Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Buktelia. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Grunnvannsundersøkelser i Buktelia Utgave: 1 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelser i Buktelia 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnvannsundersøkelser i Buktelia Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Grunnvannsundersøkelser i Buktelia Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Underskrift: Kvalitetskontroll: Underskrift: Oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Tromsø kommune Oppdraget omfatter oppfølgende grunnvannsundersøkelser i prioriterte områder i Tromsø kommune. Denne rapporten oppsummerer resultatet av undersøkelser i Buktelia. Hilmo Bernt Olav VAR Vann;Vannverk Skisseprosjekt;Rapport / utredning;undersøkelse Bernt Olav Hilmo Rolf Forbord

3 Grunnvannsundersøkelser i Buktelia 3 FORORD Asplan Viak er engasjert av Tromsø kommune for å gjøre nærmere vurderinger av grunnvannsforekomster i prioriterte områder i kommunen. Undersøkelsene er en oppfølging av grunnvannskartlegging utført i Cato Lind Eriksen har vært Tromsø kommunes kontaktperson for oppdraget. Rune Lejon har også deltatt i arbeidet. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak, mens Rolf E. Forbord har deltatt på feltarbeidet og vært KS-ansvarlig. Sted, dato Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder Rolf E. Forbord Kvalitetssikrer

4 Grunnvannsundersøkelser i Buktelia 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Områdebeskrivelse Utførte undersøkelser Feltbefaring Georadarmålinger Undersøkelsesboringer Resultatet av grunnvannsundersøkelser Feltbefaring Georadarmålinger Undersøkelsesboringer Konklusjon grunnvannsundersøkelser Andre mulige grunnvannsressurser i området...10

5 Grunnvannsundersøkelser i Buktelia 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Som et ledd i pågående grunnvannskartlegging i Tromsø ønsket kommunen å få undersøkt mulighetene for grunnvannsuttak i området rundt Buktelia vannverks vanninntak og vannbehandlingsanlegg. Vannverket forsynes i dag fra et elveinntak i Straumsbuktelva (se figur 1). For å øke sikkerheten i vannforsyning ønskes det å utrede mulighetene for å etablere en supplerende vannkilde fortrinnsvis basert på grunnvann. Kommunen vil derfor i første omgang få vurdert grunnvannspotensialet i breelvavsetningen som ligger langs Straumsbuktelva mellom fjorden og dagens elveinntak. 1.2 Områdebeskrivelse Det er som nevnt kartlagt en breelvavsetning i det aktuelle området. Mulighetene for grunnvannsuttak er avhengig av at det finnes tilstrekkelig mektighet av vannførende sand- og grusmasser og at disse mates med elvevann ved uttak fra brønner. Vanninntak Undersøkt område Figur 1 Løsmassekart over Straumsbukta med inntegning av Buktelias vanninntak i Strausbuktelva, undersøkt område med hensyn til grunnvannsuttak fra løsmasser og andre aktuelle områder for grunnvannsundersøkelser.

6 Grunnvannsundersøkelser i Buktelia 6 Området består av utmark uten potensielle forurensningskilder. Fra det undersøkte område er det kort vei til både høydebasseng og vannbehandlingsanlegg. 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER 2.1 Feltbefaring Feltbefaringen ble gjennomført for å kunne gi en nærmere vurdering av grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. Det ble lagt vekt på geologisk kartlegging av aktuelle løsmasseavsetninger, vurdering av arealbruk og potensielle forurensningskilder, og praktiske hensyn som avstand til eksisterende ledningsnett/vannbehandlingsanlegg og strøm, samt framkommelighet med utstyr/borerigg. 2.2 Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Refleksjonene viser lagdeling og strukturer i grunnen, og metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever boringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofiler. Målingenes dybderekkevidde/penetrasjon er avhengig av flere faktorer: - Løsmassetype: Finkornige løsmasser gir dårligere penetrasjon enn grove sedimenter. - Elektrisk ledningsevne i grunnvannet: Høy elektrisk ledningsevne som kan skyldes hardt grunnvann, høyt innhold av ioner/salter, marint påvirket grunnvann (saltvann) eller forurenset grunnvann gir dårligere penetrasjon. - Overflateforhold: Hardt pakkede løsmasser (vei), aurhellelag/jernutfelling, gjødsling av dyrket mark og veisalting er eksempler på overflateforhold som gir redusert penetrasjon. Georadarmålingene gir ikke sikker påvisning av grunnvann eller løsmassenes vanngivende egenskaper, men de gir et godt grunnlag for å velge ut områder for mer detaljerte undersøkelser i form av boringer og undersøkelsesbrønner. Metoden er spesielt egnet med hensyn til å finne de største mektigheter av permeable sedimenter (sand/grus) innenfor et område, noe som ofte kan medføre vesentlig mindre behov for prøveboringer. 2.3 Undersøkelsesboringer Sonderboringene ble plassert på grunnlag av georadarmålingene, og i områder hvor det kunne være aktuelt med brønnetablering. Boringene er utført med bærbart utstyr (motorhammer og 25 mm borstål med 40 mm 4-kantspiss). Tolkning av boringene baserer seg på synkehastighet, dreiemotstand, lyd ved dreiing og motstand/lyd under oppjekking.

7 Grunnvannsundersøkelser i Buktelia 7 I et punkt hvor sonderboringene indikerte muligheter for grunnvannsuttak ble det drevet ned en 5/4 undersøkelsesbrønn påmontert 1,5 meter lang sandspiss. Undersøkelsesbrønnen ble benyttet til å teste løsmassenes vanngiverevne i ulike nivå. 3 RESULTATET AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 3.1 Feltbefaring Feltbefaringen avgrenset mulighetene til grunnvannsuttak til elveslettene langs Straumsbuktelva mellom vannbehandlingsanlegget og elveinntaket. Kartlagt breelvmateriale som ses i terrasseskråningene består vesentlig av finsand som har for lav vanngiverevne til grunnvannsuttak. Dette begrenser mulighetene til grunnvannsuttak til elveavsatt sand og grus. 3.2 Georadarmålinger Det ble målt to georadarprofiler som vist på kartet i figur 2. Sb 2 P1 Sb 1 P2 Vannbehandlingsanlegg Figur 2: Kart som viser georadarprofil og boringer langs Straumsbuktelva. Profil 2 viser stedvis tydelig fjellreflektor, mens det i profil 1 er vanskelig å tolke dypet til fjell. Det er også vanskelig å tolke løsmassetype ut fra profilene, men svakere refleksjon mot

8 Grunnvannsundersøkelser i Buktelia 8 dypet indikerer mer finkornige løsmasser. For å få en sikrere dokumentasjon av løsmassetype og vanngiverevne ble det ut fra georadarmålingene tatt ut to borepunkter. 1 leire grus/sand Fjell Figur 3: Utsnitt av georadarprofil 2 og inntegning av sonderboring 1. Boringen viser 3 meter grus/sand over leirblandet sand til fjell som ble truffet på 6,7 m. 2 leire Fjell Figur 4: Utsnitt av georadarprofil 1 og inntegning av sonderboring 2. Boringen viser 2 meter grus/sand over leirblandet sand til fjell som ble truffet på 6,1 m. 3.3 Undersøkelsesboringer Plasseringen av boringene er vist på kartet i figur 2, mens resultatet av sonderboringene er vist i tabell 1.

9 Grunnvannsundersøkelser i Buktelia 9 Tabell 1 Resultatet av sonderboringer i Buktelia Sonderboring Sb 1 Sb 2 Koordinater (33 V) / / Dyp (m) 0-1 Stein og grus Myr, stein og grus 1-2 Sand, 10 s Grus og stein, 30 s 2-3 Sand/finsand, 10 s Finsand, 12 s 3-4 Leirblandet sand, 11 s Grusig sand + leire, 22 s 4-5 Leirblandet sand, 13 s Grusig sand + leire 18 s 5-6 Leirblandet sand, 17 s Grusig sand + leire, 24 s 6-7 Leire, fjell på 6,7 m Fjell på 6,1 m 7-8 *Boretid pr. meter. I sonderboring 2 ble det satt ned en Ø32 mm undersøkelsesbrønn for testing av løsmassenes vanngjennomgang og for prøvetaking av grunnvann. Resultatene er vist i tabell 2. Spyling av sandspissen viste at de grusige massene tolket ut fra sonderboringen var leirholdige, og med alt for dårlig vanngjennomgang til grunnvannsuttak. Tabell 2 Resultatet av testpumping av undersøkelsesbrønn i sonderboring 2 Sted: Buktelia Sonderboring nr: 2 Dato: Koordinater: Sone: 33 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: Ca. 1 m Merknad: 4,5 meter rør står igjen Dyp Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (m) (l/s) 1,5-3,0 Grus og sand + leirklumper 3,0-4,5 Leire med noe sand/grus Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad Grå 0,1 Dårlig vanngjennomgang Grå 0 Helt tett 3.4 Konklusjon grunnvannsundersøkelser Undersøkelsene viser at løsmassene består av kun 2-3 m sand og grus over tette løsmasser med leire. Kartleggingen av grunnvannspotensialet i løsmasser langs Staumsbuktelva har dermed ikke påvist egnede løsmasser for grunnvannsuttak.

10 Grunnvannsundersøkelser i Buktelia 10 4 ANDRE MULIGE GRUNNVANNSRESSURSER I OMRÅDET Figur 1 viser at det finnes store områder med elve- og breelvavsetninger langs elvene Vollelva, Sørelva og Nordelva i Straumsbukta. Dette området som ligger ca. 2 km fra vannbehandlingsanlegget i Buktelia, består vesentlig av utmark. De mest aktuelle områdene for grunnvannsundersøkelser er avmerket på flybildet i figur 5. Figur 5 Flybilde av aktuelle områder for grunnvannsundersøkelser i løsmasser i Straumsbukta. Grunnvannspotensialet i disse områdene foreslås undersøkt med georadarmålinger og boringer på samme måte som undersøkelsene langs Straumsbuktelva.