KORTREIST GJESTEBUD. MAT PÅ NATURLIG VIS Slakting og tilberedning av mat fra husdyr RESSURSHEFTE. Tverrfaglig undervisningsopplegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KORTREIST GJESTEBUD. MAT PÅ NATURLIG VIS Slakting og tilberedning av mat fra husdyr RESSURSHEFTE. Tverrfaglig undervisningsopplegg"

Transkript

1 KORTREIST GJESTEBUD MAT PÅ NATURLIG VIS Slakting og tilberedning av mat fra husdyr RESSURSHEFTE Tverrfaglig undervisningsopplegg 1

2 MAT PÅ NATURLIG VIS Ressurshefte Tverrfaglig undervisningsopplegg Christin Løkke Hagen (forfatter) Geitmyra matkultursenter for barn (forfatter av undervisningsopplegg med høne eller hane) Liv Solemdal (redaktør), Bioforsk Økologisk Forsidefoto (stort): Heine Schjølberg Øvrige foto: Christin Løkke Hagen, Heine Schjølberg, Magnus Thorvik, Kaarina Borud, Kirsty McKinnon og MatPrat Grafisk produksjon: Amfi Kreativ AS Trykk: Byråservice Heftet kan bestilles hos: Bioforsk Økologisk Tingvoll 2013 ISBN (NORSØK) 2

3 INNHOLD Forord... 3 Hvorfor skal vi gjennomføre prosjektet?... 4 Lokalsamfunnet som ressurs... 5 Forberedelse... 6 UNDERVISNINGSOPPLEGG Slakting av lam... 7 Blodpannekaker Leverpostei av lammelever Lammerull Leverkaker Pinnekjøtt Festmåltid Slakting av høne eller hane Hygiene og kjøttkontroll Eksempel på informasjonsskriv.. 23 Vurderingsskjema Forslag til diskusjonstema Døden på skolebenken Ingen dyr ønsker å dø. Likevel bestemmer vi menneskene at noen dyr skal dø fordi vi vil spise kjøtt. Sånn er den brutale sannheten. Dette skjer hver dag. Og vi er med på å bidra til at dette skjer hver eneste gang vi spiser kjøtt, enten det er en hamburger, skinkepålegg, kjøttdeig eller en blodig biff. Ja, selv gelé og mesteparten av smågodtet i kiosken er laget med kjøttprodukter. Noen velger å la være. Det går helt fint an å spise både godt og sunt uten å ha kjøtt eller kjøttprodukter på menyen. De av oss som velger å spise kjøtt har en spesiell forpliktelse. Når vi plasserer oss på toppen av næringskjeden gir det oss et veldig spesielt ansvar. Vi har et ansvar for dyrenes liv, for hvordan de dør, og for hvordan vi benytter oss av dem etter at de er døde. På Tingvoll og på Geitmyra matkultursenter for barn, er vi opptatt av at vi skal komme nærmere maten vi spiser. Det gjør vi gjennom å øke forståelsen for hvor den kommer fra, og hvordan den blir til. Vi jobber med barn, og ser hvor viktig det er for dem å skjønne sammenhenger. Når man forstår at maten vi spiser er planter, fisk og dyr ikke bare ingredienser og produkter og man er opptatt av hvordan de lever og dør, så gjør det at maten blir mer spennende. Den smaker bedre. Det blir morsommere å tilberede maten. Vi lærer mer. Vi får mer å snakke sammen om. Men det er også et alvor der. Og ingenting er mer alvorlig enn å være med på å drepe et dyr. Likevel er vi veldig opptatt av at vi ikke bare skal vike unna dette alvoret. Når barn og voksne får være med på hele prosessen, fra levende dyr til maten vi spiser, gjør det noe med oss. Det gjør oss oppmerksomme på dyrevelferd, på hvor viktig det er at vi bruker hele dyret, på bærekraft og på noen universelle verdier rundt mat. I dette undervisningsopplegget, er slakteoppleggene beskrevet og forklart, og satt i en sammenheng hvor det knyttes til læringsmål og fagplaner i skolen. Vi har lagt stor vekt på hvordan dyrene brukes etterpå. Ulike deler av dyret trenger forskjellig tilberedning, men er alle gode og verdifulle. Vi håper at flere skal benytte seg av dette opplegget gjennom skolen, eller som en del av fritidsaktiviteter og friluftsliv. Og selv om terskelen kan virke høy for å starte med et tilsvarende opplegg selv, håper vi at dere vil få inspirasjon til å tilpasse det til deres eget ambisjonsnivå og rammer, til å starte engasjerende diskusjoner, få ny kunnskap og til å lage mye deilig mat. Andreas Viestad Geitmyra matkultursenter for barn, Oslo August

4 Hvorfor skal vi gjennomføre prosjektet? MAT PÅ NATURLIG VIS Arnstein Rolland, rektor ved Tingvoll barne- og ungdomsskole, mener at skolens matsatsing har stor verdi og kan anbefales til andre skoler: «Skolens årlige opplegg for 9. årstrinn rundt slakting og bearbeiding av lam, føyer seg naturlig inn i skolens langsiktige tenking om kortreist mat. Elevene får være med under slaktinga, lærer seg å sy lammerull, lager blodmat, leverpostei og pinnekjøtt. Skolen blir på denne måten en kulturbærer som bidrar betydelig i arbeidet med å sikre forståelsen av hvor viktig den lokale matproduksjonen er og potensialet den har. Når elevene da forhåpentligvis får smaken på dette, og det i dobbelt forstand, økes forståelsen for hvor viktig sauehold er, og utnytting av dyret og mattradisjonene sikres for framtida. Tingvoll barne- og ungdomsskole og Tingvoll kommune ønsker med sin samla innsats innenfor feltet kortreist mat å bidra til et mer bærekraftig samfunn.» Naturfag på «orntli». Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om samspillet mellom menneske og natur. (Sitat fra «Det miljøbevisste mennesket», Kunnskapsløftet 2006) 4

5 Lokalsamfunnet som ressurs Uten et godt samarbeid med lokale aktører hadde ikke Tingvoll barne- og ungdomsskole greid å gjennomføre opplegget med slakting og tilberedning av mat fra lam. Det er mye takket være gode samarbeidspartnere skolen har kunnet tilby dette opplegget hver høst siden De viktigste samarbeidspartnerne er: Tingvoll museum. En formidler ved bygdemuseet deltar aktivt i forberedelsene og under selve slaktinga. Ved å legge arbeidet til museet, er det lett å sette arbeidet inn i et historisk perspektiv. Museet kan vise fram og forklare bruken av eldre utstyr som var vanlig brukt på norske gardsbruk fram til ca Lokale bønder/slaktere - stiller med dyr og står for slakting og partering. Mattilsynet - står for kjøttkontroll. Norges bygdekvinnelag har sammen med Tingvoll museum utarbeidet en film om hjemmeslakting. Deler av denne filmen blir vist i klassen. MAT PÅ NATURLIG VIS Det anbefales at skoler som ønsker å etablere et lignende tilbud, først og fremst tar kontakter i sitt lokalmiljø for å finne aktuelle samarbeidspartnere. Aller først anbefales det å kontakte det lokale mattilsynet for å forhøre seg om hvilke krav de stiller og eventuelle løsninger på hvordan kjøttet kan godkjennes til bruk i klassen. Det finnes eksempel på skoler som har blitt nektet å bruke kjøtt fra lam de selv har slaktet. Organisasjoner som det kan være lurt å kontakte for å få tak i aktuelle ressurspersoner er lokallag av Norges bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk sau og geit, Norges bygdekvinnelag og lokallag av Norges kvinne- og familieforbund. Spennende å følge med på nedskjæring av slaktet. 5

6 Forberedelse: Marianne Nystad er daglig leder ved Tingvoll museum og en aktiv medspiller i prosjektet: «Slaktinga av lamma foregår på Tingvoll museum, i friluft og under tak. Straks klassen kjem til museet, inviterer ein formidlar alle inn i eit av dei gamle husa. Her set vi oss rundt bordet og fortel om dyra på garden, årsrytmen og slakting av husdyr om hausten. Vi tar fram ei klokke som viser år, og reflekterer over kor lenge det har budd folk her, og kor lenge menneska har slakta dyr. Det er varme i omnen og lys på bordet. Vi legg vekt på å skape ei roleg stemning, og få fram at slakting er ein naturleg del av livet på garden. Slakting på gardane var vanleg i dette distriktet fram til ca Barn og unge var ofte med og hjelpte til med arbeidet, men dei var sjeldan med på sjølve avlivinga. Vi viser ei slaktemaske og fortel korleis den virka, og fortel korleis avlivinga foregår no. Det må presiserast at alle avgjer sjølv om dei vil sjå på, eller vente litt bakom nova. Dei som arbeidde på gardane, hadde eit nært forhold til dyra sine. Å slakte var ikkje noko ein såg fram til, og ein behandla dyra med respekt, både før og etter avlivinga. Det gjer vi også. Prosjektet med slakting og tillaging av mat fra sau, innebærer forskjellige praktiske oppgaver som utfordrer elevene. Siden opplegget inkluderer avliving av dyr, kreves det mye av lærer og andre involverte. De voksne som er med, må bidra til å skape trygge rammer. Det er naturlig at mange vil reagere negativt på tanken om å ta livet av et dyr. La motforestillingene komme fram og respekter at det er ulike meninger i klassen. Ingen sitter med fasit på hva som er rett eller galt. Uansett må behandling av dyret og avliving skje på en ansvarlig måte. Både elever og foreldre må informeres godt i forkant. Det er viktig at det som skal skje er gjennomdiskutert på forhånd, godt planlagt og at det skapes ei rolig stemning rundt selve arbeidet. I tillegg til de praktiske utfordringene, gir prosjektet mulighet til å ta opp teoretiske temaer rundt matproduksjon, slik som forholdet vårt til husdyr, bruk av lokale ressurser, respekt for tradisjoner og kunnskap som er opparbeidet gjennom generasjoner. Ved å sette prosjektet inn i et større perspektiv med ressursbruk og ansvarlige handlinger overfor dyr som tema, er dette et undervisningsopplegg som er godt egnet til å gjøre kompetansemål i ulike fag konkret og begripelig. Så opnar vi for spørsmål, og går samla ut til lammet. Slaktaren bør vere med på innleiinga inne i huset. Etter slaktinga tar vi dei unge inn på det gamle kjøkkenet og viser kjøttkvern, mørhorn og anna utstyr brukt i slaktestellet før i tida. Vi viser utstyr for hermetisering og snakkar om konservering og oppbevaring av kjøtt utan frysar. Har vi tid, går vi også på stabburet og viser saltekar og tørkeplassar for spekemat». Hjelpende hender under flåing av dyret. 6

7 Undervisningsopplegg Tema: Slakting av lam Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet Naturfag Etter 7 årstrinn: Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonene til de viktigste organene. Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner. Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg. Etter 10 årstrinn: Beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntesen og celleånding. Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner. Samfunnsfag Etter 10. årssteget presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt RLE Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolking, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. (Kilde: Kunnskapsløftet) Læringsmål, eleven skal kunne: - forklare sauens betydning i et ressursperspektiv. - sette slakting av lam inn i et historisk perspektiv. - forklare funksjonene til hjerte, lever og lunger. - forklare viktigheten av hygiene under slaktinga. - etterfølge de hygieniske krav under slaktinga. - delta i flåing av lammet. - forklare hva lammet kan bli brukt til i forhold til ulike matretter. - diskutere og reflektere rundt etiske og moralske problemstillinger ved å avlive et dyr. Arbeidsmetode 1. Skriftlig melding til foreldre/foresatte med informasjon og underskrift med godkjenning av opplegget. 2. Forarbeid på skolen med film og oppgaver. Samt gjennomgang av hva som skal skje. 3. Start med å samle elevene til samtale og sette slaktinga inn i et historisk perspektiv. 4. Slakting av lam med kyndig slakter med god kunnskap om dyrets anatomi og fysiologi. Her er hygiene viktig (se side 22). Vi tar vare på blodet og lever som vi lager blodpannekaker og leverpostei av neste dag/neste økt. En må røre i blodet til det blir kaldt, ha i litt salt og vann og sette det i kjøleskap. 5. Gjennomgang av dyrets indre organer og deres funksjoner. 6. Avslutning der vi viser konservering av kjøtt i historisk perspektiv. Viser fram utstyr som ble brukt til hermetisering, salting og tørking. Organisering Gjør avtaler med mattilsynet i forkant. Gjør avtale om levering av lam fra bonde. 1 lam per gruppe. 2 grupper; og Max 15 elever per gruppe. Samarbeid med museum og slakter. Send hjem skriv uka før, og få inn alle med underskrift. Gjøre avtaler mellom de voksne der ansvarsområder er fordelt. Sørge for en enkel slaktebenk, et egna plastkar til slakteavfall og at det er tilgang på varmt og kaldt vatn. Avtale hvem som tar slaktet til kjøling og modning, hvem tar vare på innmat, hvem snakker med elevene underveis, hvem tar vare på avfall, skal skinnet garves osv. Etterarbeid: Bestille flere slagsider slik at alle elevene får være med å sy lammerull. 7

8 Tips/erfaringer fra gjennomføring: Det er viktig å bruke god tid til forberedelsene. For mange elever vil dette være første gang de er med på slakting av lam. Vis filmen, og snakk om opplegget. La elevene stille spørsmål. Det er også viktig å ha en god dialog med heimen. Vi sender ut skriftlig informasjon om opplegget, som foreldrene skal skrive under på. Det bør være en erfaren slakter som har opplegget. I tillegg er vi to voksne tilstede som tilrettelegger og snakker med elevene. Lærer har som hovedoppgave å stå sammen med elevene og snakke med dem. Da er det rom til å forklare spørsmål som oppstår. Når det gjelder blodmat, er det lurt å vente noen dager før det blir laget og spist. Vi lager blodpannekaker dagen etterpå. Da har elevene fått litt avstand til selve slaktinga, og kan være med å lage røre og steke pannekakene. Som regel blir alle pannekakene spist opp. De fleste elevene har ikke smakt dette før, så vi legger opp til at alle smaker litt. Noen synes det er uvant, mens andre elever spiser tre pannekaker. Vi får gode tilbakemeldinger på opplegget. Lærere fra videregående skole melder til oss at elevene trekker fram dette opplegget når de vil fortelle om noe de husker godt fra grunnskolen. MAT PÅ NATURLIG VIS Forslag til vurdering, kan eleven: - forklare hvordan sauen utnytter lokale ressurser? - sette slakting av lam inn i et historisk perspektiv? - forklare de ulike funksjonene til hjerte, lunge og lever? - forklare viktigheten av hygiene under slaktinga? - etterfølge de hygieniske krav under slaktinga? - delta i flåing av lammet? - forklare hva lammet kan bli brukt til i forhold til ulike matretter? Tidsbruk: 3 skoletimer per gruppe Henvisning/linker: 8

9 Viktig ved slakting: Under avliving: Det er viktig å få stukket dyret og få av blod raskt etter avliving. Dette gir best kjøttkvalitet. Slakting: God hygiene under slaktinga er svært viktig. Slakteren bør benytte engangshansker som byttes hvis de blir «forurenset». Slakter har med seg et slakteknivsett med 5-6 kniver, og må være veldig nøye med hvilken kniv som brukes til hva. En må ikke bruke kniver som har vært inne i bukhulen til å flå med. Ikke la kniver som har vært brukt til å ta ut innvoller komme i kontakt med kjøttet. Her er det viktig å være nøyaktig! Tilgang på rent vann i bøtte under slaktinga er viktig for å kunne skylle kniver. Da skvettes gjerne vannet i fra bøtta på utsida og over kniven, slik at ikke vannet i bøtta blir «forurenset». God lufting etter at dyret er ferdig slaktet er viktig. Bruk slakteposer for å holde fluer unna skrotten. Etter et døgn der dyret har fått kjølnet ned, henges det inn på kjølerom for å ha kontroll på temperatur og mørning. Indre organer - mange muligheter! I tidligere tider utnyttet man hele dyret, inkludert indre organer. Av de indre organene lagde man flere typer matretter som pølser og leverpostei. Flere av organene inneholder mye mineraler og er rik på næringsstoffer. Under slakting har man gode muligheter til å se på organene, hvordan de er plassert og hvordan de ser ut. Når man åpner et slakt vil man kunne se direkte på organene og man har mulighet til å ta ut og se på ett og ett organ. Det ligger da godt til rette for å se på organet og hvordan det er oppbygd. Har man kunnskaper om både oppbygning og fysiologi (funksjonen), har man en gylden mulighet til å skape unike læringsmuligheter. Nærmere «hands on» kan man vel ikke komme! Flåing: Viktig å holde skinnet vekk fra kjøttet under flåing. Flå gjerne med hendene for ikke å lage kutt i kjøtt og hinner. Partering: Gode skarpe kniver med nokså mjuke blad og litt lengde for å kunne skjære løs større stykker og beine ut kjøttet. Oppdeling av lam og sau Bryst med nakke: - fårikålkjøtt 2. Bog: - fårikålkjøtt - bog i skiver 3. Side uten nakke: - pinnekjøtt 4. Slagside - lammerull 5. Lår: - lammelår - lår i skiver - lammestek - lammeknoke 6. Sadel: - doble koteletter 9

10 Undervisningsopplegg Tema: Blodpannekaker Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagings metodar og matkulturar (Kilde: Kunnskapsløftet) Læringsmål, eleven skal kunne: - forklare hvilke næringsstoffer det er mye av i råvarene. - lese oppskrift og lage røre. - steke pannekaker på rett temperatur. - snu en pannekake. - fortelle hvorfor blodmat var viktig å spise i historisk perspektiv. - fortelle hvilke matvarer som inneholder mye jern i dag. - smake på pannekakene og sammenligne smak/konsistens med vanlige pannekaker. Arbeidsmetode Undervisning av lærer i starten på økta. Elevene lager pannekakene på skolekjøkkenet. Samarbeid med andre elever. Samtale om næringsstoffer og matvarer. Organisering Elevene arbeider i grupper. Hver gruppe lager en røre etter oppskrift. Fagstoff og oppgaver på ark utarbeidet av lærer. Felles måltid der vi smaker på pannekakene med sirup eller sukker på. Erfaringer/tips til gjennomføring: Vår erfaring er at det er lurt å vente med blodmaten til 1-2 dager etter slaktinga. Det er også mulig å fryse ned blodet, og ta det opp senere til kjøkkenøkta. I løpet av de 10 årene vi har hatt dette prosjektet, er det få elever som ikke har smakt på det vi har laget. Pannekaker er det som er mest populært av blodmat. Blodpudding er det færre som liker på grunn av konsistens. Enkelte elever spiser 2-3 pannekaker, og synes det er veldig godt. Forslag til vurdering, kan eleven: - forklare hvilke næringsstoffer det er mye av i råvarene? - lese oppskrift og lage røre? - steke pannekaker på rett temperatur? - snu en pannekake? - fortelle hvorfor blodmat var viktig å spise i historisk perspektiv? - fortelle hvilke matvarer som inneholder mye jern i dag? - smake på pannekakene og beskrive forskjellen på disse og vanlige pannekaker? Tidsbruk: 3 skoletimer Oppskrifter Blodpannekaker 3,5 dl blod 2 dl melk 3 dl rugmel (evt. litt siktet spelt eller hvetemel) 1 ss sukker ¾ ts salt 1 kryddermål (=1/5 ts) pepper 1 kryddermål ingefær 1 kryddermål nellik Framgangsmåte: 1. Ta blodet ut av kjøleskapet og visp det opp. 2. Ha i melk og visp inn melet til ei glatt røre. 3. Tilsett sukker, salt, krydder. 4. La røra svelle ca 30 min. 5. Pannekakene stekes i smør på svak varme. Stryk røra utover i panna med baksida av ei skei. Steikes på begge sider. Blodpannekaker må være litt tjukkere enn andre pannekaker for ikke å bli tørre. Smaker godt varme, gjerne med litt fullrørssukker på! Tips! Blodvafler kan lages av samme oppskrift. Husk å smøre jernet med smør. Henvisning/linker: 10

11 Undervisningsopplegg Tema: Leverpostei av lammelever Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagings metodar og matkulturar (Kilde: Kunnskapsløftet) Forslag til vurdering, kan eleven: - forklare hvilke næringsstoffer det er mye av i råvarene? - lese oppskrift og lage postei? - bruke en kjøkkenmaskin? - fortelle hvorfor innmat var viktig å spise i historisk perspektiv? - samarbeide med de andre på gruppa? - smake på leverposteien og fortelle om smak og konsistens? Tidsbruk: 3 skoletimer Oppskrifter Læringsmål, eleven skal kunne: - forklare hvilke næringsstoffer det er mye av i råvarene. - lese oppskrift og lage posteien. - bruke en kjøkkenmaskin. - fortelle hvorfor innmat var viktig å spise i historisk perspektiv. - smake på leverposteien og si noe om smak. Arbeidsmetode Undervisning av lærer i starten på økta. Vi arbeider gruppevis på kjøkkenet, der alle grupper får lage en leverpostei. Samarbeid med alle på gruppa. Samtale om næringsstoffer og råvarer. Organisering Elevene arbeider i grupper. Hver gruppe lager en postei etter oppskrift. Fagstoff og oppgaver på ark utarbeidet av lærer. Leverposteien bør kjøles ned før den spises. Elevene får med seg en bit av posteien hjem. Erfaringer/tips til gjennomføring: Dette er det ikke mange elever som har vært med på. Derfor er det viktig å sette bruk av innmat i historisk perspektiv, slik at elevene får en forståelse av å bruke innmat. Alle gruppene lager en liten postei hver. Vi bruker stavmixer eller kjøkkenmaskin når vi blander massen. Leverposteien bør avkjøles før elevene smaker på den. Vi har delt den opp i passe biter, slik at alle får med seg hjem. Den kan også brukes til koldtbord på skolen. Leverpostei 100 g lammelever 40 g lammekjøtt (bruk gjerne bogrester fra opplegget med kjøttrull) ½ løk 2-3 ansjosfileter 1 dl melk 2 ss hvetemel 1 ts salt ¼ ts pepper ¼ ts malt allehånde 1 egg Framgangsmåte: 1. Renskjær lammelever, og del den i mindre biter. 2. Skjær løk og kjøtt i mindre biter. Ha det i en kjøkkenmaskin sammen med lever og ansjos. 3. Ha i resten av ingrediensene, og kjør det til en jevn masse. 4. Smør en liten brødform, og ha massen i den. 5. Stekes i vannbad på 175 grader i ca 1 time. 6. Avkjøles. Leverpostei passer fint på et koldtbord. Henvisning/linker: oppskrift på leverpostei av svinelever 11

12 Undervisningsopplegg Tema: Lamerull Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagings metodar og matkulturar (Kilde: Kunnskapsløftet) Arbeidsmetode Vi arbeider på skolekjøkkenet. Individuelt arbeid, og samarbeid 2 og 2. Lærer viser elevene metoden/hvordan de syr en rull. Elevene arbeider selvstendig. Viktig med mulighet til å prøve selv. Organisering Elevene er organisert i 4 grupper på skolekjøkkenet. Kjøp inn ekstra slagsider slik at elevene får mulighet til å sy en rull selv. (evt. to og to sammen om en rull) Gi elevene mulighet til å beine ut bogen selv. Siden kjøttet skal i rullen er det ikke så viktig at den blir hel. Her er det nyskjerrighet og matglede som skal stå i fokus. Vis framgangsmåte først, så arbeider elevene. Læringsmål, eleven skal kunne: - beine ut en bog. - lese en oppskrift og følge den. - lage krydderblanding til kjøttrull. - sy en lammerull med nål og tråd. - lage saltlake. - legge en lammerull i press. 12

13 Erfaringer/tips til gjennomføring: En uke etter vi har slaktet, syr vi lammerull på skolekjøkkenet. Det er viktig at alle elevene får prøve å sy. På store grupper kan to og to elever dele en slagside, mens små grupper syr en hver. Det er mulig å bestille ekstra slagsider på dagligvarehandelen. Vi bruker støtten vi får fra «kjøtt på timeplanen» til å finansiere dette. Det blir mange fasonger og varianter av kjøttrullene, men det er stort engasjement hos elevene i denne økta. Elevene får sendt med seg hjem kjøttrull og oppskrift på lake, så får de utfordringa med å presse rullene hjemme. Rull er en fin gave å gi bort til jul. Forslag til vurdering, kan eleven: - følge en oppskrift? - beine ut en bog? - lage en krydderblanding til kjøttrull? - sy en lammerull med nål og tråd? - vise evne til samarbeid? - ta ansvar for opprydding og felles arbeidsoppgaver? Tidsbruk: 3 skoletimer Oppskrifter Saltlake 500 g salt 5 l vann 2 ss sukker 6 stk laurbærblad Ha alle ingrediensene i et kar eller en bøtte. Rør godt til salt og sukker har løst seg opp. Oppbevares kjølig. Krydderblanding ½ ts pepper ½ ts malt ingefær 1 ½ ss salt 1 ts sukker 2 ½ ts gelatinpulver Blandes i en kopp Framgangsmåte: 1. Bein ut kjøttet fra en bog. 2. Reinskjær ei slagside. 3. Slagsida legges med buksida (den glatte sida) mot benken. 4. Legg kjøtt og krydderblanding lagvis midt på slagsida. 5. Rull slagsida sammen 6. Tre i nål med husmorhyssing og lag en knute i enden på tråden. 7. Start i den ene enden på rullen, brett inn kanten og sy kastesting langs skjøten. Når du nærmer deg enden, bretter du inn kanten, syr ferdig og fester tråden. 8. Legg rullen i saltlake i ett døgn. 9. Rullen taes opp fra saltlaken og kokes/trekkes i ca 1,5 time, avhengig av størrelsen. 10. Rullen legges i press i ett døgn i kjøleskap Henvisning/linker: 13

14 Undervisningsopplegg Tema: Leverkaker Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet Læringsmål, eleven skal kunne: - forklare hvilke næringsstoffer det er mye av i lever. - lese oppskrift og lage deigen. - bruke en kjøkkenmaskin. - steke leverkakene. - vite hvilke oljer vi bruker til steking, og hvorfor noen oljer ikke tåler høy temperatur. - fortelle hvorfor innmat var viktig å spise i historisk perspektiv. - smake på leverkakene og si noe om smak. gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar (Kilde: Kunnskapsløftet) 14

15 Arbeidsmetode Lærer demonstrerer hvordan en lager leverkaker med kjøkkenmaskin. Elevene arbeider gruppevis med leverkaker og tilbehør. Samarbeid og fordeling av oppgaver er viktig. Lærer observerer og veileder. Organisering Hver gruppe lager en porsjon leverkaker. Elevene finner ut hvor mange poteter hver skal ha, og koker dem. De lager tilbehør. Hver gruppe arbeider som en enhet, der de fordeler arbeidsoppgaver selv. Middagsbord dekkes fint med servietter og lys. Opprydding gruppevis etter måltidet. Alle tar ansvar for felles oppgaver. Forslag til vurdering, kan eleven: - forklare hvilke næringsstoffer det er mye av i lever? - lese oppskrift og lage deigen? - bruke en kjøkkenmaskin? - steke leverkakene? - vite hvilke oljer vi bruker til steking, og hvorfor noen oljer ikke tåler høy temperatur? - fortelle hvorfor innmat var viktig å spise i historisk perspektiv? - smake på leverkakene og si noe om smak? Tidsbruk: 3 skoletimer Erfaringer/tips til gjennomføring: Det er lurt å vente noen uker før vi lager leverkakene. Frys ned lever, og ha opplegget etter kjøttrullene er sydd og pinnekjøttet ferdigsaltet. La hver gruppe lage en porsjon hver av oppskriften. Oppskrifter Leverkaker med potet og spagetti 150 g lever 150 g kjøttdeig ½ kg rå potet 1 løk 1 ss mel Salt og pepper Evt. litt nyretalg (flesk) Framgangsmåte: 1. Mal lever, kjøttdeig og potet i en kvern. 2. Hakk i evt. nyretalg (flesk) og ha i de andre ingrediensene. 3. Elt deigen en liten stund. 4. Form kakene med skje og stek kakene med smør/olje Stekes som kjøttkaker. 5. Kok poteter og spagetti. Bruk gjerne fullkornspagetti. Serveres med ketchup til. Deilig med litt potet og spagetti til. Henvisning/linker: 15

16 Undervisningsopplegg Tema: Pinnekjøtt Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar (Kilde: Kunnskapsløftet) Organisering Elevene jobber på gruppa, med en ribbeside per gruppe. De salter sidene, mens lærer observerer og sjekker at alt blir dekket med salt. Neste økt når kjøttet skal kokes, har hver gruppe en slagside de skal dele og gjøre klar. Dette bør gjøres dagen før festmiddagen, da pinnekjøttet må ligge et døgn i vann. Hver gruppe koker pinnekjøtt, vi har også hatt alt i en stor kasserolle/gryte. Tilbehøret lages mens kjøttet damper over svak varme. Dessert blir også laget denne dagen. Læringsmål, eleven skal kunne: - gjøre klar ribbesiden til salting. - lese en oppskrift og følge den. - tørrsalte ribbesiden. - dele ribbesiden i passe biter til koking av pinnekjøttet. - lage tilbehør til pinnekjøttmiddagen. - passe koketiden, og steke kjøttet 2-3 min i ovn før servering. Arbeidsmetode Samarbeid med gruppa Individuelt arbeid Elevene salter slagsidene gruppevis Når pinnekjøttet skal deles, bør alle prøve dette. Laging av tilbehør fordeles på gruppa, her er en fin mulighet til å diskutrere og fordele arbeid. 16

17 Tips/erfaringer: Vi gjør klar ribbesidene samme dag som vi syr lammerull. Tørrsalting av ribbesidene anbefales, da det er enklere på skolekjøkkenet med begrenset tid. Det er da viktig å passe på at hele siden blir liggende i salt. Når kjøttet har ligget lenge nok i salt, skal det henges til tørking. Et loft med god lufting fungerer godt hvis det ikke er tilgang til et lager med kontrollert temperatur og luftfuktighet. Pinnekjøttet henger da ca. 2 mnd før vi har jule- eller nyttårsbord. Da koker vi grov fårepølse i tillegg til kålrotstappe og poteter. Pinnekjøttet kokes/dampes i en stor kasserolle for hele gruppa. Elevene arbeider med tilbehør og dessert mens kjøttet dampes på bjørkepinner/rist. Forslag til vurdering, kan eleven: - gjøre klar ribbesidene til salting? - lese en oppskrift og følge den? - tørrsalte ribbesidene? - dele ribbesidene i passe biter til koking/damping av pinnekjøttet? - lage kålrotstappe? - koke poteter? - passe dampetida, og steke kjøttet 2-3 min i ovn før servering? Tidsbruk: 3 skoletimer Oppskrifter Kålrotstappe per gruppe 1 kg kålrot 1 liter vann 2 ts salt 1 potet ¼ ts pepper 2 ss smør 1 dl fløte Framgangsmåte: 1. Kålrot og potet skrelles og kuttes i terninger. 2. Kok potet og kålrot møre. Følg med underveis, stikk en kniv eller gaffel i for å teste. 3. Sil av vannet. 4. Bruk en stapper eller stavmixer mens du har i resten av ingrediensene. Pinnekjøtt Pinnekjøtt av 4 ribbesider Bjørkepinner Grove fårepølser/kjøttpølser Framgangsmåte: 1. Del opp ribbesidene dagen i forveien. 2. Legges i kaldt vann 24 timer. 3. Damp pinnekjøttet ca 2,5 timer på lav temperatur. 4. Legg i pølsene mot slutten av tida, rett før servering. 5. Legg pinnekjøttet på stekebrett, og sett dem i stekeovnen på 220 grader i tre minutter før servering. Henvisning/linker: informasjonsfilmer/matprat-tv-slik-damper-du-pinnekjott 17

18 Undervisningsopplegg Tema: Festmåltid Kompetansemål: Mat og helse Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle (Kilde: Kunnskapsløftet) Læringsmål, eleven skal kunne: - planlegge en tre retters middag (forrett, middag og dessert). - gjøre nødvendige innkjøp i forhold til budsjett. - finne oppskrift på dessert og lage den. - tilberede kjøttet og lage tilbehør. - brette servietter på 3 ulike måter. - dekke og pynte et festbord. - lage invitasjoner og sende dem ut til gjestene. - lage program for middagen med å ønske velkommen, sang og takk for maten. Arbeidsmetode Elevene arbeider gruppevis. De planlegger, handler inn og gjennomfører festmåltidet. Lærer er veileder og observatør. Samarbeid er viktig. Organisering Hver gruppe tar ansvar for planlegging, innkjøp, program og invitasjoner som gjennomføres uka før festmåltidet. Elevene lager maten gruppevis. Her er det viktig at lærer er med og vurderer mengde. På festdagen lages maten og bordene pyntes. Noen elever velges til toastmaster, takk for maten-tale og kelnere. Alle elever tar del i opprydding etterpå. Erfaringer/tips til gjennomføring: Planlegging med elevene i forkant er viktig. La elevene få bestemme opplegg for dagen, gjerne med kreative innspill. Forslag til vurdering, kan eleven: - planlegge en tre retters middag (forrett, middag og dessert)? - gjøre nødvendige innkjøp i forhold til budsjett? - finne oppskrift på dessert og lage den? - tilberede kjøttet og lage tilbehør? - brette servietter på 3 ulike måter? - dekke og pynte et festbord? - lage invitasjoner og sende dem ut til gjestene? - lage program for middagen med å ønske velkommen, sang og takk for maten? Tidsbruk: 3+3 skoletimer Oppskrifter Sviskekompott med byggryn 1 liter vann 1 pose svisker 1,5 dl kokte byggryn 1 ts ekte vaniljesukker 3 ss sukker 2 ss potetmel Framgangsmåte: 1. Legg byggryn i bløt natten over og kok dem møre. 2. Ha vann og svisker i en kasserolle, og la det småkoke i ca 20 minutter. 3. Rør inn sukker og ferdig kokte byggryn. 4. Bland potetmel med litt vann og tilsett det i en tynn stråle mens du rører. 5. Gi kompotten et oppkok og ta den av varmen. 6. Strø litt sukker på toppen for å unngå snerk. Serveres med fløte eller melk. 18

19 Slakting og tilberedning av mat fra høne eller hane 19

20 Undervisningsopplegg Tema: Slakting av høne eller hane Klasse: 6/7 eller 9/10 Kompetansemål: Mat og helse Etter 7. årssteget lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet følgje oppskrifter diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber vurdere, velje og handle miljøbevisst samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald Etter 10. årssteget planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og bærekraftige kriterium lage mat for ulike sosiale sammenhenger, og drøfte korleis mat er med på å skape identitet Naturfag Etter 7. årssteget beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonene til de viktigste organene beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg Etter 10. årssteget beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntesen og celleånding Læringsmål, eleven skal kunne: - diskutere etiske og miljømessige hensyn ved det å spise kjøtt. - forklare de ulike funksjonene til organene til høna eller hanen. - forklare de ulike funksjonene til kroppsdelene til høna, og hvilken betydning det har for bruken av stykningsdelene som mat. - forklare viktigheten av hygiene under slaktinga. - koke kraft og lage suppe på høne. Arbeidsmetode Skriftlig melding til foreldre/foresatte med informasjon og underskrift med godkjenning av opplegget. Forarbeid på skolen med gjennomgang av hva som skal skje og diskusjon med klassen: Hva det vil si å spise kjøtt? Hva slags ressurser trenger vi for å produsere kjøtt? Hvorfor spiser vi mer kjøtt nå enn før? Hvorfor er noen vegetarianere? Forskjellige former for slakt (inkludert kosher og halal). Hva betyr dyrevelferd? Miljø- og helseaspekter ved å spise kjøtt Slakting av høne med kyndig person. Her er hygiene og dyrevelferd viktig. Flåing eller plukking av høna. Gjennomgang av dyrets forskjellige muskler og kroppsdeler. Partering av høna. Gjennomgang av dyrets indre organer. Laging av hønsesuppe. Felles måltid. Samfunnsfag Etter 7. årssteget forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar fra andre stader i verda Etter 10. årssteget forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt drøfte premissar for ei berekraftig utvikling beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg og gjere greie for rettane til forbrukarane (Kilde: Kunnskapsløftet) 20

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Skolehage. Skolehagens festbord

Skolehage. Skolehagens festbord Skolehage Skolehagens festbord Kirsty McKinnon og Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Det er høst og i skolehagen bugner det av all verdens fine grønnsaker, urter,

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Pizza og baking! Dette er tredje del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig

Detaljer

Ølbrasiert Lammeskank

Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert lammeskank 2 ss olivenolje 4 stk Gilde Polarlam lammeskank 1 stk hakket løk 1 stk stilkselleri (stangselleri) 2 finhakket hvitløksfedd 3 dl øl (alkoholfritt kan godt brukes)

Detaljer

Wok med økologisk kjekjøtt

Wok med økologisk kjekjøtt Wok med økologisk kjekjøtt 600g økologisk kjekjøtt 50g økologisk rød paprika 100g økologisk brokkoli 100g økologiske gulrøtter 100g økologisk purre eventuelt 4 vårløker 1 økologisk rødløk 3ss rapsolje

Detaljer

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen 34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1. Julemat for allergikere

NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1. Julemat for allergikere NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1 Julemat for allergikere NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 2 2 NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 3 Julen er en tid for å spise

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt

Detaljer

utsøkt kraft buljong til klassisk mat

utsøkt kraft buljong til klassisk mat utsøkt kraft til klassisk mat buljong mørk buljong Fyldig kjøttbuljong med kraftig god smak Ideell til mørke sauser, supper, gryter og andre kjøttretter Toro Mørk Buljong er en ypperlig drikkebuljong TIPS:

Detaljer

Rask kyllingsalat Onsdag

Rask kyllingsalat Onsdag Rask kyllingsalat Onsdag 15 min Dette trenger du til 2 porsjoner 0,5 stk kylling, ferdig stekt 150 g aspargesbønner 8 stk sukkererter 0,5 stk sellerirot 0,5 stk salathode 1 stk mango 1 dl olje 1 stk sitron

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid

Detaljer

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 stk gulrot 1 stk grønn squash Ostesaus: 2 ss smør 4 ss hvetemel ca. 6 dl melk ca. 2 dl revet hvitost 4 ss hakket frisk basilikum

Detaljer

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann Kylling suppe 1 stor gryte fylles med 1/3 kylling, 1/3 gulrot, et par stilker selleri + 2 løk. La alt koke i ca 4 timer. Ta ut kyllingen og ta vekk bena og skinnet. Ta ut alle grønnsakene og sil kraften.

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på Kyllingfilet med poteter i tomatsaus Onsdag Det er hverdager det er flest av. Her er en god hverdagsmiddag med kyllingfilet som er ferdig på 2 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 1 ss margarin til

Detaljer

CHARLOTTES FOTOGR AFIER VED MONA NORDØY

CHARLOTTES FOTOGR AFIER VED MONA NORDØY ISBN 978-82-02-41411-5 www.cappelendamm.no C H A R L O T T E S V I LT KO K E B O K Forfatteren er en prisbelønnet kokk med egne meninger og bein i nesa. Mohn Gaustad har bakgrunn fra høyprofilerte restauranter

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok COWBOY BRØD...3 KRYDDERSMØR...4 BOLLER...5 GRØNNSAKER I WOK...6 INNBAKT PIZZA...7 EPLEKAKE...9 FYLTE PANNEKAKER...11 STEKT LAKS...14 COWBOY BRØD Ca 5 dl mel ½ ss bakepulver

Detaljer

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær

Detaljer

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK OPPSKRIFTERPÅTØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK Accomodata En av de mest tradisjonsrike rettene fra Liguriaområdet, Genova. Dette er en gryterett på tørrfisk. Basert på 4 porsjoner 600 gram tørrfisk utvannet

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE En god suppe skal tilberedes med stor tålmodighet. Men ikke tilfeldigvis din.

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Forord... 5. Aktiv hverdag... 7. Barn og kosthold... 9. Matlaging ute sammen med barn... 13. I den sorte gryte... 29. I steinovn...

Forord... 5. Aktiv hverdag... 7. Barn og kosthold... 9. Matlaging ute sammen med barn... 13. I den sorte gryte... 29. I steinovn... Forord... 5 Aktiv hverdag... 7 Barn og kosthold... 9 Matlaging ute sammen med barn... 13 I den sorte gryte... 29 I steinovn... 53 2010 Vormedal Forlag, Haugesund www.vormedalforlag.no Mat fra naturen...

Detaljer

Behandling, bevaring og tilbereding av vilt, i felt og til fest

Behandling, bevaring og tilbereding av vilt, i felt og til fest Behandling, bevaring og tilbereding av vilt, i felt og til fest Foredrag for Nordenfjeldske Fuglehund Klub 19.10.2010 Ole Andreas Underland Red NFK: Presentasjonen er forkortet og bearbeidet for å kunne

Detaljer

Oppskrift 06. Engelske korsboller Oppskrift 05. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Gresk påskebrød Oppskrift 03.

Oppskrift 06. Engelske korsboller Oppskrift 05. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Gresk påskebrød Oppskrift 03. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Engelske korsboller Oppskrift 05. Påskespeilegg Oppskrift 06. Gresk påskebrød Oppskrift 03. Kypriotisk påskebrød Oppskrift 04. 02. Grove

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 Kompetansemål etter læreplan i mat og helse: Mat og livsstil ML, Mat og forbruk MF, Mat og kultur MK Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil lage trygg

Detaljer

Før mors kjøttkaker nå dine

Før mors kjøttkaker nå dine Før mors kjøttkaker nå dine 8 raske middager Nye tider like gode kjøttkaker Ingenting er som mors kjøttkaker men nå er det på tide å ta over og det tar bare et par minutter. Legg Gilde Karbonader, Gilde

Detaljer

PRIMITIV MAT. EMNEKURS 18. april 2015. Kan være både avansert og enkelt. Alternativer til pølse på pinne. Mat på leir og tur

PRIMITIV MAT. EMNEKURS 18. april 2015. Kan være både avansert og enkelt. Alternativer til pølse på pinne. Mat på leir og tur EMNEKURS 18. april 2015 PRIMITIV MAT Kan være både avansert og enkelt Alternativer til pølse på pinne Mat på leir og tur Maten er fra 30 år i 1. Øyestad speidergruppe Even Spiggersoppe a la Skauholmen

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Julemat Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Stekt laks med pæresalat Onsdag

Stekt laks med pæresalat Onsdag Stekt laks med pæresalat Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 700 g laksefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts salt 0,5 ts pepper 4 stk pære 2 dl crème fraîche, lett Tilbehør potet Del laksen i stykker,

Detaljer

Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag

Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag Kyllingwok med fullkornsnudler Onsdag Kyllingwok med fullkornsnudler 600 g kyllingfilet 1 ss olje 1/2 ts salt 1/2 ts pepper 1 stk løk 2 stk gulrot 1/2 stk brokkoli 200 g hodekål 1 pk frisk babymais 1 stk

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Suppe er godt, næringsrikt og billig.

Suppe er godt, næringsrikt og billig. - 1 Hei Vi i prosjektgruppa ønsket oss økologisk møtemat, men det var ikke alltid lett å få tak i. Det gjorde at vi tok initiativ til å lage dette hefte med økologiske supper. Suppe er godt, næringsrikt

Detaljer

jul Skap god stemning med pynt som smaker, og bakte gaver

jul Skap god stemning med pynt som smaker, og bakte gaver jul Skap god stemning med pynt som smaker, og bakte gaver 2 Julen er nok den tiden på året da vi koser oss aller mest sammen med dem vi er glad i. Her finner du mange gode ideer til hyggelige aktiviteter

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Kurs i matlaging. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT

Kurs i matlaging. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming Kurs i matlaging Marit Haugenes Prosjektmedarbeider,

Detaljer

Ute mat Korleis laga god mat UTE

Ute mat Korleis laga god mat UTE Ute mat Korleis laga god mat UTE Sigrid Henjum- 03. desember 2013 1 Taco - ein favoritt også på tur. 4 pers Ingrediensar: 600-800 g kjøtdeig av storfe, hjort, kylling eller svin 1 boks mais 1 paprika i

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER 200 g potet i terninger 1 ss olje 1 ss grovhakket løk 4 stk egg 2 ss vann 2 ss bladpersille 1 ss finhakket tørket dill 1 ss hakket tørket gressløk 3 ss

Detaljer

Dugnad 17. juni 2008 Stakkevollan barnehage. Oppskriftshefte. Internasjonal mat

Dugnad 17. juni 2008 Stakkevollan barnehage. Oppskriftshefte. Internasjonal mat Dugnad 17. juni 2008 Stakkevollan barnehage Oppskriftshefte Internasjonal mat Kjøttdeig med grønnsaker (dobbel porsjon) 1 kg kjøttdeig 4 gulrøtter 1 purreløk 4 paprika (forskjellige farger) 1 stk løk 1

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Kokeboka mi fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og diverse kopier fra andre læreverk/nettsider.

Detaljer

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål

Detaljer

Godt kjøtt kan fort få en tragisk skjebne hvis det

Godt kjøtt kan fort få en tragisk skjebne hvis det K J Ø T T P Å Så mye kjøtt skal du beregne Kjøtt uten bein...150-200 g/porsjon Kjøtt med litt bein...200-250 g/porsjon Kjøtt med mye bein...ca. 300 g/porsjon Merk at det er per porsjon og ikke per person.

Detaljer

«Fra skog til matfat» Oppskrifter

«Fra skog til matfat» Oppskrifter «Fra skog til matfat» Oppskrifter Innholdsfortegnelse Vår 3 Barkebrød 3 Bjørkesaft 3 Bjørkesirup 4 Brenneslesuppe 1 5 Brenneslesuppe 2 6 Løvetannomelett 6 Løvetannsalat 7 Sommer 8 Geitrams som asparges

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

Matshow Elverum 8 August

Matshow Elverum 8 August Matshow Elverum 8 August Under Jakt og fiskedagene i Elverum skal det være et DRM show på 1 time som skal vis koketekniker og nye smaker av vilt. Alle oppskriftene er til 4 personer. ROUGE Corporation

Detaljer

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Asiatisk Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Grøstadgrisen skal få bruke sine naturlige instinkter Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til

Detaljer

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Skap julestemning med sild Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Sild er en glemt skatt med utallige muligheter, det er bare å bruke fantasien! Alt du trenger

Detaljer

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins)

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins) Muffins med hvit sjokolade og mais (ca. 9-10 muffins) 75 g smør 75 g sukker 2 egg 1 dl yoghurt, f.eks. gresk yoghurt Revet appelsinskall fra 1 appelsin (godt vasket) 180 g hvetemel 1½ ts bakepulver 50

Detaljer

Svinefilet. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Svinefilet. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Svinefilet Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere

Detaljer

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør.

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks 600 g laksefilet 1 ss olje 1 dl tabasco Garlic Skjær laksefileten

Detaljer

Smak & Eleganse. oksesjysaus kyllingsjysaus svinesjysaus

Smak & Eleganse. oksesjysaus kyllingsjysaus svinesjysaus Smak & Eleganse oksesjysaus kyllingsjysaus svinesjysaus Kyllinglår med ris og ratatuolli 10 stk kyllinglår TORO Parboild Ris 65 g TORO kyllingsjysaus pastøs 1 l vann olivenolje 1 stk squash 1 stk aubergine

Detaljer

Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com. marche-restaurants.com. Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge HVAM

Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com. marche-restaurants.com. Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge HVAM Friske fristelser i NORGE Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com! E G R O N V A K A EN SM lv Norge som Spesialiteter fra du kan lage se HVAM LIER SØR VESTBY HOLMESTRAND RYGGE ØST/VEST

Detaljer

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat Brokkoli, kål, rosenkål, grønn paprika, erter, Kiwi, spinat, asparges, pærer, grønne epler, salat. Lun laksesalat med avokado og spinat 300 g laksefilet i biter (gjerne Salma) 120 g spinat 80 g avocado

Detaljer

Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager

Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager Enkle og supergode oppskrifter På tur Friluftseminar for barnehager Tirsdag 29. april 2014 Hovedretter Pizza italian style - oppskrift for to pizzaer, beregn èn pizza til ca. 6 barn Pizzabunner, to stk:

Detaljer

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på?

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? Post 1 Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? A: Overgang fra kronetoll til prosenttoll B: Overgang fra prosenttoll til kronetoll C: Høyere

Detaljer

Vafler, pannekaker og wraps

Vafler, pannekaker og wraps Vafler, pannekaker og wraps 1. Dessert vafler av speltmel 2. Vafler av havremel 3. Vafler av havremel og squash 4. Lapper av havremel og squash 5. Pannekaker av speltmel og hirse eller quinoa 6. Pannekaker

Detaljer

Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein 4 pors pasta 3 dl matfløte 2 dl parmesanost 2 ss basilikum, frisk salt Tilbehør grønnsaker Framgangsmåte

Detaljer

BORTSTUINGS OPPSKRIFT TRE RETTERS AV JOHAN HEDBERG

BORTSTUINGS OPPSKRIFT TRE RETTERS AV JOHAN HEDBERG BORTSTUINGS OPPSKRIFT TRE RETTERS AV JOHAN HEDBERG Forrett Stuet savoykål på tørket skinke med et par dråper lønnesirup 1 lite hode savoykål 1 eple 2 dl kremfløte 2 ts dijonsennep 1-2 ss ferskrevet pepperrot

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter

Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter Tradisjonell skreimølje ca. 1 kg fersk skrei/torsk i skiver 1 dl salt 2 l vann hel svart pepper Rogn 1 rogn av skrei/torsk, ca. 400 g 1 l vann 2 ss salt Lever ca.

Detaljer

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt.

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt. Dette er et lite hefte fra maten vi lager når vi er på tur. Disse oppskriftene er henta fra boka «Liv og røre, matopplevelser i friluft» av Reidun Høines. Det finnes mange gode oppskrifter og tips i denne

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over MIDDELS 30 MIN. B L O M K Å L O G A S PA R G E S S A L AT M E D K R U T O N G E R O G BAC O N 100 g bacon i strimler/biter 1 blomkål - i små buketter 6 grønne asparges skrelt og delt i staver 6 reddiker

Detaljer

en hyllest til lammet! / oppskrifter

en hyllest til lammet! / oppskrifter 2 En hyllest til lammet! En økologisk kokebok med 102 lammeretter for alle årstider! Rune Kalf-Hansen Foto: Charlotte Gawell Oversatt av Tone Bøstrand 3 Min lammekokebok Jeg har skrevet til min far i København

Detaljer

Innhald. Arme riddarar AV grovt brød Sandwich

Innhald. Arme riddarar AV grovt brød Sandwich oppskrifter frå jord til bord Innhald baketips Ostesmørbrød Arme riddarar AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortingar dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskei ms = matskei pk = pakke

Detaljer

Slik blir du en ekte grillkonge!

Slik blir du en ekte grillkonge! Slik blir du en ekte grillkonge! Posted on May 19, 2014 by felles Hvordan ta grillmaten til nye høyder? Her er oppskriftene som gir vann i munnen! Pølser med lomper på engangsgrillen er både enkelt og

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

oppskrifter kornartene Innhold Baketips Kornblanding Din egen Kornblanding Fine rundstykker

oppskrifter kornartene Innhold Baketips Kornblanding Din egen Kornblanding Fine rundstykker Innhold Baketips Kornblanding Din egen Kornblanding Fine rundstykker Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke stk = stykk Vask hendene godt! God

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet består av fem moduler: Kornartene, Fra jord til bord, Grove kornprodukter, Måltidene og Fremtidens skolebrød. Hver modul inneholder fakta,

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 600 g torskefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts pepper 1 stk egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss margarin, flytende Potetmos 5 stk potet

Detaljer