På sporet av framtidas PP-tjeneste Innlegg på PP-konferanse i Oslo 18. sept 2018

Transkript

1 På sporet av framtidas PP-tjeneste Innlegg på PP-konferanse i Oslo 18. sept 2018 Tusen takk for invitasjonen For fire år siden sto jeg sammen med Unni Lunde på tilsvarende PP-konferanse - på Gardermoen - med oppdrag å synliggjøre de gode løsningene og eksemplene Det har vært 4 år med mye fokus på systemretta arbeid i PP-tjenesten. Og fire år med mye fokus på endringer i skole og barnehage. Og det har vært fire år med både store forventninger til og en del kritikk av den samme PP-tjenesten. Forventninger om at vi skal levere både på individnivå og på systemnivå. Og kritikk for at vi har for dårlig kvalitet på det sakkyndige arbeidet og for dårlig kompetanse på systemarbeidet Og helt i tråd med Chris Argyris sin formulering om enkeltkrets- og dobbeltkretslæring har vi nylig fått en rapport fra Thomas Nordahl sitt ekspertutvalg som stiller spørsmål ved selve grunnlaget for vårt sakkyndige arbeid. Utvalget foreslår å fjerne retten til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Og erstatte det med noe annet som bedre kan sikre at barn med spesielle behov får den hjelpen de trenger! Barneombudet var i mars 2017 svært kritisk til kvaliteten PPT leverer. Uten mål og mening - kalte de rapporten. Var det et spørsmål eller en konstatering? Uten sammenligning for øvrig møtes reisende av dette utenfor det nye terminalbygget på Flesland; et spørsmålstegn som har fått mye oppmerksomhet. Barneombudet var imidlertid kjapt ute med å slakte Nordahl sitt forslag om å fjerne retten til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Retten må bestå, mener Barneombudet, og mange av høringssvarene sier det samme. Dette er mitt oppdrag i dag: (Hva trenger PP-tjenesten for å løse begge oppdragene i loven, som sakkyndig og organisasjonsutvikler?)

2 For fire år siden viste jeg til Roald Anthun sin doktoravhandling fra 1999 der jeg i dag vil understreke punkt 7 om å styrke organisasjonsteoretisk kompetanse og jeg viste denne modellen som en illustrasjon av hvordan vi i Fjell har forsøkt å angripe denne utfordringen. Det vi har lagt til siden sist er ordet BALANSERT og kanskje er vi kommet litt lenger? Akkurat nå står vi midt i mange krevende endringer, som i stor grad har sammenheng med de voldsomme og raske endringene i hele samfunnet. Disse endringene har også innvirkning på hvordan vårt mandat kan håndteres. For å belyse PP-tjenestens aktuelle utfordringer med krysspress og balansering, vil jeg legge fram noen erfaringer fra en prosess vi har hatt i Fjell, og som jeg vet mange andre kommuner også har vært gjennom. I oktober 2017 leverte revisjonsfirmaet Deloitte en rapport på bestilling fra Kontrollutvalget i Fjell. En forvaltningsrevisjon på området tilpassa opplæring, spesialundervisning og samarbeid med PPT. Rapporten førte til at kommunestyret i februar sluttet seg til en liste med forbedringspunkter som i det vesentlige er fornuftige og nødvendige forbedringspunkter for skolesystemet - inkludert PPT i et forvaltningsperspektiv. Dette sier Deloitte om PPT: Det er flott at vi er godt på vei når det gjelder systemarbeid. Og det er flott at vi er ute i skolene og bistår de innenfor tilpassa opplæring og i vurderingene av om det kan være behov for spesialundervisning MEN Vi burde vært enda tettere på lærerne i gjennomføringen av de tiltakene som vi har tilrådd i de sakkyndige vurderingene. Og vi burde definitivt jobbet raskere med sakkyndige vurderinger. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fra skolen meldte opp til skolen gjorde vedtak lå på ca 5 måneder. Denne saksbehandlingstida skal ifølge veilederen fra Udir være på maks 3 måneder. SÅ Deloitte mente vi burde gjøre mer av dette MEN først og fremst burde vi gjøre dette vesentlig raskere Fjell kommune ligger an til et millionunderskudd i 2018, og skal i 2019 ta i bruk et nytt og flott lokalmedisinsk senter og forberede en kommunesammenslåing.

3 Så hvor mye økning tror dere vi har lagt inn budsjettsforslaget for 2019?. ekstra stillinger til PPT. Ingen Men like interessent som konklusjonene til Deloitte, var hvordan de samlet data: De snakket med lærerne og skolelederne, blant annet om samarbeid med PPT. Da vi i Fjell PPT ville ta tak i dette for 3 år siden, inviterte vi psykologistudenter fra Universitetet i Bergen som skulle ha samfunnspsykologisk praksis til å hjelpe oss ved å lage en kvalitativ kartlegging mot lærere i skolen og barnehagen. Vi fikk mange gode innspill, men det mest nedslående «funnet» i dette prosjektet, var at hverken UDIR eller KS kunne bidra med noe på dette området. Det fantes ingen verktøy for brukerundersøkelser i PPT! [Så hva er mine svar så langt?] Ja takk sier Ole Brumm og jeg «Ja takk - begge deler» sa Torbjørn Egner Mens Barneombudet fokuserer på kvaliteten i det sakkyndige arbeidet fokuserer Nordahlutvalget på hvor lurt det er å hjelpe barn og elever via rettigheter. Uavhengig av hva kunnskapsdepartementet vil foreslå, mener jeg det vil være viktig at PPT også i framtida arbeider BÅDE individuelt OG på systemnivå. Selv om vi har hatt en del negativt fokus på PPT de siste årene, er jeg helt sikker på at vi er tjent med et økt fokus på PPT. PP-tjenesten var lite fornøyd med det forrige kunnskapsløftet for PPT SAMTAK fra 2000 til SEVU PPT mener jeg har vært en god strategi som har truffet tjenesten godt for de som har tatt i mot tilbudet PPT må utvilsomt sikres nødvendig kapasitet. Noe kan gjøres sentralt, men mye må også gjøres lokalt dette skal jeg utdype, men først. Hvor mange i salen behersker slakk line? Opp med hånda dere som mener dere behersker slakk line!!!. For noen år siden sa jeg til dattera mi at jeg aldri ville klare å gå på slakk line jeg hadde prøvd noen få ganger og opplevde lite mestring. Svaret hennes var: «Pappa hva pleier du å si til meg når jeg sier at jeg ikke får til noe? Jo - du sier at det bare handler om. trening» Og selvfølgelig har jeg ikke trent nok.

4 Men med litt god veiledning fra dattera mi, har jeg begynt å tro på at det er mulig. men jeg må fortsatt øve ganske mye mer. De tre neste plansjene har dere sett mange ganger, men jeg trekker de likevel fram for å understreke noen poeng. Det første handler nettopp om betydningen av å trene. Jeg regner med at de fleste i denne salen har møtt Fixsens modell, i en eller annen variant. Jeg tror vi ofte undervurderer betydningen av - og konkretiseringen av trening. Når og hvordan - og med hvilken veiledning og støtte. Noen vil mene at PPT bare skal være i toppen av denne trekanten, på nivå 2 og 3, siden vi har et ansvar for barn med spesielle behov og lov-mandatet foreløpig er tydelig på denne avgrensningen. Men dette er udir sine kvalitetskriterium for PP-tjenesten Hva sier UDIR egentlig om de 3 nivåene? Og skal PPT både være en del av hjelpen? og hjelpe barnehagen og skolen? Jeg mener det er lurt at PPT skal jobbe på alle tre nivå, men jeg vil likevel påpeke at - selv om det er mulig å gå i spagat på slakk line. så må vi nok fortsette å trene en stund. Så Hva mener jeg egentlig vi trenger i PP-tjenesten for å løse begge oppdragene? Jeg tror det er lurt at departementet gjør en grundig vurdering når de nå igjen skal se på riggingen av spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Jeg mener vi trenger endringer, og om ikke rettighetene blir helt fjernet, som er mitt primærstandpunkt, håper jeg det kommer en avgrensning i PPTs sakkyndige mandat. Som f.eks. begrenser spesialundervisning til de elevene som trenger en alternativ læreplan. Som dere ser jeg bruker igjen spørsmålstegnet fordi jeg tror det fortsatt er flere spørsmål enn svar.

5 Kapasitet og samhandling her er det nok mye som kunne vært gjort, jeg vil avgrense meg til å peke på noen av de lokale mulighetene: I Fjell har vi egne kommunale veiledere både på barnehagefeltet og skolefeltet, og vi har både kommunepsykologer, helsesøstre og på en del av skolene miljøterapeuter, som det også forventes masse av. Når vi tar med kompetansesentrene og spesialisthelsetjenesten, så er vi kanskje så mange hjelpere at det kan bli «too much». Vi hadde nylig en samling i vår region, med Peter Friberg en svensk kapasitet på skolevegring, og av alt det kloke han sa, merket jeg meg at det ofte var en suksessfaktor å begrense antallet aktører, som har en tendens til å blir mange når sakene blir kompliserte. I Fjell har vi lenge hatt en avtale med skolene om at alle «atferdssaker» skal drøftes med oss i PPT, før skolen eventuelt henter inn hjelp fra rettleiarteamet eller kommunepsykologene. Og til slutt; I Fjell har vi i PPT tatt medansvar for Individuelle planer også når det gjelder å være koordinator. og selv om vi fortsatt mener det er helt naturlig for PPT å gjøre dette er dette en av oppgavene vi forsøker å jobbe oss ut av. Men både våre samarbeidspartnere og vi selv har problemer med å gi slipp Kompetanse hvor gode skal vi bli? Når er vi gode nok? Dette henger selvfølgelig sammen med hva vi skal gjøre og hva vi kan overlate til andre, - med hvor mange vi er, - og med hvordan vi kan fordele oppgavene oss i mellom. Selv om vi etter hvert har mye kunnskap på mange av våre områder, er vi fortsatt langt i fra å ha rigget alle barnehager og alle skoler slik at alle barn blir møtt optimalt. Og vi har neppe rigget en PP-tjeneste som er helt i mål, heller. Jeg må igjen bruke Fixsens begrep vi må fortsette å avklare og konkretisere kjernekomponentene og vi må trene mye mye mer. Og så hjelper det masse om noen har forventninger til at vi kan klare - å gå i spagat - på slakk line. Vi trenger positive forventninger fra våre eiere - som både er kommune eller fylkeskommune - og storting, regjering og direktorat. Men også fra ansatte i skole og barnehage.

6 Og ikke minst må vi ha positive forventninger til oss selv. Vi må tro på oss selv og vi må melde oss til tjeneste. Vi er relevante og vi må gjøre oss enda mer relevante. Og helt til slutt to fromme ønsker: Det første; vi må få mer forskning på PPT. Det har blitt forsket en god del på om det vi gjør er noen vits i. Men jeg ønsker mer forskning på OSS. Og kanskje må vi igjen kjenne vår besøkelsestid i PP-tjenesten og i kommunene. I nye Øygarden kommune har man tenkt seg en forsknings og utviklingsavdeling, og dette sporet håper jeg mange kommuner er på vei inn i. Det siste ønsket kan virke litt rart i lys av det jeg har sagt så langt om kapasitet og oppgavefordeling, men noen bør få et tydeligere mandat for å hjelpe foreldre spesielt foreldre til barn med spesielle behov. Og i kommunen burde etter min mening PPT være rett instans siden vi først sitter - i spagat - på en slakk line kan vi like gjerne sjonglere litt samtidig Tusen takk for oppmerksomheten