JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS

Transkript

1 Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grunnforhold og grunnvann Dato Revidert Revidert Revidert JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN

2 JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN Oppdragsnr Dato Revidert Utført av Kontrollert av Per Kristian Røhr Michael Helgestad Beskrivelse Fagrapport om grunnforhold og grunnvann

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Grunnforhold 2 3. Grunnvann Metode og datagrunnlag Kort om datagrunnlaget Grunnvannsnivå Varmepumpeanlegg som arbeider mot grunnvannsbrønner Tiltak for å beskytte grunnvannsforekomsten Planen vurdert i lys av Vannforskriften 6 4. Oppsummering/konklusjon 7

4 1. INNLEDNING Gardermoen Campus Utvikling AS har utviklet planer om å lokalisere et nytt sykehus for hjerte- og lungesyke (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL) på Jessheim Nord. I denne forbindelse utarbeides det en områderegulering for hele Jessheim Nord-området, et område på ca. 280 daa. Parallelt med områdereguleringen, utarbeides det også en detaljregulering for den sørlige delen av området, hvor selve LHL-sykehuset med tilhørende funksjoner er tenkt plassert. Planområdet er i dag ubebygd og ligger i møtet mellom boligbebyggelsen i Jessheim, E6 og Gardermoen næringspark (Figur 1), og er et svært attraktivt utviklingsområde med sin strategiske plassering. Figur 1: Planområdet ligger på østsiden av E6, i møtet mellom bebyggelsen på Jessheim og næringsbebyggelsen ved Gardermoen næringspark. Det planlagte tiltaket er såpas omfattende at det faller inn under forskrift om konsekvensutredning, jfr. plan- og bygningsloven 4-2. I denne forbindelse skal tiltakets konsekvenser for grunnforhold og grunnvann belyses og vurderes. Det blir utarbeidet en egen rapport vedrørende grusressurser. 1

5 Foreliggende rapport er en utredning som skal belyse hvilke konsekvenser den planlagte utviklingen vil medføre for grunnvannsressursen i området. I rapporten innledes det med en kort redegjørelse for grunnforholdene i planområdet. 2. GRUNNFORHOLD I tilknytning til planlegging av 2 nye motorveikryss og bru over E6, har Sweco utført supplerende grunnundersøkelser. Undersøkelsene er gjennomført tett opp til planområdet i vest og sør. Konklusjonen fra undersøkelsen er at det i området for planlagt vei og bru består grunnen av såkalte breelvavsetninger med fast sand og grus. Det ble ikke identifisert områder med torv eller myr. Videre blir det fastslått at det er relativt jevne grunnforhold i området med bare mindre variasjoner i korngradering og lagringsfasthet. Resultatene synes også å gjelde for planområdet for Jessheim nord. Vurdert som byggegrunn er løsmassene i planområdet godt egnet. Området er en del av den store løsmasseavsetningen på Gardermoen. Massene er selvdrenerende og stabile. Stedvis er det lommer med finstoff og tettere masser f.eks. i såkalte dødisgroper. Slike groper finnes spredt over store deler av Gardermosletta. I enkelte groper er infiltrasjonen så vidt dårlig pga. finstoff at nedbørsvann hoper seg opp og gir opphav til såkalte grytehullsjøer. De fleste av dødisgropene har imidlertid god infiltrasjonskapasitet og framstår som tørre karakteristiske terrengformer. 3. GRUNNVANN Grunnvannet på Gardermoen er vurdert som en svært viktig ressurs. Ved alle former for utbygging på Gardermosletta legges det vekt på å sikre grunnvannets kvalitet. Grunnvannet på Gardermoen utgjør et såkalt selvmatende magasin. Det vil si at grunnvannsfornyelsen utelukkende skjer ved at nedbør som faller på overflaten siger ned i grunnen. Derfor må det ved alle former for utbygging eller etablering av faste flater sørges for at overvannet infiltreres i grunnen slik at grunnvannsbalansen opprettholdes. 3.1 Metode og datagrunnlag Datagrunnlaget er innhentet gjennom rapporter fra undersøkelser utført i forbindelse med andre prosjekter i området. Dette omfatter bl.a. geotekniske grunnundersøkelser og grunnvannsobservasjoner. Datagrunnlaget er lagt til grunn for vurdering av konsekvensene for grunnvannet ved plangjennomføring. Det er lagt særlig vekt på å identifisere om utbygging av Jessheim nord kan få innvirkning på grunnvannsnivå og grunnvannskvalitet. 3.2 Kort om datagrunnlaget I tilknytning til lokaliseringsvedtak om hovedflyplass på Gardermoen ble det vedtatt «Rikspolitiske retningslinjer for i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen». I henhold til punkt 4.3 i retningslinjene gjelder følgende: 2

6 Grunnvannsressursen på Romerike skal sikres mot forurensning med sikte på å kunne utgjøre en drikkevannskilde. Et av de best egnede uttaksområdene for drikkevann i større format, ligger vest for planområdet Jessheim nord. De viktigste tiltakene for å imøtekomme de rikspolitiske retningslinjene er å ivareta den naturlige grunnvannsfornyelsen (opprettholde vannbalansen) og å hindre forurensning av vannet. Dette er hensyn som allerede er innarbeidet i pågående planlegging. Oppgaven videre i planprosessen blir å sørge for at intensjonene om infiltrasjon av overvann ivaretas og at det ikke etablereres virksomhet som øker risikoen for forurensning av grunnvann. 3

7 Figur 2: Kartutsnitt som viser det sentrale grunnvannsmagasinet på Gardermoen med tilhørende grunnvannsskiller. Det er utarbeidet flere rapporter om grunnvann i forbindelse med planprosjekter i Gardermoenområdet: 4

8 I 2000 utarbeidet Oslo Lufthavn rapporten Grunnvannskvalitet på Gardermoen Revidert vurdering av grunnvannet som drikkevannskilde. Rapporten konkluderer med at flyplassutbyggingen, naturfredning (naturreservat og landskapsvernområder) og generell arealdisponering har redusert mulighetene for uttak av større mengder grunnvann på Gardermoen. I 2000 ble Temaplan grunnvann vedtatt som styringsverktøy ved planlegging i Ullensaker kommune. Planen som i hovedsak er basert på tidligere undersøkelser, har som formål å sikre en helhetlig og forutsigbar forvaltning av grunnvannsressursene. Planen inneholder bl.a. en arealinndeling i forhold til grunnvannets sårbarhet. Store deler av planområdet Jessheim nord er klassifisert som svært sårbare områder, og planen anviser en restriktiv holdning til arealbruk i slike områder. Av konkrete krav som kan være aktuelle ved bygging, er anbefaling om at det i tilknytning til reguleringsplan blir stilt krav om tiltaksplan for å sikre grunnvannet mot forurensning. Dette betyr bl.a. at tiltak mht. overvann kan være aktuelt. Statens vegvesen har etablert overvåkingsbrønner for grunnvann i tilknytning til E6. Hensikten er å følge opp grunnvannskvaliteten ved infiltrasjonsbassenger for overvann fra vei. Også effekter av veisalt på grunnvannet er undersøkt i flere tjern i nærheten av planområdet: I Nordbytjern og Svarttjern, sør for planområdet, har saltinnholdet i vannmassene blitt undersøkt fra Resultatene viser at innholdet av oppløst natriumklorid har økt, spesielt etter Ved Nordbytjern og Svarttjern er grunnvannsstrømmen fra E6 mot tjernene i motsetning til situasjonen ved Svenskestutjern/Bonntjern og Sandtjern/Nordkulpen lenger nord. Ved E6 på Hovinmoen har grunnvannskvaliteten blitt fulgt opp med hensyn til saltinnhold siden Målingene viser at saltinnholdet i grunnvannet 12 m under veibanen økte betydelig fra og med slutten av 1990-tallet. Med utgangspunkt i nasjonal og internasjonal kunnskap om trafikkforurensning og rensetiltak for overvann, er det veisalt som er usikkerhetsmomentet når det gjelder påvirkningsrisiko. På kort sikt er det lite sannsynlig at veisalt vil forringe grunnvannskvaliteten i de mest aktuelle uttaksområdene for grunnvann. Usikkerheten knytter seg først og fremst til den langsiktige utviklingen. Gjennom grunnvannsovervåking kan uønskede utviklingstrender avdekkes og nødvendige tiltak kan settes inn. 3.3 Grunnvannsnivå Grunnvannsnivået i planområdet varierer over året og fra år til år. Grunnvannsnivået ligger normalt på ca. 196 m, mens terrengnivået varierer fra 202 moh. i sør til 209 moh. i nord. Dybden fra overflaten til grunnvannsnivå ligger altså i størrelsesorden 7 til 13 m. Bunnen av dødisgropa ligger på ca. kote 197. Med andre ord ligger grunnvannsnivået svært nær bunnen av gropa. Samtidige målinger av grunnvannsnivå i 2 forskjellige punkt kan benyttes til å beregne grunnvannets strømningsretning. Slike målinger ble utført av Statens 5

9 vegvesen i forbindelse med planlegging av E6 fra Hovinmoen til Mogreina i Overflaten på Bonntjern ble brukt som det ene punktet, mens det ble boret en grunnvannsbrønn ved E6 for å måle grunnvannsnivået der. Målingene viste at grunnvannsnivået lå ca. 0,8 m lavere ved E6 enn ved Bonntjern. Dette bekrefter grunnvannets nordvestlige strømningsretning, dvs. fra Bonntjern mot E6. Bonntjern er derfor fra naturens side godt beskyttet mot forurensningspåvirkning fra E6, og vil også være beskyttet mot påvirkning fra Jessheim nord. Siden vann som faller på overflaten eller slippes ut infiltreres og siger vertikalt ned til grunnvannet, vil heller ikke Svenskestutjern bli påvirket av aktiviteter på planområdet. Den nordvestlige strømningsretningen innebærer også at Nordbytjern sør for planområdet ikke blir påvirket. Det samme gjelder aktuelle uttaksområder for grunnvann til drikkevannsforsyning sørvest for planområdet. 3.4 Varmepumpeanlegg som arbeider mot grunnvannsbrønner Utbygger av første byggetrinn i planområdet (sykehus for LhL) har fastslått at det kan by på problemer å skaffe tilstrekkelig effekt for å dekke energibehovet i tidsrommet som første byggetrinn er planlagt ferdigstilt. Det pågår derfor undersøkelser av muligheter for å benytte alternative energikilder. Muligheten som nå er under utredning er et varmepumpebasert anlegg som arbeider mot grunnvannsbrønner. Igangsatte undersøkelser vil gi en nærmere avklaring på plassering av brønner og infiltrasjonsanlegg. Størrelsen på vannuttaket og virkninger for temperaturforhold i grunnvannet vil bli avklart gjennom disse undersøkelsene. 3.5 Tiltak for å beskytte grunnvannsforekomsten Overvann, takvann og vann fra faste flater skal infiltreres i grunnen. Endelig plassering infiltrasjonsanlegget er ikke fastlagt. Siden løsmassenes mektighet over grunnvannsnivå er i størrelsesorden 7 13 m, vil partikler bli tilbakeholdt i løsmasser før vannet når grunnvannssonen. Der overvann skal infiltreres skal det alltid være minst 4 m med infiltrasjonsmasse over grunnvannsnivå. Det må antas at nye veger og trafikkområder for øvrig vil bli saltet om vinteren. Siden veisalting allerede viser utslag på grunnvannskvaliteten i området, blir denne praksisen trolig et tema for diskusjon i årene som kommer. Jessheim nord bør på lenger sikt bli innordnet i en felles strategi for sikring av grunnvannet mot saltpåvirkning. Alternative metoder for isbekjempelse eller alternative strømidler kan være aktuelt. 3.6 Planen vurdert i lys av Vannforskriften Planens konsekvenser for grunnvann vurderes i henhold til Vannforskriften. Grunnvannsforekomsten på Gardermoen er såkalt selvmatende, dvs. at det er nedbør som faller på overflaten som gir opphav til grunnvannsfornyelse. Rundt hele Gardermoavsetningen er det utstrømningsområder for grunnvann. Det er et østvestgående grunnvannsskille over Gardermosletta. Dette innebærer at grunnvann strømmer ut i bekker som tilhører to forskjellige vannområder, hhv 6

10 Hurdalsvassdraget/Vorma og Leira-Nitelva. Begge vannområdene hører til Vannregion Glomma som administreres av Fylkesmannen i Østfold. Vannområdene og forvaltningen av disse er konkretisert i Vannforskriften. Vannforskriftens 12 omhandler «ny aktivitet eller nye inngrep». I 12 heter det at «Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4 og 6 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes a) Nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller b) Ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand». Vi tar utgangspunkt i at 12 i Vannforskriften ikke kommer til anvendelse i dette prosjektet. Tiltak som bekrefter dette er: 1. Det skal ikke etableres virksomhet som innebærer utslipp av spillvann til vannforekomst. Overvann skal infiltreres i en dødisgrop og partikler i overvannet vil bli tilbakeholdt. 2. Ved infiltrasjon av alt overvann opprettholdes vannbalanse og tiltaket vil ikke medføre endret grunnvannsnivå i området. 3. Ved uttak av grunnvann for energiproduksjon (varmepumpe) føres alt grunnvann tilbake gjennom infiltrasjon. Dermed opprettholdes vannbalansen. 4. OPPSUMMERING/KONKLUSJON De mektige løsmasseavsetningen på Gardermoen består i hovedsak av sand og grus. I planområdet for Jessheim nord er det ikke identifisert områder med torv og myr. Vurdert som byggegrunn er løsmassene i området godt egnet. Alt overvann i planområdet skal infiltreres i grunnen. Takvann og vann fra faste flater skal ledes til infiltrasjon innenfor planområdet. Overvannsløsningene vil sikre at vannbalansen opprettholdes, dvs. at utbygging av Jessheim nord ikke vil ha konsekvenser for grunnvannsnivået eller grunnvannets strømningsretning. Infiltrasjon av overvann og takvann vil gi god renseeffekt før vannet når grunnvannsnivået. Tiltaket vil sikre mot grunnvannsforurensning, men vil ikke gi noen vesentlig sikkerhet mot påvirkning av veisalt. Det skal etableres energibrønner i forbindelse med planlagt utbygging av Jessheim nord. Det pågår undersøkelser som vil gi nærmere avklaring på størrelsen på grunnvannsuttak og virkninger for grunnvannets temperatur ved reinfiltrasjon. Virkningen av energibrønnene antas å bli av lokal karakter. 7

11 8