Årsplan ÅRSPLAN. For foreldrene

Transkript

1 ÅRSPLAN For foreldrene

2 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Barnehagens verdigrunnlag 4 3. Barnehagens visjon 5 4. Barnehagens hovedmål 6 5. Barnehagens pedagogiske utviklingsplan 7 6. Ansvar og roller 8 7. Barnehagens formål og innhold 9 8. Barns medvirkning Samarbeid mellom hjem og barnehagen Overganger Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagens arbeidsmåter Barnehagens fagområder Personalgruppen og kontaktinfo Dagsrytmen vår Årshjul Samarbeidspartnere Vigilo 21 2

3 1. INNLEDNING Alle barn og foreldre ønskes velkommen til vår barnehage og vi gleder oss til å bli bedre kjent med dere. Vi ønsker å tilby en god hverdag for barna og et godt samarbeid med dere foreldre. I vår årsplan ser dere hva vi kommer til å jobbe med over en 2 års periode, Årsplan har flere funksjoner: Arbeidsredskap for personalet Dokumentasjon for barnehagens valg og begrunnelser Grunnlag for tilsyn med barnehagen Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivå, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte Ringvålskogen barnehage er en barnehage med 3 avdelinger og 17 ansatte. På småtroll er det 14 barn i alderen 0-2 år, trollungene er det 16 barn i alderen 2-4 år og skogstua er det 28 barn i alderen 3-5 år. Skogstua er delt i to grupper, vetter og tusser. Skolestarterne har egen klubb som kalles gaupeklubben. De har et eget skoleforberedende opplegg gjennom hele året. Ringvålskogen barnehage startet med en- avdelings barnehage i I 2008 flyttet vi inn i nye og fine lokaler ved Skogly. Vi ligger flott til i naturskjønne omgivelser på Ringvål. Vi har valgt å holde en friluftsprofil, og vi er aktive brukere av det flotte nærområdet vårt. Håper på mange innholdsrike og spennende hverdager med barna i denne perioden. September 2017, Gunvor Krognes Daglig leder 3

4 2. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG Barnehagen er forpliktet til å følge Lov om barnehager og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Forskrift om Rammeplan er ny og gjelder fra 1. august 2017 Utdrag fra forskrift om rammeplan som sier at: «Alle handlinger og avgjørelser som gjelder barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn. Jf Grunnloven 104 og barnekonvensjonen art 3 nr1». Vårt verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves gjennomgående i vårt pedagogiske arbeid. vårt samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Vi skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Vi skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til trivsel, vennskap og lek. Vi skal møte barna som individer, og vi skal ha respekt for dets opplevelsesverden. Vi skal gi rom for ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer, og bidra til at barn, i felleskap med andre, utvikle et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner. Vi skal fremme demokrati og være et inkluderende felleskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Ulike meninger og perspektiver skal få komme til utrykk og være utgangspunkt for utviklingen av barnehagen som demokratisk felleskap. Vi skal synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Vi skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og ulikheter. Vi skal bruke mangfold som en ressurs og støtte, styrke og følge opp barna ut i deres kulturelle forutsetninger. Gi mestring i sosiale og kulturelle felleskap. Vi skal fremme likeverd og likestilling. Disse verdiene skal prege barnehagens arbeid slik at alle barn har like muligheter. Vi skal motvirke alle former for diskriminering. Vi skal lære barna å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Vi har derfor en viktig oppgave å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftig utvikling. Vi skal bidra til at barna skal forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden. Vi skal legge grunnlag for at barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. Vi skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Vi skal forebygge mobbing og krenkelser. Hvis dette skjer må vi håndtere, stoppe og følge opp dette. Vi skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motorisk kompetanse. Vi skal også tilrettelegge for ro og avslapping i løpet av dagen. Våre måltider og matlaging skal gi barna grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Vi skal ha et bevisst forhold til at et barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Vi skal vite hvordan dette forebygges og oppdages. Vi skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet. 4

5 3. BARNEHAGENS VISJON «I Ringvålskogen barnehage skal alle barn finne sitt eget tre å klatre i» Et barns eget klatretre sier noe om å se de forskjellige barna der de har kommet i utviklingen. Alle barn møter utfordringer i sitt eget tre. Man kan strekke seg høyt mot toppen, eller ut mot grenene. Man kan velge å sitte på en gren over lengre tid, for så å gå videre. Man kan hoppe fra gren til gren uavhengig av nivå. Barnet finner trygghet i sitt eget tre. Grenene er de samme hver dag. Nye utfordringer dukker opp i form av lengre og høyere grener. Etter hvert som en nærmer seg toppen vil man oppdage at treet også har vokst og at mestringsnivået bringer barnet høyere og bredere i sitt klatre tre. I stammen ligger basiskunnskapen. Det faste og grunnleggende, som barna lærer i sine første leveår. Uten en solid stamme vil ikke treet bli stort og fyldig 5

6 4. BARNEHAGENS MÅL «ALLE BARN SKAL HA LYST TIL Å VÆRE I BARNEHAGEN Friluftsliv er vår ryggrad i hverdagen Hva gjør vi: Skaper gode sosiale relasjoner Trygge, engasjerte og omsorgsfulle voksne Forutsigbarhet Variert og innholdsrik hverdag Medvirkning og medbestemmelse Observasjoner Arbeidsmetode: Vi bruker en koffert full av følelser, Mitt valg og bok om følelser. Være i lek med barna og nær dem. Tilrettelegge med lekegrupper og skjerme leken. Bruker hele barnehagearealet til lek. Være oppriktig interessert i barna. Godt foreldresamarbeid og daglige samtaler med foreldrene. Dele opp i mindre gruppe. Ha gode rutiner og følg dagsrytmen. Det er forberedelser på hva som skal skje. Felles gruppeopplevelser som barna kan snakke om i etterkant. Friluftprofil og vi er mye ute på tur, og det blir variert hverdag. Tradisjoner/ markerer dager i året. FN dag, karneval o.l. Tilstedeværende voksne som snakker med barna. Barnesamtaler. Vi bruker ulike observasjonsmetoder for å observere barna. Slik som «Alle med», Tras, sosiometrise, praksisfortellinger. logg m.m. 6

7 5. BARNEHAGENS PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN Vi har utarbeidet en egen plan for områder som er i fokus fra Her har vi fokus på områdene: Trygghet og tilvenning Lek Språk og sosial kompetanse Foreldresamarbeid Overgangen mellom avdelingene Målet er å bli bevisst og styrke oss selv innenfor disse områdene. Hvordan når vi målet: Personalet er i fokus i hver sin uke og reflektere i etterkant over seg selv på avdelingsmøte. Praksisfortellinger blir brukt på siste pedagogiskledermøte og assistentmøte i måneden. Foredrag og teori på personalmøter og planleggingsdager. Hver avdeling utarbeider en detaljert plan for hvordan de vil oppnå delmål for hvert fokusområde. Blikk på barnet. Det blir vekslet annenhvert år på å ha en ansatt i fokus en uke og blikk på barnet. Praksisfortellinger vil vi bruke hvert år. Denne måten å jobbe på krever struktur. Det er laget en oversikt over når personalet skal være i fokus og ha med praksisfortelling til møtene. 7

8 6. ANSVAR OG ROLLER Barnehageeieren og alle som arbeider i barnehage, skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. Barnehageeier har overordnet ansvar for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Barnehageeier har dermed juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet. God kvalitet forutsetter at barnehageeier vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring. Styrer har det daglige ansvaret for det som gjelder pedagogikk, personal og administrativt. Den sørger for at arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Styreren må blant annet sørge for å lage gode prosesser sammen med personalet og følge opp planlegging, dokumentasjon og utviklingen av barnehagens innhold og arbeidsmåter. Pedagogisk leder har ansvar for å lede det pedagogiske arbeidet i tråd med godt, faglig skjønn. Den skal blant annet lede planarbeidet, gjennomføringen, vurdering og utviklingen av arbeidet i barnegruppen. Dette arbeidet skal også være i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Fagarbeider og pedagogisk medarbeider har ansvar for å bidra i planarbeidet og være aktive deltakere i gjennomføringen og evalueringen av disse. 8

9 9 7. BARNEHAGE FORMÅL OG INNHOLD Omsorg forutsetning for trygghet, tillit og utvikling av empati og nestekjærlighet Ved oppstart til ny avdeling har vi en fast voksen og faste tidspunkter for oppmøte. Denne voksne tar imot barnet og er dens kontaktperson i første tiden. Vi er sensitive for barnas valg av evt annen kontaktperson. Det kan være vi deler barnegruppen i oppstart for å kunne være mer tett på barna. Noen barn kan være inne og andre kan være ute. Vi er opptatte av å tilpasse barnehagehverdagen ut i fra barnas behov. Etter påske intensiverer vi hospitering/ tilvenning for barna som skal over til andre avdelinger til høsten. Det er viktig for oss å møte barna om morgenen. Vi prøver at en fast vakt har ansvar for ankomst av barn. Men her må vi også se an behov og hvordan morgenen forløper seg. Vi prøver å være sensitive voksne og tilrettelegge for aktivitet når barnet kommer i barnehagen. I løpet av barnehagehverdagen får barna være med å velge egne aktiviteter og turmål. Vi oppmuntrer til at barna skal vise omsorg for andre barn og vi voksne er her rollemodeller for barna. Vi tilrettelegger for at barna skal få brukt sine styrker og interesser. Lek sentral plass og egenverdi Vi tilrettelegger for gode lekemuligheter inne, ute og på tur. Vi bytter ut leker ved å ta bort og sette frem nye. Vi benytter oss av hele barnehagearealet både ute og inne. Vi gir barna impulser til ny lek gjennom tema i samlingsstund og opplevelser i hverdagen. Vi veksler mellom å være observatører og deltakende voksne. Vi voksne kan gå inn i lek og styre den om det er nødvendig. Ved uheldig lek er vi tilstede og veileder de barna som trenger ekstra støtte. Vi må huske at leken er barnas arena og vi må være bevisst å delta i lek på barnas premisser. Vi skjermer barna om det er nødvendig og deler opp i mindre grupper for å skape trygghet og gode lekemuligheter. Vi veileder barna i leken og hjelper barn som trenger det inn i leken. Vi ser nytten av lekeslåssing og «risikolek», men det er viktig at vi da er tilstede og veileder om denne leken utarter seg i negativ retning for noen barn. Danning- tilhørighet til samfunnet, natur og kultur Vi oppfordrer barna til å ta egne valg og anerkjenner disse. Vi jobber for et godt miljø i gruppen. Dette innebærer å inkludere alle i gruppen, fremsnakke og være proaktive, deltakende og tilstedeværende voksne. Voksne følger barnas interesser og vi undrer oss sammen med dem. Vi gir samtalen tid og stiller oppfølgingsspørsmål som fører tanken videre. Vi jobber med at vi alle er ulike, men er like gode uansett. Vi voksne viser barna at vi kan både gi og ta imot omsorg. Vi støtter og oppmuntrer barna til å si sin mening både i større og mindre gruppe.

10 Læring- undersøke, oppdage og forstå sammenhenger Vi tenker progresjon fra småtroll til skogstua. Vi voksne er støttespillere og gir ros og oppmuntring. Vi gir utfordringer ut i fra barnas nivå i stedet for alder. Vi voksne må snakke et språk som barna forstår og være tett på barna. Vi kan ha prosjektarbeid og tema sammen med barna. Vi samtaler med barna for å fange opp deres interesser. Utforsker videre på dette sammen med barna. Vi voksne er gode forbilder for barna ved å komme med innspill, være positive og hjelpende. Vennskap og fellesskap- forutsetning for å fungere godt sammen med andre I løpet av året har vi etter barnas behov, klubber på tvers av avdelingene. Vi kan ha åpne dører mellom avdelingene. I løpet av året har vi samlingsstunder med tema om blant annet vennskap, inkludering og empati. Gjennom tema «mitt valg» og «en koffert full av følelser» jobber vi med bevisstgjøring av omsorg for andre. Emosjonell og sosial kompetanse. Vi bruker bilder, konkreter og sosiale historier som utgangspunkt for dialog om emosjoner. Vi setter ord på og anerkjenner barnas følelser. Vi kan benytte oss av kartleggingsmateriale som Tras, Alle Med, loggbok, løpende protokoll og sosiometrise. En gang i halvåret kartlegger vi relasjoner gjennom sosiometrise. Vi har fokus på voksne- barn relasjon. I etterkant kan vi diskutere og iverksetter aktuelle tiltak. Vi snakker med barn om hvordan vi skal være mot hverandre. Voksne er rollemodeller og må tenke over hvordan vi snakker til og om hverandre. Vi er oppmerksomme på uheldige samspill. Vi overser ikke dette. Vi gjør barna oppmerksomme på at alle ikke trenger å være venner, men vær uansett vennlig. Vi har lekegrupper og kan skjerme leken ut i fra barnas behov. Kommunikasjon og språk- påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling Vi samtaler med barna i hverdagen og responderer på behov og ønsker. Vi følger med på barnas non-verbale signaler og responderer deretter. Vi bruker pedagogiske hverdagssituasjoner som måltid, samling, påkledning osv til å benevne og samtale med barna. Vi stiller spørsmål og inviterer barna inn i samtalen. Vi jobber med tekstskaping, dramatisering, leser bøker og rimer. Vi tilrettelegger for rolleleken.vi prøver å lese til alle barn, hver dag. Vi bruker pedagogiske hverdagssituasjoner som måltid, samling, påkledning osv til å benevne og samtale med barna. Oppfordre barna til å bruke ord i stedet for handlinger ved f.eks uenigheter. Hjelpe barn til å sette ord på følelser. Viktig at voksne snakker fint til hverandre. Voksne deltar i barnas samtaler på deres nivå, og uti fra barnas interesser. 10

11 Observerer og kartlegger språkferdigheter ved hjelp av Alle med og Tras. Vi tilrettelegger for språkgrupper hvis det er barn som har behov for mer støtte. Voksne hjelper barn som har kommunikasjonsvansker inn i lek og gir støtte ellers i hverdagen. Gjenta riktig uttale av ordet uten korrigere barnet. Vi skal vise interesse for barn fra annen kultur, religion og språk. Styrke flerspråklige barns selvbilde og utvikling. Vi bruker regler og sanger på ulike språk, som er representert i barnegruppen. Viktig å ha et tett og godt foreldresamarbeid. 8. BARNS MEDVIRKNING Rammeplaner sier: «Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. barnehageloven 1 og 3, Grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrette- legge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta». Dette gjør vi i Ringvålskogen barnehage? Fremmer prosjektarbeid ved å se hva barna er interessert i. Barna får alle uttale seg. Valg gjøres ved avstemning og flertallet bestemmer valg av tema og prosjekt. Barna kan få velge mellom ulike aktiviteter. Vi fanger opp hva barna er opptatt av via samtaler med barn og vi lytter til hva som opptar dem. Barna velger innhold på turer og turmål. Vi spør barna hva de ønsker å spise. Enkelte dager kan barna velge om de vil være inne eller ute. Voksne deler opp i mindre grupper og finner på noe med disse barna. Vi dokumenter dette gjennom bilder og dagsrapporter. 11

12 9. SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE I Ringvålskogen barnehage streber vi etter at den daglige dialogen med foresatte i bringe- og hentesituasjoner er preget av anerkjennelse og respekt. På denne arena er det viktig at beskjeder overbringes og her kan gis tilbakemeldinger om barnet. Aldri forlate barnet uten at det er tatt imot av en voksen eller hente uten at det er sagt fra til en voksen. Vi er opptatt av barnets beste og at barnets dag skal bli best mulig. Ved behov lages individuelle tiltaksplaner for barnet. Innhold i planene blir drøftet i nært samarbeid med dere foreldre. Her er det foretatt observasjoner og kartlegginger i forkant som dere vil få innsyn i på samtalen. Vi gjennomfører foreldreundersøkelser som blir lagt til grunn for videre arbeid i barnehagen. Her er det viktig at alle tar seg tid til å svare for å få et riktig bilde av virksomheten vår. Vi er opptatt av barnets beste. Ved behov lages individuelle tiltaksplaner for barnet. Innhold i planene blir drøftet i nært samarbeid med dere foreldre. Hvert år får alle foreldrene tilbud om to foreldresamtaler, med mulighet for flere etter behov. Det gjennomføres to foreldremøter for alle foresatte i løpet av barnehageåret. Foreldre til nye barn får tilbud om foreldremøte i juni. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, har barnehagen et foreldreråd og et samarbeids- utvalg. Foreldrerådet består av alle foreldrene og det velges 4 representanter (1 fra småtroll, 1 fra Trollunger og 2 fra skogstua) som danner Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). FAU skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeids- utvalget. Ringvålskogen barnehage benytter Vigilo som et elektronisk system som kvalitetssikrer all informasjon om barn og ansatte. For foresatte er Vigilo et system som samler all informasjon om ens eget barsns barnehagehverdag i en portal. Her finner alle foresatte informasjon som gjelder nettopp sitt barn.all informasjon fra barnehagen sendes ut gjennom Vigilo og derfor forventes det at dere foreldre aktivt benytter dere av dette systemet. Hvis noen ikke har tilgang til systemet av en eller annen årsak, så er det viktig at pedagogisk leder får beskjed om dette. 12

13 10. OVERGANGER Mål: Barna i Ringvålskogen barnehage skal alle få en trygg og god oppstart om det gjelder som ny i barnehagen, overgangen til annen avdeling og ved skolestart. Når barnet begynner i barnehagen: Foreldrene til nye barn får tilbud om et foreldremøte i juni og evt komme på besøk. Et velkomstbrev blir sendt ut til foreldrene med info om barnehagen, tilvenningsperioden og flere skjema som skal leveres tilbake til barnehagen ved oppstart. Vi regner med 3 dager til tilvenning av barnet, men dette kan variere fra barn til barn. En egen kontaktperson møter det nye barnet og foreldrene. Denne følger opp barnet i den første tiden. Alle voksne på avdelingen må stifte bekjent skap med barnet etter hvert. Hvis barnet søker annen kontaktperson, bytter vi om til denne. Egen oppstartsamtale for foreldrene i løpet av de 3 første dagene. Barnets behov kan tilpasses i oppstarten for å skape trygghet hos barnet og tilhørighet i ny gruppe. Overganger innad i barnehagen: Det lages en intern plan for dager barn skal besøke sin nye avdeling. Vi hospiterer personalet innad for å sikre at barn har med seg trygge og kjente voksne over på ny avdeling. De pedagogiske lederne har overgangssamtaler med hverandre for å sikre god informasjon om barnas utviklingsnivå og behov. Oppstartsamtaler med nye foreldre. Overgangen mellom barnehage og skole: Barnehagen skal legge til rette for at barna opplever kontinuitet i overgangen fra barnehage til skole. Barnehagen skal være med og legge til rette for at skolen kan fortsette en opplæring tilpasset evner og forutsetninger hos det enkelte barnet. Barnehagen skal bidra til at barna kan møte ulikhetene mellom institusjonene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger for å mestre dem. Samarbeidet om overgangen fra barnehage til skole må fokusere på hva barna kan og mestrer og hva de trenger særskilt støtte til. Gaupeklubb med skoleforberedende aktiviteter. 13

14 Det er samsvar mellom og progresjon i systematisk språk-, tall- og begrepsstimulerende aktiviteter og opplæring fra barnehagens side. Barnas læring er overordnet; metoden tilpasses modenhet, nivå, tradisjon og kultur. I overgangen mellom barnehagen og skole er foreldrene viktige samarbeidsparter. Foreldrene kjenner barnet best og vet hva barnehage og skole må ta hensyn til ved overgangen, og i det videre læringsløpet. Vi samarbeider i hovedsak med Nypvang skole og barnehage på Leinstrand. Sammen med dem har vi hvert år et opplegg som består av følgende: Besøk på skolen. Samlinger på skolen, der førskolebarna er sammen med 1-4 trinn. Overgangsmøte mellom barnehagen, skolen og Skolefritidsordningen. Etter samtykke fra foreldrene kan pedagogisk leder i barnehagen overføre relevant informasjon til skolen. Alle Med og Tras kartleggingen blir overført skolen ved behov slik at læreren har et bedre utgangspunkt for å tilpasse læringen for hvert enkelt barn. Vi samarbeider også med andre skoler som barna skal begynne på. Her avtales et samarbeidsopplegg mellom oss og aktuell skole. 14

15 11. BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET Planlegging og vurdering: Vårt planleggings- og vurderingsarbeid gjøres på avdelingsmøter, pedagogiskledermøter, personalmøter og planleggingsdager. Til grunn for all planlegging ligger barnas medvirkning, interesser og behov. Vi voksne tilrettelegger for at barna skal få utfordringer og kommer dermed med innspill i deres hverdag. Ved daglig dialog med foreldre og foreldresamtaler kan vi tilrettelegge ut i fra barnets nivå og behov. Vi bruker rammeplanen aktivt på møter for å kvalitetssikre at vi planlegger og vurderer vårt arbeid ut i fra dens rammer. Vårt pedagogiske arbeid er også forankret i barnehagelovens rammer. Innholdet i årsplan evalueres 2 ganger i året. Vi planlegger og vurderer: Ukeplan og månedsplan Lekegrupper og smågrupper Pedagogisk utviklingsplan Tiltaksplaner for barn som har behov for ekstra støtte innenfor det allmennpedagogiske Tema- og prosjekt arbeid Tradisjoner og andre aktiviteter Årsplan Dokumentasjon: Vi dokumenterer vårt daglige arbeid via dagsrapporter på Vigilo. Her synliggjør vi også hvilke fagområder som blir brukt i løpet av dagen. Avdelingene dokumenterer sine fokusområder, prosjekt og temaarbeid ved å henge opp synlig på avdelingen. Her får alle i barnehagen innblikk i hva det jobbes med til enhver tid. På hver avdeling henger det trær som skal forestille fagområdene. Her henges det opp bilder av aktiviteter som omhandler det eksakte fagområdet. Hver avdeling har sin egen månedsplan som legges ut på vigilo til både ansatte og foreldre. Alle personopplysninger om barna lagres i egen mappe for hvert enkelt barn, og i samsvar med personopplysningsloven. Utlevering av personopplysninger om barnet gjøres i samtykke med foreldrene. Vårt pedagogiske dokumentasjonsarbeid lagres på en felles «sky» for barnehagen. Dette gjelder alle planer og vurderinger som blir gjort. 15

16 Årsplan: Godkjennes av SU Arbeidsredskap for personalet Dokumentasjon for barnehagens valg og begrunnelser Grunnlag for tilsyn med barnehagen Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivå, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte: Vi har de siste årene skolert oss på «tidlig innsats», med Kvello i spissen. Her har vi blitt skolert gjennom kurs med Kvello i regi av Trondheim kommune. Videre har vi fordypet oss i teori som omhandler tidlig innsats både i personalets plantid og på møter. Vi har utviklet vår egen tiltaksplan for barn som trenger ekstra støtte innenfor det allmennpedagogiske tilbudet. En slik plan blir alltid laget i samarbeid med foreldrene. Vi har laget vår egen arbeidsløype som handler om hvordan vi skal gå frem i en slik prosess. Her har pedagogen i samarbeid med spesialpedagog et ansvar for å observere, loggføre og lage tiltaksplan for barn som trenger ekstra støtte. Arbeidsløypen beskriver også hvordan vi skal gå frem hvis barnet trenger ytterligere spesialpedagogisk støtte. 12. BARNEHAGENS ARBEIDSMÅTER Vi er opptatt av at alle barn skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Vår hverdag veksler mellom planlagte, spontane og barns medbestemmelse av aktiviteter. Aktivitetene og leken kan variere fra rolig innhold til mer aktivt innhold. Vi veksler med å være på barnehagens inne- og uteområde, turer i skogen og byen. Alle barn skal oppleve progresjon etter å ha gått i vår barnehage. Barna skal oppleve mestring samtidig som de kjenner på nye utfordringer som kan føre til mer læring og utvikling. Vi voksne må støtte barna i lærings- og utviklingsprosessen gjennom hele barnehageløpet. Vi er tilstede der barna er for å se og inspirere. Vi tilrettelegger ut i fra at barna skal oppleve progresjon mellom hver avdeling og at barna kan få oppleve ulike hverdager uti fra sine utviklingsnivå. Vi ønsker også at barna skal ha noe å se fram til og glede seg til ved opprykk til ny avdeling. Hver avdeling har satt opp aktiviteter innenfor rammeplanens fagområder, ut i fra barnas utviklingsnivå. Dette viser hvordan vi har tenkt progresjon i vår barnehage. Vi har egen friluftplan som viser barnas progresjon etter alder når det gjelder friluftsliv. Denne blir lagt til grunn for planlegging av aktiviteter og turer med barna. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna og det skal brukes med omhu og ikke være dominerende i vår hverdag. 16

17 13. BARNEHAGENS FAGOMRÅDER Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er delt inn i 7 fagområder. De ulike fagområdene gir klare mål og rammer for hvordan barnehagen skal legge til rette for barns læring og utvikling. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Vi har laget en detaljert oversikt over hver avdelings arbeidsmåte for hvert fagområde. Den viser også en progresjon fra småtroll som er de minst barna og til de største barna. Vi er opptatt av at barna skal få ulike mestringsopplevelser ut i fra sin alder. Barna skal også ha noe å glede seg til når de går over til andre avdelinger. Fagområdene er mer detaljert beskrevet med progresjon i årsplan for ansatte. Fagområdene er inndelt i: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Fagområdene vil sjelden opptre isolert, men vil ofte være representert samtidig gjennom hverdagens aktiviteter, leik og samspill. I dagsrapporter på vigilo vil dere finne en oversikt over hvilke fagområder som er brukt i løpet av dagen. 17

18 14. PERSONALGRUPPEN OG KONTAKTINFO Gunvor Krognes Anne Ovesen Henrik Ollestad Vegard Foss Styrer Mob: Kjøkkenassistent Spesialpedagog Utepedagog SKOGSTUA Mob vetter: Mob tusser: Janniche Stenset Lillian Botnan Camilla Rein Hanne Hveding Nina Moen Vegard Foss Henrik Ollestad Pedagogisk leder vettene Pedagogisk leder tussene Barne og ungdomsarbeider vettene Barne og ungdomsarbeider Vettene/tussene Assistent tussene Utepedagog Spesial pedagog TROLLUNGENE Mob: Beate Ness Trine Aas Inger Lise Vold Roy Wahl Vegard Foss Pedagogisk leder Barnehagelærer Barne og ungdomsarbeider Barne og ungdomsarbeider Utepedagog SMÅTROLL Mob: Renate Jensen Stig Eikje Kristin Jobotn Tina Nissen Vegard Foss Pedagogisk leder Pedagogisk leder Assistent Assistent Utepedagog 18

19 15. DAGSRYTMEN VÅR Som ramme for virksomheten vår ligger dagsrytmen. Med denne dagsrytmen vil vi gi barna trygghet og stabilitet. De kan kjenne seg igjen fra dag til dag og få struktur i hverdagen Barnehagen åpner Frokost Vi samles rundt bordet og spiser havregrøt sammen Avdelingsvis Barna og personalet går til sine avdelinger Ca Uteleik/Inneleik Noen avdelinger går på tur mens de andre avdelingene er i barnehagen og har aktiviteter/lek inne eller ute Lunsj Det blir servert varm eller kald mat Ca Ca Ca Hviling for de yngste barna De andre barna er på tur eller på barnehagens uteområde. Frukt Det blir servert frukt og knekkebrød/brød Uteleik/Inneleik Aktiviteter og lek ute eller inne Barnehagen stenger Alle barna bør være i barnehagen før kl , dersom ikke annet er avtalt. Dette på grunn av at eventuelle aktiviteter planlagte eller spontane, starter klokka Vi har kjernetid mellom kl og kl , det vil si at i denne tiden kan vi være borte fra barnehagen. Hvis barna leveres eller hentes i kjernetiden må de leveres/hentes der avdelingen er(f.eks i skogen). Ring eller send melding på Vigilo hvis barna tar fri eller er syk 19

20 16. ÅRSHJUL AUGUST Oppstart nye barn Planleggingsdag Lavouke SEPTEMBER Foreldremøte Brannvernuke Lavouke OKTOBER Planleggingsdag Markering av FN-dag 24. oktober FEBRUAR Samefolkenes dag 6. februar Karneval Gaupeovernatting/lavouke MARS Hundekjøring Skilek og akeuke Besøk av presten i barnehagen Påskelunsj for barna APRIL Nederland nasjonaldag 27. April NOVEMBER Juletrehogst Algerie nasjonaldag 1.november MAI Norge nasjonaldag 17. mai Gårdsbesøk Argentina nasjonaldag 25. Mai Lavouke DESEMBER Julemiddag Besøk av presten i barnehagen Luciafeiring Gårdsbesøk Nissefest JUNI Aktivitetsuke Sverige nasjonaldag: 6.juni Gaupeovernatting Sommerfest med foreldre og barn Planleggingsdag JANUAR Planleggingsdag JULI Barnehagen har stengt i uke 28 og 29 Peru nasjonaldag 28. juli Nasjonaldagene markeres hvis det er ønskelig fra foreldrene fra de aktuelle landene. 20

21 17. SAMARBEIDSPARTNERE 18. VIGILO Ringvålskogen barnehagen samarbeider med flere andre instanser. En samarbeidsinstans er fagteam hos barne og familietjenesten. Teamet består av ulike faggrupper som helsesøster, barnevernskonsulent og logoped. Her finnes også konsultasjonsteam og vi kan samarbeide med barnevernet og helsestasjon. Barnehagen deltar også på møter i kommunen og sammen med andre private barnehager, slik får vi informasjon og oppdateringer samtidig som vi utvikler oss faglig. Vi samarbeider med Dronning Maud Minnes Høgskole i veiledning og opplæring av studenter, samt at høgskolen også tilbyr kurs og opplæring som vi kan benytte oss av. Vi samarbeider med barneskolene i overgangen barnehage til skolen. Vi tar i mot elever i praksis fra ulike Videregående skoler. PBL- Private barnehagers Landsforening er vår arbeidsgiverorganisasjon. Her kan vi innhente hjelp, informasjon og råd ved behov. Vi benytter oss av PBLs elektroniske HMS system. Vi benytter oss av kommunikasjonssystemet Vigilo. Her kan både foreldre og personalet registrere opplysninger og sende meldinger, viktig info og registrere fravær. Det blir daglig lagt ut rapport fra hverdagen med tekst og bilder. Her håndteres viktig informasjon og rutiner relatert til det enkelte barn. Vigilo dokumenterer tilstedeværelse og fravær, og gjør dette svært oversiktlig tilgjengelig for de ansatte. Kontaktinformasjon til foresatte og andre kontaktpersoner, barnets godkjenninger (samtykke), allergier, sykdommer og matreservasjoner og mer samles på ett sted. Både de ansatte og det enkelte barns foresatte kan bidra til at informasjonen til enhver tid er så riktig som mulig, til gevinst for alle involverte. Vi ser frem til 2 flotte og innholdsrike år ved Ringvålskogen barnehage. Godkjent i SU