Hva med vannet vi ikke ser? Ny overvåkning av belastede grunnvannsforekomster

Transkript

1 Hva med vannet vi ikke ser? Ny overvåkning av belastede grunnvannsforekomster Atle Dagestad NGU, Roger Roseth NIBIO, Helga Gunnarsdóttir Miljødirektoratet Foto: Roger Roseth, NIBIO

2 Grunnvann en skjult ressurs

3 Hvor finner vi grunnvannet? Grunnvannoverflatevann Løsmasseakvifer Sprekkeakvifer

4 Grunnvannsovervåkning i vannforskriften Basisovervåkingen skal utføres for å; supplere og validere fremgangsmåten for vurderinger av miljøvirkninger og gi informasjon til bruk i vurderingen av langsiktige trender som følge av endringer i naturlige forhold eller menneskelig virksomhet. Det skal velges tilstrekkelig mange overvåkningslokaliteter for grunnvannsforekomster som på grunnlag av karakteriseringen anses å være truet

5 Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) Samarbeid mellom NVE og NGU siden 1977 Representative GVF IKKE er berørt av menneskelig aktivitet, basisovervåkning trend NGU- innsamling, analyse grunnvannskvalitet, uorganisk kjemi, 52 stasjoner NVE grunnvannsnivå og temperatur på 63 stasjoner, 17 inkludert markvann NGU

6 Overvåkning av belasta grunnvannsforekomster Påvirkningsanalysen tyder på at i størrelsesorden 50 GVF er i risiko viktig å skaffe kunnskap om at grunnvann i Norge stort sett er i god tilstand. anbefalte følgende overvåkningsstrategi: Inntil 15 grunnvannsforekomster med antatt stor og variert påvirkning og geologi i ulike regioner klima og hydrologiske forhold: Inntil 10 antatt forurensa til sterkt forurensa Tettsted, industri, deponi, vei etc. 5 ulike hovedtyper jordbruk Korn, husdyr, grønnsaker, frukt

7 Samarbeid mellom direktoratene Miljødirektoratet, NGU, Landbruksdirektoratet (NIBIO) og NVE NGU (og NVE) stiller med personalressurser Landbruksdirektoratet kobler arbeidet til NIBIOs øvrige FoU arbeid Miljødirektoratet dekker boring og etablering av brønner, samt analyser Foto: Roger Roseth, NIBIO

8 Typelokaliteter grunnvann Kriterier ved utvelgelse av belasta grunnvannsforekomster: Vanlig forekommende løsmasseavsetning med grunnvannspotensial Forskjellig klimatiske forhold (kyst, innland) Forskjellig belastning (jordbruk, urbanisering, industri) Utvalget vil utgjør typelokaliteter med overføringsverdi til andre grunnvannsforekomster med likende belastning og hydrogeologiske forhold

9 Typelokaliteter grunnvann urbane belastninger Orkanger (2015) Mosjøen (2016) Sunndalsøra (2016) Elverum (2016) Otta (2016) Kongsberg (2017) Gardermoen (2017) Odda (2017)

10 Kartlegging av grunnvannsforekomst Forundersøkelser Tidligere undersøkelser Geofysiske undersøkelser Grunnboringer med brønnetableringer Uttak grunnvannsprøver og analyse Foto: NGU

11 Analyseprogram grunnvann urban Fysikalske analyser (kond., ph, temp.) Uorganiske analyser (NO 3,NH 4, tungmet.) Organiske analyser: Hydrokarboner (C5 C35) PAH (16 EPA) BTEX PCB 7 Flyktige org. forbind. (VOC 9) Installasjon av CTD-loggere i noen overvåkingsbrønner (kond., temp. trykk)

12 Hva viser analyseresultatene Lokalitet NO - 3 Tungmet. THC PAH VOC BTEX Orkanger Mosjøen Sunndalsøra Elverum Otta Kongsberg Gardermoen* Odda

13 Grunnvannsovervåking - landbruk Etablert: Overhalla, Trøndelag (NGU): Poteter, korn, husdyr Grødal, Møre og Romsdal: Poteter, korn Haslemoen, Hedmark (NIBIO): Korn, gulrøtter, poteter Rimstadmoen, Vestfold (NIBIO): Gulrøtter, poteter, korn Horpestad, Rogaland: Husdyr, gras og korn Lærdal, Sogn og Fjordane: Gras, grønnsaker og bær Etableres senere? Reddal, Vest-Agder: Tidlige grønnsaker Kriterier: Typevannforekomster grunnvann, variert geologi, klima og belastning/produksjon. Overvåking: Næringsstoffer, prioriterte miljøgifter og pesticider

14 Haslemoen - Hedmark Flystripa, 800 daa, leies ut til 4 gårdbrukere 6000 daa skog skal nydyrkes Breelvavsetning, stor mektighet Sand og finsand > 10 m homogent Ikke gårdstun og punktkilder Langtids måling sandspiss Godt underlag karakterisering Grunnvann 2,5-3 m dyp Intensiv produksjon: Poteter og korn Grunnvannsbrønn 9 m dyp Brønnfilter 3 7 m Automatiske målinger Vannhøyde, ph, redoks, O 2, LE og temp.

15 Utførelse brønn 35 mm Aina 114 mm stigerør/brønnfilter Gruskastet 275 mm (filtergrus) Bunnseksjon 0,5 m Brønnfilter 3-7 m (0,5 mm filter) Stigerør, tetting og betongkum Rustfritt syrefast (SS 2333)

16 Rimstadmoen Vestfold, brønn og kilde Brønn Kilde Sandavsetning, 30 m mektighet Delvis hengende grunnvann Kilder i ulike høydelag Tidligere undersøkelser Poteter, gulrøtter og korn Grunnvannsbrønn 3 m dyp Brønnfilter 1 2 m Målepunkt kilde Automatisk overvåking

17 Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler ( ) Prosjekt - Overvåking av plantevernmidler i grunnvann fullskala utprøving (Rimstadmoen) Meteorologisk stasjon med nedbør, vindretning og styrke, relativ fuktighet, solinnstråling og lufttemperatur. Online nedbør og målinger hvert 10 minutt, og online nedbør. Meteorologisk standard WMO. LMT stasjon? 40 mm regn Måling av grunnvannskvalitet i kilde : Vannhøyde, ph, ledningsevne, vanntemperatur, oksygen og redox Målt nedbør Kontinuerlig måling av jordfuktighet, jordtemperatur og redoxforhold 20, 40, 60 og 80 cm.

18 Horpestad 18

19 Horpestad

20 Lærdal

21 Atle Dagestad

22

23 Resultater vannprøvetaking 2017 Lokaliteter ulikt oksygeninnhold effekt nitrat, ammonium, jern og mangan Lite oksygen Rimstadmoen, middels Klepp, mye Haslemoen og Lærdal Påvist flere plantevernmidler, og noen over terskelverdi (grense drikkevann) Ugrasmidler (MCPA, 2,4 D, lavdose) og soppmidler (tørråte, korn) Forhøyet kobber og sink i Rogaland, usikker årsak. Automatisk overvåking av vannkvalitet gir bedre forståelse av representativitet

24 Veien videre Langsiktig overvåking av grunnvann, urbant og landbruk, 14 lokaliteter Oppsummeringsrapport i 2018 Anbefalinger for videre arbeid og rapportering til ESA Foto: Roger Roseth, NIBIO

25

26