finansiering Investering og

Transkript

1 Investering og finansiering Det er viktig for alle bedrifter å fornye seg. Endringer i tilgang til arbeidskraft og krav til spesialisering og effektivisering innenfor eksisterende produksjon er momenter som gjør at behovet for nye investeringer melder seg. Endringer i forskrifter og lover som påvirker utformingen av produksjonslokalene, er enda et moment som påvirker investeringsbehovet. I landbruket er det ikke grunnlag for eller økonomi til store investeringer så ofte. Som regel har hver generasjon en stor investering på driftsbygningene og noen flere på maskinsiden. Dette gjør at investeringer må planlegges. De siste årene har dessuten behovet for mekanisering endret seg. Det er ofte behov for større maskiner som koster relativt mye. Samtidig er det maskinentreprenører som tilbyr deg å leie tjenester. Det er da interessant å se på om det lønner seg å leie i stedet for å kjøpe maskinene og gjøre jobben selv. I dette kapitlet skal vi i tillegg se på ulike former for finansiering av investeringer. Foto: Tomb VGS og landbruksstudier Investering og finansiering 143

2 Investeringer Investeringer er spennende. Å kjøpe en gård er i seg selv en investering. Det kjøpes jord og bygninger. Kanskje er det nødvendig med buskap og maskiner. Det er mange ting å vurdere. I landbruket blir det nok tradisjonelt investert sjeldnere enn i andre bransjer, men uansett er det viktig å gjøre grundige undersøkelser forut for en investering. Det er dyrt å kjøpe feil utstyr eller ikke ha kontroll på en byggeprosess. I tillegg blir det flere og flere maskinentreprenører med store og tidseffektive maskiner som kan selge deg en tjeneste i stedet for at du må kjøpe maskinen selv. I denne delen av kapitlet skal vi se nærmere på investeringer knyttet maskiner og valg av mekaniseringslinjer. Snitter og avlesservogn er en mekaniseringslinje som kan vurderes når det er spørsmål om investeringer på grashøstingssiden av drifta. Foto: Tomb VGS og landbruksstudier En investering er et innkjøp som skal bidra til å øke avkastningen av drifta. Det er ikke sikkert at økningen skjer umiddelbart, men man bør kunne se nytten av investeringen innen relativt kort tid. Som regel ser de fleste bedriftseiere mange steder hvor det er mulig å gjøre en endring som vil øke avkastningen. Det mangler ofte ikke på muligheter til å gjøre investeringer, men som regel er tilgangen på kapital og betalingsevne en begrensende faktor. Derfor vil det være nødvendig å lage en investeringsplan. Vurdering av behov Investeringsplan Når man overtar en gård, er det ofte mange ønsker om endringer. Det kan være at driftsbygningene går ut på dato sammenlignet med det som er vanlig i lignende produksjoner i dag. Landbruksnæringen må forholde seg til den standarden som er ønskelig med tanke på forskrifter om dyrevelferd, miljøhensyn osv. Forskriftene kan gi pålegg om størrelsen på liggebåser eller størrelsen på gulvareal ut fra antall dyr. Da må man kanskje bygge på eller bygge om i driftsbygningen for å kunne opprettholde like stor produksjon. Man må gjøre investeringer. Som sagt er det sjelden mulighet for å gjøre alle endringer umiddelbart. Det er derfor viktig å sette seg ned og lage en ønskeliste. Lista kan for eksempel se slik ut: Traktor: kr Grasklipper: kr Lettdumper: kr Rundballepresse: kr Slåmaskin: kr Som du ser av denne lista, er investeringsobjektene beskrevet, og det er gjort et kostnadsoverslag. Investeringsbehovet her vil innebære utlegg på kr. Dersom du nettopp har kjøpt gården, er det ikke sikkert at du har mulighet til å kjøpe alt dette på en gang. Du må derfor prioritere. Utstyr som er absolutt nødvendig for videre drift, må selvfølgelig komme først. Så kan det andre komme etter hvert. Når du lager en investeringsplan som samsvarer med driftsbudsjetter og likviditetsanalyser, kan det være mulig å forutse når investeringene er mulig. I forkant av en investering er det lønnsomt å bruke nok tid. Her passer nok ofte det kjente uttrykket «Hastverk er lastverk». Det kan være lurt å ta en titt på hvordan andre bønder løser lignende problemstillinger, og de fleste deler villig av sine erfaringer. I tillegg bør man ta seg god tid til å tenke igjennom alternative løsninger før man bestemmer seg. Det finnes som regel flere løsninger på et problem. Mange har erfart at den første tegningen eller den første ideen ikke ble den endelige, fordi man modnes underveis i prosessen og ser ting på en annen måte. Det er også lurt å være så realistisk og framtidsrettet som mulig. Det er dumt hvis driftsløsningen du nettopp har investert mye tid og penger i, er utdatert før du er i gang. Bruk derfor tid hos flere leverandører og vær nysgjerrig på nye løsninger som kommer. Klarlegging av utfordringer og forutsetninger Det første du bør starte med, er å finne svar på hvilke forutsetninger som ligger til grunn. Vi skal i det videre arbeidet ta for oss en problemstilling: Martine har et fjøs til melkekuer. Hun har kjørbart forbrett og to gamle tårnsiloer. Utfordringen hennes er at grashøstingen i dag skjer med fôrhøster og avlesservogn. Fôret tas ut igjen med silotalje. Det er en traktordrevet fullfôrvogn som er i bruk i dag. Grashøstingsutstyret begynner å bli modent for utskifting. Martine er lei av dagens manuelle arbeid med tråkking av siloen og alt arbeidet denne mekaniseringslinja krever. Martine har følgende alternativer: 1 Overgang til rundballer. Kjøpe slåmaskin og kombipresse. 2 Overgang til rundballer: Leie slåing og rundballepressing I tillegg til kostnader i forbindelse med høsting av graset vil det være nødvendig å kjøpe en rundballeklo. Denne kostnaden kommer vi ikke til å ta med i de videre beregningene. Ved vurdering av alternativer og behovsklarlegging er det viktig å tenke på også de ikke-økonomiske faktorene. Det kan være tilgang til arbeidskraft, eksisterende maskinpark, miljø, trivsel osv. Dette er faktorer som det er vanskelig å sette en pris på, men de er i aller høyeste grad viktige for det totale bildet ved vurderingen. 144 Investering og finansiering Investering og finansiering 145

3 Beregning av kapitalkostnaden Vi skal nå se på hvordan vi kan beregne de økonomiske konsekvensene av en investering. Først skal vi se på den kostnaden det innebærer å binde opp kapital i investeringsobjektet. Det vil si at vi må finne fram til renta vi taper ved å binde kapital i investeringsobjektet, og verditapet som vil komme av bruk og elde. For å finne denne skal vi bruke en metode som er kalt gjennomsnittsmetoden. Den kommer vi grundig tilbake til. Vi skal først se på en annen metode som det er mulig å bruke. Det er annuitetsmetoden. Annuitetsmetoden Annuitetsmetoden ved beregning av kapitalkostnader knyttet til investeringer ligner på annuitetsmetoden vi bruker ved finansieringsmetoden. Vi bruker den samme annuitetstabellen. Når vi kjenner til renteprosent og avskrivningstid, kan vi gå inn i tabellen og finne en annuitetsfaktor. Denne ganger vi med investeringsbeløpet. På den måten kommer vi fram til sum rente og avskrivninger. Annuitetsfaktoren finner vi ved hjelp av denne formelen: r a = + r (1 + r) y 1 r står for rente, og y står i dette tilfellet for økonomisk levetid, altså hvor mange år vi skal avskrive over. Mer om bruk av annuitetstabell og annuitetsfaktor finner du i den delen av dette kapitlet som tar for seg låneberegninger. Når du kjenner annuitetsfaktoren, bruker du følgende formel for å finne det vi kaller en annuitet: Investeringsbeløp x annuitetsfaktor = annuitet Annuiteten du finner, er altså summen av renter og avskrivninger i stedet for summen av renter og avdrag, slik det er ved låneberegningen. Gjennomsnittsmetoden Den metoden vi skal bruke for å finne kapitalkostnadene videre i eksemplet, er noe som er kalt gjennomsnittsmetoden. Vi må først finne avskrivningene. Det er vanlig å bruke lineære avskrivninger. Vi finner dem slik: Avskrivning = kostpris restverdi økonomisk levetid Kostprisen er det vi må betale for investeringen. I noen tilfeller vil det være mulig å selge investeringsobjektet etter endt brukstid. Det har derfor en restverdi. Denne verdien må vi ta hensyn til når vi beregner kapitalkostnadene. Økonomisk levetid er det antall år vi antar at investeringsobjektet vil være nyttig. For å beregne rentetapet trenger vi en gjennomsnittlig rente. Den må minst svare til den avkastningen vi kunne hatt ved å investere i andre alternativer. Både ved denne metoden og annuitetsmetoden bruker vi en rente som vi kaller kalkulasjonsrente. Kalkulasjonsrenten er teoretisk og tar høyde for noe av risikoen ved investeringen. Årlig rente = (kostpris restverdi) x rente 2 x 100 Ved å summere avskrivninger og årlig restverdi finner vi kapitalkostnadene. Eksempel Vi skal nå se på hvor store kapitalkostnadene vil bli ved alternativ 1 i eksemplet. Martine vurderer å kjøpe en brukt slåmaskin. Hun har funnet en 2008-modell Kuhn slåmaskin som slår 3 meter i bredden, og som koster kr. I tillegg har hun fått pris på en Orkel Agronic kombipresse. Den må hun betale kr for. Hun forventer at pressa varer i sju år, og at hun da kan få kr i restverdi. Slåmaskinen regner hun med har like lang økonomisk levealder, men 0 i restverdi. Ved valg av grashøstingsmetode kan det være lurt å gjøre en analyse av de økonomiske konsekvensene. Foto: Tomb VGS og landbruksstudier Vi skal først beregne avskrivningene for slåmaskinen: Avskrivninger = kostpris restverdi = økonomisk levetid Årlig rente = kostpris x rente x 4 = 2 x x kr = kr/år 7 år = kr Sum kapitalkostnader blir for slåmaskinen kr kr = kr. Så gjør vi det samme for rundballepressa: Avskrivninger = kostpris restverdi kr kr = økonomisk levetid 7 = kr Årlig rente = (kostpris restverdi) x rente ( kr kr) x 4 = = kr 2 x x Investering og finansiering Investering og finansiering 147

4 For rundballepressa blir sum kapitalkostnader kr kr = kr. Til sammen vil investeringen i grashøstingsutstyr gi kapitalkostnader på kr. Driftskostnader Kapitalkostnadene er bare ett element som må være med i beregningene. I tillegg må vi se på hvilke driftskostnader som vil komme ved bruk av utstyret. Det er viktig å forsøke å få med seg alle elementer som påvirker det økonomiske resultatet av å eie utstyret og å gjøre jobben selv. Vi må ha med oss følgende forutsetninger i de videre beregningene: Forutsetninger for beregninger av driftskostnader Driftsenheten til Martine har 300 daa grovfôrareal. Det kjøres tre slåtter. Martine regner med å få ca. tre baller per dekar totalt for de tre slåttene. I tillegg har vi disse forutsetningene: Arbeidsforbruk: Slåmaskin: 20 daa per time Rundballepresse: 10 baller per time Drivstofforbruk: Slåmaskin: 7 liter per time Rundballepresse: 12 liter per time Pris per liter: 6,50 kr Vedlikehold: Slåmaskin: 8000 kr per år Rundballepresse: kr per år Forsikring: presse: 3500 kr per år Plast: 20 baller per rull plast (6 lag) 510 kr per rull Rundballenett: 4 kr per ball Beregninger slåmaskin Vi skal nå finne driftskostnadene. Slåmaskinen slår 20 daa per time. Martine vil derfor trenge 15 timer på å slå de 300 dekarene én gang. Med tre slåtter blir dette 45 timer. I disse beregningene legger vi til grunn at Martine har mulighet til å kjøre traktoren selv. Kostnaden til drivstoff blir 45 timer x 7 liter/time x 6,50 kr /liter = 2047,50 kr. Legger vi til vedlikeholdskostnaden, finner vi de totale driftskostnadene knyttet til slåmaskinen: 8000 kr ,50 kr = ,50 kr Beregninger presse Ved å presse 300 daa tre ganger vil Martine få 900 rundballer. Hun har ikke tenkt å leie noen til å rake. Derfor klarer hun bare å presse 10 baller per time. Hun vil derfor trenge 90 timer. Nedenfor ser vi beregningene av de ulike driftskostnadene. Drivstoff 90 timer x 12 liter/time 7020 kr x 6,50 kr/liter Plast 900 baller / kr 20 baller/rull = 45 ruller 45 ruller x 510 kr/rull Rundballenett 4 kr/ball x 900 baller 3600 kr Forsikring Vedlikehold Sum driftskostnader 3500 kr kr kr Driftskostnadene knyttet til grashøstingen blir til sammen med slåing og pressing kr per år, eller 65 kr per ball. Som sagt har vi da ikke tatt hensyn til arbeidskostnaden ved at Martine bruker tiden sin på arbeidsoppgavene. Sammenligning av alternativene Alternativ 1 Når vi legger sammen driftskostnadene og kapitalkostnadene for dette alternativet, får vi kr. Når vi skal sammenligne med å leie inn pressing, er det aktuelt å regne om kostnaden til kroner per ball kr / 900 baller = 121 kr per ball. Alternativ 2 Dette alternativet innebærer at vi leier inn både slåing og pressing. Vi tar fortsatt ikke med raking som en forutsetning. Vi tar utgangspunkt i disse leieprisene: Slåmaskin: 610 kr /time Pressing: 130 kr /ball I alternativ 1 fant vi ut at det var nødvendig med 45 timer for å slå. 610 kr/time x 45 timer = kr. Regner vi om til pris per ball, får vi: kr / 900 baller = 30,5 kr/ball. Vi kan så legge til kostnaden for pressing: 130 kr + 31 kr = 161 kr/ball. Vurdering Som du ser, vil det koste 40 kr mer per ball å leie inn pressing. Det er viktig å ta med disse momentene i betraktningen: Traktoren brukes flere timer når du kjører selv. Det gjør at vedlikeholdet blir noe høyere enn ellers, og ikke minst slitasjen. Det kan derfor bli aktuelt å skifte traktor tidligere enn ved bruk av alternativ2. Arbeidstid og kostnader knyttet til dette er ikke tatt med. Dersom tid er en knapp ressurs, er antakelig ikke alternativ 1 særlig aktuell siden du har mulighet til å betale deg fra jobben gjennom alternativ 2. Dette må vurderes opp mot hva du vil kunne tjene på annet arbeid disse timene. Likviditet vil også spille inn. 161 kr er rene utbetalinger. Av de 121 kronene er det også kapitalkostnader. Dette er ikke direkte utbetalinger og vil dermed ikke påvirke likviditeten i like stor grad. Det kan derfor være lurt å ta hensyn til dette ved vurdering av de to alternativene. Trivsel er også viktig. Hvis man synes det er greit å gjøre jobben selv, er alternativ 1 et godt alternativ. Det er sikkert flere momenter som ikke er nevnt. Poenget er at det er viktig å gjøre grundige økonomiske vurderinger og bruke dem sammen med de ikke-økonomiske faktorene når alternativene veies opp mot hverandre. Planleggingsverktøy I Økonomix-programmet vi brukte ved beregning av dekningsbidrag og økonomisk oversikt i kapitlet om lønnsomhet, finnes også verktøy for investering og mekanisering. Ved å legge inn priser og riktige forutsetninger kan dataprogrammet beregne de økonomiske konsekvensene for de ulike alternativene. Ellers kan du også fint lage dine egne skjemaer i Excel. Da kan du ta med alle elementer som er realiteten hos deg. Investeringsplanene bør innlemmes i likviditetsplaner, budsjetter og andre planer. I enkeltpersonsforetak bør man ta hensyn også til private investeringsbehov og inntekter. Les om valg av driftsbygninger Investering og finansiering Investering og finansiering 149

5 Finansiering Når vi skal gjøre en investering, er det nødvendig med finansiering. I noen tilfeller har man kanskje nødvendige midler selv, men ofte trengs det ekstern finansiering. Da kan det være flere løsninger. Den mest naturlige kilden da er banken. De kan gi et lån slik at du får kjøpt investeringsobjektet. De kan også være behjelpelig med leasing. I tillegg til en av disse finansieringskildene kan det være flere muligheter. Av og til kan det være mulig å få tilskudd eller annen økonomisk støtte i forbindelse med investeringen. Dette er penger du gjerne får mot små gjenkrav. Ofte er det nok at du oppfyller visse kriterier. Derfor er det lurt å undersøke om det finnes slike muligheter. Vi skal først se på lån. Man kan søke om lån i en bank, eller man kan ta opp private lån. Det kan være ulike betingelser avhengig av långiveren. Bankene er profesjonelle långivere og har derfor systemer for prosessen. Dersom det er snakk om store lån ved for eksempel kjøp av gård, ønsker de ofte innsyn i budsjetter som driftsplaner, investeringsplaner osv. Hvis det er snakk om lån i forbindelse med bedriftsetablering, vil forretningsplanen være av interesse. I tillegg trenger de oversikt over annen gjeld låntakeren har, og hvilke inntekter vedkommende kan regne med. Sikkerhet En bank er ikke villig til å ta stor risiko. Banken må derfor være relativt trygg på at lånet blir nedbetalt. Derfor vil banken ofte ha en sikkerhet for at den kan kreve inn pengene fra noen andre eller overta investeringsobjektet dersom lånet blir misligholdt. Sikkerhet er derfor et begrep som brukes ved søknader om lån til for eksempel kjøp av traktor eller ved bygging av verksted. Sikkerhet kan være selve maskinen, pant i fast eiendom osv. Typen sikkerhet vil ofte kunne påvirke betingelsene i form av lavere lånerente hvis banken får god sikkerhet for lånet. Prioritet Fast eiendom har ofte en relativt stor verdi. Det kan derfor være aktuelt at flere lån har sikkerhet i eiendommen. Dersom du skulle gå konkurs, vil det være aktuelt at eiendommen blir solgt slik at de som du skylder penger, kan få pengene sine. Men det er ikke sikkert at salget av eiendommen gir nok. Da er det de med best prioritet som først vil få dekket inn kravene sine. Derfor er det viktig at lånene blir tinglyst som heftelser ved eiendommen. Alle registrerte heftelser er skrevet i noe vi kaller Grunnboka. Grunnboka er et dokument som gir oversikt over hvilke rettigheter og heftelser som hører til eiendommen. Gjeld som er tinglyst med sikkerhet i eiendommen, kan være en slik heftelse. Heftelsene vil følge eiendommen inntil de blir innfridd. Nominell versus effektiv rente Det hender at vi ser reklame for långivere som tilbyr lån uten sikkerhet. Renten de reklamerer med, er som regel høyere enn den vi kan oppnå i en bank som gjør grundigere undersøkelser før den låner ut penger. Vi kaller den renta de reklamerer med, og som du som regel får oppgitt i banken når du søker om lån, for nominell rente. Ofte er det knyttet noen gebyrer til det å låne penger. Når det er snakk om lån uten sikkerhet, er gebyrene ofte ganske store. Det er det som gjør slike lån særlig skumle. Dersom vi legger sammen gebyrene og den nominelle renta, finner vi det vi kaller effektiv rente. Den sier oss hva som er den faktiske kostnaden ved lånet. Derfor er det viktig å finne fram til effektiv rente ved sammenligning av ulike långivere. Nedbetalingsplan Når man skal låne penger av noen, er det viktig å lage en nedbetalingsplan. Bankene gjør alltid det, men dersom du velger å låne penger fra en privatperson, for eksempel familie eller venner, er det også viktig å bli enig om betingelser som rente og nedbetalingsrate fra starten av. Det bør lages en nedbetalingsplan for lånet. En nedbetalingsplan inneholder informasjon om avdrag og rente. Et avdrag er en del av lånet som tilbakebetales. Det er altså avdragene som gjør at lånet blir mindre. En innbetaling kalles en termin. Hvor mange terminer det er, finner vi ved å gange antall innbetalinger per år med antall år. Nedbetalingsplanen inneholder informasjon om antall terminer, hvor mye rente som betales, og størrelsen på avdragene. Forholdet mellom rente og avdrag i en innbetaling vil komme an på hva slags nedbetalingsmetode man bruker, serielån eller annuitetslån. Skattefordel Rentekostnaden vi har knyttet til gjeld, har en effekt på skatten vi betaler. Kostnaden går til fradrag, og vi kan derfor regne med mindre skatt. Alminnelig inntekt blir beskattet 28 %. Derfor beregner vi også skattefordelen ved å finne 28 % av rentekostnaden. Slik kan en nedbetalingsplan se ut: Rente per termin 0,50 % Serielån Et serielån innebærer at lånet deles på antall terminer. På denne måten finner vi størrelsen på avdragene. Avdragene blir da like store hver gang. Renta beregnes av restverdien på lånet, altså hvor mye som gjenstår å betale før hele lånet er betalt tilbake. Renta vi får fra banken, er rente per år. I de fleste tilfellene betaler vi rente hver gang vi betaler avdrag. Da må vi finne rente per termin. Forenklet kan vi gjøre det ved å dele rente per år på antall terminer. Summen av avdrag og renter gir oss det beløpet vi skal betale til banken per termin. Vi kaller det en innbetaling. Ved et serielån vil innbetalingene være størst i starten og bli mindre ettersom rentebeløpet per termin minker. Vi skal illustrere dette med et eksempel. Eksempel serielån Martine skal kjøpe seg en traktor. Hun trenger å låne kr i banken. Lånet skal nedbetales månedlig over 5 år. Renta er 6 %. Vi skal lage en nedbetalingsplan for lånet. Men først må vi gjøre noen grunnberegninger: Antall terminer: 5 år x 12 måneder = 60 terminer Avdrag per termin: kr / 60 terminer = 8333, 33 kr Rente per termin: 6 % / 12 måneder = 0,5 % Termin Restverdi Avdrag Rente Innbetaling Skattefordel 0 kr ,00 1 kr ,67 kr 8 333,33 kr 2 500,00 kr ,33 kr 700,00 2 kr ,34 kr 8 333,33 kr 2 458,33 kr ,66 kr 688,33 3 kr ,01 kr 8 333,33 kr 2 416,67 kr ,00 kr 676,67 4 kr ,68 kr 8 333,33 kr 2 375,00 kr ,33 kr 665,00 5 kr ,35 kr 8 333,33 kr 2 333,33 kr ,66 kr 653, Investering og finansiering Investering og finansiering 151

6 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr 8 000,00 kr ,00 kr 8 000,00 Avdrag Rente kr 6 000,00 kr 4 000,00 Avdrag Rente per termin Innbetaling kr 6 000,00 kr 4 000,00 Innbetaling/annuitet kr 2 000,00 kr 2 000,00 kr kr Diagrammet viser hvordan forholdet mellom avdrag og renter utvikler seg, Diagrammet viser forholdet mellom avdrag, renter og innbetalinger ved et serielån. Som du ser, blir avdraget konstant i størrelse, mens renta blir mindre for hver gang. Det har sammenheng med at renta beregnes av restverdien terminen før, og den blir jo mindre for hver gang det blir innbetalt et avdrag. Dermed blir også den summen som skal innbetales, mindre for hver termin. Helt til høyre i tabellen ser du skatteeffekten lånet får. Den er beregnet ved at vi finner 28 % av rentebeløpet hver termin. Over ser du en grafisk framstilling av utviklingen mellom avdrag, renter og innbetalinger i et serielån. Annuitetslån Den andre formen for nedbetaling av et lån er annuitetslån. Denne typen skiller seg fra serielånet ved at innbetalingene er like store i hele nedbetalingsperioden. Størrelsen på innbetalingene får vi ved hjelp av rentesats per termin og antall terminer i en annuitetstabell. I annuitetstabellen finner vi en annuitetsfaktor som vi ganger lånebeløpet med. Da finner det vi kaller annuitet, og er innbetalingsbeløpet. Annuitetsfaktoren har vi sett på i forbindelse med beregning av kapitalkostnader etter annuitetsmetoden. I et vedlegg bakerst i boka er denne formelen satt inn i en tabell slik at vi enkelt kan finne faktoren etter renteprosent og antall terminer. Eksempel Vi skal nå lage en nedbetalingsplan for det samme lånet som tidligere. Vi kjenner allerede antall terminer og renta per termin: 0,5 % rente og 60 terminer. Vi må nå finne annuitetsfaktoren i annuitetstabellen. Annuitetsfaktoren blir i dette tilfellet 0, Vi ganger lånebeløpet på kr med annuitetsfaktoren og får: kr x 0,01933 = 9665 kr Sum renter og avdrag hver termin blir altså 9665 kr. Så må vi finne ut hvor mye av dette beløpet som er renter. Forholdet mellom renter og avdrag vil endre seg for hver termin. Det kan du se både av figuren nedenfor og av nedbetalingsplanen. Den første terminen utgjør rentebeløpet 0,5 % av kr: kr x 0,005 = 2500 kr Renta er 2500 kr, og resten er avdrag: 9665 kr 2500 kr = 7165 kr Neste termin skal renta beregnes av det nye restbeløpet, som blir: kr 7165 kr = kr En nedbetalingsplan for et annuitetslån kan for eksempel se slik ut: Utdrag fra en annuitetstabell. Rentesats r År/terminer 0,50 % 1,00 % 1,50 % 2,00 % 2,50 % 3,00 % 3,50 % 4,00 % 5,00 % 54 0, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,05242 Tabellen viser hvordan nedbetalingen ved et annuitetslån vil se ut. rente per termin 0,50 % Termin Restbeløp Avdrag Rente Innbetaling Skattefordel 0 kr ,00 1 kr ,00 kr 7 165,00 kr 2 500,00 kr 9 665,00 kr 700,00 2 kr ,18 kr 7 200,83 kr 2 464,18 kr 9 665,00 kr 689,97 3 kr ,35 kr 7 236,83 kr 2 428,17 kr 9 665,00 kr 679,89 4 kr ,33 kr 7 273,01 kr 2 391,99 kr 9 665,00 kr 669,76 5 kr ,95 kr 7 309,38 kr 2 355,62 kr 9 665,00 kr 659, Investering og finansiering Investering og finansiering 153

7 Sammenligning av de to lånene Hovedforskjellen på de to lånene er forholdet mellom avdrag og renter. Annuitetslånet er som regel det lånet bankene tilbyr fordi det er mer forutsigbart med tanke på likviditet for låntakeren. Den samme summen penger blir betalt hver termin. Siden avdragene er minst i starten på annuitetslånet, vil restlånet minke saktere enn ved et serielån. Det totale rentebeløpet ved nedbetalt lån vil derfor bli større enn ved et serielån. Ulempen med et serielån er at det krever mer av likviditeten i starten med rente på toppen av avdragene. Leasing Det finnes andre finansieringsformer enn lån. Leasing er et alternativ som har blitt ganske vanlig også i landbruket. Ved leasing betaler man en leie i stedet for avdrag og renter. Det betyr at leasingselskapet, ofte en finansinstitusjon, kjøper utstyret og blir eier av maskinen. Leietakeren leier maskinen av leasingsselskapet og har full bruksrett. For denne bruksretten betaler man en månedlig, kvartalsvis eller årlig leie. Når leieperioden er over, er det tre muligheter: Kjøpe utstyret for en avtalt pris, ofte nokså rimelig siden gjenstanden allerede er nedskrevet. Fortsette leien, men til en vesentlig rimeligere leie. Levere tilbake utstyret med eller uten inngåelse av avtale om leasing av nytt utstyr. Leasingkontrakten går gjerne over 3 10 år avhengig av hva slags utstyr det er snakk om. Ulemper og fordeler Siden du ikke eier utstyret, føres det ikke opp i balansen. Det gjør at utstyret ikke avskrives, men leien er en kostnad som påvirker resultatet direkte. Hvorvidt dette er en fordel eller ikke, kommer an på den økonomiske og driftsmessige situasjonen til selskapet. Dersom det er greie overskudd og muligheter for inntekt, vil leasing føre til en skattefordel. Kostnadene ved leasingene er større enn avskrivningene ville ha vært, og vil derfor bidra til mindre skattebelastning. Dette er ikke en fordel dersom bedriften allerede sliter med å få et overskudd. Leasingene er da en fast kostnad som ytter ligere drar ned. I et slikt tilfelle ville det kanskje ha vært bedre å låne slik at mulighetene for inntekt hadde vært bedre. Leien faktureres med merverdiavgift. Det gjør at du ikke trenger å betale ut store mva.-summer ved anskaffelse som du må vente lenge før du får igjen. En annen fordel er at det kan være lettere å bytte ut utstyr siden man ikke eier det. Da er det viktig å være klar over hva leasingselskapet krever når det gjelder utstyrets tilstand ved tilbakelevering. Dersom slitasjen av utstyret har vært større enn de forventet, kan man risikere å få en tilleggsregning. Andre finansieringsformer I forbindelse med investeringer er det også flere former for finansiering. Det kan være muligheter for tilskudd eller annen hjelp fra for eksempel Innovasjon Norge. Innovasjon Norge og noen av deres støtteordninger er omtalt i kapitlet om bedriftsetablering. Hvis det er planer om større prosjekter som fører til investeringsbehov, er det alltid lurt å spørre landbrukskontoret i kommunen om råd. Der jobber det folk som har kunnskap om hvilke muligheter som finnes. Det er ikke sikkert at det bare er snakk om å få økonomisk støtte, men også rådgivning og annen hjelp. Risiko og forsikringer Det vil alltid være risiko knyttet til investeringer. Produksjonen kan gå feil, eller det kan skje ting som gjør at det blir store uforutsette utbetalinger. Det er flere måter å håndtere risiko på. En måte er gjennom forsikringer. Ved å forsikre seg kan man flytte kostnaden ved risikoen over til forsikringsselskapet. Noen andre må bidra med økonomisk hjelp når skaden er et faktum. Det er vanskelig å vite hvilken type forsikring man skal ha, og hva som bør forsikres på hvilken måte. Forsikringsselskapene tilbyr mange ulike løsninger. Derfor er det lurt å vite litt om prinsippene som bør ligge til grunn når man skal vurdere hva som er risiko, og hva man vil forsikre. På en gård er det mange verdier. Det er mange arbeidsoppgaver som blir gjort, og det er umulig å forutse alt som kommer til å skje. I nyhetene meldes det med ujevne mellomrom om driftsbygninger som brenner. Bygninger går tapt, bygninger som skulle huset produksjon. Dermed mister man ofte inntekt, i tillegg til at buskap har brent inne og maskiner og driftsbygninger har gått opp i røyk. Slike hendelser er det vanskelig å forutse. Vi må derfor til enhver tid gjøre vurderinger med tanke på om det er lurt å forsikre, hva som skal forsikres, og hvordan. Dette skal vi se på nå. Vurdering av risiko Risikoelsker eller risikohater? Vi er alle ulike. Det gjelder også med tanke på hvordan vi liker risiko. Noen av oss synes det er spennende med litt risiko. De meste ekstreme av denne typen mennesker hopper gjerne basehopp eller satser penger på usikre bedrifter i aksjemarkedet. De liker å leve med usikkerheten om hvorvidt de får gevinst eller taper pengene. Dersom bedriften de har satset på, gjør det godt, vil aksjeverdiene stige, og det er store muligheter til å tjene mye i forhold til innsatsen. Men det er minst like sannsynlig at det går motsatt. Spenningen er til stede. Vi kaller slike mennesker for risikoelskende. foto. scanpix tirsdag landbruk 6-7 DISTRIKTS-NORGES RIKSAVIS NR distrikt 5 eu Lykkeligere av sammenslåing Ni land banker på EUs dør 208 driftsbygg gikk opp i røyk Det brenner oftere i norsk landbruk. I 2009 brant 208 driftsbygninger ned, en økning på 5 prosent fra rekordåret Dette er svært alvorlig, sier Jan Elgvang i Landbrukets brannvernkomité. Han mener den enkelte bonde må ta større ansvar for at tallet på branner skal gå ned. Faksimile av Nationens forside 21. januar 2010 kommentar 3 mer kritisk «Myndighetene i de enkelte land vil heretter ikke la seg by hva som helst av anbefalinger fra WHO». Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen. politikk 4 Samkommuner kan være udemokratisk Flere Sp-ordførere går nå ut og kritiserer regjeringens samkommunesatsing. De frykter mer byråkrati og mindre lokalpolitisk styring. samferdsle 10 Distriktsflyplassane aukar trafikken Medan 2009 vart eit tungt år for luftfarten generelt, auka trafikken frå dei små flyplassane. Dei små er mindre utsett for konjunkturane, seier Avinor. Varm suksess i nord Det var kulda i nord som ga Ellinor Guttorm Utsi ideen om selge varme pledd og samisk håndverk. foto: trond m HeNRikseN A-AVIS nationen rundt Investering og finansiering Investering og finansiering 155

8 Det motsatte er den risikohatende. Slike personer vil ha det så trygt som mulig. De setter heller pengene i banken eller i fond hvor risikoen er godt fordelt, slik at sannsynligheten for tap er liten og avkastningen er sikker. Det er liten fare for at pengene går tapt. De vil ha minst mulig spenning, og det er viktig å ha oversikt over mulige hendelser og forsikre seg om at det ikke går galt. Risikomomenter i landbruket Det er ulike typer risiko. Noen risikoelementer oppstår inne i bedriften, mens andre kommer utenfra. Et eksempel på en slik type risiko er klima. Vær og klima har svært mye å si for produksjonen av landbruksprodukter. Dette kan ikke bonden gjøre så mye med, og det kan i verste fall føre til store avlingstap. Også endringer i lover og regelverk kan gjøre at bøndene som bedriftseiere må tilordne seg retningslinjer de ikke kan påvirke. Ulykker og uhell på arbeidsplassen er uforutsette hendelser som kan resultere i store økonomiske utbetalinger og kostnader. Ansatte og eiere kan utsettes for ulykker som reduserer arbeidsdyktighet og i verste fall fører til dødsfall. Alle slike former for risiko må man vurdere med tanke på hvordan de skal håndteres dersom de oppstår. Bedriften må ses i sin helhet. Praktiske, økonomiske og sosiale konsekvenser bør være med i vurderingen. Deretter bør man undersøke hvilke eksisterende ordninger det er mulig å benytte seg av. I enkelte tilfeller finnes det offentlige ordninger som er til god hjelp. Andre ganger må bedriftseieren selv sørge for å ha den forsikringen som er nødvendig. Håndtering av risiko Det er som sagt flere måter å håndtere risiko på. Hvilke tiltak man setter i verk, er avhengig av hva slags hendelser man skal sikre seg mot. Brannvarslingsanlegg Det har de siste årene kommet nye forskrifter om dyrehold. Felles for alle forskriftene er kravet om at det skal være brannvarslingsanlegg dersom dyretallet i driftsbygningen overskrider et bestemt antall. Brannvarslingsanlegg handler om å redusere risiko. Når man på gården har et godt brannvarslingsanlegg som er koblet til en sentral, skal tilløp til brann kunne oppdages tidlig. Det er nå et krav om brannvarsling, og de aller fleste gårder bør ha dette i alle bygninger, i det minste i bolighuset og i fjøset. Avlingstap og avsetning av varer I Norge er det ikke alltid enkelt å produsere grønnsaker og korn. Det er tøft klima og kort sesong sammenlignet med en del andre land. Avlingsskadetrygd er en ordning som gjør det mulig for produsenter å søke om økonomisk erstatning dersom det på grunn av for eksempel kraftig tørke blir svært dårlige avlinger. Tilsvarende har man husdyrerstatning som skal gi økonomisk hjelp om besetningen blir smittet av sykdommer, for eksempel munn- og klovsyke, som fører til at besetningen må slaktes. I Norge har vi et svært regulert marked for en del landbruksprodukter. Nortura og TINE har plikt til å ta imot råvarer fra bøndene. Hvor mye de må ta imot, blir regulert gjennom kvoteordning og konsesjonsgrenser. Det er alltid en risiko at varene som blir produsert, ikke blir kjøpt av forbrukeren. Det kan føre til økonomisk underskudd. På den måten er risikoen flyttet over på foredlerleddet i verdikjeden. Å produsere på kontrakt er en annen måte. For en del grønnsaker er det slik, og det har også blitt innført i forbindelse med levering av økologisk sauekjøtt. Avtale om levering og kvantum inngås året i forveien slik at det blir enklere å planlegge tilbudssiden i forhold til etterspørselen i markedet. Ulykker og uhell Det er flere måter å håndtere risikoen for uhell og ulykker på. HMS er ett tiltak. Når man har fokus på sikkerhet rundt arbeidsutførelsen og området hvor arbeidet blir gjort, kan man unngå mange ulykker og uhell. Men skulle uhellet være ute, er det viktig å ha de riktige forsikringene både i bedriften og privat. Hvilke forsikringer man synes er nødvendig, kommer an på den økonomiske situasjonen i bedriften eller privat. Forsikringer som skal dekke kostnader som påføres andre, kan man vanligvis ikke velge vekk. Ansvarsforsikring er en slik forsikring. Alle som eier en bil, må ha ansvarsforsikring som dekker krav fra motparten dersom man påfører noen andre skade. Forsikringer Det er mange forsikringsselskaper. De tilbyr ofte mange ulike forsikringer, og det kan være vanskelig å vite hva man skal velge. Vi skal nå se på hovedprinsippene for forsikringer. Forsikringspremie Kostnaden ved å ha en forsikring er forsikringspremien. Man betaler en årlig forsikringspremie for å kunne motta forsikringsutbetaling dersom noe skulle skje. Forsikringspremien blir fastsatt ut fra hvor stor risiko det er for at ulykken skal inntreffe. Dersom det er mye utbetalinger et år, øker forsikringspremien. I forsikringspapirene man mottar fra forsikringsselskapet, står vilkårene for utbetalinger. Det er viktig å lese disse slik at man forholder seg til det som gjelder, for å kunne få forsikringsutbetalingen dersom ulykken er et faktum. Fullverdiforsikring Ved forsikring av bygninger kan man velge mellom fullverdiforsikring og førsterisikoforsikring. Når en bygning som er fullverdiforsikret, brenner, får man igjen det som det vil koste å bygge opp igjen en tilsvarende bygning. Det blir ikke tatt hensyn til elde og slitasje. Bygningen skal være av samme størrelse og dekke dagens behov. Hvis det ikke er aktuelt å bygge opp igjen bygningen, vil man få et lavere beløp. Førsterisikoforsikring Førsterisiko betyr at bygningen er gitt en forsikringsverdi. Hvis bygningen brenner, vil den erstattes inntil det beløpet som er angitt i forsikringspapirene. Denne løsningen er ofte aktuell når det er gamle driftsbygninger som ikke er i bruk, eller som er mye større enn det dagens behov tilsier. Da er det ofte bedre å få muligheten til å bygge noe man trenger. Når vi forsikrer maskiner og løsøre, er det snakk om førsterisiko. Gjenstanden blir erstattet tilsvarende gjenanskaffelsesverdien. Behovsvurderinger ved forsikring av løsøre Det er mange ulike forsikringer å velge mellom. På et kjøretøy må alle ha ansvarsforsikring som dekker skader på andre. Ellers er det greit å ha forsikring mot brann og tyveri. I tillegg er det muligheter for maskinskadeforsikring og andre tilleggsforsikringer. Hvorvidt de er nødvendige, kommer an på hvor gammel gjenstanden er, og sannsynligheten for at hendelsen forsikringen gjelder, vil inntreffe. Det koster penger å ha forsikring, så det er viktig å vurdere hvor nyttig forsikringstjenesten er. Et annet spørsmål som bør være med i vurderingen, er bedriftens evne til å gjenanskaffe. Hvis økonomien er ustabil, er det ofte gunstig å ha gode forsikringer på viktig løsøre som det er vanskelig for bedriften å få råd til å kjøpe på nytt. Forsikring av ansatte og privat De ansatte skal være forsikret når de er på arbeid. Det er arbeidsgiverens ansvar. Forsikringen skal gjelde ved uførhet og død dersom ulykken skjer i en arbeidssituasjon eller på vei til eller fra arbeid. I tillegg bør den enkelte ha forsikringer privat, for eksempel personforsikring og eventuelle tilleggsforsikringer som gjør at man har det økonomiske på plass dersom en ulykke skulle skje. Dersom man har privat gjeld på for eksempel hus, er det lurt å ha en forsikring i tilfelle varig uførhet eller død slik at gjelda kan betjenes. Mer informasjon og forslag til øvelser finner du på Investering og finansiering Investering og finansiering 157