KAN HELE FOLKET VÆRE I ARBEID?

Transkript

1 KAN HELE FOLKET VÆRE I ARBEID? Velferdskonferansen 2018, 15. november, Oslo. Solveig Osborg Ose, dr. polit i samfunnsøkonomi/seniorforsker i SINTEF

2 Bakgrunn 2 Hele folket i arbeid Arbeiderpartiet 1933 Og slik bygde de landet fra fattigdom, lediggang, nød og frykt Hvorfor viktig nå? Fordi høy sysselsetting er nødvendig for å opprettholde velferdsstaten og bevare det moderne sosialdemokratiet vi har utviklet Ett av verdens beste land å leve i Vi har fortsatt høy sysselsetting, men må passe på at all politikk virker i retning av full sysselsetting Sterk politisk enighet om hovedmål

3 Det viktigste for å oppnå høy sysselsetting 1. God forvaltning av landets naturressurser (mineraler, vannkraft, fisk, skog etc.) 2. En balansert skattepolitikk som gir nok inntekter til felleskassa 3. Gode velferdsordninger bidrar til opprettholdelse av kjøpekraft og utjevning, skaper trygghet i befolkningen 4. Gratis og kvalitativ god skole og utdanning for alle utnytte alle talenter i befolkningen 5. Sterke og påkostede offentlige helse- og velferdstjenester som er tilgjengelig for alle, rettferdighet og trygghet 6. God næringslivspolitikk privat næringsaktivitet må lønne seg 7. Norge har en høyproduktiv og omstillingsdyktig industriell sektor 8. Jobbskapingsaktivitet økning i ren industri som skaper mange jobber, heller enn utvikling av nye apper basert på markedsføringsprinsipper og høyere forbruk 9. Grønn industri - bærekraftig industriell vekst har store muligheter i Norge 10. Store og gode offentlige prosjekter i nedgangstider som kommer store deler av befolkningen til gode (ekspansiv finanspolitikk eller motkonjunkturpolitikk) 3

4 Mange måter å påvirke sysselsettingen Jobbskaping (god balanse mellom offentlig og privat sektor) Sørge for at unge kommer inn i arbeidsmarkedet Sørge for at ingen faller ut av arbeidsmarkedet Systematisk HMS-arbeid også med fokus på langsiktig helsebelastning Særlig offentlig sektor og kvinneyrkene har svakt utviklet HMS-arbeid 4

5 Innhold Et moderne sosialdemokrati er utviklet, men fungerer dagens blandingsøkonomi? Unge som blir lenge i NAV Mistet ofte mestringen tidlig Grunnskolen fungerer ikke for alle Velferdsordninger under press i hele Europa, hva er situasjonen i våre naboland? Konklusjon på om hele folket kan være i arbeid 5

6 Et moderne sosialdemokrati er utviklet God balanse mellom markedsøkonomi og planøkonomi (balansert blandingsøkonomi) Noen tjenester er mest fornuftig å ha i en felles offentlig sektor som gir lik tilgang for alle, uavhengig av betalingsevne Tjenester som ikke kan drives med overskudd av private, men som er viktige for samfunnet: Skole og utdanning (kommunale grunnskoler, fylkeskommunale videregående, universiteter og høyskoler) Helse og velferdstjenester (sykehus, sykehjem, hjemmetjenester, barnehager, NAV etc.) Politi og rettsvesen Forsvar Samferdsel og jernbane Om private skulle drevet disse, ville det blitt svært dyrt, og mange ville ikke hadde råd til å bruke tjenestene Viktig at offentlig sektor hele tiden siler ut oppgaver som det private næringslivet kan ta seg av 6

7 Viktig at offentlig sektor hele tiden siler ut oppgaver som det private næringslivet kan ta seg av Stort ansvar og helt nødvendig for å få en bærekraftig økonomi og flere jobber i privat sektor Stor fortregningsfare om offentlig sektor ekspanderer mer enn nødvendig Vi kan ikke leve av offentlig sektor, vi må leve av privat sektor Hardt press for å effektivisere offentlig sektor kan gi utilsiktede resultat Privat sektor forholder seg til markeder Offentlig sektor skal tilby befolkningen tjenester som privat sektor ikke kan tilby under forutsetning av lik tilgang for alle, uavhengig av betalingsevne 7

8 Eksempler fra eget utkikkspunkt i privat sektor Offentlig sektor skal ut på oppdragsmarkedet (universiteter, høyskoler, universitetssykehus, SSB, FHI): Men her eksisterer det et marked med ulike aktører (hele instituttsektoren, konsulentbransjen) Offentlig sektor fortrenger dermed privat sektor Resultat: Offentlig sektor bytter midler seg imellom. Offentlig sektor utlyser midler, offentlig sektor søker midler, offentlig sektor får midler og utfører oppdrag. Offentlig sektor forsker på offentlig sektor. De må bygge opp anvendt forskerkompetanse som instituttsektoren allerede har. Iver etter fornying og effektivisering av offentlig sektor bærer galt av sted 8

9 Folkehelseinstituttet vil gjøre alt, nå også helsetjenesteforskning (som vi driver med i SINTEF) Nasjonale kompetansesenter må de være offentlige? Kan de like godt driftes av private? Næringsforskning kan f.eks. den private instituttsektoren ta, fordi vi har stor nærhet til næringene (i motsetning til universitetene), - utnyttelse av komparative fortrinn Vi må hele tiden passe på at alle deler av offentlig sektor har et klart mandat og oppgaver som ikke gir fremoverlente ledere i offentlig sektor insentiver til å konkurrere med privat sektor Skaper også målkonflikter i sektorene: anvendt nasjonal forskning gir ikke internasjonalt eksellent forskning, og omvendt 9

10 Men det går også andre veien Det er markeder for den delen av befolkningen som har høy betalingsevne og vilje: Private helsetjenester Hjemmetjenester Alt annet som rike folk vil kjøpe - er det marked for Fare for at offentlige helsetjenester blir for noen, og private for andre Helseforetakene motvirker dette med å inngå avtaler med private aktører slik at alle betaler det samme (men en del av tilbudet er likevel forbeholdt de med høy betalingsevne). 10

11 Offentlige oppgaver settes ut på anbud til private: Toglinje (profitten må tas ut i form av lavere bemanning, mindre opplæring, lav vikarbruk etc). Velferdstjenester (profitten må tas ut i form av lavere bemanning, mindre opplæring, lav vikarbruk etc). Renovasjonstjenester (profitten må tas ut i form av lavere bemanning, mindre opplæring, lav vikarbruk etc). Pasienthoteller og helsesentre (profitten må tas ut i form av lavere bemanning, mindre opplæring, lav vikarbruk, lavere lønn etc). 11

12 12

13 13

14 Konklusjon offentlig sektor- balansen i blandingsøkonomien Offentlig sektor som er basert på befolkningens innbetalinger til felleskassa og inntekter fra naturressurser, må produsere fellesgoder som ikke kan drives fornuftig og lønnsomt av private, men som er viktige for samfunnet Konkurranse med privat sektor må unngås dersom markeder eksisterer Offentlig sektor må konsentrere seg om å levere tjenester av høy kvalitet som gir lik tilgang for alle, uavhengig av betalingsevne Mest mulig må gjøres i privat sektor, men noen områder er mest fornuftig å ha felles: Skole og utdanning Helse- og velferd Politi, forsvar, rettsvesen. 14

15 Velferdsordninger historikk Lov om sosial omsorg fra 1964 Lov om folketrygd innført i perioden (pensjoner, attføringsytelser, syketrygd, arbeidsløshetstrygd og yrkesskadetrygd) Folketrygdens inntekter genereres av arbeidstakerne (30%), arbeidsgiverne (40%) og våre felles skatteinnbetalinger (30%). Full lønn under sykdom ble innført i 1978 Arbeidsgiverne måtte fra begynnelsen av 1980-årene betale en større del av sykepengene for sine ansatte. Rett til fødselspenger med full lønn ble innført i perioden På 1980-tallet ble barnevernet styrket For å redusere uføreutgifter lanserte regjeringen ved inngangen til 1990-årene «arbeidslinjen». Samtidig ble utdanningssystemet styrket 15

16 Utdanning i Norge skal være gratis Gratisprinsippet er en bærebjelke i norsk høyere utdanning og det viktigste virkemiddelet for å sikre lik rett til utdanning. Utdanning er avgjørende for demokrati og samfunnsutvikling, og må være tilgjengelig for alle. Men alle må med! Mange faller ifra og blir langvarige trygdemottakere Hvorfor skjer dette? 16

17 år år år år år år % uføre Alle Kvinner Menn 17

18 år år år år I alt 46 % uføre Totalt: 9.8% 9.5% Kvinner: 11.3% Menn: 8.3% til 7.8% Alle Kvinner Menn 18

19 19

20 Konklusjon på artikkelen Helse- og sosiale problemer er prevalent blant unge utenfor Majoriteten ønsker å finne en jobb eller å gå tilbake til utdanning Helsekortet trumfer alt Psykiske helseproblemer kamuflerer sosiale problemer. 20

21 Psykiske helseproblemer kamuflerer sosiale problemer Sykdomsbegrepet rommer stadig mer, også fordi vi rigger hjelpeapparatet i den retningen. Helserelaterte ytelser gjør at folk må ha helseproblemer for å få dem Da blir de helsevesenet sitt ansvar Men så bærer det galt av sted Når det i mange tilfeller ikke handler om sykdom, virker ikke behandlingen, og konsekvensene kan bli varig arbeidsuførhet. 21

22 Løsning Ender alltid opp med at mer må gjøres i tidlige barneår Gratis kulturskole for alle brede og mangfoldige tilbud slik at alle finner noe de er interessert i (for smalt, tynt og dyrt i dag) Økt kapasitet i helsestasjonene og i skolehelsetjenesten god voksen å snakke med Mange som ender opp som langvarig trygdemottakere har mistet mestringsfølelsen et sted på veien. 22

23 23 Den viktigste enkeltfaktoren som forklarer frafall fra videregående er svake grunnskolekarakterer

24 Hva er galt med grunnskolen? 24 Ikke reelt at utdanningen er individuelt tilpasset i dag, det er ikke nok ressurser til å gjøre nok for det enkelte barn Mange lærer ikke på den måten den norske grunnskolen fungerer i dag For mye teori og for lite praktisk arbeid, smalt og ensidig læringsmiljø Tenk om det er slik at grunnskolen vi har ikke passer for hvert fjerde av barna våre?

25 Grunnskolen viktig En kraftig endring og styrking av grunnskolen slik at flere oppnår mestring og læring, er nødvendig. Barn har ulike talenter, styrker og svakheter, og dette må anerkjennes og gjenspeiles i lærernes rammebetingelser. Om flere går ut av grunnskolen med god mestringsfølelse, vil flere ha forutsetninger for å fullføre videregående utdanning. Grunnskolen er ikke tilpasset alle slags talenter i dag, skole for teori. Behov for en sterk økning i kapasiteten fra dagens nivå på skolehelsetjenesten. I neste livsfase kan NAV være en viktig aktør. Men NAV må få til et mye sterkere samarbeid med utdanningssektoren, og ikke bare prioritere å styrke samarbeidet med helsesektoren. 25

26 Som også vist i den siste rapporten fra FHI: Det er faktorer som ensomhet, ydmykelser, mobbing, mellommenneskelige konflikter, skilsmisser, belastende livshendelser, traumer (overfall, voldtekt og krig), å miste jobben, omsorgssvikt, seksuelt, fysisk eller emosjonelt misbruk i barndommen, som er risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser (Reneflot A, Aarø LE et al. 2018). For å forebygge psykiske lidelser er det derfor dette det må tas tak i, heller enn for eksempel å bygge ut kapasitet til terapi for å behandle angst og depresjonssymptomer. 26

27 Konklusjon om unge og psykisk helse Mål: Alle må få oppleve mestring i barn- og ungdomsårene Å utvide sykdomsbegrepet og snevre inn normalbegrepet, vil naturlig nok gi en stadig økende andel syke mennesker. Flere vil falle ut av arbeidslivet på grunn av lettere helseproblemer Systematisk kamuflering av sosiale problemer og mestringsproblemer med diagnoser, hindrer at unge får effektiv hjelp med sine problemer. Gratis kulturskole for alle - mestring Lavterskel mestringstjeneste i kommunene basert på tung sosialfaglig kompetanse 27

28 Velferdsordninger under press i hele Europa, hva er situasjonen i våre naboland? Sykelønnsordningen 28

29 NHO ba i Konkurransegrunnlag av 14. juni 2018 om en utredning med formål å sammenligne sykefraværsoppfølgingsregimer i ulike land. Lansert 8. november 2018 Problemstillinger: Hvordan ser systemene for sykefraværsoppfølging ut i de nordiske landene (pluss evt. 1-2 andre land)? Hvilke kompetansemiljø bistår partene i sykefraværsarbeidet på arbeidsplassen? Hvordan opplever bedriftene systemene for sykefraværsoppfølging i ulike land? Hva er fordeler og ulemper ved de ulike modellene? Finnes det beste praksismodeller i andre land som kan ha overføringsverdi til Norge? 29 Samfunnsøkonomer med forskerutdanning

30 Bidragsytere 30 NHOvirksomheter Forskere som har svart på 51 spørsmål om sine lands ordninger Land Navn Institusjon Norge Diverse ledere SAS Ground Handling, Veidekke, Manpower, Norwegian, Equinor, Securitas, Bravida, Orkla og Nokas Sverige Sara Hultqvist Lund University Danmark Iben Nørup Aalborg University Finland Taina Leinonen Finnish Institute of Occupational Health Tyskland Andreas Blume Ruhr-Universität Bochum Nederland Angelique de Rijk Maastricht University Arbeidsgivere Island Jon Runar Palsson (+spørsmål) Confederation of Icelandic employers. Sverige Catharina Back Svenskt Näringsliv Danmark Katrine Nordbo Jakobsen Dansk Arbejdsgiverforening (DA) Finland JanSchugk Confederation of FinnishIndustries (EK) Arbeidstakere Island BjörnÁgúst Sigurjónsson RafiðnaðarsambandÍslands Sverige KjellRauto LO Sverige Danmark Pia Schreiber Pedersen LO Danmark Finland Anne Mironen SAK

31 Resultater Mange tabeller som sammenlikner detaljene i ordningene Alle land i Europa har sykelønnsordning Stor variasjon i hvem som er dekket, hvor lenge de er dekket og hvor mye som dekkes. De fleste land har gjort innstramminger, også Sverige og Danmark Mange sier "se til Sverige". Bør vi? 31

32 Er arbeidsgivere fornøyd med dagens system? Er arbeidstakere fornøyd med dagens system? Arbeidsgiveres meninger/krav Arbeidstakernes meninger/krav 32 Danmark Finland Island Sverige Norge Nei Nei Nei Nei Nei Nei Ja Ja Nei Ja Karensdag og lavere kompensasjon Uverdig behandling av syke mennesker, et system preget av mistro, som ofte er med på å gjøre dem sykere. 63 organisasjoner som alle opplever hvordan syke, utslitte mennesker med varig funksjonsned-settelse ikke får hjelp. De har laget seks forslag til å forbedre reformen (Værdig Reform) Dagens ordning fører mange mennesker inn i meningsløs aktivering, utsiktsløse ressursforløp og ydmykende og langsom saksbehandling. Karensdag og lavere kompensasjon Bedre kompensasjon for langtidssyke, og at arbeidsgivere skal betale mer av sykefraværet. Noen sykmeldte opplever mistillit fra arbeidsgiver. Stor økonomisk belastning på arbeidsgiverne, ønsker kortere varighet og lavere dekning Ingen krav, stort sett fornøyd Redusert varighet på ytelsen Arbeidsgiver betaler for mye Mange arbeidstakere har mistet rett på sykepenger, mye mer utrygg situasjon for mange. Altfor stivbente regler. Syke folk havner i fattigdom. Karensdagen fører til at de som ikke har råd til å tape inntekt går syke på jobben. Arbeidsevnen vurderes mot et fiktivt arbeidsmarked. Karensdag og lavere kompensasjon Ingen krav, stort sett fornøyd Opptatt av å beholde IAavtalen.

33 Funn Det er ikke grunnlag for å si at den norske sykelønnsordningen og oppfølgingsregimet fungerer dårlig De norske og finske ordningene er sannsynligvis de som fungerer best i dag Men arbeidsgiverne i alle de nordiske landene må i større grad forebygge sykefravær enn det de gjør i dag Det er generelt lite kunnskap om effektive forebyggingstiltak, og en av hovedårsakene er at sykefraværsforskningen har fokusert på sykmeldte som pasienter, heller enn på sykmeldte som ansatte. 33

34 34 Det er derfor lav tilgang på forskningsbasert kunnskap som arbeidsgiverne og ansattrepresentanter kan bruke i forebyggingsarbeidet Det trengs mer anvendt forskning for å utvikle gode forebyggingstiltak på arbeidsplassen, og mer støtte rundt den enkelte arbeidsplass for å forebygge sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet, fordi det er begrensninger på hvor mye arbeidsgiver kan få til alene, særlig i små og mellomstore virksomheter Derfor er samarbeidet med NAV svært viktig Det trengs også mer støtte til ansatte som får problemer av ulike slag I dag er det få tilgjengelige tjenester nært knyttet til arbeidslivet, og helsevesenet blir eneste løsning Dette drar i retning av en sykeliggjøring av befolkningen heller enn å forebygge at ulike livsproblemer man møter gjennom livet gir for stor belasting for den enkelte.

35 35 Å hjelpe ansatte som sliter er en mye bedre strategi for å redusere sykefraværet enn å forsøke å presse folk tilbake med strenge krav til sykmeldte.

36 Å innføre strengere krav i oppfølgingsregimet vil sannsynligvis ikke ha særlig stort potensial for å redusere sykefraværet og tidlig avgang fra arbeidslivet Sverige og Danmark har gjennomført endringer som har ført til dårligere inntektssikring ved sykdom, og fagforeningene mobiliserer for å få gjennomført endringer Om dette i seg selv fører til økte bekymringer og helseproblemer i befolkningen vet vi ikke, men det er grunn til å tro at kvaliteten på velferdsordningene har sammenheng med folkehelsen. 36

37 Det er mer fornuftig å se til Finland, der de har mer fokus på arbeidsplassen og lang tradisjon for bruk av bedriftshelsetjenester I Sverige og Danmark ser det ut som bedriftshelsetjenestene byttes ut med helseforsikringer Dette bidrar sannsynligvis ikke til at det utvikles et sterkt forebyggingsarbeid i arbeidslivet Norge har NAV Arbeidslivssenter, det er unikt og kan videreutvikles Potensialet for BHT-markedet i Norge må vurderes 37

38 "Folketrygden er et adelsmerke ved vårt samfunn. Den skaper et sosialt sikkerhetsnett samtidig som den fremmer sysselsetting og arbeid. Folketrygden er et politisk felleseie som vi må slå ring om." Erna Solberg, Dagbladet 28. juli

39 Velferdsordningene er viktige fordi: Sikkerhetsnett når vi trenger det, gir befolkningen trygghet Rettferdighet alle har de samme rettighetene Solidarisk de som har mest bidrar mest Vi opprettholder en del av kjøpekraften selv om vi ikke kan jobbe (motvirker konsekvensene av nedgangskonjunktur) Bærekraftig den norske modellen er bærekraftig om sysselsettingen er høy, selv uten oljen. 39

40 Kan hele folket være i arbeid? 40 JA! Vi kan oppnå et arbeidsliv med plass til alle med riktig politikk Godt utdanningssystem som passer alle typer mennesker God støtte rundt arbeidsplassene God kobling mellom NAV og et mer fleksibelt utdanningssystem En del av lønningene må være finansiert av felleskassa i en kort eller lang periode Etablering av varig tilrettelagte arbeidsplasser finansiert av felleskassa, gjerne privat driftet og med mål om lønnsomhet på sikt Alle som kan og vil jobbe, bør få det. Rett til arbeid. De som ikke kan, skal ikke presses.

41 Teknologi for et bedre samfunn