GRUNNVANNSUNDERSØKELSER I LITLDALEN FOR NOFIMA MARINS ANLEGG I SUNNDAL

Transkript

1 Oppdragsgiver: Nofima Marin AS Oppdrag: Grunnvannsundersøkelser for Nofima Marin i Sunndal kommune Del: 1 Dato: Skrevet av: Mari Vestland Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo GRUNNVANNSUNDERSØKELSER I LITLDALEN FOR NOFIMA MARINS ANLEGG I SUNNDAL INNHOLD 1 Innledning Bakgrunn Formål Avgrensning av undersøkelsesområdet og utførte feltundersøkelser Foreløpige resultater Georadarmålinger Sonderboring Undersøkelsesboring Oppsummering og videre framdrift... 8 Asplan Viak AS Tempevegen 22, Postboks 6723, 7490 Trondheim asplanviak.no

2 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I møte med Nofima Marin 8. desember 2010 ble aktuelt område for feltundersøkelser og arbeidsopplegg skissert opp med utgangspunkt i tidligere arbeidsbeskrivelse. Det ble i løpet av perioden desember gjort georadarmålinger, sonderboringer og satt ned en undersøkelsesbrønn i grunnvannsforekomst på vestsiden av Litldalselva. Asplan Viak ble første gang engasjert av Nofima i 2009 for å utrede tiltak for redusert kobberinnhold i grunnvannet som benyttes i ferskvannforsyningen til Nofimas anlegg i Litldalen, Sunndal kommune. Det ble i løpet av høsten 2009 utarbeidet og satt i gang et overvåkningsprogram for å gi grunnlag for vurderinger av årsakene til det høye kobberinnholdet. Resultatene av programmet er presentert i en rapport datert , sammen med utførte undersøkelser. Det ble sett en sammenheng mellom høyt kobberinnhold og lave ph-verdier, samt økt elvevannføring, men datagrunnlaget er ikke ansett å kunne benyttes for å si noe helt sikkert om årsakene til problemet. Resultatene av overvåkningsprogrammet ble lagt fram på et møte hos Nofima , der det ble bestemt at det skulle utredes et nytt vanninntak/en ny brønn til anleggets ferskvannsforsyning. Det aktuelle området for grunnvannsundersøkelser ble presentert i et notat datert Formål Grunnvannet som i dag forsynes fra tre loddbrønner plassert lengst nord i det undersøkte området, produserer grunnvann med tidvis forhøyede konsentrasjoner av kobber. Den siste tiden har det også blitt rapportert om tidvis økende jerninnhold i to av produksjonsbrønnene (I og III). Lokaliseringen av eksisterende brønner er vist i figur 1 på neste side. Hovedformålet med grunnvannsundersøkelsene er å finne en ny kilde til anlegget, som har en bedre vannkvalitet med hensyn på kobber og jern, og som samtidig bidrar til en sikker vannforsyning. Ut i fra resultatene av undersøkelsene skal det utredes muligheter for etablering av en eller flere grunnvannsbrønner i grunnvannsforekomsten vest for Litldalselva med forslag til plassering og dimensjonering av brønn. Grunnvannsundersøkelser i Litldalen for Nofima Marins anlegg i Sunndal 2

3 2 AVGRENSNING AV UNDERSØKELSESOMRÅDET OG UTFØRTE FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsene er utført på grunnvannsforekomsten vest for Litldalselva. Undersøkelsene ble avgrenset til området mellom elveinntaket lengst sør på Sjølsenga til bru på Tredalsvegen ca. 1 km lenger nedstrøms mellom eksisterende brønner III og I (figur 1). Figur 1: Eksisterende brønner ved anlegget og utvalgte prøvepunkter fra feltarbeidet. Det ble benyttet georadar for å avdekke løsmassenes egenskaper, og for å avgrense forekomsten vertikalt og lateralt. Ut i fra en tolkning av georadarprofilene er det utført sonderboring ved utvalgte borepunkt. Undersøkelsesbrønn er satt ned i borepunkt som viser egnede løsmasser for grunnvannsuttak for prøvetaking av løsmasser og oppumpet grunnvann, samt for avdekking av forekomstens vanngiverevne. Grunnvannsundersøkelser i Litldalen for Nofima Marins anlegg i Sunndal 3

4 3 FORELØPIGE RESULTATER 3.1 Georadarmålinger Georadarmålingene avdekket flere lokaliteter av interesse for grunnvannsuttak. Fra om lag 50 meter på profil P1 ser man tydelige skrålag som tolkes til sand og grus med mektighet over 19 meter. Profil P6 viser også gode masser med tilsvarende mektighet, og profil P5 viser gode masser med mektighet på over 15 meter fra om lag 60 meter. Profilene P8, P9 og P10 lengst nord i området viser tydelige reflektorer, som indikerer innslag av relativt grove masser (grus og sand). Målinger gjort lenger inn på elvesletta ved Sjølseng viser derimot reduserte muligheter for grunnvannsuttak på grunn av liten mektighet på egnede masser (P2, P3 og P4). Figur 2: Georadar-profil P1-P10 med plassering av Sb-1 (blå ring ved start P2) og Sb-2/Ub-1 (rød ring ved P7). Grunnvannsundersøkelser i Litldalen for Nofima Marins anlegg i Sunndal 4

5 3.2 Sonderboring Aktuelle borepunkt for sonderboring ble valgt ut på bakgrunn av georadar-profilene (figur 2 forrige side). Borehull ble tatt ut på lokaliteter langs elvekanten, der den første boringen (Sb- 1) ble gjort nær elveinntaket til anlegget. Boringen ble avsluttet i finstoff på ca. 9,5 meters dyp. Flere sonderboringer ble forsøkt et par hundre meter lenger nedstrøms nær bekk ved P6 nord på Sjølsenga (se figur 2). Her var det imidlertid et såpass grovt topplag av blokk og stein, at vi ikke kunne gjennomføre boringene uten gravemaskin. På grunn av tele lyktes det ikke gravemaskinen å komme ned til tilstrekkelig dyp til at vi kunne fortsette med sonderboringer her. Neste sonderboring (Sb-2) ble derfor gjort ute i elva oppstrøms eksisterende brønn II i nærheten av garasje tilknyttet boligfeltet på Sjølseng (se figur 1). Boringen viste totalt 23 meter med sand og grus. Tabell 1 viser borehullsprofilene for Sb-1 og Sb-2 sammen med boretid per meter: Tabell 1: Borehullsprofil med borsynk for Sb-1 og Sb-2 Sb-1: UTM 32N: N, Ø Sb-2: UTM 32N: N, Ø Dyp (m) 0-1 Stein (kiler seg), >5 min Stein 1-2 Steinig grus (kiler seg), 55 s Grus (løst) 2-3 Grus og stein (kiler seg), 40 s Grus og sand, 11 s 3-4 Grusig sand/grus, 33 s Grusig sand, 14 s 4-5 Grusig sand (til 4,5 m)/steinig grusig Sand/noe grus, 15 s sand (til 5,0 m), 12 s 5-6 Sand (seigt), 19 s Grusig sand, 10 s 6-7 Sand (seigt), 18 s Grusig sand (løst), 15 s 7-8 Finsand, 22 s Grus (hardt), 22 s 8-9 Finsand (finere?), 22 s Grusig sand, 22 s 9-10 Sand (seigt), 23 s Grusig sand, 20 s Grusig sand, 19 s Grusig sand, 15 s Grusig sand (fast på slutten), 18 s Grusig sand, 27 s Grus, 16 s Grus, 12 s Grus, 14 s Stein og grus, 20 s Stein og grus, 24 s Stein og grus, 30 s Stein og grus, 50 s Stein og grus, ca. 1 min Stein og grus, ca. 1 min Totalt boredyp: 9,5 m 23 m Grunnvannsundersøkelser i Litldalen for Nofima Marins anlegg i Sunndal 5

6 3.3 Undersøkelsesboring Det ble satt ned en undersøkelsesbrønn (Ub-1) til 19,5 meter i borehull 2 (Sb-2), som så ble testpumpet i seks nivåer. Resultatet av testpumpingen er vist i tabell 2 nedenfor: Tabell 2: Resultat av testpumping av undersøkelsesbrønn Ub-1 Sted: Litldalen Borehull nr: 2 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: Merknad: Boringen ble utført i elva. Det er satt ned 19,5 meter rør inkludert sandspiss. Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/min) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 6,5-7 m Grus Brunt 240 VP 7,0 9,5 God vanngj.gang 10,5-12 m Grusig sand Brunt 240 VP+SP/MP 8,0 13,7 God vanngj.gang 13,5-15 m Grus 240 MP 7,1 10,7 God vanngj.gang 15-16,5 m Grus Brunt-grått 240 VP+MP 6,7 12,0 Overtrykkgrunnvannet stiger over brønntopp 16,5-18 m Stein og grus Brunt-grått 240 6,1 10,1 Overtrykk - grunnvannet stiger over brønntopp 18-19,5 m Stein og grus 240 VP 4,9 8,2 Overtrykk - grunnvannet stiger over brønntopp Vanngjennomgangen er god, og kapasiteten er målt til ca. 4 l/s (240 l/min) i alle pumpede nivåer. Fra ca. 15 meter står grunnvannet under trykk og stiger derfor over brønntoppen. Vannkvaliteten synes å være god med tanke på jern, da vannet er klart, smaker friskt og ingen jernhydroksider feller ut på prøveflaskene. Spylevannet er brunt i de øvre nivåer, hvilket betyr at grunnvannet er oksygenrikt. Gråbrun spylefarge dypere i magasinet kan skyldes redusert oksygentilgang. Grunnvannsundersøkelser i Litldalen for Nofima Marins anlegg i Sunndal 6

7 Elektrisk ledningsevne og temperatur er målt i felt for grunnvann og elvevann. Ledningsevnen i grunnvann forteller at mengden løste mineral er lav. Verdiene ble målt til 8,2-13,7 ms/m. Til sammenligning er ledningsevne og temperatur for Litldalselva hhv. 3,7 ms/m og 1,4 C, som reflekterer at grunnvannet har en viss oppholdstid i grunnen. Det kan imidlertid ikke sies noe sikkert om vannkvaliteten (bl.a. kobber og jern) før analyseresultatene er klare. Vannprøver ble tatt av oppumpet grunnvann fra fire nivåer og spyle/masseprøver ble samlet inn fra to dyp. Prøver er sendt inn til Norges geologiske undersøkelse og Miljøgeologi as for analyse av hhv. fysisk-kjemiske parametere i vannprøver og for kornfordelingsanalyse av spyle/masseprøvene. Som antydet i tabell 2, stiger grunnvannet over brønntoppen fra ca. 15 meter på grunn av overtrykk i den dypere delen av grunnvannsmagasinet (artesisk trykk: vanntrykket er høyere enn overflaten på magasinet). Trykkforholdet skyldes tilstrømningen som skjer fra høyereliggende områder til denne delen, som markerer utstrømningsområdet for magasinet. Dette forholdet er vist i bildet under (se figur 3). Figur 3: Artesisk trykk i de dypere deler av grunnvannsmagasinet fører til at grunnvannet stiger over toppen av brønnrøret på Ub-1 (Ø32 mm). Grunnvannsundersøkelser i Litldalen for Nofima Marins anlegg i Sunndal 7

8 4 OPPSUMMERING OG VIDERE FRAMDRIFT Vi anser resultatene fra georadarmålingene langs elva på Sjølseng (P1, P5, P6) og resultatene fra testpumping av undersøkelsesbrønnen (Ub-1) som positive for videre arbeid og med tanke på etablering av en eller flere brønner. Basert på disse positive resultatene anbefaler vi at det gjøres ytterligere 2 sonderboringer i klargjorte groper med nedsatte 4 plastrør for sonderboring. Gropene skal være klargjort av graveentreprenør i forkant av de neste feltundersøkelsene. Oppfølgende feltarbeid kan gjøres like over nyttår. Når resultatene av oppfølgende feltundersøkelser er fullført og analyseresultatene er klare, vil vi utarbeide rapport med anbefalinger til plassering og dimensjonering av 1-2 produksjonsbrønner. Grunnvannsundersøkelser i Litldalen for Nofima Marins anlegg i Sunndal 8