Karakterisering og nye klassegrenser i grunnvann

Transkript

1 Karakterisering og nye klassegrenser i grunnvann Bjørn Frengstad, Norges geologiske undersøkelse Foto: Bernt Oalv Hilmo Kurs i miljøtilstand med hovedvekt på karakterisering oktober 2009

2 Karakterisering og nye klassegrenser i grunnvann Generelt om grunnvann i Norge Karakterisering hvor står vi, hvor går vi? Grunnvannets økologiske betydning Kjemisk klassifisering Terskelverdier Vendepunktverdier Kvantitativ klassifisering

3 Vannets kretsløp

4 Gammelt grunnfjell uten porøsitet Istidspreget landskap med spredte og begrensede løsmasseavsetninger Kraftig topografi og mange vann og vassdrag Rikelig nedbør og mye vann per innbygger Rask omløpshastighet på vannet

5 Grunnvann på godt og vondt Ressurs Økologi Drikkevann Jordbruksvanning Energi (varmepumpe) Problem Underjordsanlegg Setningskader Skred

6 Grunnvann i løsmasser Opptrer i porerommene mellom sedimentkornene Filterbrønner og større uttak i breelv-/elveavsetninger Gravde brønner i morene 532 vannverk forsyner ca 9 % av befolkningen Enkelte større anlegg som f. eks. Lillehammer, Hønefoss, Alta og Elverum Foto: Atle Dagestad Ofte infiltrasjon fra vassdrag med en viss oppholdstid i grunnen (60 døgn)

7 Grunnvann i berg Vannet finnes kun i sprekker Begrenset magasin (unntatt kalksteiner i Rana, rombeporfyr i Oslofeltet og Brumunddalsandsteinen) Bergborede brønner i bruk siden 1890-årene i Norge Velegnet for små anlegg i spredt bebyggelse Forsyner ca personer i Norge (5.5 %)

8 Karakteriseringsprosessen 1. avgrensning i håndterbare grunnvannsforekomster 2. typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand, 3. identifisering av belastninger (eksisterende og forventede), 4. forenklet vurdering av miljøvirkninger. Basert på tilgjengelige data skal hver grunnvannsforekomst rapporteres som i) risiko, ii) mulig risiko eller iii) ingen risiko for ikke å nå miljømålet innen 2015 (2021)

9 Overflatevann = synlig ressurs Grunnvann = skjult ressurs Gode data = vanskelig og kostbart

10 Karakterisering for vanndirektivet Vurdering av grunnvannsressurser: Anslått akviferer

11 Karakterisering for vanndirektivet Vurdering av grunnvannsressurser: Anslått akviferer Initiell karakterisering 708 GVF Full karakterisering GVF? Behov for bedre kunnskap & data Arealdekning Dybdedimensjonen Detaljeringsgrad

12 Tilstand og risiko grunnvannsforekomster God Miljømål tilfredstilt Grunnvann i Norge har generelt god tilstand 39% ingen risiko Tiltak Dårlig nødvendig for å nå miljømål Ingen risiko 51% Antatt Mulig risiko 9% Med risiko 1%

13 Behov for nasjonal grunnvannskartlegging Bedre beskyttelse og utnyttelse av eksisterende og fremtidige drikkevannskilder Fornuftig arealplanlegging (veibygging, boligbygging, industri, masseuttak, skred, setningsskader) Økt utnyttelse av grunnvann som energimedium for oppvarming og kjøling Forbedret hydrologisk modellering (magasinfylling, flom, brønntørke) Helhetlig vannforvaltning i tråd med Vannrammedirektivet

14 Norge versus EU EU: Eget Grunnvannsdirektiv (datterdirektiv under EUs Rammedirektiv for vann) Norge: Behandler overflatevann og grunnvann i felles forskrift og felles veiledere Mange grunnvannsforekomster står i hydraulisk kontakt med overflatevann og bør følgelig i størst mulig grad forvaltes som en samhørende enhet

15 God kjemisk tilstand God kvantitativ tilstand Miljømål for grunnvann Begrepet økologisk tilstand brukes ikke i grunnvann MEN: Grunnvannets kjemiske og kvantitative tilstand kan ha avgjørende betydning på overflatevannets økologiske tilstand.

16 Grunnvannet bidrar til overflatevannet (minstevannføring modellert av NVE) ~80 % om vinteren Foto: B.O. Hilmo ~60% om sommeren Foto: Jan Cramer Løsmasser Foto: A. Dagestad Foto: Jan Cramer

17 Kjemisk tilstandsklassifisering av grunnvann Utføres bare på grunnvannsforekomster som etter karakteriseringen antas å ha risiko for ikke å oppnå god kjemisk tilstand. Skal baseres på årlige middelverdier fra hver enkelt overvåkingsbrønn i grunnvannsforekomsten. Trengs minst to årlige vannanalyser fra representative overvåkingsbrønner over en minimumsperiode på 3 år før tilstandsklassifiseringen kan gjennomføres.

18 Bare to felles miljøkvalitetsnormer i EU Forurensingsparameter Nitrat Standard 50 mg/l Aktive substanser i pesticider, inkludert metabolitter og nedbrytningsprodukter 0.1μg/l (enkeltsubstanser) 0.5 μg/l (total)

19 Minimumsliste av stoffer for nasjonal vurdering Arsen, kadmium, bly, kvikksølv, ammonium (kan også finnes naturlig i grunnvannet) Triklor- og tetraklorethylen (organiske løsemidler) Parametre som indikerer saltvannsintrusjon eller annen forurensning: elektrisk konduktivitet, klorid eller sulfat (f.eks. veisalting, avfallsfyllinger, gruvetipper)

20 Andre relevante stoffer kan føyes til lista av vannmyndigheten der spesielle belastningsforhold foreligger dersom de reduserer brukskvaliteten av grunnvannsforekomsten (drikkevann, jordbruksvanning) eller medfører belastning på akvatiske og/eller terrestriske økosystemer Kan fastsettes og anvendes på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå.

21 Forslag til nasjonal liste over prioriterte stoffer med terskelverdier I Foto: Jan Cramer Parameter Klassegrense Naturlig bakgrunn Nitrat 50 mg/l 4 mg/l Plantevernmidler 0.1 μg/l - Sum plantevernmidler 0.5 μg/l - Klorid 200 mg/l 10 mg/l Sulfat 100 mg/l 9 mg/l Ammonium 0.5 mg/l - Arsen 10 μg/l 0.3 μg/l Kadmium 5 μg/l 0.03 μg/l Bly 10 μg/l 0.2 μg/l Kvikksølv 0.5 μg/l μg/l Klassegrense = drikkevannsgrense

22 Forslag til nasjonal liste over prioriterte stoffer med terskelverdier II Parameter Klassegrense Naturlig bakgrunn Trikloreten 10 μg/l <0.1 μg/l Tetrakloreten 10 μg/l <0.1 μg/l Kloroform 50 mg/l - 1,2-dikloretan 3 μg/l - Bensen 1 μg/l - Benso(a)pyren 0.01 μg/l - PAH 0.1 μg/l - Klassegrense = drikkevannsgrense

23 Forslag til terskelverdier har tatt utgangspunkt i Drikkevannsforskriftens grenseverdier fordi: Grunnvannsforekomstene først og fremst utgjør en drikkevannsressurs i Norge Vi har for liten kunnskap om grunnvannets betydning for økologisk status i overflatevann Gir gjennomgående strenge restriksjoner

24 Vendepunktverdier Følger føre var prinsippet Skal settes for å hindre en utvikling mot dårlig kjemisk status (foreløpig ikke bestemt) Forholder seg til forventet framtidig utvikling Der vendepunktverdiene overskrides, gjennomføres trendanalyse Ved oppadgående trend, må det iverksettes tiltak og evt. etableres flere overvåkningsbrønner

25 Utfordringer grunnvannskvalitet Nitrat og pesticider lokalt Veisalting lokalt. Avisingskjemikalier Klausulering av vannverk Utforming av brønner Oversikt over avløpsanlegg, men ikke brønner Foto: Sylvi Gaut Godkjenningspliktig Ikke godkjenningspliktig

26 Kvantitetsstatus Uttak av grunnvann må ikke være så stort at grunnvannsnivået synker over flere sesonger Årlig uttak må ikke overstige naturlig grunnvannsdannelse minus miljøbasert vannføring i tilknyttede vassdrag Uttaket må ikke føre til saltvannsinntrenging eller annen forurensning som følge av endret strømning Uttaket må ikke ha skadelig påvirkning på terrestriske og akvatiske økosystemer

27 Utfordringer kvantitet De fleste utnyttbare grunnvannsforekomster kan mates av vassdrag Generelt små avsetninger. Påvirkes sterkt av ekstremår, men kommer raskt tilbake til normalen Grunnvann påvirkes av vassdragsutbygging og mange bygningstekniske inngrep Grunnvannsnivå har betydning for våtmarker Grunnvannsnivå i byene har betydning for bevaring av kulturlag Figur fra Hervé Colleuille, NVE

28 Hvor er vi? Hvor går vi? Grovkarakteriseringen er meget grov! Behov for en nasjonal innsats på grunnvannskartlegging. Inntil videre prioriteres grunnvannsforekomster med kjent risiko og drikkevannsforsyninger Behov for mer kunnskap om grunnvannskvalitet for å sette gode terskel- og vendepunktverdier Begrensede kunnskaper om grunnvannsressursene tilsier større aktsomhet

29

30 Oppsummering: Grunnvann forvaltes sammen med overflatevann Kjemisk og kvantitativ status i to klasser MEN: Grunnvann har også økologisk betydning Foreløpige terskelverdier basert på drikkevannsgrensene Status generelt god i Norge Viktig å være aktsom og ta vare på det vi har Behov for bedre kartlegging av grunnvannsressursene

31 Takk for oppmerksomheten! Foto: Gaute Storrø