Trøgstad kommune MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: TEKNIKK- OG NATURUTVALGET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: Tid: Kl. 19.

Transkript

1 Utvalg: TEKNIKK- OG NATURUTVALGET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Medlemmer av Teknikk- og naturutvalget inviteres til å møte i Kommunestyret 24. april for å få en orientering vedr. sakene om: - Sak 17/12 Økonomisk gjennomgang av kommunens virksomhet - Sak 19/12 Utredning vedr. mulig eiendomsskatt i Trøgstad kommune SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 19/12 12/172 BUDSJETTVEDTAKET 2012 PKT. A VURDERING AV SALG - KOMMUNALE BYGNINGER 20/12 12/159 REGIONAL TRANSPORTPLAN MOT HØRING 21/12 12/238 KIRKENG 28 GBNR 61/75 - DISPENSAJON FRA REGULERINGSPLAN FOR TILBYGG PÅ EKSISTERENDE GARASJE 22/12 12/241 GOPPERUDÅSEN 10 GBNR 64/13 - DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR KJØP AV TILLEGGSAREAL 23/12 12/289 DELEGERTE SAKER Trøgstad, 11. april 2012 Wenche Aaser Torp leder

2 Sak 19/12 BUDSJETTVEDTAKET 2012 PKT. A VURDERING AV SALG - KOMMUNALE BYGNINGER Saksbehandler: Laila Strengen Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/172 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/12 Teknikk- og naturutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Vurdering av eiendomslistene som følger som vedlegg tas til etterretning. 2. Det er for tiden ikke tilrådelig at noen boliger legges ut for salg dersom kommunen skal klare å løse lovpålagte oppgaver med å skaffe bolig til reelle søkere. 3. Det skal foretas løpende vurderinger av mulighetene for salg av bolig(er) dersom det blir endringer i behovet. Bakgrunn: Iht budsjettdokument for 2012, ber kommunestyret om at det vurderes hvorvidt kommunen kan selge eiendom som kommunen ikke har behov for. Når det gjelder vurderinger rundt jord-og skogbrukseiendom, vil dette bli lagt fram i egen sak. Saksutredning: Virksomheten Teknikk og Næring har i denne saken vurdert alle kommunale boliger. Kommunen har 94 utleieboliger, fordelt på virksomhetene ihht vedlagte oversikt Vurdering salg av kommunale utleieboliger pr I tillegg har kommunen tildelingsrett på 23 boliger, men har altså ingen eierstatus på disse. Det er til en hver tid venteliste for å bli tildelt kommunal bolig, uansett brukergruppe og type bolig man søker. Ventelistene er ikke lange, og skal kommunen fortsatt ha mulighet for å kunne tilby bolig innen rimelig kort tid, er vi avhengig av å opprettholde antall boliger som vi har pr. i dag. Vi ser særlig ufordringer med å bosette de som anses som vanskeligstilte, da det pr i dag oppleves at vi har manglende egnede bliger til denne brukergruppen. Det er også økende behov for flyktningeboliger, jfr kommunestyrets vedtak om mottak av spesifisert antall flyktninger (5 i 2012 og 5 i 2013) i sak av og Ved å omdisponere boligmassen ser det ut til at vi kan klare dette med eksisterende boliger for 2012, men det blir en utfordring for 2013, noe vi vil komme tilbake til i egen separat sak senere. Det er gjort særskilte vurderinger rundt boliger på adressen Åsliveien 5 a og b i Båstad. Boligene ble i sin tid bygget som flyktningboliger men benyttes ikke til dette. Flyktningene er pliktig til å delta på norskundervisning og introduksjonskurs som daglig foregår i Askim, og på grunn av manglende kollektivtilbud er det nær sagt umulig å komme seg tur/ retur Båstad-Askim uten eget transportmiddel. Kommunen ser seg allikevel nødt til å beholde disse Side 2 av 13

3 Sak 19/12 boligene selv om de ikke benyttes som tiltenkt, da kommunen trenger boligene for å bosette søkere som kommer inn under andre brukergrupper og som er i bolignød. Kommunen har heller ingen skolebygninger, driftsbygninger eller andre institusjonsbygninger som man pr. i dag kan avse og legge ut for salg. Alle bygninger er i bruk og tjener sine formål. Vurdering: Konklusjon av saksutredingen er at kommunen ikke kan se at det er mulig å selge noen boliger pr i dag, da behovet for utleieboliger er stort. Det vil løpende bli vurdert om behovet ser ut til å endre seg og om mulighetene for salg av kommunale boliger er tilstede på et senere tidspunkt. Vedlegg: 1 vedlegg: Vurdering salg av kommunale utleieboliger pr Utskrift sendes: Harald H. Foss/ leder teknisk drift Dag Arne Lier/ virksomhetsleder Teknikk og næring Laila Strengen/boligkonsulent Side 3 av 13

4 Sak 20/12 REGIONAL TRANSPORTPLAN MOT HØRING Saksbehandler: Marit Lillegraven Haakaas Arkiv: 131 Arkivsaksnr.: 12/159 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Eldreråd /12 Ungdomsråd /12 Teknikk- og naturutvalget /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Innspill til Regional transportplan mot 2050: 1. S 31 i kapitlet Riksveier status foreslås følgende tilføyelse i avsnittet om Rv 111/rv 22: På rv 22 inn i Akershus mot Lillestrøm er det i dag store fremkommelighetsproblemer i rushtiden og lav veistandard. 2. Tverrforbindelsene mellom Indre Østfold og ytre deler av fylket er viktige. Trøgstad kommunes standpunkt om at rv 22 skal prioriteres, står fast. For å bedre hverdagslivet og gjøre ferdsel for gående og syklende langs alle tverrforbindelsene tryggere, samt redusere klimautslipp, bør det arbeides for skulderutvidelser av veiene i kombinasjon med andre trafikksikkerhetstiltak, der bygging av gang- og sykkelvei ikke blir prioritert. 3. Trøgstad kommune støtter prioriteringen av ferdigstillelse av E Utbedring av Østre linje bør prioriteres høyere. Strekningen Mysen Sarpsborg bør ses på som en av tverrforbindelsene mellom Indre og Ytre Østfold. 5. Høyhastighetstog i retning Stockholm bør inn under prioriterte tiltak på lang sikt. 6. Gods- og logistikksatsingen som er tiltenkt noen av de regionale næringsområdene bør vurderes opp mot den felles strategien for Osloregionen. Ovenstående er samtidig et innspill til transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan. Saksutredning: Østfold fylkeskommune har oversendt høringsutkast til regional transportplan. Høringsutkastet ble vedtatt sendt ut på høring i fylkesutvalgets møte Høringsfristen er Når det gjelder tverrforbindelsene i Østfold er det besluttet at det skal gjøres en tilleggsvurdering for hvilke veier som skal prioriteres i planen. Kommunestyret svarte i møtet følgende på høringen av planprogrammet til Regional Transportplan. 1. Trøgstad kommune har følgende merknader til planprogram for Regional plan for samferdsel (RTP) for Østfold: a. Framkommelighet på rv 22 utenfor fylkesgrensa i retning Oslo og Gardermoen må vies fokus i planarbeidet b. høringsperioden for planen våren 2012 bør forlenges til 3 måneder for å gjøre det mulig for kommunene i Indre Østfold å samordne uttalelsene. c. Østfold fylkeskommune bes medvirke til en opprydning i bruken av regionbegrepet i planarbeid. Side 4 av 13

5 Sak 20/12 Kommunene i Indre Østfold bør arbeide aktivt og samordnet med innspill til Østfold samferdselsplan. Høringsutkastet til Regional transportplan er på 79 sider og er inndelt i følgende avsnitt: Side 6: Sammendrag Side 10: Innledning Side 12: Føringer og mål Side 18: Status og trender Side 28: Fokusområder Side 65: Finansiering Side 70: Samordnet oppsummering: Mål - Strategier - prioriteringer På sidene er det redegjort for spesielle utfordringer i byområdene i Ytre Østfold (Nedre Glommaregionen, Mosseregionen og Halden). Det er ikke tatt med en tilsvarende redegjørelse for utfordringer i Indre Østfold. I høringsutkastet er tiltakene inndelt i tre faser: Kort sikt (2017), mellomlang sikt (2023) og lang sikt (2050). Prioriteringene bygger på følgende hovedstrategier: 1. Fullføring av påbegynte og vedtatte prosjekter 2. Iverksetting av prosjekter som gir størst måloppnåelse for lavest mulig kostnad 3. Prioritering av øvrige virkemidler som er nødvendige for å nå overordnede målsettinger Forslag til hovedprioriteringer i Østfold er vist i to tabeller (nasjonale tiltak på side 7 og regionale og lokale tiltak på side 8). NTP Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) ligger ute til høring. Fylkeskommunene er gitt anledning til å gi høringsuttalelse og har oversendt planforslaget til kommunene for å få innspill. RTP (Regional transportplan) skal være et viktig grunnlag for fylkeskommunens høringsuttalelse til NTP. Det foreslås derfor at kommunens innspill til RTP dekker behovet for innspill til NTP. Vurdering: Generelt synes det som problemstillinger i Indre Østfold er viet for lite plass i forslaget til regional transportplan. Det er trukket fram spesielle utfordringer i ytre Østfold i egne avsnitt, mens det ikke er laget tilsvarende for Indre Østfold. Beskrivelse av utfordringer på rv 22 er nærmest utelatt i planforslaget. Trøgstad kommunes innspill til planprogrammet er blitt fulgt opp når det gjelder å forlenge høringsfristen. Det samme kan sies om kommunens ønske om at Framkommelighet på Side 5 av 13

6 Sak 20/12 rv 22 utenfor fylkesgrensa i retning Oslo og Gardermoen må vies økt fokus i planarbeidet. I hovedprioriteringene (s 7) står det under Nasjonale tiltak på mellomlang sikt som 3. prioritet: Utbedre rv 111/22 nordover fra Sarpsborg mot E18 og videre inn i Akershus. Det savnes imidlertid en beskrivelse av utfordringene nordover, der vi i dag opplever store køproblemer mot Lillestrøm og lav veistandard. Bedret framkommelighet på rv 22 mot Oslo vil har stor betydning for bosetting og næringsliv i Trøgstad. En raskere vei mot Romerike og Oslo er kanskje den viktigste faktoren for å oppnå økt tilflytting, som er definert som et hovedmål i den nylig vedtatte kommuneplanen. Tverrforbindelsene mellom Ytre og Indre Østfold er viktige for å knytte fylket sammen. Rv 22 har beholdt riksveistatus og bør fortsatt prioriteres. Det er imidlertid nødvendig med forbedringer langs alle tverrforbindelsene for å gjøre det mulig å ferdes langs veiene uten bil. Dette vil gavne folks hverdagsliv og klimaet. Gang- og sykkelvei står øverst på ønskelista. I erkjennelsen av at bygging av gang- og sykkelveier kun vil bli prioritert på enkelte strekninger, bør det arbeides for skulderutvidelser og andre trafikksikkerhetstiltak som bedrer trafikksikkerheten for myke trafikanter og de som bor langs veiene. Ferdigstillelse av E18 mot Sverige og Vinterbro har hovedfokus i Indre Østfold. Det oppleves stadig at det må tas omkamper om finansiering av allerede vedtatt utbygging av E18. Det er derfor gledelig at ferdigstillelse at E18 er foreslått som høyeste prioriterte tiltak på kort sikt. Utbedring av Østre linje er foreslått som nasjonalt tiltak på mellomlang sikt i uprioritert rekkefølge. Det må understrekes at dette er et svært viktig tiltak for å oppnå tilflytting til Indre Østfold og for å nå fylkesplanens klima- og arealmål. Tiltaket bør derfor opprioriteres. Jernbanestrekningen Mysen Sarpsborg bør komme inn i som en av tverrforbindelsene mellom ytre og indre Østfold. Jernbanetraseen bør opprustes, og tas i bruk som en klimavennlig reisemåte, som også avlaster andre tverrforbindelser. Da regionrådet i Indre Østfold behandlet Osloregionens forslag til felles strategi for gods og logistikk i februar 2012 ble det besluttet å gi følgende innspill (i pkt 5): Indre Østfold regionråd mener at en strategi på lang sikt er å få bygget ut høyhastighetsbaner mot København og Stockholm gjennom Østfold med doble spor for både gods og persontrafikk. I sak 07 i samme møte besluttet regionrådet følgende: Høyhastighetsjernbane Oslo-Ski- Askim-Karlstad-Stockholm for persontrafikk og gods bør i størst mulig grad legges langs E18- koridoren. Høyhastighetstog i retning Stockholm er ikke nevnt i forslaget til regional transportplan. Dette bør inn under prioriterte tiltak på lang sikt. Fellesstrategien for Osloregionen synes ikke å gi rom for en godssatsing slik beskrevet i Strategisk næringsplan for Indre Østfold, på de regionale næringsområdene i Rakkestad, Hobør/Spydeberg og Marker. Det er behov for å vurdere gods- og logistikksatsingen som er tiltenkt noen av de regionale næringsområder opp mot den felles strategien for Osloregionen. Vedlegg: Side 6 av 13

7 Sak 20/12 Trykket vedlegg: Sammendrag (4 s) av Regional Transportplan for Østfold mot 2050, høringsutkast datert Utrykte vedlegg, ligger på under Bygda vår og planer og rapporter: 1. Forslag til Regional Transportplan for Østfold, 79 sider 2. Brev fra Østfold fylkeskommune, datert Fylkesutvalgets sak og vedtak i møte Utskrift sendes: Østfold fylkeskommune Indre Østfold regionråd Side 7 av 13

8 Sak 21/12 KIRKENG 28 GBNR 61/75 - DISPENSAJON FRA REGULERINGSPLAN FOR TILBYGG PÅ EKSISTERENDE GARASJE Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 61/75 Arkivsaksnr.: 12/238 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/12 Teknikk- og naturutvalget Rådmannens innstilling: I medhold av Plan- og bygningsloven av 27. juni gis Lill Veronica og John Eriksen ikke dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Kirkeng boområde for oppføring av påbygg til eksisterende garasje på boligeiendommen Kirkeng 28. Bakgrunn: I brev datert 9. desember 2011 søker Linn Veronica og John Eriksen om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Kirkeng boområde. De ønsker å utvide garasjen på sin eiendom Kirkeng 28 fra 48 m 2 til 58 m 2 grunnflate. Som begrunnelse for søknaden oppgir de behov for større plass til oppbevaring av diverse utemøbler, sykler og annet fritidsutstyr. Saksutredning: Planstatus: Området eiendommen ligger i omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt Eiendommen er vist som eksisterende tettbebyggelse. Eiendommen omfattes også av reguleringsplanen for Kirkeng boligområde vedtatt av kommunestyret Eiendommen er regulert til boligformål. Reguleringsbestemmelsene er siden endret av kommunestyret gjennom juridisk bindende vedtak i arealplanbestemmelsene i kommuneplaner, senest Linn Veronica og John Eriksen søker om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Kirkeng boligområde 4: I boligområder tillates oppført garasjer med maksimal størrelse 50 m 2 BRA (bruksareal), sist endret av kommunestyret Eiendommen Kirkeng 28 er på til sammen m 2. Den er bebygd med en enebolig med grunnflate 154 m 2 og en frittstående garasje med grunnflate 48 m 2. Selv om garasjen utvides til de omsøkte 58 m 2 kommer utnyttelsesgraden på tomta ikke i konflikt med reguleringsbestemmelsenes 3: I boligområdene i tettstedene tillates en utnyttelsesgrad på inntil 30 %, med mindre arealplan eller reguleringsplan har bestemmelse om høyere utnyttelsesgrad, sist endret av kommunestyret Vurdering: Kommunen kan gi dispensasjon fra reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven med hjemmel i samme lov Loven forutsetter grunngitt søknad. Kommunenes adgang til å gi dispensasjon fra bestemmelser i arealplaner er likevel begrensede. De ulike planene er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess i folkevalgte organer og omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan: Side 8 av 13

9 Sak 21/12 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. 2. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 3. Foreliggende statlige og regionale rammer, planer og mål skal tillegges særlig vekt. 4. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet mot tiltak langs sjø og vassdrag i plan- og bygningslovens 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om saken. 5. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Når det skal tas en endelig beslutning om hvorvidt det er grunnlag for gi dispensasjon etter reglene i plan- og bygningslovens 19-2 skal det i tillegg gjøres en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon. For at dispensasjon skal kunne gis må fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Til punkt 1: En dispensasjon vil være et klart brudd på bestemmelsene om arealbegrensning på frittstående garasjebygg i tettstedene. Til punkt 2: En dispensasjon vil ikke ha konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet i området. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet, og det er ikke kommet negative merknader til tiltaket. Til punkt 3 og 4: Søknaden berører lokale forhold og disse punktene er vurdert som mindre aktuelle. Til punkt 5: Det foreligger en skriftlig grunngitt søknad om dispensasjon. Linn Veronica og John Eriksen bygget i 2010 en garasje på sin eiendom som ligger nær opptil arealbegrensningene for garasjebygg i gjeldende reguleringsbestemmelser for Kirkeng boligområde. De hadde den gangen muligheten til å øke BRA på dette bygget fra 45m 2 til 50 m 2 uten å komme i konflikt med reguleringsbestemmelsene. Dette kunne ha avhjulpet behovet for lagringsplass noe på et tidspunkt da de allerede var i gang med en byggeprosess. Behovet for påbygg allerede i 2012 kunne dermed vært redusert. Rådmannen mener videre at søkernes begrunnelse i saken er av en svært generell karakter som kan fremføres av mange villaeiere med liknende ønsker. En eventuell dispensasjon kan dermed medføre en uheldig praksis og presedens som vil gjøre det vanskelig for kommunen å oppnå de målsetningene som ligger til grunn for tidligere vedtak i kommunens arealplaner. Konklusjon: Rådmannen finner at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene, og går derfor inn for at søknaden fra Lill Veronica og John Eriksen ikke imøtekommes. Utskrift sendes: Linn Veronica og John Eriksen Side 9 av 13

10 Sak 22/12 GOPPERUDÅSEN 10 GBNR 64/13 - DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR KJØP AV TILLEGGSAREAL Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: GBNR 64/13 Arkivsaksnr.: 12/241 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/12 Teknikk- og naturutvalget Rådmannens innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 27. juni gis Tor Michal Andersen dispensasjon fra reguleringsplanen for Gopperudåsen for kjøp av ca. 130 m 2 fra Trøgstad kommunes eiendom gbnr. 64/8. Formålet er å legge denne teigen inntil sin eiendom Gopperudåsen 10, gbnr. 64/13 som tilleggsareal. 2. Arealet selges for kr. 70,- pr m 2. Kjøper må dekke alle kostnader ved salget. Bakgrunn: Trøgstad kommune har mottatt skriftlig søknad fra Tor Michal Andersen datert 12. mars 2011, der han ber om å få kjøpe tilleggsareal til sin boligeiendom i Gopperudåsen, gbnr. 64/13. Saksutredning: Planstatus: Arealet som Andersen ønsker å kjøpe er en del av Gopperudåsen boligfelt. Eiendommen er omfattet av kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret Eiendommen er vist som eksisterende tettbebyggelse. Eiendommen omfattes også av reguleringsplan for Gopperudåsen, vedtatt av kommunestyret Det omsøkte arealet er regulert til friområde. Eiendommen er bebygd med en enebolig med garasjetilbygg på til sammen 169 m 2 Som grunn for søknaden oppgir Andersen et ønske om plass for et tilbygg på 48 m 2 på den eksisterende garasjen. Siden garasjen er bygget sammen med boligen utløser dette krav om 4 meters avstand til naboeiendom. Dette kan ikke innfris innenfor de nåværende tomtegrensene. Vurdering: Kommunen kan gi dispensasjon fra reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven med hjemmel i samme lov Loven forutsetter grunngitt søknad. Kommunenes adgang til å gi dispensasjon fra bestemmelser i arealplaner er likevel begrensede. De ulike planene er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess i folkevalgte organer og omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan: 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. 2. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 3. Foreliggende statlige og regionale rammer, planer og mål skal tillegges særlig vekt. Side 10 av 13

11 Sak 22/12 4. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet mot tiltak langs sjø og vassdrag i plan- og bygningslovens 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om saken. 5. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Når det skal tas en endelig beslutning om hvorvidt det er grunnlag for gi dispensasjon etter reglene i plan- og bygningslovens 19-2 skal det i tillegg gjøres en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon. For at dispensasjon skal kunne gis må fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Til punkt 1: Det omsøkte arealet er regulert til friområde, men det dreier seg om et mindre areal på 130 m 2 i bratt trerreng. En omdisponering av denne teigen vil neppe ha noen betydning allmennhetens bruk av resten av friområdet. Til punkt 2: En dispensasjon vil ikke ha konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet i området. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet, og det er ikke kommet negative merknader til tiltaket. Til punkt 3: Regionale og statlige rammer og målsetninger påvirkes ikke av dette beskjedne tiltaket. Til punkt 4: Søknaden berører bare lokale forhold, og det har derfor ikke vært naturlig å forespørre overordnede instanser om forhåndsuttalelser. Til punkt 5: Det foreligger en begrunnet skriftlig søknad om dispensasjon. Søknaden er nabovarslet, og det er ikke kommet negative merknader til tiltaket. Dispensasjonssøknaden er også vurdert etter bestemmelsene om bærekraftig bruk i naturmangfoldsloven av 19. juni og 5 som setter opp forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. I henhold til 7 i samme lov skal følgende prinsipper ligge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, blant annet ved forvaltning av fast eiendom: 1. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 2. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 3. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Side 11 av 13

12 Sak 22/12 4. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 5. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Til punkt 1: Det foreligger ingen registreringer av verdifullt kulturmangfold på, eller i nærheten av den aktuelle eiendommen. Til punkt 2: Det planlagte tiltaket anses som så lite omfattende at føre-var-prinsippet ikke kommer til anvendelse. Punktene 3 5 er vurdert som lite relevante for denne dispensasjonssaken, og en samlet konklusjon blir derfor at forholdet til naturmangfoldloven ikke får noen konsekvenser for vurderingen av søknaden. For at dispensasjon skal kunne gis må fordelene ved å gi dispensasjon være vesentlig større enn ulempene. Søkers begrunnelse i saken er av en generell karakter som kan fremføres av mange villaeiere med liknende ønsker, og en eventuell dispensasjon kan dermed medføre en praksis og presedens som kan gjøre det vanskelig for kommunen å oppnå de målsetningene som ligger til grunn for tidligere vedtak i kommunens arealplaner. I dette tilfellet er det likevel rådmannens oppfatning at lovens krav for å gi dispensasjon er oppfylt. Alternativet for Andersen ville vært å bygge en frittstående garasje på inntil 50 m 2 BRA (bruksareal) et annet sted på eiendommen noe som gjeldende reguleringsbestemmelser gir anledning til. Dette vil, etter rådmannens mening, gi en langt dårligere løsning både for Andersen, hans naboer og boområdet som helhet. Konklusjon: Rådmannen finner at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, og går derfor inn for at søknaden fra Tor Michal Andersen imøtekommes. Prisen Trøgstad kommune forlanger for arealet er fastsatt gjennom tidligere vedtak. Her heter det at den til enhver tid gjeldende grunnpris i boligområdet Gravsåsen, skal benyttes ved salg av tilleggsarealer i andre boligfelt. Prisen er for tiden kr. 70,- pr. m 2. Vedlegg: Situasjonsplan Utskrift sendes: Tor Michal Andersen Side 12 av 13

13 Sak 23/12 DELEGERTE SAKER Saksbehandler: Hans Gunnar Raknerud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/289 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Teknikk- og naturutvalget Liste over delegerte saker Side 13 av 13