering av høne fra bonde om dere ikke har egne høns. Avhengig av størrelsen på klassen kan det være en idé å slakte flere høner, eller eventuelt kjøpe inn ferdig preparerte høner til bruk i oppskrifta. Klare avtaler mellom de voksne der ansvarsområder er fordelt. MAT PÅ NATURLIG VIS Erfaringer/tips Hønsesuppa trenger litt tid på å koke for at kjøttet skal bli mørt. Mens suppa koker kan klassen gjøre andre aktiviteter. Aktiviteten kan deles opp i to bolker, med slakting én dag og tilberedning av suppe neste dag. Avhengig av tilgjengelig tid kan høna enten plukkes eller flås. Flåing er raskest, mens ved plukking beholder man mer av fettet som gir god smak til suppen. Forslag til vurdering, kan eleven: - følge en oppskrift? - forklare de ulike funksjonene organene til høna har? - forklare forskjellen på de forskjellige stykningsdelene? - forklare viktigheten av hygiene under slaktinga? - ta ansvar for opprydding og felles arbeidsoppgaver? Tidsbruk: 4 skoletimer Oppskrifter Til ca. 3 liter buljongsuppe: 1 høne eller hane uten fjær 3 liter vann 2 gulrøtter, skrelt og delt i to på langs 1 stilk stangselleri 1 middels purre, vasket 1 løk, skrelt og delt i to 2 hvitløksfedd, hele 1 stilk fersk timian 2 stilker bladpersille 4 hele pepperkorn Salt etter smak Fremgangsmåte: 1. Ha hanen i en stor gryte. Hell over kaldt vann og ko forsiktig opp. 2. Skru ned varmen til krafta såvidt bobler og skum av grumset som flyter opp. 3. Ha i grønnsakene og urtene og la det hele syde til høna er mør. Siden det varierer hvor seige haner og høner er må du kjenne etter underveis, men du kan regne med én time for en ung kylling og opptil tre timer for en stor hane. 4. Sil av krafta og plukk kjøttet av fuglen. 5. Kok krafta opp igjen og ha i kjøttet i passe store biter. Smak til med salt. Dersom ikke grønnsakene er helt sønderkokt, kan de deles opp og legges i suppa. Henvisning/linker: HT-Fjørfe/Publikasjoner/Brosjyre1%20-%20Avlivning%20av%20 fjørfe%20ved%20sjukdom%20og%20skade.pdf 21

22 Hygiene og kjøttkontroll Hva kontrolleres? Omsetning av kjøtt er underlagt et omfattende og detaljert regelverk 1. Alle husdyr som skal brukes til mat, skal slaktes på et godkjent slakteri under tilsyn av mattilsynet. 2. Husdyr som blir akutt skadet, kan avlives ute på gården. En veterinær skal se til dyret før det avlives. Dyret transporteres deretter til slakteri der slaktebehandlingen foregår. 3. En dyreeier kan slakte sine egne dyr hjemme på gården og bruke kjøttet til sin egen husholdning. Hva er hensikten med kjøttkontrollen? 1. Kjøttkontrollen fører tilsyn med at dyr som skal slaktes ikke utsettes for unødvendige påkjenninger eller lidelse at de oppstalles riktig. at de blir godt behandlet at slaktedyra er friske at slaktingen foregår på en hygienisk forsvarlig måte slik at kjøttet ikke blir forurenset. Ved postmortemkontroll undersøker Mattilsynets personell: 1. Slaktet etter at dyret er flådd. En visuell kontroll av hele skrotten er viktig for å danne seg et inntrykk av dyret, se på ernæringstilstand, avsløre fargeforandringer, hevelser og skjevheter eller andre forandringer. 2. Organkontroll av Hode og tunge. Brystorganer: Hjerte, lunger. Bukorganer: Lever, nyrer, kjønnsorganer, milt, tarmsett. Resultat av kjøttkontrollen Skrott og organer der det ikke blir gjort avvikende funn, blir godkjent. Det synlige beviset på at et slakt er godkjent, er stempelmerket som Mattilsynet påfører skrotten. Stemplet inneholder anleggets godkjenningsnummer. Hvis det ved kjøttkontrollen gjøres funn, eller det er mistanke om at noe er galt, blir skrott og organer arrestert. Deretter gjør mattilsynet en grundig kontroll av skrotten og tar eventuelt prøver som sendes til laboratorium for analyse. Når resultatet av laboratorieprøver og etterkontroll foreligger, blir slaktet enten godkjent og stemplet, eller kassert. Kilde: Mattilsynet 2. Kjøttkontrollen fører tilsyn med at slakteriet driver sin aktivitet slik at de etterlever kravene i regelverket. alle anlegg skal ha et egenkontrollsystem som dokumenterer at de kjenner regelverket og etterlever det. 3. Hvem utfører kjøttkontrollen? Personell som er ansatt i Mattilsynet: Teknikere med spesiell kompetanse og veterinærer. I noen slakterier er enkelte oppgaver overført til slakteriets ansatte. Hvordan gjennomføres kjøttkontrollen? 1. Kontroll av levende slaktedyr: Antemortem kontroll Alle slaktedyr blir kontrollert av en veterinær etter at dyret er kommet inn på fjøset i slakteriet. Dette gjøres for å se om dyra er friske og om de er blitt påført skader under transporten inn til slakteriet. Er alt i orden, kan dyret avlives. 2. Kontroll av slakt. Postmortem kontroll. Personell fra Mattilsynet er til stede i slakteriet når det slaktes. For slakterier som slakter svært få dyr per dag (småskala anlegg) kan postmortem kontrollen gjennomføres etter at alle dyra er slaktet. Oppsummering: Hva er viktig for å få et godt resultat? Friske, rene dyr. Slaktinga gjennomføres slik at slaktes ikke tilsøles: Håndhygiene. Hendene er vårt viktigste redskap, men kan være en kilde til forurensing. Rene kniver. Unngå forurensing fra tarminnhold. Sikre at det ikke skjæres hull på vom eller tarm. Unngå forurensing fra omgivelsene. La slaktet avkjøles i luftige, rene omgivelser. 22

23 Til elever og foresatte i 9. klasse Tingvoll barne- og ungdomsskole Tirsdag 16. oktober skal elevene ha prosjektdag i Tingvollia, Tingvoll museum. Vi skal slakte to lam. Elevene får være med på hele prosessen, men det er og mulighet for å trekke seg unna hvis det blir behov for det.... vil slakte lammene. Han er bonde/jeger og har lang erfaring med slakting av lam og vilt. En lærer og en formidler fra museet er også til stede, slik at vi er tre voksne. Dette er en dag vi tilbyr elevene i 9. klasse tiende året på rad, først og fremst som en del av mat og helsefaget. Elevene er med på slaktinga tirsdag. Som etterarbeid jobber vi på skolekjøkkenet og lager blodpannekaker, syr lammerull, lager leverpostei, beiner ut bog, salter pinnekjøttet og fryser ned lammelåret. Mattilsynet vil også komme og ta en kjøttkontroll. Kjøttet skal være på menyen når klassene har julebord. Hovedmålet med dette prosjektet er at elevene skal få innsikt i tradisjonell matlaging, slik de gjorde det for 100 år siden, og bruke kunnskapen til å lage mat i dag. De skal få oppleve verdien i å lage mat fra grunnen av, en kunnskap som faller litt bort i dag med mye ferdigmat å få kjøpt. Smaksopplevelsen er og vektlagt. Vi snakker om opplegget på forhånd i klasserommet, så elevene skal være godt forberedt. 9B møter kl 0830 på museet 9A møter kl 1130 på museet NB! Ta på deg varme klær til å være ute hele dagen. Dvs ullongs, ullsokker, varme sko, ytterklær etter vær, lue, votter. Det er kaldt å stå i ro og se på slaktinga. God matpakke med noe varmt å drikke bør og tas med. Vel møtt til en innholdsrik dag på museet! Lena og Christin Ta gjerne kontakt med oss på forhånd dersom dere ønsker mer informasjon. 23

24 Vurderingsskjema KLASSE: DATO: NAVN Kan eleven følge med på gjennomgang? TEMA: Sy lammerull VURDERINGSKRITERIER TOTALVURDERING DAGENS ØKT Kan eleven beine ut bog? Kan eleven sy en lammerull med nål og tråd? Kan eleven rydde opp etter seg og ta ansvar for felles oppgaver? Lav måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse

25 Forslag til diskusjonstema: Hvorfor skal vi ha matproduksjon i Norge? Det er lett og tro at vi som bor i et rikt land alltid kan kjøpe den maten vi trenger, uavhengig av hvor mye vi produserer selv. Befolkningsvekst i deler av verden og større kjøpekraft blant folk i store, folkerike land som Kina, politiske forhold i andre land og klimaendringer påvirker imidlertid matproduksjonen og etterspørselen etter mat. Faktisk er mat blitt storpolitikk. De siste åra har det vært store svingninger i matprisene på verdensmarkedet. Kanskje det ikke er så lurt at vi baserer oss alt for mye på import av mat? MAT PÅ NATURLIG VIS I dag produserer vi i Norge under halvparten av det vi spiser, og den norske husdyrproduksjonen blir mer og mer basert på importerte råvarer, spesielt gjelder dette soyabønner. Ved siden av korn er soya er en viktig ingrediens i kraftfôr til husdyr. Fjørfekjøtt og svinekjøtt utgjør nå mer enn 70 % av kjøttforbruket vårt. Dette er husdyr som lever nesten utelukkende av kraftfôr; dvs at de spiser åkervekster som kunne vært brukt direkte til menneskemat. Kylling og svin kan ikke nyttiggjøre seg av gras på samme måten som drøvtyggere. Hvorfor husdyrhold med beitende dyr? Det vi har mye av i Norge, er arealer med gras og utmark som kan brukes til beitende husdyr, særlig drøvtyggere. Ved å utnytte slike områder kan vi produsere verdifull mat uten å være avhengig av importerte ressurser. Av det totale arealet i Norge utgjør dyrka jord bare tre prosent. Sau beiter i utmark deler av året og lever for det meste av gras og urter. Med sauehold kan vi i Norge produsere mat på arealer hvor det ellers ikke kan dyrkes planter direkte til menneskemat. Dette har folk i Norge utnyttet i hundrevis av år, og vi har lange tradisjoner med å utnytte ulike deler av dyret til menneskemat. Det er ikke bare interessant og artig å lære om forskjellige lokale tradisjoner, men det er også mye verdifull kunnskap som er samlet over generasjoner. Dette er kunnskap som nye generasjoner bør få ta del i. Hvordan greide man for eksempel å ta vare på kjøttet før fryseboksens tid? Beitedyr steller landskapet Når vi går tur i fjellet, setter vi pris på at landskapet er åpent med grassletter og stier. Vi tenker kanskje ikke på at det landskapet vi ser er et resultat av at husdyr har beitet ned kratt og kjerr slik at terrenget virker åpent og er lett å ta seg fram i. Selv om over to millioner sauer med lam slippes i utmark i Norge hver sommer, er mange områder i ferd med å gro helt til med trær, fordi det ikke lenger er et aktivt landbruk med beitedyr der. Det er nesten utenkelig å holde større arealer i utmark åpne ved å hogge skogen maskinelt i stedet for at husdyr holder vegetasjonen nede ved hjelp av beiting. Enkelte steder i landet er det problemer med at rovdyr tar lam på beite. Ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn kan forsyne seg av lam på beite. Norge har forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler til å ta vare på mangfoldet i naturen. Vi skal ha levedyktige bestander av bjørn, jerv og gaupe, og sammen med Sverige skal vi ha en levedyktig ulvestamme. Alle rovdyra er i utgangspunktet totalfredet. I områder hvor det er rovdyr i samme område som sau på beite, blir det lett konflikter. Det er problematisk for bønder når husdyr blir tatt av rovdyr. 25

26 Dyreetikk: For alt dyrehold gjelder en overordnet lov; Lov om dyrevelferd. I paragraf 3 i Lov om dyrevelferd står det generelt om behandling av dyr: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». At loven slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av om vi har nytte av dem, er uttrykk for et visst natursyn. En måte å forstå det på er at mennesket er en del av naturen, ikke en hersker over naturen. Levende vesener har en verdi i seg selv uten at vi har nytte av dem. Alt husdyrhold innebærer imidlertid at vi har makt over dyr og kan bestemme over dem. Dette gir oss et stort ansvar for at dyra skal ha best mulige liv. Vi stilles overfor en rekke spørsmål om hva som er rett og galt. Hvor stor plass skal dyr ha, hva slags fôr skal de få, hvor ofte må de ha tilsyn, hvor mye skal de få være ute osv. Alle som holder dyr må holde seg innenfor lov om dyrevelferd og vedtatte retningslinjer for hold av dyr. I dag vet vi at forskjellige dyrearter har forskjellige biologiske behov. De som holder husdyr må ta hensyn til dyrenes instinkter og naturlige behov. Det er ikke opp til den enkelte bonde å finne alle svar på spørsmålene over. I forskrift om velferd hos småfe, er det beskrevet hvilke krav som sau- og geitebønder må overholde som et minimum. Formålet med forskriften er: «Å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit, og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov». I paragraf 4 under generelle krav står det: «Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse». Når vi holder dyr bestemmer vi også hvor lenge de skal leve. Avliving bør foregå på en måte som stresser dyrene minst mulig. Mens husdyr tidligere ble slaktet på gården, må de fleste dyr nå kjøres til slakteri. Lange avstander med transport til slakteri kan være svært stressende. De siste årene har private initiativtakere kommet i gang med et mobilt slakteri, et slakteri på hjul, som reiser rundt i deler av Norge. Det er en fordel for dyrene at slakteriet kommer til sauen i stedet for at sauen må reise til slakteriet. Lov om dyrevelferd finner du her: Mer om krav til hold av småfe; Forskrift om velferd hos småfe: cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf html 26

27 Naturlig adferd hos sau og høns Sau: Vill sau holdt opprinnelig til i fjellområder og på høysletter. Dyra har et utpreget flokkinstinkt. Forskjellige dyr kan ta ledelsen i forskjellige situasjoner. Sauene sørger hele tida for å ha øyekontakt med minst ett annet dyr. Dette gjør at de kan samle seg svært raskt i forbindelse med fare. Måten de beveger seg på under beiting, og valg av hvileplasser er også tilpasset best mulig vakthold mot farer. I kupert terreng legger de seg i høyden, og i flatt terreng gjerne rundt trær og busker. Saueflokken har felles døgnrytme som består av beiting i korte perioder med hvile og drøvtygging innimellom. Høne: Høner er opprinnelig jungeldyr. De lever i flokker med rangorden, der lederen er en voksen hane. Han styrer en flokk høner, vanligvis 4-10 høner pluss kyllinger, unghøns og underordnede haner. Høner har et sterkt behov for å vagle seg om natta; opprinnelig satte de seg på greiner i trærne. Midt på dagen tar de ofte sandbad/støvbad. Dette er et biologisk behov hos høner, og det gjør at de renser fjørdrakten for parasitter. Høns kommuniserer med hverandre ved hjelp av lyder, kroppsstillinger og bevegelser. Kroppsspråket er viktig for å opprettholde sosial rangordning i flokken. Hva er halal-slakting? Halal betyr «tillatt», og er basert på muslimsk tradisjon. Eksempel på dyr som er tillatt å spise i følge islam, er okse, lam og kylling. Kjøtt til det muslimske markedet (såkalt halal-kjøtt) slaktes i Norge på samme måte som annet kjøtt, det vil si at dyret bedøves før avliving og avlives på samme måte som det øvrige kjøttet. Forskjellen mellom annet kjøtt og halal-kjøtt, er at kjøttet velsignes av en muslim som er godkjent av Muslimsk Råd for å gjøre dette. 27