GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO
|
|
|
- Eivind Gulbrandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO Bjørn Frengstad Lagleder Grunnvann NGU NGU-dagen februar Geologi i arealplanleggingen.
2 Grunnvann i løsmasser Opptrer i porerommene mellom sedimentkornene Filterbrønner og større uttak i breelv- /elveavsetninger Gravde brønner i morene Foto: Atle Dagestad 532 vannverk forsyner ca 9 % av befolkningen Enkelte større anlegg som f. eks. Lillehammer, Hønefoss, Alta og Elverum Ofte infiltrasjon fra vassdrag med en viss oppholdstid i grunnen
3 Grunnvann i berg Vannet finnes kun i sprekker Begrenset magasin (unntatt kalksteiner i Rana, rombeporfyr i Oslofeltet og Brumunddalsandsteinen) Foto: David Banks Bergborede brønner i bruk siden 1890-årene i Norge Velegnet for små anlegg i spredt bebyggelse Foto: Jan Cramer Forsyner 5 10 % av befolkningen
4 Foto: Jan Cramer Grunnvann på godt og vondt Ressurs Økologi Drikkevann og mineralvann Jordbruksvanning Varme og kjøling Foto: Hans de Beer Risiko Vannkvalitet Setningskader Skred Underjordsanlegg
5 Drikkevannsforsyning i Norge Data fra Folkehelseinstituttet, 2006 Grunnvann er viktigste ressurs ved spredt bosetning Tilgjengelig nesten overalt Ofte enklere vannbehandling og lavere kostnader Fornuftig valg som reserveforsyning
6 Utfordringer grunnvannsforvaltning Ingen formelle kvalifikasjonskrav til brønnborere Stor andel brønner med mangelfull brønnutforming og beskyttelse utgjør unødig forurensningsrisiko Behov for en revidering av forskrift Oversikt over avløpsanlegg, men ikke private brønner Foto: Sylvi Gaut Godkjenningspliktig Ikke godkjenningspliktig Figur: Jan Cramer
7 Naturlig kvalitet i bergborede brønner Radon: 17 % av private brønner overskrider anbefalt tiltaksnivå på 500 Bq/l Vann i dusj eller vaskemaskin avgir radon til innelufta. USGS Foto: Asgeir Bårdsen Fluorid: 16 % overskrider høyeste tillatte konsentrasjon på 1.5 mg/l. For mye fluor kan skade tannemaljen hos barn (dental fluorose). Viktig at brønneier får vannet sitt analysert Enkle tiltak for kvalitetsforbedring finnes
8 Energilagring i grunnvannet Gardermoen Flyplassterminalen varmes av grunnvann om vinteren VARME- BEHOV Foto: Ole Magnus Rapp AKVIFER
9 Energilagring i grunnvannet Gardermoen og terminalen kjøles av grunnvannet om sommeren KULDE- BEHOV Foto: Scanpix AKVIFER
10 Løsmasseskred: Vann er utløsende faktor Nedbørmengder alene er (ofte) ikke nok for å vurdere skredfaren Vurdering av vanntilførsel og av jordas vannlagringsevne er vesentlig Markvann Grunnvann Foto:NVE Snø Regn Vannføring Figur fra Hervé Colleuille, NVE
11 Grunnvann i bebygde områder Foto: Svein Bjørberg Foto: Svein Bjørberg Viktig for bevaring av kulturarv Synkende grunnvannsnivåer pga byggevirksomhet og underjordisk infrastruktur, mer tette flater og bortledning av vann Ingen systematisk overvåkning av grunnvann i norske byer og tettsteder Begrenset kunnskap og oppmerksomhet, og undersøkelsesdata er sjelden tilgjengelig Lovgivningen er svak og uklar Grunnvann må inn når urban vannforvaltning planlegges
12 Grunnvann Overflatevann = synlig skjult ressurs ressurs Gode data = vanskelig og kostbart særlig den 3. dimensjonen Grunnvann nasjonal database GRANADA (
13 Behov for mer grunnvannskartlegging nasjonalt og lokalt Bedre beskyttelse og utnyttelse av eksisterende og fremtidige drikkevannskilder Foto: Atle Dagestad Fornuftig arealplanlegging (veibygging, boligbygging, industri, masseuttak, skred, setningsskader) Økt utnyttelse av grunnvann som energimedium for oppvarming og kjøling Forbedret hydrologisk modellering (prognoser for skredfare, magasinfylling, flom, brønntørke) Helhetlig vannforvaltning i tråd med Vannrammedirektivet
14 Oppsummering Grunnvann er både en ressurs og et potensielt problem som må tas hensyn til i planleggingen viktig drikkevannsressurs, men sjekk kvaliteten stort potensial for varme og kjøling nivået må overvåkes for å unngå setninger eller vann i kjelleren kan være utløsende årsak til skred Foto: B.O. Hilmo Viktig å samle og tilgjengeliggjøre informasjon unngå konflikter dele på kostbar og verdifull informasjon Grunnvann nasjonal database GRANADA ( Nettportalen Vannrammedirektivet en gylden anledning til å ta vare på grunnvannet gjennom økt kunnskap
15 Takk for oppmerksomheten! Takk til Hans de Beer, Hervé Colleuille og Jan Cramer for lån av materiale
Karakterisering og nye klassegrenser i grunnvann
Karakterisering og nye klassegrenser i grunnvann Bjørn Frengstad, Norges geologiske undersøkelse Foto: Bernt Oalv Hilmo Kurs i miljøtilstand med hovedvekt på karakterisering 20-21. oktober 2009 Karakterisering
Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge?
Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge? Bjørn Frengstad Norges geologiske undersøkelse Innføring av vannforskriften utfordringer i praksis Temamøte Miljøringen 21.-22. november 2012 Annerledeslandet
Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann
Grunnvann Innholdsfortegnelse 1) Overvåking av grunnvann http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/grunnvann/ Side 1 / 6 Grunnvann Publisert 07.11.2014 av Miljødirektoratet ja Grunnvann har stor økologisk
Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)
Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)
Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk
Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Definisjoner Grunnvannsforekomst: En avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer.
Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring
Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Hanne M. L. Kvitsand Hydrogeolog og stipendiat Asplan Viak AS / NTNU www.grunnvanninorge.no Vannforeningen 25.03.14 Grunnvannsforsyning
Vannregion Trøndelag. Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster
Vannregion Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster Rapporter om grunnvann Utført av Asplan Viak v/bernt Olav Hilmo For 4 pilotområder 1. planfase. 11 kommuner Orklavassdraget,
Grunnvann i by. en fundamental bærekraftig ressurs. Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) NTNU
Grunnvann i by en fundamental bærekraftig ressurs Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) 20. seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14-15. februar 2011 NTNU Innhold Hva er egentlig bærekraftig utvikling?
Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune
Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning
Grunnvannskartlegging i bystrøk og etablering av databaser
Grunnvannskartlegging i bystrøk og etablering av databaser Hans de Beer Leder Grunnvann og urbangeologi, NGU Vice-chair COST Action TU1206 Sub-urban Grunnvannsenkning og setninger ved dagens urbanisering
Samspill overvann - grunnvann Utnytte potensialet for lokal overvannsdisponering gjennom bedre kunnskap om undergrunnen
Bilde: Colourbox Samspill overvann - grunnvann Utnytte potensialet for lokal overvannsdisponering gjennom bedre kunnskap om undergrunnen Hans de Beer Laget for Grunnvann og urbangeologi Fagtreff Vannforeningen,
Grunnvann og klimaendringer i Norge. Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no,
Grunnvann og klimaendringer i Norge Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no, Grunnvann og klimaendringer i Norge Norwegian University of Life Sciences 1 Vannets syklus..og
Karakterisering av grunnvannsforekomster. Lier kommune i Buskerud. NVE / SFT mai 2007 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog
Karakterisering av grunnvannsforekomster Lier kommune i Buskerud NVE / SFT mai 7 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog Baseres på følgende kilder: NGU (Grunnvann, berggrunn, løsmasser, utførte oppdrag) Lier
FORSLAG TIL ENDRINGER I VANNRESSURSLOVEN OG JORDLOVA. HØRINGSSVAR FRA NGU
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: 16/3693- Trondheim, 10. februar 2017 Vår ref.: 17/00157-1 Prosjekt: FORSLAG TIL ENDRINGER I VANNRESSURSLOVEN OG JORDLOVA. HØRINGSSVAR
DET 19. NASJONALE SEMINAR OM HYDROGEOLOGI 2. OG MILJØGEOKJEMI. Tirsdag 2. og onsdag 3. februar 2010 Knut S. Heiers konferansesenter, 3.
1. DET 19. NASJONALE SEMINAR OM HYDROGEOLOGI 2. OG MILJØGEOKJEMI Tirsdag 2. og onsdag 3. februar 2010 Knut S. Heiers konferansesenter, 3. NGU PROGRAM 2. februar 09.00-09.30 Registrering og kaffe 09.30-09.35
Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.
Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2
HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21
HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN MATTILSYNET KRAV Reservevannforsyningen skal være oppe å gå umiddelbart dersom hovedforsyningen er slått ut Reservevannforsyningen skal ha fullgod løsning 365
OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV
OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark
Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør
Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør NVE visjon og hovedmål Bidra til en helhetlig forvaltning
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,
følge av naturhendelser? Er det transport av farlig gods i området? Er det kjente ulykkespunkter på transportnettet i området?
Problemstillinger Naturgitte farer Skred Er planområdet utsett for snø-, is-, jord-, steinskred eller fjellskred (se Skrednett)? Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold, dårlig byggegrunn),
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk
Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg
Grunnvannsbaserte grunnvarmeanlegg erfaringer fra mer enn 20 års drift Kirsti Midttømme og Randi K. Ramstad Typer grunnvarme /energilager Kilde: Olof Andersson, Sweco Grunnvarmebaserte varmepumper Land
Undergrunnen hvorfor er den viktig?
Undergrunnen hvorfor er den viktig? Hans de Beer & Guri Ganerød Laget for Grunnvann og urbangeologi NGU-dagen, 5. februar 2016 Bilde: Colourbox Klimatilpasning Overflatevann Grunnvann Flom Bilde: Leonardo,
Tørkesommeren 2018 og framtida
Tørkesommeren 2018 og framtida Hanne Heiberg Reidun Gangstø Skaland Hans Olav Hygen Hervé Colleuille (NVE) 25.02.2019 Hvor uvanlig var sommeren 2018? Hvorfor ble det tørke? Hvor alvorlig var tørken? Hva
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at
NOTAT Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda
Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: 611939-16 Utarbeidet av: Bernt Olav Hilmo Dato: 16.01.2019 Tilgjengelighet: Åpen Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda
Tilstandsvurdering av grunnvannsanlegg. Bernt Olav Hilmo, Asplan Viak AS, Trondheim VA-Dagene, Midt-Norge, 2018
Tilstandsvurdering av grunnvannsanlegg Bernt Olav Hilmo, Asplan Viak AS, Trondheim VA-Dagene, Midt-Norge, 2018 Innhold Grunnvannsanlegg Problemer med grunnvannsanlegg Problemer med grunnvannsbrønner Brønndata
Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern
Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering
Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille
Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift Hervé Colleuille Jordskred er utglidning og raske bevegelser av vannmettede løsmasser (jord, stein, grus og sand) i bratte skråninger
Tre steg til en blågrønn by
Smarte og bærekraftige byer SEVU OG Naturviterne Oslo 7. mars 2019 Tre steg til en blågrønn by Professor em. i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsarkitektur Smarte og bærekaftige
Arealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger
Arealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger Harald Sakshaug, NVE 97721521 / hsa@nve.no Drammen 29.11.2016 Vern mot kraftutbygging Verneplaner 1973 2009 NVE-Atlas Godfarfossen Dagali
Grunnvannsuttak fra løsmasser som hygienisk barriere?
Grunnvannsuttak fra løsmasser som hygienisk barriere? Hanne M. L. Kvitsand Sivilingeniør i miljø- og hydrogeologi og PhD stipendiat ved NTNU/Asplan Viak AS. Kilde: www.ngu.no/upload/georessurser/grunnvann
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA
Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok?
Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok? Av Sylvi Gaut Sylvi Gaut er forsker ved Norges geologiske undersøkelse Innlegg på fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag For å kunne
Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer
Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,
Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.
Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme
09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU
Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
Den usynlige energien Grunnvann som ressurs og utfordring. Kirsti Midttømme
Den usynlige energien Grunnvann som ressurs og utfordring Kirsti Midttømme Energisentralen Høgskolen i Bergen, 2 Varme og kjøle- «element» HiB bygget Boring av energibrønner Istanker Lukket system borehull
Terralun - energilagring i grunnen - brønner
Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,
Hovedutfordringer i Dalane vannområde
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.
Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet
Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende
Geologi i miljø- og arealplanleggingen Ressurser, muligheter og risiko Berit Forbord Moen Norges geologiske undersøkelse
Geologi i miljø- og arealplanleggingen Ressurser, muligheter og risiko 4.6.2009 Berit Forbord Moen Norges geologiske undersøkelse Utfordringer i Oslo-området Befolkning på ca. 2 millioner: Radon-problemer
HVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann
HVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann 30.08.2016 Innhold Hvilke data leverer NGU til Det offentlige kartgrunnlaget Hvordan få oversikt og tilgang Gjennomgang av datasettene Nye
GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven
GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven Karen Lie, DSB GIS-samarbeidet Telemark/Buskerud/Vestfold april 2014 1 Ny ROS-metodikk DSB kommer (nokså) snart med en ny veileder for helhetlig ROS som
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
NGU Rapport Grunnvannsundersøkelser Skorild, Snillfjord kommune
NGU Rapport 2007.047 Grunnvannsundersøkelser Skorild, Snillfjord kommune 1. INNLEDNING Lerøy Midnor AS eier et settefiskanlegg på Skorild i Snillfjord kommune. Anlegget får i dag produksjonsvann fra elva
Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014
Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann
1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5
Oppdragsgiver: Sel Kommune Oppdrag: 537122 VA-sanering Otta Sør Dato: 2015-02-25 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord VURDERING AV GRUNNVANN OG GRUNNFORHOLD INNHOLD 1 Innledning...1
Finnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo
Finnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo Hva jeg skal snakke om: Behov for hydrogeologisk kompetanse Status av hydrogeologi-miljøet Utdanning av hydrogeologer
Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger
Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger Kommunens plikter og ansvar Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ROS som pedagogisk virkemiddel
Byrådssak 1045 /17. Høringsuttalelse - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova ESARK
Byrådssak 1045 /17 Høringsuttalelse - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova UHSA ESARK-03-201600221-417 Hva saken gjelder: Olje- og energidepartementet har i brev 2. desember 2016 sendt
Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.
Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå. Bernt Olav Hilmo og Rolf Forbord, Asplan Viak. Fagtreff om grunnvann i Norsk Vannforening 21. november 2016 Innhold - Krav i dagens Drikkevannsforskrift
Flom, jord- og flomskred:
Flom, jord- og flomskred: Hva gjør vi? Hva forventer vi? Endring i varslingsrutiner Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Landsdekkende farevurdering
Rett til uttak av overflatevann og grunnvann til vannforsyning. Status og anbefalinger
Rett til uttak av overflatevann og grunnvann til vannforsyning 1 Status og anbefalinger Bakgrunn for prosjektet 2 Lite fokusert tema Økt aktualitet på grunn av: Utvikling av internasjonal og europeisk
FAGRAPPORT GRUSRESSURSER
Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER
FORENKLET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljregulering Bjølstadveien 4 - Plan-ID: 01061124 23.12.2014
Potensiell risiko Uønsket hendelse/forhold Ja Nei NATURBASERT SÅRBARHET VÆR, VINDEKSPONERING. - Er planområdet: Vindutsatt Nedbørutsatt RAS, SKRED, GRUNNFORHOLD, FLOM. - Er området utsatt for eller kan
Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet
Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse ism. Bent Braskerud, NVE og Sveinn Thorolfsson, NTNU Fagseminar Urbanhydrologi NTNU, Trondheim, 29.
Temadata fra NVE. og karttjenester. Bjørn Lytskjold, seksjonssjef geoinformasjon Norge digitalt, Lillehammer-regionen
Temadata fra NVE og karttjenester Bjørn Lytskjold, seksjonssjef geoinformasjon bel@nve.no Norge digitalt, Lillehammer-regionen På skitur i Alpene Monte Rosa Hütte, Sveits Dagens tekst Kort om NVE Karttjenester
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
Skred- og flomfare i kongeriket
Skred- og flomfare i kongeriket - om kartløsninger og tjenester fra NVE Bjørn Lytskjold /seksjonssjef geoinformasjon / NVE bel@nve.no Dagens tekst NVEs oppgaver & ansvar Karttjenester Varsom.no Temadata
VANNET I NATUREN DET HYDROLOGISKE KRETSLØPET. Hege Hisdal Hydrolog og klimarådgiver i NVE
VANNET I NATUREN DET HYDROLOGISKE KRETSLØPET Hege Hisdal Hydrolog og klimarådgiver i NVE Innhold Hydrologiens historie Om vannet på jorda og det hydrologiske kretsløpet Naturbaserte løsninger, eksempel
Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft Hege Hisdal, NVE og KSS Hvordan går det med utslippene? 2018 Hva har vi observert? Det har blitt varmere, ca 1 0 C siden 1900 Det har blitt
Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde
Informasjon om private drikkevannsbrønner Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Det finnes over 1200 private borebrønner på Nesodden I tillegg finnes fortsatt en del gravde brønner i
Nettverksmøte med Trafikkverket 27 og 28 november 2013 Velkommen. Roald Aabøe
Nettverksmøte med Trafikkverket 27 og 28 november 2013 Velkommen Roald Aabøe Statsbudsjettet for 2014 Prop. 1 S fra OED Side 11 Side 121 Statsbudsjettet for 2014 Prop. 1 S fra Samferdselsdepartementet
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende
Utglidinger og skredfare ved endret avrenning
Utglidinger og skredfare ved endret avrenning Kalle Kronholm, daglig leder T: 455 11 222 E: kalle@skred.as W: www.skred.as Fagsamling på Kongsberg 26.-27. mars 2019 Om Skred AS Uavhengig firma med fokus
Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.202 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Inderøy kommune Forfatter: Hilmo B.O.
Tilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter
Norsk VA- sektor i 2020 HOD s forventninger til tjenesteproduksjon og organisering
Norsk VA- sektor i 2020 HOD s forventninger til tjenesteproduksjon og organisering Underdirektør Kjetil Tveitan Fagtreff VA Gardermoen 8. februar 2012 2 Visjon for Vannforsyningen 2020 De 20 % dårligste
Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011
Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige
Kommune: Modum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.166 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Modum kommune Forfatter: Kirkhusmo L.A.
Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann
Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter
Hva med vannet vi ikke ser? Ny overvåkning av belastede grunnvannsforekomster
Hva med vannet vi ikke ser? Ny overvåkning av belastede grunnvannsforekomster Atle Dagestad NGU, Roger Roseth NIBIO, Helga Gunnarsdóttir Miljødirektoratet Foto: Roger Roseth, NIBIO Grunnvann en skjult
Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?
Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Innlegg av Jørgen Ove Myrre () foreleser og Lars Westlie (Hydrogeologi og avløpsrådgivning) Det er mange forhold som kan påvirke valg av
Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse
NKF-dagene 2018 Ålesund 4.-6. juni 2018 Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse Simona Robba og Svein Ole Åstebøl, COWI AS 1 Klimaendring hva har vi i vente? 14 % økning i årsnedbør (Vestlandet)
Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?
Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-
Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring
Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid
ROS- ANALYSE FOR REGULERINGSPLAN
ROS- ANALYSE FOR REGULERINGSPLAN «Detaljreguleringsplan for Tarberg hytteområde gnr. 62 bnr. 2» ( PLAN-ID: 201606) 1. Bakgrunn Ved utarbeiding av planar for utbygging stiller plan- og bygningslova krav
Rapport nr.: 2001.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn i Flora, Selbu kommune.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2001.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn
Oppdragsgiver: Kommune: Eid. Kartbilag: 1 Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 97.030 ISSN 0800-3416 Gradering: åpen Tittel: Grunnvannsundersøkelser i Heggjabygda, Eid kommune Forfatter:
Forslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund
Forslag til masterprosjekter høsten 2019 Veileder: Rannveig Skoglund Rannveig.Skoglund@uib.no Faglige interessefelt: Grotter og grottedannelse Grunnvann, karsthydrologi, og samspill mellom overflatevann
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
Området er vurdert i forhold til krav i TEK10 sikkerhetsklasse S2, med en nominell årlig risiko for skred <1:1000.
NOTAT Oppdrag Søre Morken hyttefelt. Kunde Thøring utbyggingsselskap AS Notat nr. G-not-001 Dato 2015-09-25 Til Einar Thøring, Thøring utbyggingsselskap AS Fra Stein Heggstad Kontroll Stein Vegar Rødseth
Norges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland
Norges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland Temadag på Stiklestad 9.4.2015 Utglidninger / rasområder Kilde: NGU Verdalsraset 1893 Bakre skredkant Ca 20 m høy 3 km2 116 døde
Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk
Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med
Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling
Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Inger Karin Engen, NVE ike@nve.no Ingeborg Kleivane, NVE ikl@nve.no Utvikling av flom- og jordskredvarslingen 1989: 24/7 operasjonell flomvarslingstjeneste for hele
Grunnvann, overvann og kulturminner Vannets rolle i bevaring
Grunnvann, overvann og kulturminner Vannets rolle i bevaring Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse Vannforeningens Fagtreff 4. mars 2013 By Thomasg74 (Own work) [CC-BY-SA-3.0-no (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/deed.en)],
Vurdering av fremtidig grunnvannsuttak for Håen hyttefelt
memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Veidekke Entreprenør AS Håen hyttefelt, Melhus kommune - Grunnvann PROSJEKTNUMMER 55365001 PROSJEKTLEDER Sylvi Gaut OPPRETTET AV Sylvi Gaut DATO REV. DATO UTARBEIDET
Lillehammervegen (E6). Resten av området består av småhusbebyggelse med adkomstveier.
Lillehammervegen (E6). Resten av området består av småhusbebyggelse med adkomstveier. Terrenget ved eksisterende omsorgssenteret ligger ca. på kote 143 og stiger lett mot sørvest til ca. kote 148 ved Birivegen.
Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp
Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Anders Iversen Fagdirektør Miljødirektoratet, leder
Plan for skredfarekartlegging
Plan for skredfarekartlegging 1 Forebyggende kartlegging av fare Hovedmål NVE knyttet opp mot skredfarekartlegging Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyning og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker
Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014
Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming