Kvinnelig entreprenørskap

Transkript

1 Kvinnelig entreprenørskap En kvalitativ studie av faktorer med betydning for andel kvinnelige gründere i Norge Helene Winther Dahl & Cecilie Flørenæs Handelshøgskolen ved UiS UNIVERSITETET I STAVANGER 2014

2 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS BACHELOROPPGAVE STUDIUM: Økonomi & administrasjon OPPGAVEN ER SKREVET INNEN FØLGENDE TEMATISKE RETNING: Strategi & ledelse ER OPPGAVEN KONFIDENSIELL? Nei. (NB! Bruk rødt skjema ved konfidensiell oppgave) TITTEL: En kvalitativ studie av faktorer med betydning for andel kvinnelige gründere i Norge ENGELSK TITTEL: A qualitative study of factors influencing the number of female entrepreneurs in Norway FORFATTER(E)(NB! maks tre studenter pr oppgave): VEILEDER: Studentnummer: Navn: Ola Barkved Cecilie Flørenæs Helene Winther Dahl OPPGAVEN ER MOTTATT I TRE 3 EKSEMPLARER Stavanger, / 2014 Underskrift administrasjon:

3 Forord Denne bacheloroppgaven er skrevet av Helene Winther Dahl og Cecilie Flørenæs, studenter ved Universitetet i Stavanger. Oppgaven er skrevet innen temaet kvinnelig entreprenørskap, og er en kvalitativ studie som utgjør 20 studiepoeng. Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvilke faktorer som påvirker antallet av suksessfulle kvinnelige gründere i Norge. For å undersøke dette, har vi gjennomført flere dybdeintervjuer og undersøkelser av personer vi anser som svært kunnskapsrike og relevante innen feltet. Arbeidet med denne oppgaven har vært en lang prosess, både tidkrevende og utfordrende. Til gjengjeld sitter vi igjen med mye kunnskap og lærdom som vi kan ta med oss videre inn i arbeidslivet. I forbindelse med denne oppgaven, ønsker vi å gi en spesiell takk til vår veileder Ola Barkved. Han har vært til stor hjelp underveis i denne prosessen, både ved å komme med konstruktiv kritikk, gode råd og ved å hjelpe oss med å komme i kontakt med flere relevante intervjuobjekter. Vi ønsker også å gi en stor takk til Bjarne T. Haugen som har opptrådt som en slags ekstra veileder for oss. Også han har hjulpet oss med å komme i kontakt med flere nøkkelpersoner innen feltet, i tillegg til å ha gitt oss mange gode råd, nyttige synspunkter, og delt mye av sin personlige kunnskap med oss. Våre informanter fortjener også en ekstra takk for å ha stilt opp, og videre bidratt med mye god informasjon til denne oppgaven. Uten dere kunne ikke oppgaven blitt til. Gjennom våre intervjuer har vi lært utrolig mye, og det har vært en utrolig spennende prosess å få innsikt i deres erfaringer og meninger rundt temaet. Håper dere finner oppgaven interessant! Stavanger, Helene Winther Dahl. Cecilie Flørenæs I

4 Sammendrag Ifølge statistikk fra Global Entrepreneurship Monitor havner Norge blant de dårligste innovasjonsdrevne landene i forhold til antall kvinner involvert i entreprenøriell aktivitet. I 2012 var ikke kvinneandelen i Norge mer enn 25.8 %, noe som kun utgjorde ¼ av alle norske entreprenører. Med et ønske om likestilling, og at kvinner skal delta i entreprenørskap på lik linje som menn, anser vi dette som et stort problem. Oppgaven går derfor ut ifra følgende problemstilling: «Hva skal til for å øke antallet av suksessfulle kvinnelige gründere i Norge?». Med utgangspunkt i ovennevnte problemstilling, har vi valgt å gå videre inn på: hvorfor det er så få kvinnelige gründere, hvilke faktorer som har påvirkning for økt gründerskap blant kvinner, og hva som kjennetegner suksessfulle kvinnelige gründere. For å svare på dette etter beste evne har vi benyttet oss av en kvalitativ forskningsmetode i form av dybdeintervju og undersøkelser av 19 svært relevante personer. Dette for å oppnå kvalitet fremfor kvantitet. Altså dypere innsikt og forståelse. I vår analyse sammenfattet vi videre det teoretiske grunnlaget med empirisk data i form av både sekundærkilder og primærkilder. Dette la grunnlaget for oppgavens konklusjoner. På bakgrunn av vår forskning, konkluderte vi til slutt med at det ikke nødvendigvis skal være vanskeligere å lykkes som kvinnelig kontra mannlig gründer; men at det likevel eksisterer mange faktorer som fungerer som store barrierer for kvinnen. Spesielt faktorer tilknyttet kvinnens psyke og samfunnet har stor betydning for det lave antallet av kvinnelige entreprenører i Norge. Ut ifra våre funn og diskusjoner kom vi frem til flere nødvendige tiltak og forutsetninger for å kunne øke kvinneandelen. Blant annet vil det være svært viktig med en real holdningsendring hos kvinner fra «dette tør og klarer jeg ikke» til «dette får jeg til». Større synliggjøring av eksisterende muligheter, samt økt finansiell støtte vil også være avgjørende. For å øke kvinneandelen blir det videre viktig å påpeke at det vil være nødvendig med økte muligheter for innovasjon innen kvinnedominerte yrker. Større grad av samarbeid mellom det offentlige og private arbeidsmarkedet vil derfor være en nødvendig forutsetning. I forbindelse med våre konklusjoner kommer vi også til å nevne flere konkrete tiltak som vil skape grunnlag for økt kvinnelig innovasjon i Norge. II

5 Innholdsfortegnelse Forord... I Sammendrag... II Tabelloversikt... VI Figuroversikt... VI Vedleggsoversikt... VI 1 Innledning Om forfatterne Aktualisering i Norge Problemstillingen Målsetning og forskningsspørsmål Avgrensninger Oppgavens oppbygging Teori Hva er innovasjon & entreprenørskap? Hva er en gründer? Wickhams teori om strategisk vindu Fasene i teorien om strategisk vindu Innovasjonsdrivere Barrierer innenfor entreprenørskap Psykologiske barrierer Praktiske barrierer Verdi- og maktbarrierer Ressurser Tilgang på ressurser Maslows behovspyramide Metode Perspektiv og forskningsprosess Kvalitativ metode Fremgangsmåte Utvalg Bakgrunn for valg av metode Kritikk Sekundærdata Gjennomføring III

6 3.4.1 Metodekritikk Etiske aspekter Empiri Primærkilder Feilkilder Resultater fra dybdeundersøkelse & intervju Sekundærkilder Rammebetingelser for entreprenørskap Regjeringens handlingsplan Relevante statistikker Analyse Hvorfor er det så få kvinnelige gründere i Norge? Bakgrunn Er det vanskeligere å lykkes som kvinne? Kan alle bli gründere? Kvinners egenskaper og behov Redsel for å mislykkes og kvinners selvtillit Familie vs. karriere Oppvekst Tilgang på ressurser Hvilke faktorer har påvirkning for økt gründerskap blant kvinner? Eksisterer det en god nok gründerkultur i Norge? Hindrer janteloven kvinnelig entreprenørskap? Eksisterer det et godt nok utarbeidet støtteapparat i Norge? Er det vanskelig å tilegne seg finansiell støtte som gründer i Norge? Støtter myndighetene innovasjon? Har dagens utdanningssystem relevans for antallet av kvinnelige entreprenører? Hvordan er forretningsmulighetene innen innovasjon i Norge? Trenger vi ikke være innovative i Norge? Er entreprenørskap godt ansett av samfunnet, og er det et godt karrierevalg i Norge? Hva kjennetegner en suksessfull kvinnelig gründer? Hva kjennetegner en god gründer? Hva kjennetegner en suksessfull kvinnelig gründer? Konklusjon Holdningsendring Offentlig og privat samarbeid Synliggjøring av støtteapparatet og økte muligheter for finansiell støtte IV

7 6.4 Fornyelse av handlingsplanen Likestilling av generelle vilkår mellom gründere og fast ansatte Forbedret gründerkultur & «drit i janteloven» Andre forutsetninger og tiltak av relevans Forslag til videre forskning Litteraturliste Vedlegg Oversikt over våre intervjuobjekter Intervjuguide V

8 Tabelloversikt Tabell 1 Resultater spørsmål Tabell 2 Resultater spørsmål Tabell 3 Resultater spørsmål Tabell 4 Resultater spørsmål Tabell 5 Resultater spørsmål Tabell 6 Resultater spørsmål Tabell 7 Resultater spørsmål Tabell 8 Resultater spørsmål Tabell 9 Resultater spørsmål Tabell 10 Resultater spørsmål Tabell 11 Resultater spørsmål Tabell 12 Resultater spørsmål Figuroversikt Figur 1 - Andel kvinner - TEA - innovasjonsdrevne land... 1 Figur 2 - Modell av teorien om strategisk vindu... 5 Figur 3 - Maslows behovspyramide Figur 4 - Forskningsprosessen Figur 5 - Resultater spørsmål Figur 6 - GEMs indikatorer på rammebetingelser for entreprenørskap Figur 7 - Rammebetingelser i en faktordrevet økonomi Figur 8 - Rammebetingelser i en effektivitetsdreven økonomi Figur 9 - Rammebetingelser i en innovasjonsdrevet økonomi Figur 10 - Antall nye entreprenører etter kjønn Figur 11 - Andel som ser forretningsmuligheter som sier at redsel for å mislykkes hindrer oppstartsforsøk40 Figur 12 - Andel i befolkningen som er uformelle investorer siste 3 år i Norge Figur 13 - Andel som har tilstrekkelig kunnskap til å starte egen bedrift Figur 14 - Andel som ser gode forretningsmuligheter der de bor Figur 15 - Andel kvinner og menn som ser forretningsmuligheter der de bor i Norge Figur 17 - Andel kvinner og menn som ser entreprenørskap som et godt karrierevalg i Norge Figur 16 - Andelen som ser entreprenørskap som et godt karrierevalg i Norge Figur 18 - Andel som mener suksessfulle gründere har høy status i det norske samfunn Vedleggsoversikt 8.1 Oversikt over våre intervjukilder Vår intervjuguide VI

9 1 Innledning 1.1 Om forfatterne Denne oppgaven er skrevet av Helene Winther Dahl og Cecilie Flørenæs. Vi er to jenter på 21 år som studerer økonomi og administrasjon på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. I 2016 vil vi være ferdig utdannede siviløkonomer, og er ved fullførelsen av denne bacheloroppgaven litt over halvveis i å nå dette målet. Vi er begge sterkt interesserte i ledelse, innovasjon og gründervirksomhet. Vi tror derfor at temaet vi har valgt for denne oppgaven, nemlig kvinnelig entreprenørskap, vil være både spennende og lærerikt for vår egen del. Samtidig håper vi at oppgaven vil være av interesse for andre også. 1.2 Aktualisering i Norge I denne oppgaven ønsker vi å undersøke suksesskriterier for kvinnelig entreprenørskap, og hva som skal til for å øke kvinneandelen innen gründervirksomhet i Norge. Dette er et svært dagsaktuelt tema, ettersom kvinnelig entreprenørskap har vært mye omtalt i media i den siste tiden. Det har også blitt satt i gang tiltak for å øke kvinneandelen blant gründere i Norge tidligere. I 2008 satte Regjeringen opp en handlingsplan for fem år, hvor målet var at 40 % av gründerne i Norge skulle være kvinner. Dette målet ble imidlertid ikke nådd, og ifølge tall fra Global Entrepreneurship Monitor (GEM), var kvinneandelen ikke mer enn 25.8 % i Dette tilsvarer kun 1 /4 av alle norske entreprenører (Alsos, Bullvåg, Clausen, Kolvereid & Åmo, 2012, s. 19). Sammenligner vi situasjonen i Norge med andre innovasjonsdrevne land 1, ser man at Norge havner relativt langt ned på listen. Figur 1 er hentet fra den årlige rapporten utarbeidet av GEM Figur 1 - Andel kvinner - TEA - innovasjonsdrevne land 1 Innovasjonsdrevne land: Land med godt utviklet økonomi, hvor innovasjon og nyskapning i næringslivet har stor betydning for videre utvikling (Alsos et al., 2012) 1

10 fra 2012, og viser kvinneandel av TEA 2 for innovasjonsdrevne land inkludert i rapporten (Alsos et al., 2012, s. 18). De nordiske nabolandene våre, Sverige, Finland og Danmark, ligger alle over Norge. Vi kan også se at Norge ligger godt under gjennomsnittet som er på 34.3 %. Likevel, er det viktig å påpeke at det er få land hvor det eksisterer likestilling i forhold til antallet av mannlige og kvinnelige gründere. 1.3 Problemstillingen Som presentert under avsnitt 1.2, Aktualisering i Norge, ser vi at kvinneandelen blant gründere er nokså lav i forhold til antallet av mannlige gründere i Norge. Med et ønske om at kvinner skal delta i gründervirksomhet på samme nivå, og på lik linje som menn, er dette et problem. Ut i fra dette, har vi derfor formulert følgende problemstilling som vi ønsker å besvare gjennom vår oppgave: Hva skal til for å øke antallet av suksessfulle kvinnelige gründere i Norge? 1.4 Målsetning og forskningsspørsmål Målsetningen med denne oppgaven er altså å finne ut hva som må til for at antallet av kvinnelige og mannlige gründere skal bli tilnærmet likestilt i Norge, og at våre funn i tillegg kan ha en reell betydning innen temaet. Vi ønsker også å finne suksessfaktorer som trengs for å lykkes som kvinnelig entreprenør, da dette videre er relevant i forhold til ønsket om økt gründerskap blant kvinner. På bakgrunn av dette har vi kommet frem til følgende forskningsspørsmål som skal hjelpe oss å besvare vår overordnende problemstilling: 1. Hvorfor er det så få kvinnelige gründere i Norge? 2. Hvilke faktorer har påvirkning for økt gründerskap blant kvinner? 3. Hva kjennetegner en suksessfull kvinnelig gründer? 2 TEA: Tidligfase Entreprenøriell Aktivitet 2

11 1.5 Avgrensninger Vi har valgt å avgrense vår oppgave ved å utelukkende fokusere på kvinnelige entreprenører fremfor å foreta en sammenligning av kjønnene. Dette gjør vi for å ikke få en for vid oppgave i forhold til den tiden og de ressursene vi har tilgjengelig. Samtidig har vi valgt å fokusere på en positiv vinkling av oppgaven ettersom vi ønsker å finne suksesskriterier for kvinnelige gründere. Vi vil dermed utelate gründere som ikke har lykkes, da disse i tillegg ville vært vanskelige å identifisere. 1.6 Oppgavens oppbygging Denne oppgaven er delt inn i seks kapitler. Første kapittel er innledningen som gir en bakgrunn for oppgaven, samt presentasjon av problemstillingen og videre forskningsspørsmål. I det andre kapittelet presenteres den teoretiske delen som inneholder relevant litteratur for vår problemstilling. Her vil blant annet entreprenørskap og innovasjon defineres. Videre vil Wickhams teori om strategisk vindu og innovasjonsdrivere presenteres og forklares. En annen viktig del av teorikapittelet er barrierer og ressurser innen entreprenørskap. Til slutt legges det ut om Maslows behovspyramide, og dens relevans innenfor innovasjon og gründervirksomhet. Det tredje kapittelet beskriver metodebruken i vår oppgave. Først gis det en kort innføring i relevante begreper, og videre vil vi forklare våre valgte metoder samt grunngi våre valg. Vi vil også komme inn på utvalgskriterier for våre kilder i forhold til dybdeintervju, samt egen kritikk av metodebruk. I det fjerde kapittelet vil vi presentere oppgavens empiri, som vil bestå av både primær- og sekundærkilder. Her vil vi først gå gjennom resultatene fra våre intervjuer og undersøkelser, og deretter presentere relevante sekundærkilder. Det femte kapittelet vil bestå av analysedelen. Her vil teorien fra kapittel 2 knyttes opp mot våre funn og sekundærkilder fra kapittel 4. Her vil vi også drøfte videre på våre forskningsspørsmål, samt faktorer av relevans for oppgaven. Til slutt, i det sjette kapittelet, kommer konklusjonen som skal gi svar på vår problemstilling. Her vil vi også komme med forslag til videre forskning innen temaet. 3

12 2 Teori I dette kapittelet vil det som tidligere nevnt presenteres teori og litteratur som er av relevans for vår problemstilling. Vi vil med andre ord danne et teoretisk grunnlag for den videre analysen. Her vil en rekke begreper defineres og forklares, i tillegg til at det vil presenteres relevante og viktige teorier. 2.1 Hva er innovasjon & entreprenørskap? Da denne oppgaven faller inn under temaet innovasjon og entreprenørskap, synes vi det er av relevans for oppgaven å definere disse begrepene. Man kan si at entreprenørskap driver frem innovasjon, og entreprenørskap kan enkelt defineres som det å skape en ny virksomhet. Videre forbindes innovasjon gjerne med ord som fornyelse, forandring og nyskapning, og er «en betegnelse på menneskeskapt endring av verdiskapende aktiviteter» (Ørstavik, 2013). Innovasjon betyr med andre ord at det skapes noe nytt, for eksempel en vare, tjeneste eller en ny produksjonsprosess. En person som arbeider innenfor innovasjon og entreprenørskap omtales gjerne som gründer, innovatør eller entreprenør, og har gjerne kompetanse innen blant annet innovasjon, finans og forretning. 2.2 Hva er en gründer? Gjennom hele denne oppgaven står gründeren svært sentralt, og det er derfor viktig med en god definisjon. Det finnes flere ulike typer av gründere: serielle, habituelle og førstegangsetablerere. En førstegangsetablerer er en som starter opp en ny bedrift for første gang, mens en seriell gründer er en som arbeider med kun en bedrift av gangen. En habituell gründer derimot, er en som arbeider med flere gründerbedrifter samtidig, og som har eierandel og lederrolle i flere av dem (Drefvelin, 2013). Ordet gründer forbinder man gjerne med ord som grunnlegger, etablerer, entreprenør, nyskapende og innovasjonsdriver, og defineres ofte som «en som har startet eller skal starte en 4

13 næringsvirksomhet. Ofte med utgangspunkt i en nyskapende idé eller et produkt» (Reisegg, 2010). Joseph Schumpeter var en østerriksk-amerikansk sosialøkonom som i mange av sine teorier la vekt på innovasjon. Schumpeters egen definisjon av en gründer var at det er en som «bruker tilgjengelige ressurser på nye måter» (Gründer, 2012). Han eller hun skaper altså en ny virksomhet ut av å se nye muligheter i markedet. 2.3 Wickhams teori om strategisk vindu En teori som er relevant i forhold til temaet innovasjon, er Philip A. Wickhams teori om det strategiske vinduet. Wickham er forfatteren av boken Strategic Entrepreneurship (2006) hvor han blant annet presenterer teorien om strategisk vindu. Teorien går i hovedsak ut på at det alltid vil finnes åpne muligheter i markedet for videre verdiskapning og innovasjon. Det vil med andre ord alltid eksistere åpne vinduer hvor nye aktører kan komme på banen med nye produkter, prosesser og/eller tjenester for å dekke udekkede eller dårlig løste problemer og mangler i markedet. For å kunne lykkes som gründer er det derfor viktig å utvikle et gjennomtenkt konsept som ønskes i markedet, samt at det må finnes en mulighet for å realisere konseptet. Og det er her teorien om strategisk vindu spiller inn Fasene i teorien om strategisk vindu Mulighetene i et strategisk vindu kan forklares gjennom de 6 trinnene som vises nedenfor i figur 2. Figur 2 - Modell av teorien om strategisk vindu I observeringsfasen vil gründeren søke etter forretningsmuligheter og eventuelle åpninger i markedet. Når man har funnet en mulighet, må man derfor videre lokalisere hvor muligheten 5

14 ligger gjennom lokaliseringsfasen. I dagens marked finnes det mange muligheter i forbindelse med allerede eksisterende produkter og selskaper, og mange velger derfor å innta markedet i form av for eksempel supplerende produkter fremfor å skape noe helt nytt. På dette punktet blir det derfor viktig for gründeren å skape seg en forståelse av hvordan man skal posisjonere det nye tilbudet, samtidig som man tar hensyn til eksisterende produkter og tjenester. I tillegg, er det videre viktig å tenke på hvordan virksomheten skal posisjoneres i forhold til eksisterende konkurrenter i markedet. Dette for å få størst mulig utbytte av sin plassering. Entreprenøren kan også velge å posisjonere seg i markedet basert på valg gjennom to hovedtyper av posisjonering: strategisk- og markedsposisjonering. Under strategisk posisjonering velger gründeren å lokalisere seg basert på konkurrenters plassering, mens ved en markedsbasert posisjonering velger han/hun med hensyn på konkurrerende produkter eller tjenester. Videre, gjennom målingsfasen, vil entreprenøren evaluere mulighetene og potensialet av sin idé i markedet. Gründeren må med andre ord prøve å måle ideens verdi for markedet, og om den er verdt å satse på. Dette gjennom å fokusere på forståelse av markedet og eventuell kundegruppe, samt å utvikle en viss oppfattelse for hvilke utfordringer og risikomomenter han/hun kan møte på. Dersom entreprenøren finner sitt produkt/tjeneste som ønsket i markedet, vil det neste steget være å åpne det strategiske vinduet, og å gå igjennom det i løpet av de to neste fasene. Med andre ord å etablere den nye bedriften, drive den, og dermed gjøre visjon om til virkelighet. I dette stadiet er det spesielt viktig for bedriften å skaffe seg gode investorer og kunder, samt å danne seg et solid nettverk for videre hjelp og fremgang. Når bedriften først har kommet på markedet vil også videreutvikling av produkter/tjenester, samt bedriften i seg selv være viktig. Det vil nemlig alltid være viktig å utvikle og fornye seg selv for å holde på sin markedsandel. Dette vil være en kontinuerlig prosess for bedriften. I den siste fasen, «stenge», handler det videre om at det er viktig å stenge vinduet etter seg når man har åpnet og bevegd seg igjennom det. Dette for å holde eventuelle konkurrenter ute, og sørge for at man har sikkerhet i sin patent ved å skaffe seg rettigheter og en konkurransefordel på markedet. Eventuelle konkurrenter kan lett kopiere din idé, og dersom man ikke verner om 6

15 den, kan man fort miste sin plass på markedet før man egentlig har kommet i gang. (Wickham, 2006) 2.4 Innovasjonsdrivere Innovasjon oppstår ikke nødvendigvis av seg selv, og det finnes flere ulike forklaringer på hvilke drivere som er med på å skape muligheter og behov for dette. En måte å forklare slike drivere, er en teori utviklet av firmaet New & Improved. Dette er et organisasjonsutviklingsfirma hvor fokus er på menneskers ferdigheter og innovasjon. Teorien, som presenteres som listen nedenfor, har firmaet utviklet gjennom forskning og erfaring, samt gjennom evnen til å være lydhør for andres oppfatninger. Her handler det først og fremst om hvordan man kan legge til rette for og skape innovasjon i allerede eksisterende bedrifter. Samtidig, vil noe av dette fremdeles være av relevans for vår oppgave. «10 Things That Really Drive Innovation»: 1. Individet - En bedrift, avdeling, gruppe osv. er bygget opp av individer, og i bunn og grunn er det individene som får ting gjort. Det vil derfor være viktig å fokusere på å styrke individene for å kunne skape innovasjon. 2. Teamet - Selv om det er individene som får ting gjort, kan de ikke gjøre det alene. Man trenger folk med ulik kompetanse som satt sammen blir et bra team. Fokus på effektivisering og samarbeid er derfor viktig. 3. Bedriften Det er ofte slik at individer i team blir motstandsdyktige mot endring. Derfor er det viktig med prosedyrer, retningslinjer og ledelse for å kunne holde innovasjonsnivået oppe i bedriften. De tre første punktene er i tillegg viktige å tenke på i forhold til de følgende innovasjonsdriverne: 4. Prosesser - Forbedring av prosesser som driver innovasjon vil være viktig på alle tre nivå: individuelt, gruppenivå og bedriftsnivå. Når det gjelder gruppenivå kan dette for eksempel være å strukturere «brainstorming» slik at det legges til rette for å komme frem til innovative løsninger. 7

16 5. Markedstilbud - Hvis man kun ser på innovasjon som et produkt, glemmer man viktige aspekter som tjenester, allianser, prosesser osv. Det er derfor viktig å utvide begrepet slik at man forstår at innovasjon ofte er mer enn et enkelt produkt. 6. Psykologisk klima - Når det gjelder det psykologiske klimaet, er det viktig med rett mengde personlig frihet og mental energi for å kunne utforske nye områder. Dette reguleres gjerne gjennom jevn oppmerksomhet mot det psykologiske klimaet for å oppnå effektivitet. 7. Fysisk miljø - Dette punktet handler om at det skal være lett å kommunisere samt samarbeide. I tillegg skal det være mulighet for å tenke i fred og ro. Det er altså viktig å skape et fysisk arbeidsmiljø som legger til rette for innovasjon. 8. Organisasjonskultur - Det holder ikke å si at innovasjon er viktig, dersom man ikke arbeider for økt innovasjon innad i bedriften i første omgang. Dette er noe som må ligge inne i organisasjonskulturen, og for eksempel retningslinjer og ledelsesatferd må tilpasses deretter for å skape en innovativ kultur. 9. Økonomisk klima & markedsforhold - Det er ofte slik at bedrifter kun tyr til innovasjon i «nødssituasjoner». Det vil derfor være viktig for ledere å sette til side penger for å støtte innovasjon både i nedgangs- og oppgangsperioder. 10. Geopolitisk kultur - Dette handler om bosted, språk, arbeidssted, utdanning osv. Man blir altså i høy grad utsatt for mange ulike kulturer, som vil gi både støttende og motstridende verdier ovenfor innovasjon. I forhold til dette blir det derfor viktig å utnytte seg av de støttende verdiene, samtidig som man arbeider for å redusere de motstridende knyttet til de kulturelle forskjellene innad i bedriften. I forhold til vår oppgave vil det være hovedpoenget i denne listen som er mest relevant, nemlig individet. New & Improved mener at innovasjon drives av flere sammensatte faktorer, men at alle disse faktorene i bunn og grunn koker ned til nettopp individet. Firmaet fremhever også at mennesket, i tillegg til å være den største innovasjonsdriveren, i stor grad er det største hinderet 8

17 ovenfor entreprenørskap. Dette da mennesket ofte har vanskelig for å se ting på nye måter eller endre allerede tilegnede tradisjoner. (New and Improved, u.å.) 2.5 Barrierer innenfor entreprenørskap I innovasjonsprosessen finnes det en del hindringer og barrierer som må overkommes. I denne sammenhengen vil barrierer være noe som hindrer innovasjon og videre etablering av en ny bedrift. Man kan dele disse barrierene inn i tre undergrupper: psykologiske barrierer, praktiske barrierer, og verdi- og maktbarrierer Psykologiske barrierer Psykologiske barrierer, også kalt interne barrierer, omhandler først og fremst gründeren selv og faktorer i hans/hennes psyke som kan opptre som eventuelle motstandsfaktorer. Dette kan blant annet være eget selvbilde, personlige motiver som behov for sikkerhet, samt personens egne evner og vilje. Menneskets evne til å takle endring henger sterkt sammen med hans/hennes basale trygghet; «Jo høyere grad av basal trygghet, jo bedre takler mennesket endring eller turbulens rundt seg» (Skogen, 2006, s. 68). I forhold til basal trygghet, henger dette videre sammen med menneskets eget selvbilde og hans/hennes opplevelse av suksess gjennom livet. Dersom en person ikke har klart å utrette noe særlig gjennom sitt liv, vil også selvtilliten til denne personen være lav, og hans/hennes basale trygghet være relativ til dette. Han/hun vil dermed motsette seg alle former for endring og kjempe for å beholde sin trygge og gode hverdag. Han/hun passer med andre ord ikke til å være gründer da dette forbindes med mye usikkerhet og risiko. Mennesker kan også motsette seg endring ved at de ikke føler seg kompetente nok til å ta på seg nye arbeidsoppgaver. Dette i tillegg til at mennesker i ledende posisjoner ofte har et stort behov for kontroll over andre, og dermed er redde for å miste sin posisjon ved en eventuell omstilling. (Skogen, 2006) 9

18 2.5.2 Praktiske barrierer Praktiske barrierer, også kalt eksterne barrierer, er motstandsfaktorer av mer konkret art, og omhandler selve ressursanskaffelsen til en gründer. Med andre ord tilgangen på finansiell, menneskelig og sosial kapital. Dette er videre utredet i avsnitt 2.6 Ressurser. Videre er det i tillegg viktig å tenke på motstandsfaktorer som tidsperspektiv og uklare mål. I forhold til tid, er det å være raus med dette under planleggingen av innovasjon avgjørende. Ting tar tid, og det vil nesten alltid oppstå uforutsette problemer som man ikke hadde mulighet til å ta hensyn til under planleggingen. Dersom man ikke forstår at man i mange tilfeller må gjennom harde perioder før man eventuelt klarer å lykkes, har man små muligheter for å overleve i det lange løp. Det å forberede seg selv og eventuelle andre, særlig familie, på at ting ikke vil forandres til det bedre så raskt som man ønsker, er dermed viktig for å kunne komme seg gjennom startfasen og andre harde perioder som gründer. Når det gjelder uklare mål derimot, omhandler dette at det er svært viktig at bedriftens mål forstås likt av alle på arbeidsplassen. Er ikke dette tilfellet, vil det være til stor hindring i forhold til å klare å utrette det man ønsker. Kommunikasjon og samarbeid er dermed avgjørende for å unngå et slikt hinder. (Skogen, 2006) Verdi- og maktbarrierer Menneskelige verdier og makt er noe som ofte henger sterkt sammen, og når det gjelder verdibarrierer går dette først og fremst ut på motstridende verdier i samfunnet. Dette betyr med andre ord at det alltid vil finnes mennesker i samfunnet med verdier, normer, tradisjoner eller kulturbakgrunn som støtter innovasjon, samtidig som det finnes mennesker som er sterkt imot det. Dersom noen får tilgang på en form for makt, kan denne dermed brukes til å gi fordeler til noen grupper på bekostning av andre. Særlig makt hos for eksempel myndigheter og andre sentrale personer kan brukes til å gjøre det vanskeligere for gründere dersom makthaverne har verdier som strider mot innovasjon og nytenkning. Makt og verdier i samfunnet er derfor sterkt knyttet til mulighetene innenfor innovasjon, da det er mye enklere å lykkes dersom det 10

19 eksisterer verdier og makt i samfunnet som faktisk støtter innovasjon og gründervirksomhet. (Skogen, 2006) 2.6 Ressurser I en innovasjonsprosess er det mange ting som spiller inn. For å lykkes som gründer kan blant annet tilgangen på, og kampen om gode ressurser være viktig og avgjørende. Ressurser er et vidt begrep og kan være mye forskjellig, men hovedpoenget er at en ressurs skal være et hjelpemiddel eller en kilde som kan anvendes til nytte. Videre kan vi dele begrepet i to: materielle og immaterielle ressurser. Materielle ressurser er for eksempel penger, mens immaterielle ressurser kan være ting som informasjon, motivasjon og legitimitet (Jenssen, Kolvereid & Erikson, 2012, s. 217). Det pekes ofte på tre kapitaler eller ressurser som er essensielle for enhver gründer og etablerer, nemlig finansiell, sosial og menneskelig kapital. Finansiell kapital går på finansiering av bedriften, og kan for eksempel være egenkapital eller familie og venner som er med på finansieringen. Den finansielle kapitalen kan også være offentlig finansiering i form av etablererstipend eller lignende. Sosial kapital derimot handler om sosiale relasjoner, og den kjente amerikanske professoren Robert Putnam forklarer sosial kapital på følgende måte «social capital refers to connections among individuals social networks and the norms of reciprocity and trustworthiness that arise from them» (Smith, 2001, 2007). Til slutt har vi den menneskelige kapitalen, som dreier seg om gründerens kompetanse fra for eksempel utdanning og yrkeserfaring (Jenssen et al., 2012, s. 319) Tilgang på ressurser Når det gjelder tilgangen på ressurser er det flere ting som spiller inn, men nettverk kan være særlig viktig i denne konteksten. Ressursavhengighetsteorien sier noe om akkurat dette. Den går nemlig ut på at organisasjoner er avhengige av sine omgivelser for å tilegne seg og få tilgang på viktige ressurser (Jenssen et al., 2012, s. 217). I denne sammenhengen vil det altså være avgjørende å bygge opp et godt nettverk med nødvendige kontakter. Da det typisk er knapphet 11

20 på ressurser i en oppstartsfase er dette særlig viktig i nyetableringer. Gode forbindelser kan derfor være det som skal til for å lykkes. Videre kan vi dele nettverk inn i to kategorier: profesjonelle og sosiale. Det profesjonelle omfatter kontakter man har fått gjennom sitt yrke, mens det sosiale omfatter relasjoner man har opparbeidet utenom arbeidslivet. I forbindelse med ressursavhengighetsteorien, vil både det profesjonelle og sosiale nettverket være viktig. 2.7 Maslows behovspyramide For omtrent 70 år siden utviklet den amerikanske psykologen Abraham Maslow en teori om hva som motiverer mennesker. Hans syn gikk ut på at mennesker motiveres av bestemte behov. Disse behovene satte han opp i et hierarkisk system hvor hovedpoenget er at de mest grunnleggende behovene må tilfredsstilles helt eller delvis, før man i det hele tatt kan prioritere eller tenke på behovene lenger oppe i systemet. Systemet han utviklet er i dag godt kjent som Maslows behovspyramide, som vi kan se i figur 3. Maslow har i tillegg delt behovene i pyramiden inn i to grupper: basisbehov og vekstbehov. Basisbehovene består av de tre nederste nivåene av pyramiden: fysiologiske behov, trygghetsbehov og sosiale behov. Vekstbehovene er da altså anerkjennelse og selvrealisering. Som vi ser av figur 3, kan basisbehovene for eksempel være sult, søvn, sikkerhet og tilhørighet. Dette er behov som Figur 3 - Maslows behovspyramide dekkes gjennom hjelp fra miljøet rundt mennesket. På den andre siden har vi vekstbehovene, som blant annet omhandler menneskers behov for status og selvrealisering. Disse er det derimot individet selv som må oppnå. Felles for behovene i pyramiden er tanken om at mennesker ønsker å unngå ubehag, og dette gjøres ved å oppfylle de udekkede behovene. Vi kan med andre ord si at det overordnede 12

21 poenget med Maslows behovspyramide er å gi et bilde av hvilke behov som motiverer mennesker. (McLeod, 2007) I forhold til Maslows behovspyramide, vil først og fremst vekstbehovene være av sterk tilknytning til gründervirksomhet da det å etablere en egen virksomhet gjerne blir sett på som en form for selvrealisering. På samme måte er behovet for status relevant, da noen mennesker har et spesielt behov for å oppnå noe «ekstra» i livet. Vi kan altså se en sterk sammenheng mellom Maslows behovspyramide og entreprenørskap. 13

22 3 Metode I det følgende kapittelet vil vi, som tidligere nevnt, redegjøre for valg av metoder i vår oppgave. Her vil vi også gå nærmere inn på utvalgskriterier for våre kilder i forhold til dybdeintervjuer og undersøkelser, samt kritikk av valgt metode. Formålet med metode er å vise en plan for fremgangsmåte som forteller om anskaffelsen av data man ønsker å samle inn. Metodekapittelet vil altså beskrive hvordan vi ønsker å gå frem for å samle inn data som vil være relevant i forhold til videre drøfting av problemstillingen. Det finnes flere ulike fremgangsmåter for innsamling, bearbeiding og tolkning av data, men hovedsakelig kan vi dele dette inn i to ulike retninger: kvalitativ og kvantitativ metode. En kvalitativ tilnærming vil ofte bestå av data i form av tekst fra for eksempel observasjoner eller intervjuer. Av ordet (kvalitativ) går denne tilnærmingen på kvalitet og dybde innen et smalt felt, hvor forskeren ofte går gjennom en tolkning av dataene i analyseprosessen. En kvantitativ tilnærming derimot, består gjerne av data som kan tallfestes, og analysen av dataene vil derfor gjerne presenteres i form av statistikk. Eksempler på kvantitative metoder er blant annet spørreundersøkelser og eksperimenter. (Andersen, u.å.) Det er i tillegg viktig å velge metode ut ifra problemstilling, samt velge riktig metode i forhold til at den skal sikre gyldige og pålitelige svar. Når det gjelder gyldighet, så mener vi først og fremst å sørge for å måle det vi faktisk ønsker å måle, samt det å ha dekning for våre konklusjoner i de dataene vi har samlet inn. Når det videre gjelder pålitelighet, går dette ut på at «undersøkelsen er gjennomført på en håndverksmessig god og troverdig måte» (UiO, u.å.). Vi kommer med andre ord til å velge vår metode ut ifra kravet om metodens gyldighet og pålitelighet. 3.1 Perspektiv og forskningsprosess Valget av metode i vår oppgave går først og fremst innunder et induktivt perspektiv. Vi vil med andre ord koble sammen empiri og teori, gjennom først å samle inn empiri og deretter lage en forklaring eller konklusjon basert på innsamlet informasjon. Oppgaven vår passer også best 14

23 under dette perspektivet da vi søker ny kunnskap på områder hvor det ikke finnes så mye kunnskap fra før. Gjennom innhentingen av primærdata ønsker vi videre å benytte oss av en kvalitativ metode gjennom dybdeintervjuer. Dette for å tilegne oss et intensivt bilde på problemstillingen. I forbindelse med metodevalg, er det også relevant å trekke inn forskningsprosessen, som viser stegene man må gjennom i en oppgave som dette. Figur 4 - Forskningsprosessen Som vist over i figur 4, ser vi at det første steget i forskningsprosessen er forberedelser. I denne fasen planlegger man nøye for å ha et godt utgangspunkt. Man setter seg inn i temaet, leser aktuell tidligere forskning og litteratur, og formulerer til slutt en klar problemstilling som viser formålet med forskningen. Den neste fasen, datainnsamling, går ut på å planlegge metodebruk samt innhente data. Her vil det også være viktig å bestemme seg for utvalgskriterier. Etter at man har samlet inn data, går man videre til det neste steget, som er analyse. Her vil man bearbeide de innhentede dataene for å kunne analysere og tolke disse videre. Den siste fasen i forskningsprosessen, rapportering, går ut på hvordan man formidler resultatene. Dette kan for eksempel være i form av en rapport eller presentasjon. (Sunn Skepsis, 2011) 3.2 Kvalitativ metode Som hovedkilde til empiri vil vi, som tidligere nevnt, fokusere på kvalitativ metode gjennom dybdeintervjuer. Dette fordi det gir oss større nærhet til intervjuobjektene, samtidig som vi ønsker å fokusere på dybdekunnskap gjennom interaksjon med få informanter som har mye relevant erfaring og kunnskap. Per dags dato finnes det ikke så mye eksisterende informasjon rundt hva som må til for å øke antallet av kvinnelige gründere i Norge. Vi ønsker derfor gjennom vår oppgave å gjøre noe med dette ved å søke mennesker med stor tilknytning til og kunnskap innen feltet. Vi håper derfor 15

24 gjennom denne prosessen å få muligheten til å intervjue flere norske suksessfulle kvinnelige gründere, relevante aktører i større organisasjoner innenfor innovasjon (for eksempel Innovasjon Norge og Kvinnovasjon), og eventuelle personer med autoritet innenfor feltet, som for eksempel Truls Berg. Vi har satt som mål å ha 15 intervjuobjekter, da vi tror denne mengden vil gi oss svar som kan sikre både gyldighet og pålitelighet Fremgangsmåte Ettersom det kommer til å bli vanskelig og tidkrevende å komme i kontakt med alle intervjuobjektene ansikt-til-ansikt, vil vi prøve å kontakte en del gjennom e-post og eventuelt telefon. Dette gir oss også en fordel ettersom vi da ikke har noen geografiske begrensninger å forholde oss til. Det første vi vil gjøre er å sende en mail til de aktuelle personene, hvor vi forteller om vår oppgave og problemstilling, samt hvorfor vi ser på akkurat dem som relevante for vår undersøkelse. Dersom de vi kontakter sier seg villige til å delta, kommer vi deretter til å sende en intervjuguide til dem, og eventuelt følge opp etter at vi har mottatt svar dersom noe er uklart eller vi har oppfølgingsspørsmål. Vi vil også prøve å arrangere ansikt-til-ansikt intervju dersom noen av de aktuelle personene bor i området og har mulighet til dette. Også i disse tilfellene vil vi benytte oss av vår intervjuguide, hvor vi har formulert en rekke spørsmål som vi mener vil være relevante for vår problemstilling. Intervjuguiden ligger vedlagt som vedlegg Utvalg I prosessen med å finne relevante og passende intervjuobjekter, ønsker vi å bruke en metode som kalles strategisk utvalg. Dette betyr av vi på forhånd bestemmer oss for hvilke informanter som vil være aktuelle for intervju. Denne metoden er å foretrekke ettersom vi ikke ønsker flest mulig svar, men høyest mulig kvalitativt innhold av informasjon i svarene. Ved bruk av strategisk utvalg vil vi altså gjøre en systematisk vurdering av hvilke personer vi anser som mest relevante ut i fra vårt formål. I denne sammenhengen har vi heller ingen geografiske begrensninger ettersom dette ikke vil ha noe å si da vi ønsker å kontakte en del gjennom e-post. Samtidig, har vi heller ingen begrensninger i forhold til kjønn, og ønsker derfor synspunkter fra 16

25 både menn og kvinner. Hovedfokuset derimot, vil være på suksessfulle kvinnelige gründere da disse er av størst relevans for vår oppgave. Først og fremst tenker vi å kontakte noen av foredragsholderne fra Jentemiddagen 2014, et arrangement vi selv deltok på i februar. Her var det flere suksessfulle kvinnelige gründere som holdt foredrag for å inspirere unge kvinner. Vi ønsker også å kontakte flere kvinnelige gründere som vi kjenner til fra blogger og Internett, samt fra bøker om innovasjon og entreprenørskap. Vi kommer også til å kontakte flere relevante personer og miljøer gjennom Bjarne T. Haugen, gründer og daglig leder i Movation 3, som har sagt seg villig til å hjelpe oss med dette. Hovedfokuset i vår utvalgsprosess vil altså være å finne personer vi mener har både egen erfaring og kunnskap nok til å kunne svare på våre spørsmål, samt komme med gode svar. Det er selvfølgelig ingen garanti for at de vi kontakter faktisk ønsker å bidra, eller i det hele tatt har tid, men vi håper derimot at vår oppgave og problemstilling vil vekke interesse Bakgrunn for valg av metode I forhold til våre valg av metode, mener vi at den kvalitative metoden i form av dybdeintervju og undersøkelser vil fungere best for oss da den gir oss kvalitet fremfor kvantitet. Vi mener altså at denne metoden egner seg godt til å finne svar på vår problemstilling gjennom bestemt å fokusere på relevante menneskers dybdekunnskaper innen feltet. Det at vi «håndplukker» kilder, mener vi også er bra for oppgaven da vi kun velger å fokusere på mennesker som vi mener har nok kunnskap til å kunne ytre en mening, i tillegg til å ha egne erfaringer innenfor feltet. Metoden er i tillegg praktisk ettersom vi som sagt ikke har noen geografiske begrensninger i forhold til hvem vi kan kontakte. Dette gjelder de vi kontakter gjennom e-post og telefon. Videre, anser vi også denne metoden som svært hensiktsmessig ettersom den gir våre intervjuobjekter større grad av betenkningstid i forhold til å komme med utfyllende svar. Dette 3 Movation: Et innovasjonsselskap med ønske om «å hjelpe ideskapere, gründere, investorer, samarbeidspartnere og andre gode hjelpere med kapital, kommunikasjon og kompetanse for å lykkes» (Movation, u.å.) 17

26 i tillegg til at den gir oss mulighet for videre interaksjon dersom noe er uklart eller vi ønsker mer utfyllende svar i ettertid. I forhold til å benytte seg av en bestemt intervjuguide, mener vi også at dette vil være med på å sikre et mest mulig representativt utvalg i svar. Dette ettersom vi kommer til å spørre alle om det samme, og dermed kan sammenligne alles svar og meninger for å komme frem til eventuelle likhetstrekk eller forskjeller. Det vil med andre ord lette vårt arbeid når vi skal analysere svarene i senere tid Kritikk Selv om vi mener at den kvalitative metoden vil fungere bra for oss, er det også noen negative aspekter som bør tas hensyn til. For eksempel vil vi ikke ha like store muligheter for interaksjon underveis ved undersøkelse/intervju via e-post som ved ansikt-til-ansikt intervjuer. Samtidig håper vi dette vil gå greit da det gir våre intervjuobjekter lenger betenkningstid til å komme med utfyllende svar, og vi videre vil ha mulighet til å følge det opp i etterkant dersom noe skulle være uklart. I tillegg har vi også en del åpne spørsmål i vår intervjuguide, noe som kan gjøre det vanskelig og tidkrevende å analyse svarene i senere tid. Likevel, mener vi fremdeles at dette vil være den mest hensiktsmessige måten å tilegne seg svar på for oss, da det i større grad sikrer gode svar av relevans for vår problemstilling. Videre, kan også det å «håndplukke» intervjuobjektene bli sett på som negativt i forhold til svarenes representativitet. Dette fordi man bestemt velger å utelukke kilder, og kun velger etter hva vi synes gir best svar. Man ser med andre ord intervjuobjektenes relevans for oppgaven kun gjennom vårt syn, og velger personer ut i fra dette. Samtidig mener vi dette burde gå bra da vi ønsker et positivt fokus på vår oppgave gjennom å snakke med dem vi anser som suksessfulle mennesker innen feltet. Hvem kan komme med bedre tips til hva som må til for å øke andelen av suksessfulle kvinnelige gründere i Norge enn de som allerede har lyktes eller jobber innen feltet? I tillegg bruker vi en kvalitativ metode gjennom dybdeintervjuer, som gjør det mer naturlig å håndplukke intervjuobjekter enn ved bruk av en kvantitativ metode. 18

27 3.3 Sekundærdata Gjennom utførelsen av denne oppgaven kommer vi også til å bruke flere former for sekundærdata flittig. Dette for å kunne styrke våre funn med allerede eksisterende kilder. I løpet av prosessen kommer vi til å gjøre bruk av relevante artikler fra internett, ulike lærebøker, bøker innenfor innovasjon og gründervirksomhet, statistiske rapporter, og eventuelt relevante foredrag og videoklipp. Det eksisterer også noen bøker som består av intervjuer av kjente norske gründerpersoner, som for eksempel Kvinnelige gründere forteller og Norges beste gründere. Vi vil også ta i bruk noe fra disse dersom vi finner noe av relevans for vår oppgave i dem. 3.4 Gjennomføring I forhold til gjennomføringen av vår valgte metode, anser vi våre metodevalg som svært hensiktsmessige. Det endelige antallet av intervjuobjekter ble 19, hvorav 16 svarte via e-post, 2 via personlig intervju og 1 via telefonmøte. 12 av 19 var kvinner. Vi endte opp med særdeles gode svar fra flere kjente personer innen feltet. En av disse var Truls Berg, kjent IT-gründer, konsernsjef av diverse oppstartsselskaper, forfatter og «business angel» 4. Vi mottok også svar fra Ragnhild Wik, som sammen med Linda Walsøe ble kåret til årets gründerkvinne i 2013 for det svært kjente selskapet Wik & Walsøe. Den fullstendige oversikten over alle våre intervjuobjekter finnes i vedlegg 8.1. Vi mener også at det endelige utvalget er representativt i forhold til både gyldighet og pålitelighet da det kun består av personer med relevant erfaring og kunnskap. Dette da alle enten er suksessfulle gründere selv, professorer med tilknytning til og/eller egne erfaringer innen feltet, eller er veiledere av gründerbedrifter. I arbeidet med å samle inn data, ble vi også overrasket over hvor mange som faktisk ønsket å delta i vår dybdeundersøkelse. Flere av våre intervjuobjekter syntes vår problemstilling var både interessant og viktig, samt svært dagsaktuell. Vi endte med å nå målet på 15 med god margin, og ser oss dermed særdeles fornøyd i forhold til endelige størrelse og sammensetning av utvalget. Totalt sett, mener vi dermed at den kvalitative metoden vi har tatt i bruk har vært 4 «Business angel»: tidligfase investor i en gründerbedrift 19

28 med på å sikre oss representative svar, i tillegg til å ha gitt oss gode og utfyllende svar som vi videre kan knytte til vår problemstilling Metodekritikk Etter gjennomføringen av datainnsamlingen, har vi i tillegg til tidligere kritikk, et par punkter å nevne. For det første tenker vi at vi gjerne burde hatt flere personlige intervjuer, istedenfor å satse på flest mulige svar via e-post. Dette da tolkningen av svarene i forhold til ulike metoder kan bli forskjellig, og at man har mye større mulighet til å komme med spørsmål dersom man lurer på noe underveis i et personlig intervju. Samtidig, mener vi fremdeles at utsending av intervjuguiden gjennom e-post var hensiktsmessig da dette ga kildene lenger betenkningstid til å komme med gode og utfyllende svar. Det er med andre ord både positive og negative aspekter ved begge datainnsamlingsmetodene. I tillegg til dette, må vi også nevne at bruk av ulike innsamlingsmetoder kan kritiseres da dette resulterte i at ikke alle intervjuobjektene ble spurt om alt grunnet mangel på tid. I telefonintervjuet hadde vi for eksempel kun 10 minutter til rådighet, og måtte derfor velge ut de spørsmålene vi mente var viktigst å få svar på i forhold til problemstillingen. Når det gjelder dybdeundersøkelsen via e-post, mottok vi heller ikke full svarrespons på alle stilte spørsmål. Dette grunnet at de enten ikke ønsket å svare, eller at de selv mente de ikke hadde tilstrekkelig kunnskap for å ytre en mening. Dette gjaldt spesielt spørsmålet knyttet til hvorfor Norge er mindre innovative enn våre naboland. I forhold til ulik svarrespons, endte vi derfor opp med varierende antall av respons på de ulike spørsmålene, som videre gir ulikt grunnlag per spørsmål. 3.5 Etiske aspekter Gjennom en slik forskningsprosess er det også viktige etiske aspekter å ta hensyn til. Dette kan blant annet være ting som omhandler personvern, risiko og sikkerhet. Det er også viktig at prosjektets mål og metode ikke bryter med allment aksepterte verdisyn (Sunn Skepsis, 2011). I forhold til vår oppgave, måtte vi for eksempel ta hensyn til personvern da en av våre 20

29 intervjuobjekter ønsket å være anonym. I tillegg til dette, vil vi videre vise forsiktighet ved sitering av våre kilder. Vi kommer derfor til å spørre de det gjelder ved eventuelle siteringer, slik at de på forhånd er klar over, og videre har godtatt dette. 21

30 4 Empiri 4.1 Primærkilder I dette kapittelet kommer vi til å presentere våre primærkilder, som er resultatene vi har mottatt gjennom 2 personlige intervjuer, 16 dybdeundersøkelser via e-post, og ett telefonmøte. Måten vi har sortert dette på, er ved å kategorisere alle mottatte svar inn i svaralternativer etter hvert spørsmål spurt i intervjuguiden, og videre sortert disse etter antall svart per svaralternativ. Vi mener dette er den mest hensiktsmessige måten i forhold til vår oppgave da vi bestemt søker likhetstrekk, og ønsker å finne ut hvilke faktorer som anses som de viktigste av våre intervjuobjekter. I forhold til dette kapittelet blir det videre viktig å påpeke at vi kun kommer til å vise frem våre resultater i form av tabeller og figurer. Ytterligere kommentarer og drøfting av resultatene kommer derfor ikke før under kapittel 5 Analyse Feilkilder En feilkilde ved å kategorisere innsamlingen av data på denne måten, er at det i mange tilfeller kan være vanskelig å finne svaralternativer som passer for alle, da vår undersøkelse inneholder mange åpne spørsmål. Våre egne tolkninger av data vil derfor forekomme, og dersom det hadde vært noen andre som hadde kategorisert svarene kunne det oppstått forskjeller i resultatet. Vi tror imidlertid at dette ikke vil være et stort problem, da det i de fleste tilfeller var relativt enkelt å kategorisere grunnet likhetstrekk i svarene fra våre intervjuobjekter. En annen feilkilde i forhold til dette, kan være hvordan vi satte sammen svaralternativene. Mennesker bruker ulike ord og formuleringer, og vi måtte derfor sette sammen en del svarformuleringer inn i ett svaralternativ; og dette etter hva vi mente hørte sammen. Våre egne tolkninger kan derfor også være et problem her, da det kunne blitt tolket annerledes av andre. 22

31 4.1.2 Resultater fra dybdeundersøkelse & intervju 1. Hva kjennetegner en god gründer? KJENNETEGN: Hardt arbeid & pågangsmot (10) Risikovillig, uredd & mot til å satse (7) Utholdenhet, stayerevne & klare å stå imot i motvind (7) Forstå viktigheten av samarbeid og nettverksbygging (6) Tror på egen ide (6) Forstår sammenhengen mellom konsept og forretning & klarer å få idé til handling (6) Engasjert/entusiasme (5) Har et gjennomtenkt konsept, gjort godt forarbeid, strukturert & vet hva kunden vil ha (5) Har evne til å selge produktet, både til marked og investor (4) Selvbehersket & disiplinert (4) Kreativ (3) Målrettet (3) Tror på seg selv (3) Lydhør for å korrigere ideen basert på tilbakemeldinger, verdsetter forskjellige oppfatninger (2) Realistisk (2) Nysgjerrig (2) Kommunikativ (2) Optimistisk (2) Sta (2) Fokuserer på de rette tingene & har bakkekontakt (2) Lærer av egne feil og kan bruke det videre (1) Løsningsorientert (1) Ydmyk (1) Over snittet intelligent (1) «Velger kun den gode strid» (1) Har arbeidsglede (1) Selvstendig (1) Evne til å se det store bildet (1) Tørr å spørre om hjelp (1) Klarer å ta vare på sitt eget rykte (1) Utadvendt (1) Ambisiøs (1) Har egne kunnskaper, og kan bruke dem riktig (1) Har et sterkt ønske om å tjene penger (1) Har ikke beslutningsvegring (1) Er tålmodig, men samtidig utålmodig (1) Tabell 1 Resultater spørsmål 1 2. Hva tror du er de 3 viktigste personlighetstrekkene man trenger for å lykkes som gründer? PERSONLIGHETSTREKK: Handlekraft, pågangsmot & vilje til å stå på (7) Utholdenhet, stayerevne & klare å stå imot i motvind (7) Sta (2) Evne til å selge idé (2) Målrettet (2) Løsningsorientert (2) Optimistisk tenkning & positiv (5) Evne til å samarbeide & bygge nettverk (5) Arbeidsglede & liker nye utfordringer (1) Ærlig & respektfull (1) 23

32 Engasjert/pasjon (4) Kreativ (3) Imøtekommende/karismatisk (3) Arbeidsdisiplin & gjennomføringsevne (2) Sosial/utadvendt (2) Strukturert (2) Tabell 2 Resultater spørsmål 2 Risikovillig (1) Selvstendig (1) Realistisk (1) God selvinnsikt (1) Ydmyk (1) Kunne spørre om hjelp (1) Kravstor (1) Evne til å ønske å skape noe (1) 3. Tror du alle mennesker kan bli gründere, eller blir noen født med gründerdriv? JA, alle kan bli gründer NEI, ikke alle kan bli gründer 6 13 HOVEDARGUMENTER: Så lenge man vil det sterkt nok (3) Det gjelder bare å tørre å satse (2) Man må kunne se det som en mulighet (1) Det er ikke kun deg alene som er avgjørende for å lykkes, det man mangler kan man få fra andre (1) Ikke alle passer til det, har egenskapene/kunnskapene som trengs (11) Men man kan læres opp til mye (4) Tror mye er medfødt (5) Ikke alle er innovative (1) Tabell 3 Resultater spørsmål 3 4. Hvorfor tror du det er så mange gründere som mislykkes? 18 stk har svart på dette ÅRSAKSFORKLARINGER: Dårlig økonomistyring. Klarer ikke å holde styr på økonomien, skaffe kapital og/eller er lite realistisk i forhold til hva ting koster (11) Har manglende struktur. Ikke gjort nok forarbeid og laget en fast plan/måte å gå frem på > En god forretningsplan er viktig (2) Har en dårlig idé/konsept. Klarer ikke å se hva kunden vil ha, og er for optimistisk i forhold til markedspotensial (7) Gir opp for lett, manglende arbeidsvilje og klarer ikke å stå imot i motvind (5) Mangel på mot, og har ikke is i magen (2) Forstår ikke tidsperspektivet. Har en svak, lite realistisk planlegging (ting tar tid) (2) Manglende kompetanse og erfaring, kan ikke bransjen, og har for store ambisjoner på vegne av seg selv > viljen er ofte større enn evnen (5) Feil fokus, vingler mye, og klarer ikke korrigere kursen underveis (4) Det er generelt vanskelig å bygge opp noe fra grunnen (2) Overoptimisme. Tror at alt vil gå på skinner fra dag en (1) Fall i markedet (1) 24

33 Klarer ikke se viktigheten av samarbeid, nettverk, og å skaffe gode samarbeidspartnere (3) Dårlig kultur i Norge for både å hjelpe og å investere i gründere (3) Tror ikke nok på egen ide (3) Klarer ikke gjøre idé om til salgsvare, selge eget produkt og takle konkurranse (3) Tabell 4 Resultater spørsmål 4 Fokus kun på å tjene penger (1) Detaljfokusert. Klarer ikke se det store bildet (1) Satser innen felt hvor det er vanskelig å tjene penger (1) Dårlig ledelse av bedriften (1) Ikke ydmyk (1) 5. Hva er de største fallgruvene man bør unngå som gründer? FALLGRUVER Å HOLDE SEG UNNA: Dårlig økonomistyring. Klarer ikke å holde styr på økonomien, skaffe kapital og/eller er lite realistisk i forhold til hva ting koster (10) Har en dårlig ide/konsept. Klarer ikke å se hva kunden vil ha, og er for optimistisk i forhold til markedspotensial (6) Klarer ikke søke etter hjelp, ta med andre på laget og skape, samt bruke, nettverket på en hensiktsmessig måte (6) Har manglende struktur. Ikke gjort nok forarbeid og laget en fast plan/måte å gå frem på > En god forretningsplan er viktig (5) Har feil fokus, vingler mye, og klarer ikke korrigere kursen underveis (5) Tror at man kan klare alt alene (5) Overoptimisme. Tror at alt vil gå på skinner fra dag en (3) Være for kontrollsøkende og opptatt av smådetaljer. Glemmer det store bildet! (2) Klarer ikke å selge eget produkt og/eller satser innen felt hvor det er vanskelig å tjene penger (2) Produktet/tjenesten kommer på markedet til feil tid (1) Gir opp for lett og klarer ikke å stå i stormen (1) Ikke oppdatert på lover og regler innen feltet (1) Ikke ha en støttende ektefelle med tro på prosjektet (1) Dårlig ledelse av bedriften (1) Evig pessimistisk (1) Ansetter for mange (1) Ikke forstå tidsperspektivet. Ting tar tid! (2) Tabell 5 Resultater spørsmål 5 Selger for mye uten å klare å levere produktene/tjenestene (1) 6. Hva syns du om antallet av kvinnelige gründere i Norge? 17 stk har svart på dette For lite Passelig mengde For mange Vet ikke Tabell 6 Resultater spørsmål 6 25

34 7. Tror du det er vanskeligere å lykkes som kvinne enn som mann? Tabell 7 Resultater spørsmål 7 JA NEI Helt avhengig av hvilket felt man satser innenfor Hvorfor? 16 stk har svart på dette ÅRSAKSFORKLARINGER: Kvinner har like gode forutsetninger, det kommer ikke an på kjønnet (11) Kvinner er veldig trygghetssøkende, takler ikke presset av høy risiko og mangler motet som skal til (7) Kommer an på personens egne egenskaper, holdninger & ambisjoner (5) Menn er flinkere til å kaste seg ut i ting, mens kvinner ofte er litt for realistiske og tar ikke like store sjanser som menn (4) Kvinner er ikke villige til å gi opp/føler større ansvar på mange sider (det private liv, familie, sosialt fellesskap, regulært arbeidsliv ) (3) Kvinner har fordeler ved at de er mer målrettet, strukturert og forbereder seg bedre enn menn (3) Menn har fordel innen mannsdominerte yrker og ved at det er overtall av mannlige ledere i næringslivet (2) Vanskeligere å få respekt som kvinnelig leder av egen bedrift (1) Tabell 8 Resultater spørsmål 7.1 Kvinner henger seg oftere opp i smådetaljer --> hindring (1) 8. Hva tror du er grunnen til at kvinneandelen innenfor gründervirksomhet er mindre i Norge enn i våre naboland (eks. Danmark, Sverige og Tyskland)? 16 stk har svart på dette ÅRSAKSFORKLARINGER: Store og gode muligheter for sikkert arbeid med god lønn og gode velferdsordninger i Norge (10) Lav arbeidsledighet i Norge, vi trenger ikke være innovative/nordmenn er ikke sultne nok (7) Dårlige rammebetingelser fra samfunnet, og eksisterer ikke en like god gründerkultur i Norge (5) Opprinnelige gründere blir tilbudt fast jobb, og mange velger dermed den lette vei (1) Geografi, få store byer, og vanskelig å starte opp i distriktene (1) Arbeider mer i våre naboland ---> gründervirksomhet er hardt arbeid og nordmenn er ikke like villige til dette (1) Tradisjonelle kvinneyrker skal ikke kommersialiseres (eks. helse) (1) 26

35 Norske kvinner er ikke like villige til å forsake på hjemmebane (2) Lærer gjennom skolen at man bør få arbeid i eksisterende bedrifter da det sikrer inntekt (1) Norske kvinner er veldig trygghetssøkende, takler ikke presset av høy risiko og mangler motet som skal til (2) Flere rollemodeller i andre land som står frem som gode eksempler (1) Janteloven sitter sterkere hos norske kvinner (2) Tabell 9 Resultater spørsmål 8 9. Hva tror du er grunnen til at det er færre kvinnelige enn mannlige gründere i Norge? 18 stk har svart på dette ÅRSAKSFORKLARINGER: Kvinner er veldig trygghetssøkende, takler ikke presset av høy risiko og mangler motet som skal til (9) Kvinner trenger i større grad å tenke igjennom ting før de eventuelt tørr å satse (2) Kvinner har fremdeles/som regel hovedansvaret for hjem og barn og er ikke villige til å gi opp/føler større ansvar på mange områder (det private liv, familie, sosialt fellesskap, regulært arbeidsliv ) (9) Menn er flinkere til å kaste seg ut i ting, og har større tro på seg selv og det de gjør (5) Kvinnelige holdninger, verdier og prioriteringer hindrer. De er ofte ikke sultne nok (5) Menn blir i større grad oppmuntret hjemmefra helt fra de er små (1) «Jo mer skole man tar, jo mindre sannsynlighet er det for at man tørr grunnet læring om risiko» (1) Trenger ikke skape vår egen arbeidsplass grunnet god velstand i Norge (1) Betaler seg mer med gründervirksomhet i tradisjonelle mannsyrker (1) Menn har historisk sett vært mer karrieredrevet, og det er mer respektert at menn jobber lange dager og fokuserer på karrieren fremfor kvinner (menn har også lov til å forsake på hjemmebane) (3) Lavere respekt for kvinnelige gründere i Norge (1) Mangel på synlige kvinnelige rollemodeller (1) Dårlige rammebetingelser fra samfunnet, og eksisterer ikke en like god gründerkultur for kvinner i Norge (2) Tabell 10 Resultater spørsmål 9 Tilgang på kapital (1) 10. Hva tror du må til for å øke antallet av kvinnelige gründere i Norge? 18 stk har svart på dette ÅRSAKSFORKLARINGER: Få frem flere gode rollemodeller som kan vise vei (8) Bedre forståelse av gründervirksomhet hos de offentlige, samt spille mer på privat og 27

36 Endre kvinnens egne holdninger, selvtillit og mot til å satse (5) Mer fokus på entreprenørskap og innovasjon gjennom skolen/videre utdanning (5) Gode ordninger for veiledning og opplæring (forbedre hjelpeapparatet), samt opprettelse av flere kvinnenettverk (4) Ufarliggjøre gründerskap, større oppmuntring til å heller «prøve og feile» enn å ikke prøve i det hele tatt (4) Motivering, tilrettelegging og engasjement rundt økt gründervirksomhet generelt (4) Bedre støtte og belønning for gründere (eks. økonomisk grunnstøtte, pensjon, fødselspermisjon, velferdsordninger )(3) offentlig samarbeid (2) Må bygges en kultur for å dele kunnskap og erfaringer (2) Egne gründerpriser og arrangementer for kvinner (2) Bevisstgjøring i media (1) Kvinner må senke kravet til perfeksjon (1) Må få dårligere tider i Norge slik at man blir presset til å være innovativ og skape sin egen arbeidsplass (1) Større satsning og støtte fra myndighetene på gründerskap innenfor kvinnedominerte yrker (1) Må oppmuntres hjemmefra helt ifra tidlig alder (1) Tabell 11 Resultater spørsmål På en skala fra 0 til 5, hvor 0 er ingen og 5 er veldig sterk påvirkning, hvor sterk påvirkning tror du at disse faktorene har i forhold til en positiv utviklingen av antall kvinnelige gründere i Norge? 15 stk har svart på dette Figur 5 - Resultater spørsmål 11 28

37 11.1 Kommer du på noen andre relevante faktorer? 1. Flere gode og synlige forbilder (3) 2. Større grad av starthjelp, samt videre utarbeiding av hjelpeapparatet (2) 3. Utvikling av kvinners eget selvbilde og mot til å satse (1) 12. Hva er dine 5 beste tips for å lykkes som (kvinnelig) gründer? 17 stk har svart på dette GODE GRÜNDERTIPS: 1. Tenk samarbeid, bruk og utvid nettverket ditt, og brenn ingen broer (9) 2. Stol/tro på deg selv og dine evner > Føl deg alltid god, men aldri føl deg god nok (6) 3. Engasjer de rundt deg og tørr å be om hjelp og gode råd (6) 4. Vær økonomisk og skaff deg god økonomisk støtte (5) 5. Ikke gi opp for lett & stå i motvind > men samtidig ikke hold på for lenge dersom slaget er tapt (5) 6. Finn deg en støttende ektefelle/samboer, avklar på hjemmefronten og omgi deg med mennesker som gjør deg sterkere (5) 7. Jobb hardt, Jobb hardt, Jobb hardt (4) 8. Ikke tenk for mye, vær risikovillig og kast deg ut i det > prøv heller og feil, enn å ikke prøve i det hele tatt (4) 9. Gjør godt forarbeid (4) 10. Se mulighetene innenfor ditt felt, oppsøk dem, og sørg for å skaffe deg en god posisjon i markedet (4) 11. Vær nøye i valg av samarbeidspartnere og medarbeidere (3) 13. Ha et bestemt fokus på det du driver med, og fokuser fremover, ikke bakover (3) 14. Ha kunnskap innen ditt felt (2) 15. Bruk tilgjengelig rådgivningsbedrifter og kvinnenettverk (2) 16. Bruk sosiale medier flittig og klokt (2) 17. Vær åpen for å lære nye ting, og dytt deg selv utenfor komfortsonen (2) 18. Stell pent med deg selv, ikke la jobben ta over livet ditt (2) 19. Drit i janteloven (1) 20. Vær tålmodig med utålmodighetens drivkraft (1) 21. Gi respekt, få respekt (1) 22. Ha is i magen (1) 23. Gi av deg selv, og du vil få mye tilbake (1) 24. Vær løsningsorientert (1) 25. Vær ydmyk og lytt til andre (1) 26. «Start small, think big, scale fast» (1) 27. Ha yrkesstolthet (1) 28. Lær av andres suksesshistorier (1) 12. Ha tro på, samt engasjement for egen idé (3) Tabell 12 Resultater spørsmål 12 29

38 4.2 Sekundærkilder Rammebetingelser for entreprenørskap Vi har tidligere i oppgaven nevnt GEM rapporten, som er et internasjonalt forskningsprosjekt som årlig, siden 1999, har utarbeidet en rapport om entreprenørskap i ulike land. I 2012 ble en slik rapport laget for hele 69 land. En viktig del av den årlige GEM rapporten er en ekspertundersøkelse hvor deltakerne er enten gründere, forretningspersoner eller fagpersoner. Denne undersøkelsen er med på å vurdere rammebetingelsene for entreprenørskap, som vil si «ytre forhold som stiller krav til hvordan en virksomhet eller aktivitet skal drives» (Braut, 2009). I GEM rapporten deles rammebetingelsene for entreprenørskap inn i 3 kategorier som vi kan se av figur 6. Dette etter hvilken type økonomi de hovedsakelig er med på å fremme: faktordreven økonomi, effektivitetsdreven økonomi eller innovasjonsdreven økonomi. Alle tre typene vil som regel være tilstede i et lands økonomi, men i hvilken grad de er til stede varierer. Vi vil ikke gå nærmere inn på beskrivelse av de forskjellige økonomiene da dette ikke er av betydning for vår oppgave. I Norge er det den innovasjonsdrevne økonomien som er mest fremtredende (Alsos et al., 2012, s. 30). Figur 6 - GEMs indikatorer på rammebetingelser for entreprenørskap Ekspertene i undersøkelsen tar stilling til en del utsagn som går på de ulike rammebetingelsene, og vurderer hvor godt utviklet de er. Ut i fra GEM rapporten fra 2012, som foreløpig er den 30

39 nyeste rapporten som er tilgjengelig, får vi dermed et bilde av hvilke rammebetingelser som er godt utviklet og videre kan bidra positivt i forhold til entreprenøriell vekst i Norge. Samtidig kommer det frem hvilke rammebetingelser som vurderes som svakt utviklet, og dermed kan skape hinder for innovasjon. Følgende figurer (7-9) er hentet fra GEM rapporten fra 2012 og viser ekspertenes vurdering av rammebetingelsene på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er svakt utviklet og 5 er meget godt utviklet. Figur 7 viser ekspertenes vurdering av rammebetingelsene knyttet til en faktordrevet økonomi, og vi ser av figuren at både utdanningssystemet for barn og unge, og tilgangen til hjemmemarkedet vurderes svakt utviklet. På den andre side mener ekspertene at forutsetningene for entreprenørskap blant kvinner og den fysiske infrastrukturen er godt utviklet. Figur 7 - Rammebetingelser i en faktordrevet økonomi Figur 8 viser vurderingen av rammebetingelser knyttet til en effektivitetsdreven økonomi. Her ser vi en generelt dårlig vurdering av hvor godt utviklet de ulike rammebetingelsene er. Dette gjelder særlig for finansiering og betingelsene for teknologioverføring og teknologiutvikling som begge vurderes til nærmere 2.5 på skalaen. Figur 8 - Rammebetingelser i en effektivitetsdreven økonomi Til slutt har vi figur 9 som viser vurderingen av rammebetingelser i en innovasjonsdrevet økonomi. Som vi ser av figuren, er heller ikke noen av disse vurdert som spesielt godt utviklet. Her er de imidlertid mest positive ovenfor den kommersielle og profesjonelle Figur 9 - Rammebetingelser i en innovasjonsdrevet økonomi 31

40 infrastrukturen, og regler for beskyttelse av åndsverksrettigheter. Kapasiteten for entreprenørskap i Norge og offentlige programmer for entreprenørskap har derimot en relativt lav poengsum. For å kunne legge til rette for økt entreprenørskap i Norge vil det altså være nyttig å se på de ulike rammebetingelsene, og vurderingen av dem. De betingelsene som er lavt vurdert bør det settes mer fokus på for å få til en positiv utvikling. Dette for å unngå store unødvendige hindringer Regjeringens handlingsplan Som nevnt i kapittel 1, satte regjeringen i gang en femårig handlingsplan i 2008 for å styrke entreprenørskap blant norske kvinner. Hovedmålet for denne planen var at kvinner skulle utgjøre minst 40 % av nye gründere innen Regjeringen la i sin handlingsplan vekt på at styrking av vilkårene for kvinnelige entreprenører skulle bidra til mer verdiskapning, flere trygge og gode arbeidsplasser, mer likestilling, og grunnlag for bosetting i alle deler av landet (Nærings- og handelsdepartementet, 2008 a). Regjeringen mente også at å øke antallet av kvinnelige gründere ville være viktig for fremtidig verdiskapning i Norge. I handlingsplanen ble det presentert 12 nye tiltak, som sammen med eksisterende tiltak i samarbeid med blant annet Innovasjon Norge, kommuner og andre offentlige aktører, skulle styrke forutsetningene for gründervirksomhet blant kvinner. I listen nedenfor vises de 12 tiltakene som er resultatet av samarbeid mellom syv departementer og åtte statsråder: 1. Rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 prosent dekning inntil 6 G for selvstendig næringsdrivende. 2. Ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet (NyVekst). 3. Forsterket prioritering av kvinner i virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Noregs forskingsråd og SIVA 5 ) felles tekst i tildelingsbrev og mål for prosentdel kvinner. 4. Forsterket satsing på nettverkskreditt i regi av Innovasjon Norge. 5. Forsterket kvinnesatsing i Innovasjon Norge. 5 SIVA: En del av det statlige virkemiddelapparatet, eid av Nærings- og handelsdepartementet 32

41 6. Ny kvinnesatsing i VRI-programmet 6 (Virkemidler for regional innovasjon) til Norges forskningsråd. 7. Ny kvinnesatsing i Inkubatorprogrammet til SIVA. 8. Forsterket vekt på målgruppene kvinner og ungdom i forvaltningen av regionale utviklingsmidler. 9. Ny mentorordning for unge etablerere i regi av Innovasjon Norge. 10. Forsterket satsing på førstelinjetjeneste for næringsutvikling i kommunene. 11. Satsing for å få flere menn til å ta ut mer enn fedrekvoten. 12. Nytt forskningsprogram om entreprenørskap og kvinner som entreprenører. (Nærings- og handelsdepartementet, 2008 b) I handlingsplanen listet regjeringen også opp en rekke utfordringer som de så på som viktige i forhold til å nå målet. Dette var blant annet å gjøre det lettere å kombinere familieliv og entreprenørskap, styrke kvinners kompetanse, inspirere og motivere flere kvinner ved hjelp av for eksempel suksessfulle rollemodeller, samt fremme positive holdninger rundt entreprenørskap. Underveis i femårsperioden for handlingsplanen ble det også gjort en midtveisevaluering i 2011 i samarbeid av NIFU 7 og Østlandsforskning. Her ble det sagt at hovedinntrykket av handlingsplanen var at den hadde vært viktig i forbindelse med å styrke likestilling i næringslivet og at planen hovedsakelig hadde blitt fulgt opp på en god måte. Likevel mente NIFU og Østlandsforskning at planen hadde flere svakheter i forhold til mål, struktur og portefølje av tiltak (Spilling, Lauritzen, Hagen & Bjørnåli, 2011). Her ble det for det første lagt vekt på at målet i seg selv ikke var særlig realistisk, samt at flere av tiltakene ikke direkte var rettet mot entreprenørskap. I denne evalueringen ble det derfor presentert flere forslag for hvordan handlingsplanen kunne videreføres til det bedre. Dette gikk blant annet ut på å ha et sterkere fokus på entreprenørskap og at det burde utvikles klare mål samt opplysning om hvilke data måloppnåelsen skulle knyttes til. I forhold til dette ble det foreslått å bruke statistikk fra Statistisk Sentralbyrå, men i så tilfelle må SSB utvikle bedre statistikk for kvinner og entreprenørskap, som i tillegg bør oppdateres oftere. Til tross for handlingsplanen fra 6 VRI-programmet: Forskningsrådets satsing på innovasjon gjennom samhandling mellom næringsliv, FoUinstitusjoner og offentlige myndigheter 7 NIFU: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning 33

42 regjeringen, og midtveisevalueringen med forslag til forbedringer, ble altså ikke målet nådd da kvinneandelen blant gründere ikke var mer enn 25.8 % i 2012 (Alsos et al., 2012) Relevante statistikker I dette avsnittet presenteres relevante statistikker som vi vil kommentere og analysere ytterligere i kapittel 5 Analyse. Med unntak av den første figuren nedenfor, som er fra SSB (Fjærli, Iancu & Raknerud, 2013), er samtlige hentet fra GEM rapporten fra 2012 (Alsos et al., 2012). Antall nye entreprenører etter kjønn ( ) Andel av de som ser forretningsmuligheter som sier at redsel for å mislykkes hindrer oppstartsforsøk ( ) Andel i befolkningen som er uformelle investorer siste 3 år i Norge ( ) Andel som har tilstrekkelig kunnskap til å starte egen bedrift i Norge ( ) 34

43 Andel som ser gode forretningsmuligheter der de bor fordelt over de innovasjonsdrevne landene Andel kvinner og menn som ser forretningsmuligheter der de bor i Norge ( ) Andelen som ser entreprenørskap som et godt karrierevalg i Norge ( ) Andel kvinner og menn som ser entreprenørskap som et godt karrierevalg i Norge ( ) Andel som mener suksessfulle gründere har høy status i det norske samfunn ( ) 35

44 5 Analyse I det følgende kapittelet vil vi presentere analysedelen. Her vil vi knytte teori fra kapittel 2 opp mot våre funn og sekundærkilder fra kapittel 4. I forhold til oppsettet, har vi valgt å dele drøftingen inn etter våre forskningsspørsmål. Dette fordi det vil sikre mest mulig oversiktlighet. Vi vil derfor begynne med å se nærmere på årsakene til at det er så få kvinnelige gründere i Norge, samt diskutere om alle mennesker har evnen til å bli gründer. Etter dette, vil vi videre drøfte ulike faktorer av betydning for ønsket om økt gründerskap blant kvinner. Her vil vi blant annet nevne flere samfunnsmessige faktorer av betydning, før vi til slutt kommer til å se på hva som kjennetegner en suksessfull kvinnelig gründer generelt. 5.1 Hvorfor er det så få kvinnelige gründere i Norge? Bakgrunn Før vi begynner på diskusjonen av ulike faktorer med relevans for forskningsspørsmålet, vil vi komme med litt generell informasjon tilknyttet dette. Som du kan se av figur 10 hentet fra SSB (Fjærli et al., 2013), har andelen av nye kvinnelige entreprenører vært betydelig lavere enn mannlige i hele Figur 10 - Antall nye entreprenører etter kjønn perioden mellom 2001 til I følge denne figuren er faktisk andelen av nye kvinnelige entreprenører i underkant av 1 /5 i hele perioden. Den mye høyere raten av mannlige etablerere i forhold til kvinnelige, har ifølge Statistisk Sentralbyrå lite å gjøre med utdanningsfelt, da entreprenørraten for menn er 3-5 ganger høyere enn for kvinner innen alle utdanningsfelt (Fjærli et al., 2013). Relativt til dette, blir det også viktig å påpeke at utviklingskurven for entreprenørskap blant menn og kvinner, har vært nokså lik i form av oppganger og nedganger mellom Dette kan du se ut ifra figur 10, i tillegg til at det påpekes av ekspertene bak GEM rapporten fra 2012 (Alsos et al., 2012, s ). At en økning/reduksjon av antallet 36

45 kvinnelige gründere er tilsvarende antall mannlige, blir derfor viktig å benevne da dette viser til stabile forhold mellom kjønnene. Til tross for dette, blir den svake andelen av kvinnelige gründere viktig å anse som et problem da andelen er vurdert som for lav i første omgang. Trond Giske, norsk politiker og tidligere næringsminister, sa i 2012: I dag er det rundt 25 prosent av dem som starter egen virksomhet som er kvinner. Det er veldig synd at det ikke er flere fordi det betyr at det er mange ideer og mye stå på vilje og gjennomføringsevne som vi aldri får glede av. (Strømsheim, 2012) I forhold til dette, blir det derfor viktig å undersøke årsakene til at det er så få kvinnelige gründere i Norge. Dette for å finne nødvendige forutsetninger, i tillegg til gode tiltak, for hvordan man kan snu denne trenden Er det vanskeligere å lykkes som kvinne? Av våre intervjuobjekter, mente hele 15 av 19 at det ikke er vanskeligere å lykkes som kvinnelig enn som mannlig gründer i Norge, og det var dermed kun 3 av 19 som svarte at det er vanskeligere. Likevel, var det kun 11 som bestemt sa at det eksisterer like forutsetninger for begge kjønn, da noen var litt usikre i sine svar. Det ser fremdeles ut til at flesteparten mener at det ikke er kjønnet som er den bestemmende faktoren i forhold til graden av vanskelighet for å lykkes. Det er også viktig å påpeke at denne forskjellen mellom kjønn heller ikke kommer av fysiske forskjeller, da man ikke nødvendigvis er avhengig av god fysikk for å kunne være en entreprenør. Videre, hadde vi også en kilde som sa at forutsetningene kommer helt an på hvilket felt man satser innenfor. Denne kilden mener altså at kvinner har fordeler innen noen felt, samtidig som menn har fordeler innen andre. Det er med andre ord de personlige ressursene som er avgjørende. I sammenheng med dette, kan vi videre trekke inn New & Improved sin teori om innovasjonsdrivere, hvor hovedpoenget er at innovasjon i bunn og grunn stammer fra individene i samfunnet. Man må med andre ord styrke individene for å kunne øke innovasjonsmengden. Til tross for dette, fremhever også firmaet at mennesket, i tillegg til å være den største innovasjonsdriveren, i stor grad er det største hinderet ovenfor entreprenørskap ved at det skaper barrierer for seg selv. Dette fordi mennesker ofte har vanskelig for å se ting på nye måter, i tillegg til at de er lite villige til å endre på allerede tilegnede verdier og tradisjoner. Videre, blir det også viktig å påpeke at individet som barriere i større grad anses som et problem hos kvinner enn hos menn. Dette fordi kvinner ofte har andre ambisjoner, 37

46 prioriteringer og tankeganger enn det motsatte kjønn, som videre kan fungere som en hindring ovenfor innovasjon og økt gründerskap. Det vil derfor være svært viktig å ta dette i betraktning i forhold til det lave antallet av kvinnelige entreprenører i Norge. Vi kommer derfor til å gå videre inn på dette, i tillegg til de andre nevnte punktene av relevans ovenfor, senere i avsnitt Kan alle bli gründere? I forbindelse med vårt forskningsspørsmål angående årsakene til det lave antallet av kvinnelige gründere i Norge, mener vi det også vil være relevant å undersøke om alle mennesker egner seg til å bli gründere, eller om noen blir født med et bestemt gründerdriv. Av våre intervjuobjekter, svarte hele 13 av 19 at ikke alle egner seg til dette, samtidig som 6 av 19 svarte at dette er en åpen mulighet for alle. Av de 13 som mente at ikke alle kan bli gründere, var det ulike oppfatninger om dette skyldes miljø eller eksisterende medfødte forskjeller. Kun 5 av 13 mente at gründerskap har opphav i medfødte forskjeller, mens de resterende 11 mente at gründerskap ikke passer for alle da noen mennesker mangler de personlige egenskapene og kunnskapene som trengs for å kunne lykkes. I forhold til de nødvendige egenskapene og kunnskapene, kommer vi til å gå videre inn på disse under avsnitt 5.3. Likevel, sa 4 av de 13 at mye kan læres så lenge personen ønsker det sterkt nok. Dette, samtidig som de påpekte at man i så tilfelle ikke vil klare å bli en like suksessfull entreprenør som en som finner gründerskap naturlig. Når det gjelder de 6 som mente at alle kan bli gründere, var det 3 av disse som sa at alle kan klare det så lenge man vil det sterkt nok. Viljen er med andre ord det essensielle ifølge disse. Videre mente 2 at det bare gjelder å ha motet som skal til og videre tørre å satse. I forhold til dette, er det også relevant å trekke inn at man i første omgang må kunne se gründerskap som en mulighet, samtidig som man må forstå at det ikke nødvendigvis er en selv alene som er avgjørende for å kunne lykkes. Å vurdere om man vil bli gründer, vil med andre ord ikke være relevant med mindre man ser mulighetene for det i samfunnet. På samme måte vil det også være viktig å ikke undervurdere hjelpen man kan få fra andre i form av å komme i gang, og videre 38

47 som entreprenør. Så lenge viljen og motet er til stede, mener med andre ord disse intervjuobjektene at man har det som trengs for å kunne bli en gründer. Totalt sett mener vi at ikke alle mennesker har det som skal til for å være egnet som entreprenør. Man kan likevel si i dette tilfellet at: alle kan, da alle har muligheten, men at kanskje ikke alle bør. Det er ufattelig mange faktorer som spiller inn for å kunne lykkes som gründer. For å kunne tilegne seg de best mulige forutsetningene, mener vi derfor at man trenger et visst grunnlag i form av personlige egenskaper og kunnskaper. Vi kommer til å gå videre inn på disse under avsnitt 5.3. Vi mener også at det ikke er tvil om at mye i bunn og grunn kan læres dersom man ønsker det sterkt nok, men at man i så tilfelle mest sannsynlig vil få problemer. Dette fordi man ikke forstår hva som skal til for å videreutvikle bedriften i første omgang, og videre føre den på rett spor da dette ikke faller en naturlig. Samtidig er det også viktig å ikke undervurdere styrken i virkelig stå på vilje og drivkraften til å arbeide hardt for noe man virkelig elsker. Kevin Ready, entreprenør og forfatter av diverse tekster omhandlende entreprenørskap, sier: There is only one absolutely necessary ingredient for becoming an entrepreneur. It sounds almost too simple, but everything that you need to be successful as an entrepreneur can be bundled as a mere sub-heading to this one central idea. A willingness to do the work. (Ready, 2012) Vi mener at det er noe viktig å trekke ut fra dette. Nemlig at villigheten til å gjøre arbeidet er en ufattelig viktig ingrediens som gründer. Man kommer ingen vei dersom man ikke har drivkraften til å gjennomføre ideen. Videre mener vi likevel at oppskriften på suksess ikke vil være avhengig av kun en ingrediens, men heller flere faktorer som i samspill gir en uslåelig kombinasjon Kvinners egenskaper og behov I forhold til kvinners egenskaper og behov, vil det i første rekke bli viktig å trekke frem SSBs undersøkelse relativt til kjønn og utdanningsfelt nevnt i avsnitt Som tidligere nevnt mener nemlig SSB at utdanningsfelt ikke har noen særlig betydning for antallet av kvinnelige gründere da entreprenørraten for menn er høyere enn for kvinner innen alle utdanningsfelt. Det kom også frem fra våre intervjuobjekter at det på mange måter eksisterer like forutsetninger for begge kjønn. Dersom dette er tilfellet; hvorfor er da antall kvinnelige gründere ikke i større grad på 39

48 lik linje med antall mannlige? Dette kan ha utrolig mange årsaker, men direkte knyttet til om det er vanskeligere å lykkes som kvinnelig gründer, kom det frem i vår undersøkelse at selv om forutsetningene i bunn og grunn er like, eksisterer det noen hindringer i forhold til kjønnet. Kvinner anses nemlig som mer trygghetssøkende enn menn, og mangler dermed ofte motet og risikoviljen som skal til for å kunne bli entreprenør. Dette samtidig som menn ofte er flinkere til å kaste seg ut i ting, mens kvinner gjerne er mer realistiske og forsiktige; og dermed ikke i samme grad villige til å ta like store sjanser som menn. Dette er noe vi videre kan knytte til de psykologiske barrierene, som vi presenterte under avsnitt Det kan nemlig se ut til at kvinner i større grad enn menn har visse faktorer i egen psyke som kan virke som et hinder i forhold til det å starte egen bedrift. I sammenheng med dette, vil det også være relevant å trekke inn Maslows behovspyramide fra kapittel 2, da den gir et bilde av hvilke behov som motiverer mennesker. På toppen av pyramiden har vi vekstbehovene, som er noe vi kan knytte til gründerskap da dette ofte innebærer en form for selvrealisering og anerkjennelse. Kanskje er disse vekstbehovene viktigere for, og i større grad tilstedeværende, hos menn kontra kvinner. Ulike behov og ambisjoner blant kjønnene kan altså anses som et stort hinder for kvinnelig entreprenørskap, som igjen får stor påvirkning for kjønnsfordelingen innenfor gründervirksomhet Redsel for å mislykkes og kvinners selvtillit Redsel for å mislykkes og grad av selvtillit vil også være viktig å trekke frem i forhold til det lave antallet av kvinnelige gründere i Norge. I figur 11 kan man se en oversikt over andel av de som ser forretningsmuligheter i Norge som sier at redsel for å Figur 11 - Andel som ser forretningsmuligheter som sier at redsel for å mislykkes hindrer oppstartsforsøk mislykkes hindrer oppstartsforsøk. Figuren er utarbeidet og hentet fra GEM rapporten fra 2012, og viser at det siden 2007 har «vært en klar tendens til at frykten for å mislykkes har økt i befolkningen» (Alsos et al., 2012, s. 28). Kvinneandelen har også vært høyere enn andelen menn i så å si hele perioden mellom , med unntak av årene Likevel, 40

49 kommer det fram av denne figuren at forskjellene i redsel for å mislykkes ikke er så utrolig forskjellig mellom kjønnene. Andelen som lar frykten for å mislykkes hindre oppstart er marginalt høyere blant kvinner enn menn i Vi ser også at frykten for å mislykkes reduseres noe fra Begynner trenden om at kvinner er for forsiktige og lite risikovillige å snu? I følge GEM rapporten er det for tidlig å si om «frykten for å mislykkes» er på vei nedover for godt, eller om dette kun skyldes tilfeldige variasjoner. Likevel, til tross for denne reduksjonen, er det fremdeles viktig å påpeke at frykten hos kvinner er såpass høy at ca. 37 % av norske kvinner med en forretningsidé ikke våget å ta steget i Dette er et stort problem da det fører til at vi går glipp av mange gode forretningsideer og dyktige kvinner med mye stå på vilje. Videre, i forhold til våre intervjuobjekter, kommer det også frem at menn i større grad har større tro på seg selv og egne evner enn kvinner. Kvinner anses nemlig som vesentlig mye mer tilbakeholdne enn menn, noe som kan føre til at de må være minst 110 % sikre før de eventuelt tørr å ta steget. Elisabeth Gullner, gründer og tidligere daglig leder av nettstedet damebedrift.no (nå hetende fembiz.net) som arbeider med å fremme kvinnelige gründere, sier: «Kvinner mangler selvtillit, de tør ikke satse. De starter som oftest en liten bedrift basert på en hobby eller interesse og tenker ikke på det kommersielle. De tenker altfor smått» (Strømsheim, 2012). Det oppleves derfor at det er kvinnens egne holdninger, verdier og ambisjoner som står i veien for at hun skal ønske å satse, og å satse stort, på å etablere sin egen bedrift. Kvinner anses rett og slett som for feige, og dermed ikke sultne nok. Men er det dette som virkelig er tilfellet? I følge GEM rapporten vises det som sagt at menn i like stor grad er redde for å mislykkes som kvinner i Vi mener likevel at selv om redselsgraden er nokså lik mellom kjønnene, så virker kvinner fremdeles mer påvirket av redselen enn menn. Noe som videre fører til at de satser i mindre grad når de først tørr, og dermed har større behov for, i hvert fall en viss følelse av, trygghet. Modellen fra GEM sier heller ingenting om hvor store planer om å satse, og i hvilken grad, de eventuelle personene har. Om likheten mellom menn og kvinner i redsel for å mislykkes dermed er tilnærmet lik grunnet at kvinner har mindre ambisjoner enn menn, kan være en viktig faktor å ta i betraktning. Dette støttes videre av: Kvinner starter sjeldnere bedrift, og starter også andre typer bedrifter enn menn. Ofte dreier det seg om enkelpersonforetak med lav risiko, små vekstambisjoner, rettet mot et lokalt marked. Dessuten har kvinner en langt høyere terskel for å starte egne bedrifter sammenlignet med menn. (Altinn, 2014) 41

50 I forhold til at kvinner i større grad er mer trygghetssøkende og mindre sultne enn menn, vil det også være viktig å trekke frem at dette selvfølgelig ikke gjelder alle norske kvinner, men dessverre alt for mange. At kvinners trygghetssøking og risikoavers er et stort problem er likevel åpenbart da det i stor grad hindrer mange kvinnelige oppstartsforsøk; som igjen gjør likestilling innen feltet svært vanskelig Familie vs. karriere I sammenheng med det lave antallet av kvinnelige gründere i Norge, vil det videre være viktig å påpeke at Norges kvinner fremdeles i stor grad har hovedansvaret for hjemmet. Dette kan anses som et problem da mange kvinner blir mindre villige til å gi avkall på det private liv enn menn. De føler nemlig ofte større ansvar ovenfor hus og familie enn det motsatte kjønn. Dette er imidlertid ikke noe kvinner nødvendigvis presses inn i, men noe de har valgt selv, og ofte ubevisst. Det er også veldig ofte slik at kvinner trives best i sosiale settinger, i tillegg til å være svært familiekjære. En gründertilværelse er derfor ofte ikke å foretrekke da den gjerne består av mye ensomhet, i tillegg til å kreve utrolig hardt arbeid som vil gå utover tiden man får med venner og familie. Som nevnt under forrige avsnitt, er det også her viktig å ikke ta alle kvinner og menn «under samme kam». Dette fordi det finnes både sterkt karrieredrevne kvinner og menn, samtidig som det finnes såkalte husmødre og menn med hovedfokus på familie. En annen relevant faktor å trekke inn, er at menn historisk sett også har vært mer karrieredrevet enn kvinner. Det har i større grad vært godkjent for menn å arbeide lengre dager, noe som har gitt de «lov» til å forsake på hjemmebane. I tillegg, ble det i 2009 sagt at Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa, som betyr at nordmenn flest deler yrker inn i såkalte mannsyrker og kvinneyrker. Menn blir med andre ord oppmuntret til å være sterkt karrieredrevet og satse innenfor mannsyrker, mens kvinner blir oppmuntret til å velge såkalte kvinneyrker hvor det ofte betyr å arbeide i deltidsstillinger. I 2009 arbeidet hele 43 prosent av alle norske kvinner deltid (NTB, 2009), som igjen støtter at det er en sterk kjønnsinndeling i Norge. Kvinner tenker i for liten grad på karriere, og er mer opptatt av å ta på seg hovedansvaret for hjem og familie. Dette er imidlertid noe som er i endring i dagens samfunn, da det blir mer og mer vanlig med noenlunde likestilling i hjemmet og at kvinner i større grad skal være karrieredrevet. Likevel er det fremdeles ingen tvil om at denne kjønnsdelingen av 42

51 arbeidsmarkedet fremdeles er et problem i forhold til å få flere kvinner til å ønske å fokusere på karriere, og videre se mulighetene i en gründertilværelse Oppvekst I tillegg til dette, er det også relevant å trekke inn forskjeller i oppvekst hos kvinner og menn som årsak til det lave antallet av kvinnelige entreprenører i Norge. En av våre intervjuobjekter fortalte at når han var ung ble han i mye større grad oppmuntret og presset hjemmefra til å tenke forretning enn hans yngre søster. At det utvikler seg ulike forventninger til kjønn, og at dette er relativt vanlig i flere andre norske hjem, er heller ikke noe nytt da det bestemt finnes ulike kjønnsroller som sier hvordan en kvinne skal være og hvordan en mann skal være i det norske samfunn. Kvinner vokser med andre ord inn i en kjønnsrolle, med normer om hvordan hennes atferd skal være, samtidig som menn vokser inn i en annen. At menn og kvinners tankemåte og prioriteringer blir annerledes i forhold til at de vokser opp til ulike forventninger er derfor naturlig. Dette til tross for at det ofte ikke er bevisst fra foreldrene. Samfunnet, og de samfunnsmessige holdningene, har dermed ufattelig mye å si i forhold til å utvikle forskjeller mellom kjønnene som videre kan skape ulike ambisjoner for gründerskap og karriere. (Individ og fellesskap, 2007) Tilgang på ressurser I forhold til teorikapittelet, er også tilgangen på ressurser noe som kan være avgjørende i forhold til det lave antallet av kvinnelige entreprenører. I denne sammenhengen, vil det spesielt være relevant å diskutere om ressurstilgangen er forskjellig for menn og kvinner, da dette er noe som kan gjøre det enten vanskeligere eller enklere å lykkes som entreprenør. Ressursavhengighetsteorien, som går ut på at man er avhengig av sine omgivelser for å skaffe og videre få tilgang til viktige og gode ressurser, blir dermed essensielt. Viktigheten av et godt personlig nettverk, i tillegg til et godt utarbeidet nasjonalt støtteapparat, blir derfor viktig å trekke frem i denne konteksten. Vi kommer imidlertid ikke til å gå nærmere inn på viktigheten av, og mulighetene innen støtteapparatet før under avsnitt Videre, i forhold til ressurstilgangen blant menn og kvinner, blir det nevnt av noen av våre kilder at menn kanskje har fordeler i forhold til kvinner i form av tilgangen på nettverk. Dette fordi businessmiljøet i 43

52 Norge i hovedsak består av menn. Samtidig, så nevner andre at kvinner har fordeler fremfor menn da de anses som mer sosiale, og at de dermed er flinkere til å skaffe seg gode kontakter. Likevel er det ingen hemmelighet at businessmiljøet i Norge er dominert av menn, og at dette skaper ulike forutsetninger for kjønnene tror vi dessverre er dagens realitet. En av våre kilder, Bjarne T. Haugen, nevner blant annet at han føler at menn i stor grad blir favorisert som businesspartnere innen innovasjon i Norge. Dette fordi menn trives best med å gjøre forretning med menn, samtidig som menn anser menn som mer skikket innen feltet. I tillegg til dette, nevner også noen av våre kilder at menn ofte har fordeler i forhold til anskaffelse av finansiell støtte. Dette fordi de anses som mer selvsikre, og dermed er flinkere til å selge både seg selv og sin forretningsidé. Andre derimot, nevner at kvinner vil ha fordeler da de foretrekkes grunnet at de er flinkere til å gjøre godt forarbeid og anses som mer seriøse. Relativt til dette, tror vi personlig at menn også favoriseres her grunnet antagelsen om at menn trives best med å gjøre forretninger med menn. Dette samtidig som investorer kanskje har større tro på menn enn kvinner innen forretningsverdenen; som videre gjør at de foretrekker å investere i businessideer som kommer fra menn. Mer om mulighetene innen finansiell støtte kommer senere under avsnitt Totalt sett mener vi at det er vanskelig å si om det faktisk eksisterer forskjeller blant menn og kvinner når det gjelder ressurstilgangen. Dette fordi det kan være avhengig av en rekke faktorer, som for eksempel: lokale myndigheter, yrkesretning og ikke minst forskjeller i personlighet. Likevel, tror vi fremdeles at menn vil ha visse fordeler fremfor kvinner, som videre kan føre til at det er vanskeligere å være kvinnelig gründer. 44

53 5.2 Hvilke faktorer har påvirkning for økt gründerskap blant kvinner? I dette avsnittet vil det bli relevant å diskutere ulike faktorer av betydning for, og som dermed påvirker, det lave antallet av kvinnelige entreprenører i Norge. Dette i tillegg til å finne nødvendige forutsetninger og tiltak for hva som må til for å øke kvinneandelen. Temaene vi kommer til å diskutere vil blant annet omhandle flere samfunnsmessige faktorer av relevans for innovasjon og gründerskap. Vi kommer videre til å knytte disse til de ulike rammebetingelsene for entreprenørskap presentert under avsnitt Dette for å understreke deres betydning innen feltet Eksisterer det en god nok gründerkultur i Norge? En viktig faktor å ta i betraktning i sammenheng med vårt forskningsspørsmål er gründerkulturen i Norge. Flere av våre intervjuobjekter har påpekt at det trengs en sterk forbedring av denne ettersom den rett og slett er for dårlig. Dette støttes videre av EUs rapport vedrørende de europeiske landenes innovasjonsprestasjoner. I denne blir Norge rangert som «midt på treet», og henger derfor vesentlig etter de innovasjonsledende landene som for eksempel Tysland, Danmark, Sveits og Finland (Hollanders & Es-Sadki, 2013, s. 19). Basert på landets dårlige prestasjoner, blir det dermed viktig å knytte denne til antakelsen om en generelt dårlig gründerkultur i Norge. For å kunne skape økt innovasjon trengs nemlig en god gründerkultur som sørger for at kunnskaper og erfaringer deles i et sammenhengende nettverk. Det ser imidlertid ut til at det er stor mangel på en slik kultur i Norge, som videre forklarer den dårlige prestasjonen. Viktigheten av en god gründerkultur som støtter innovasjon og nytenkning, og som videre inspirerer til økt gründerskap, blir derfor en viktig faktor å ta i betraktning for å kunne øke det lave antallet av kvinnelige gründere i Norge Hindrer janteloven kvinnelig entreprenørskap? En annen faktor av sterk relevans tilknyttet dette er jantelovens negative tankegang. Janteloven ble skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933, og er en samling av 10 bud. Disse budene gir et bilde av menneskers evne til å trykke hverandre ned, og sier blant annet at man helst ikke skal skille seg ut eller skryte av seg selv og sin suksess. Første bud lyder for eksempel: «Du 45

54 skal ikke tro at du er noe». Denne uheldige tankegangen er noe vi nordmenn i stor grad bærer med oss, og dermed blir påvirket av til daglig. At dette er av stor relevans i forhold til ønsket om økt gründerskap blant kvinner blir for oss åpenbart. Dette da man blant annet må tørre å skille seg ut, i tillegg til å ha troen på seg selv og egne evner som entreprenør. Videre, i forbindelse med hvordan janteloven kan være til hinder for entreprenørskap, kan den for det første dempe menneskers initiativ- og tiltakslyst. Dette i tillegg til at den i stor grad kan være med på å senke kreativiteten og pågangsmotet til nordmenn; som igjen er viktige egenskaper for å oppnå suksess som gründer. Nordmenn flest «bremses» med andre ord i større eller mindre grad av janteloven, og er derfor et stort problem for ønsket om økt innovasjon. Dette støttes videre av flere norske kjendiser og gründere, og blant annet Beatrice Prochazka, gründeren bak det svært kjente merket Bizzy B, mener at vi må kvitte oss med janteloven i tillegg til å øke troen på oss selv og det vi gjør. Prochazka sa i 2013: «bare skyv unna den der janteloven, for jeg tror veldig mange der hjemme blir sittende fast i Norge på grunn av janteloven» (Waskaas, 2013). I tillegg til diverse norske kjendiser, var det også flere av våre intervjuobjekter som nevnte jantelovens negative betydning for gründervirksomhet. Blant annet Christina Væting Nygård skrev: «drit i janteloven» som tips til hvordan å lykkes som entreprenør. I tillegg, var det også 2 av våre intervjuobjekter som mente at janteloven sitter sterkere hos norske kvinner enn hos norske menn. At disse 10 budene skaper negative holdninger hos kvinner mener vi derfor er dagens realitet. Relatert til dette, blir det videre viktig å påpeke viktigheten av at dagens kvinner må tilegne seg evnen til å klare å legge denne negative tankegangen til side. Dette for at man i mindre grad skal bry seg om hva andre mener, og at man i større grad skal få troen på seg selv og egne evner. Dersom dette skjer, tror vi at kvinner i større grad vil bli åpne for en gründertilværelse, som videre kan være med på å øke antallet av kvinnelige gründere i Norge Eksisterer det et godt nok utarbeidet støtteapparat i Norge? Som tidligere nevnt, er man i de fleste tilfeller avhengig av andre mennesker for å lykkes som gründer. Nødvendigheten av et godt utviklet støtteapparat, og en god gründerkultur som støtter 46

55 innovasjon, vil derfor være viktige forutsetninger for å kunne øke antallet av kvinnelige gründere i Norge. Når det gjelder støtteapparatet, eksisterer det en hel rekke hjelpemidler for gründere. Disse inkluderer alt fra større organisasjoner som søker økt innovasjon generelt i landet, til mindre bedrifter som til daglig arbeider med å hjelpe individuelle gründere. Det er likevel viktig å merke seg at skillene mellom disse hjelpemidlene ofte er litt tvetydige da for eksempel flere større organisasjoner kan arbeide med både enkeltpersoner og gründervirksomhet generelt. Dette i tillegg til at en og samme enhet kan ha mange ulike funksjoner innad selv om vi velger å kun nevne de i bestemte sammenhenger. Det er også viktig å trekke frem at vi ikke kommer til å ta for oss alle eksisterende former for gründerhjelp, men at vi kun kommer til å nevne noen eksempler på de mest relevante å ha kjennskap til. Bedriftene Skape.no, Betafactory og Vaardal-Lunde AS er alle bedrifter som arbeider innenfor veiledning av individuelle entreprenører og gründerbedrifter. Dette gjennom å gi de størst mulig tilgang på informasjon og kunnskap slik at de skal få de best mulige forutsetningene for å kunne komme i gang, og videre lykkes som entreprenør. I tillegg til disse tre, finnes det også selskaper som for eksempel Movation som «hjelper gründere med å finne investorer som tilbyr både kompetanse, nettverk og kapital» (Movation, u.å.). Som entreprenør er nemlig, som tidligere nevnt, tilgangen på ressurser (både finansiell, sosial og menneskelig kapital) essensielt. Bedrifter som hjelper med veiledning, nettverksbygging, og å finne investorer blir derfor utrolig viktige hjelpemidler å trekke frem. I forhold til viktigheten av finansiell kapital, kommer vi ikke til å gå nærmere inn på nødvendigheten av dette før under avsnitt Videre, eksisterer det også mange større organisasjoner som arbeider for økt entreprenørskap generelt i Norge. Noen eksempler på disse er: Innovasjon Norge, Kvinnovasjon og Ungt Entreprenørskap. Innovasjon Norge er den mest kjente organisasjonen innen innovasjon her til lands og arbeider for økt entreprenørskap gjennom rådgivning og finansiering av innovasjonsprosjekter. Kvinnovasjon derimot, fokuserer på økt kvinnelig entreprenørskap, mens Ungt Entreprenørskap arbeider for økt entreprenørskap blant unge gjennom å «inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier» (Ungt Entreprenørskap, u.å.). 47

56 I sammenheng med dette, blir det også viktig å trekke frem såkalte inkubatorer. SIVA har nemlig utviklet et nasjonalt inkubatorprogram som er «et virkemiddel der lovende gründerideer og gründerbedrifter blir koblet med et etablert og strukturert innovasjonsmiljø som bidrar med kompetanse, nettverk og kapital» (Ipark, u.å.). En inkubator arbeider med andre ord med mye av det samme som mange av de tidligere eksemplene, men er kjennetegnet ved at de arbeider med både veiledning, nettverksbygging og finansiering av gründere og gründerbedrifter i bestemte lokale miljøer. Dette i tillegg til at de ofte er tilknyttet universiteter eller høgskoler. Det eksisterer også flere slike inkubatorer i Norge, blant annet: Ipark i Stavanger, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, Oslotech og Lillehammer kunnskapspark. I tillegg til ovennevnte eksempler på gründerhjelp, finnes det også flere organiserte nettverk man kan melde seg inn i som kvinnelig entreprenør. Eksempler på slike nettverk er blant annet: Apiari og Kvinner i business. Begge med fokus på kvinnelig ledelse og/eller kvinner som driver eller ønsker å starte egen virksomhet. Slike nettverk kan i mange tilfeller gi uvurderlige fordeler for gründere. Dette ved at man kan få gode råd fra mennesker i samme situasjon som en selv, i tillegg til at man kan komme i kontakt med «de rette menneskene» som kan hjelpe en med videre fremgang. I forhold til gründernettverk, eksisterer det også noe som heter Næringshagene i Norge som er et «nasjonalt nettverk der talenter, idéer og prosjekter møter profesjonell bistand til å orientere seg i virkemiddelapparatet, utvikle forretningsidéer, arbeide med markedet og finne kapital» (Næringshagene i Norge, u.å.). Det eksisterer med andre ord mange former for hjelp som entreprenør i Norge, og vi har fått oppfattelsen av at man de fleste steder vil bli mottatt med åpne armer som kvinnelig gründer. Dette fordi hjelpeapparatet generelt ønsker økt gründerskap blant kvinner, som igjen resulterer i at kvinner gjerne i større grad får positive mottakelser enn menn. At den eksisterende gründerhjelpen er god de fleste steder, tror vi derfor at man kan konstatere. Likevel, blir det videre viktig å påpeke at man ikke kan motta hjelp med mindre man vet om de eksisterende tilbudene, og at man selv er flink til å søke den tilgjengelige hjelpen. I forhold til å kunne øke antallet av kvinnelige entreprenører i Norge, blir derfor større synliggjøring av tilbudene, samt menneskers egen vilje til å søke hjelp, viktige faktorer å ta hensyn til. 48

57 5.2.4 Er det vanskelig å tilegne seg finansiell støtte som gründer i Norge? Under avsnitt 2.6 Ressurser, nevnte vi viktigheten av tilgangen på, og den videre kampen om, gode ressurser. Spesielt tilgangen på materielle ressurser som for eksempel risikokapital 8 er en utrolig viktig forutsetning for gründere, og for bedriftens vekst og videre utvikling. Det er nemlig slik at dersom man ikke får tilgang til tilstrekkelig kapital til å utvikle forretningsideen, og videre komme seg på et nivå der man begynner å tjene penger, vil det være svært vanskelig å lykkes. Knappheten på finansiell kapital vil i så tilfelle være en praktisk barriere, altså en motstandsfaktor som omhandler ressursanskaffelsen til en gründer. Som entreprenør kan det være svært vanskelig å skaffe finansiell kapital gjennom formelle kapitalkilder slik som banker og investeringsselskaper. Tilgangen på uformelle investorer, i tillegg til «business angels», vil derfor være en viktig forutsetning i forhold til å tilegne seg tilstrekkelig kapitaltilførsel for å gjøre idé om til handling. «Uformelle investorer er ofte personer som har bygget opp en formue basert på egen forretningsvirksomhet, og som benytter deler av denne kapitalen til å investere i nye etableringsprosjekter» (Alsos et al., s. 22). Graden av tilgjengelighet på kapital og investorer vil for mange utgjøre forskjellen mellom å realisere drømmen om å starte en egen virksomhet eller å forbli ansatt hos andre. I figur 12, hentet fra GEM rapporten fra 2012, ser man en oversikt over utviklingen av andel i befolkningen i Norge som er uformelle investorer. Som man kan se, har denne hatt en drastisk reduksjon de siste årene. Mellom 2009 og 2012 har andelen blitt halvert fra 6.2 % til 3.1 %; noe Figur 12 - Andel i befolkningen som er uformelle investorer siste 3 år i Norge som også er den laveste andelen registrert av uformelle investorer i Norge. Tilgangen på uformell kapital har med andre ord blitt betydelig mindre, som igjen gjør det vesentlig vanskeligere å finne private investorer som kan hjelpe en med å starte opp som gründer i dagens samfunn. Når det gjelder kvinnelige entreprenører, blir det i tillegg viktig å nevne at det gjerne 8 Risikokapital: «kapital investert i et prosjekt med stor risiko for tap, særlig kapital investert i ny type virksomhet» (Kleivset, 2014) 49

58 anses som vanskeligere for kvinner enn for menn å få tak i slik støtte. En av våre kilder, Bjarne T. Haugen, som til daglig arbeider med å hjelpe gründere å finne investorer gjennom firmaet Movation, nevner at han føler menn har fordeler i forhold til kvinner da flesteparten av de uformelle investorene i Norge er menn. Dette fordi det antas at menn i større grad anser menn som skikket innen feltet, og at de mannlige investorer derfor foretrekker å investere i menn. En undersøkelse gjort av MENON Business Economics identifiserte at hele 92 % av forretningsenglene i Norge var menn i 2010 (Grünfeld, Hansen, Grimsby & Eide, 2010, s. 23). At menn har fordeler ved ressursanskaffelse virker derfor reelt. Dette kan videre støttes av en artikkel omhandlende blant annet Siri Skøien, årets gründerkvinne i 2012 for bedriften Comlight AS, hvor det står: «Hun ble ikke tatt på alvor av 9 av 10 investorer hun kontaktet på sin kapitaljakt» (Helland, 2013). At kvinner blir utsatt for hardere krav tilknyttet kapitaljakten tror vi derfor er dagens realitet. Viktigheten av en gjennomtenkt, unik og forretningsmessig god idé; i tillegg til å ha kunnskapen og egenskapene som skal til for å klare å selge seg selv og forretningsidé til investorer blir derfor essensielt. Dette for å klare å tilegne seg den nødvendige støtten som kvinnelig gründer. Når det gjelder de nødvendige egenskapene og kunnskapene som entreprenør, kommer vi ikke til å gå videre inn på disse før under avsnitt 5.3. I tillegg til de uformelle investorene og forretningsenglene, eksisterer det også mange andre muligheter for å tilegne seg finansiell kapital som entreprenør i Norge. Nettstedet gründertanker.no har utarbeidet en liste over de 10 vanligste måtene å finansiere hele eller deler av bedriftsetableringen på, og du kan se ett oppsett av disse nedenfor. 1. Egenfinansiering 2. Låne fra venner og familie 3. Kommunal støtte 4. Banklån 5. Støtte gjennom Innovasjon Norge 6. Private investorer/uformelle investorer 7. Venture-selskaper 8. Bytt tjenester 9. Partnerskap med et etablert selskap 10. Forpliktende samarbeid med en kunde (Gründertanker, u.å.) I forhold til disse, er det viktig å påpeke at man i dagens Norge i stor grad er avhengig av egenkapital som gründer. Spesielt formelle investorer, som banker og investeringsselskaper, er lite villige til å låne ut penger til bedriftsetablering uten å ha noen form for sikkerhet for beløpet. Det finnes også, som tidligere nevnt, en rekke organisasjoner i Norge som blant annet arbeider med å hjelpe gründere å få tak i finansiell kapital; men også de aller fleste av disse krever at 50

59 gründeren skal ha en del egenkapital. At kravet til egenkapital kan anses som en stor hindring i forhold til ønsket om å øke antallet av kvinnelige entreprenører, blir dermed en viktig faktor å ta til etterretning. Til tross for dette kravet, blir det likevel viktig å trekke frem at man mange steder kan få tak i god finansiell hjelp. Blant annet gjennom Innovasjon Norge kan man finne en lang rekke av støtteordninger, både for nyetablerere og allerede etablerte bedrifter. I tillegg, kan man gjennom Skattefunn få betydelige skattefradrag for utgifter i forbindelse med forsknings- eller utviklingsprosjekter; samt at mange kommuner tilbyr etableringsfond som støtter nye bedriftsetableringer i kommunen. Det finnes med andre ord flere muligheter for støtte som entreprenør i Norge, men hvor vanskelig det er å få tak i støtten derimot, er noe som må vurderes. Spesielt hos Innovasjon Norge har vi fått en oppfatning om at kravet i forhold til å kunne tilegne seg støtte er relativt omfattende. Dette fordi de stiller en rekke krav til både gründeren og prosjektet, i tillegg til at de kun støtter bestemte prosjekttyper. (Innovasjon Norge, u.å.) Totalt sett, kan man si at det er svært vanskelig å få tak i finansiell støtte gjennom de tilgjengelige mulighetene i dagens Norge. De generelle forutsetningene for tilegnelse av kapitaltilførsel er derfor å betraktes som dårlige. Dette kan videre støttes av vurderingen av rammebetingelsene i GEM rapporten vist i figur 8 under kapittel 4. I denne kan man nemlig se at finansiering ikke vurderes til mer enn 2.5 i forhold til grad av utvikling. Finansiering som rammebetingelse er med andre ord kun middels godt utviklet i Norge. At det i tillegg er vanskeligere å tilegne seg støtte som kvinnelig entreprenør, i hvert fall fra uformelle investorer og «business angels», tror vi også er dagens realitet. Det lave antallet av kvinnelige entreprenører, og ønsket om å øke dette, mener vi derfor henger sterkt sammen med vanskelighetsgraden av å tilegne seg støtte, kravet om egenkapital, samt nødvendigheten av bestemte egenskaper og kunnskaper. At kvinner i tillegg anses som mindre fremtredende, lite risikovillige, og i større grad usikre enn menn, skaper generelt en dårlig kombinasjon. En real endring i forhold til dette mener vi derfor vil være avgjørende i forhold til å kunne oppnå større grad av likestilling innen feltet. 51

60 5.2.5 Støtter myndighetene innovasjon? Et annet viktig punkt å tenke på i forhold til hva som kan påvirke antallet av kvinnelige entreprenører i Norge, er de norske myndighetene. I forhold til disse, blir det viktig å påpeke at myndighetene sitter på makt som enten kan være til fordel for, eller til hinder for, økt entreprenørskap. Tidligere, under teorikapittelet, nevnte vi den mulige hindringen av maktbarrierer. Her blir det relevant å påpeke at negative verdisyn ovenfor innovasjon og entreprenørskap kan skape store barrierer for videre fremgang innen feltet dersom det eksisterer negative maktforhold i samfunnet. Relatert til Norge, ser det likevel ut til at myndighetene generelt har støttende holdninger ovenfor innovasjon. Dette i og med at regjeringen satte i gang en relativt omfattende handlingsplan i 2008, hvor målet var å øke kvinneandelen blant gründere og innovasjonsnivået generelt. Det virker med andre ord som at regjeringen er klar over problemet tilknyttet det lave antallet av kvinnelige entreprenører. Dette i tillegg til at de har en forståelse av at Norges fremtid blant annet avhenger av innovasjon for å skape gode arbeidsplasser når oljen en gang tar slutt. Oljen kommer nemlig ikke til å vare evig, og Norges avhengighet av denne industrien vil være ugunstig for fremtiden. Når det gjelder handlingsplanen, har regjeringen imidlertid ikke kommet med en fornyelse av denne etter at den utgikk i Likevel, blir det viktig å ikke se bort i fra denne, i tillegg til at regjeringen har skapt en rekke muligheter innen virkemiddelapparatet. Vi har nevnt en del av de tilgjengelige hjelpemidlene som gründer under avsnitt 5.2.3, men velger likevel å trekke frem blant annet SIVA sin satsning på kvinnelig entreprenørskap gjennom Kvinnovasjon også her. Videre fremover vil nemlig Kvinnovasjon være svært sentral i forhold til ønsket om å øke kvinneandelen i Norge. Dette da det skal være et viktig hjelpemiddel for kvinner i forbindelse med nettverk, kompetanse og inspirasjon. I tillegg til dette, blir det også relevant å trekke frem at Innovasjon Norge og Norges forskningsråd er en del av regjeringens virkemiddelapparat. Videre, til tross for at det virker som myndighetene støtter gründervirksomhet, blir det viktig å vurdere om disse virkemidlene faktisk fungerer i første omgang. I forhold til våre kilder, er det nemlig flere som mener at myndighetene i Norge ikke støtter innovasjon og entreprenørskap på en god nok måte. Dette gjelder blant annet Truls Berg, som i et åpent brev til Jens Stoltenberg 52

61 skrev: «Vi leser og hører at du og din regjering forsøker å legge mer til rette for entreprenørskap og etablering av nye bedrifter, men den triste sannhet er at i løpet av disse 10 årene har dere så langt ikke bevilget en krone eller løftet en finger for å avhjelpe problemet» (Berg, 2013). Berg mener med andre ord at virkemiddelapparatet i Norge motarbeider og straffer gründere, i motsetning til andre grupper i samfunnet som får bedre støtte. I det åpne brevet fra 2013, nevner han også tre ulike tiltak som han mener regjeringen kunne innført for å legge til rette for økt entreprenørskap. Disse innebærer å: fjerne skatt og arbeidsgiveravgift de tre første årene, samt fjerne formuesskatten; i større grad gi oppmerksomhet til suksessfulle gründere, og dette gjennom å arrangere en årlig feiring av de beste norske oppstartsmiljøene; samt å gjøre det økonomisk interessant å investere i gründerbedrifter. I tillegg til dette, nevner også Berg at økt innovasjon og entreprenørskap vil være en essensiell forutsetning for Norges fremtid. Det vil i denne sammenhengen også være relevant å diskutere muligheten for at det er vanskeligere å tilegne seg støtte tilknyttet gründerskap innen kvinnedominerte yrker i Norge. Etter å ha gjennomgått svarene fra våre intervjuobjekter, fikk vi dessverre inntrykk av at dette er dagens realitet. I så tilfelle, vil dette være svært negativt for kvinnelige gründere da det i stor grad forhindrer gründerskap blant kvinner. Økte muligheter for støtte tilknyttet innovasjon innen kvinnedominerte yrker blir derfor en nødvendighet i forhold til ønsket om tilnærmet likestilling innen feltet. Dette inngikk også i handlingsplanen fra 2008, da det ene tiltaket var å forsterke prioriteringen av kvinner i virkemiddelapparatet. Våre kilder nevner også at økt grad av samarbeid mellom det offentlige og private kan være avgjørende i tilknytning til dette. Dette for å åpne mulighetene for innovasjon innen kvinnedominerte yrker som per dags dato er offentlig styrt, i tillegg til å sørge for å få utnyttet all tilgjengelig kunnskap og erfaring på en hensiktsmessig og god måte. Totalt sett, kan man dermed si at det per dags dato eksisterer både gode og dårlige forutsetninger for entreprenørskap i forhold til myndighetene. Dette kan videre støttes av vurderingen av rammebetingelsene for entreprenørskap i forhold til «skatter og byråkrati» og «offentlige programmer for entreprenørskap» vist i figur 7 og 9 under kapittel 4. Begge disse ble nemlig vurdert som middels godt utviklet, som tilsier at forholdene ligger ca. «midt på treet». Det eksisterer med andre ord flere rom for forbedringer. Økt satsning på samarbeid mellom offentlig og privat sektor, samt større grad av tilrettelegging for entreprenørskap i form av å gjøre 53

62 gründerskap enklere, anser vi derfor som svært viktige forutsetninger for å øke kvinneandelen innen feltet Har dagens utdanningssystem relevans for antallet av kvinnelige entreprenører? Noen andre viktige aspekter å se på i forhold til andel kvinnelige gründere, er dagens tilgang på informasjon, og muligheter innen utdanning. I følge nøkkeltall fra regjeringen, var hele 63 % av alle studenter kvinner i 2012 (Kunnskapsdepartementet, 2013), som gjør det naturlig å tenke at kvinner har minst like gode forutsetninger i form av kunnskaper og bakgrunn som menn. Dette da det per dags dato eksisterer et flertall av kvinner som tar høyere utdanning. Likevel, blir det feil å trekke denne konklusjonen da man i stor grad må ta høyde for flere andre faktorer som for eksempel: andel kvinner innen ulike studieretninger, kvinners interesse for innovasjonsfag, lengde på utdanning, osv. Gjennom våre dybdeintervjuer, kom det også frem en antagelse om at: «jo flere som tar høyere utdanning, jo mindre sannsynlighet er det for at de velger å satse på gründerskap». Dette som et resultat av økt informasjon om risiko gjennom utdanningen. Om dagens universiteter derfor «dreper» innovasjon og nytenkning med skremsel om risiko, blir derfor en viktig faktor å ta til vurdering. Relativt til dette, blir det igjen viktig å påpeke at vi ikke fraråder kvinner fra å ta høyere utdanning, men at dagens utdanningssystem kanskje bør endres i form av å skape flere positive holdninger ovenfor entreprenørskap. Videre, i forhold til de ulike kjønnenes valg av utdanningsfelt, blir det viktig å påpeke at dette er sterkt kjønnsdelt i dagens Norge. Tall fra 2013, viser for eksempel at det ved høyskolen i Oslo og Akershus var hele 81 % av alle studentene innen helse som var kvinner. Dette samtidig som det kun var 37 % kvinner innen teknologistudier (Ytre & Fjelltveit, 2014). At studentene fremdeles velger tradisjonelt i forhold til det delte kjønnsmarkedet er derfor reelt; og videre et stort problem for ønsket om økt gründerskap blant kvinner. Dette fordi utdanningsfelt i stor grad påvirker videre karriere og yrkesvalg, og at de tradisjonelle kvinnevalgene hovedsakelig er innen offentlig styrte yrker hvor innovasjonsmulighetene er minimale. Vi kan med andre ord si at kvinner opparbeider seg en menneskelig kapital av utdanning og arbeidserfaring som ikke alltid vil være motiverende for, eller skape det som kreves, for å kunne satse innen gründerskap. Dette samtidig som karriereretningene gir små rom for innovasjon. I relasjon til dette, blir det videre viktig å trekke frem at vi under avsnitt 5.1 påpekte at SSB anser utdanningsfelt som 54

63 ubetydelig i forhold til det lave antallet av kvinnelige gründere i Norge. Dette ettersom entreprenørraten er høyere for menn innen alle utdanningsfelt. Til tross for SSBs statistikk, har vi imidlertid fått en oppfatning av at utdanningsfeltet vil ha en svært stor betydning relativt til om man ønsker å bli gründer eller ikke. Dette da valg av utdanning har stor betydning for hvilken karriereretning man velger, som igjen har stor betydning for hvilke kunnskaper og egenskaper man tilegner seg. Da gründerskap i stor grad krever tilegnelse av bestemte egenskaper og kunnskaper, anser vi dermed disse valgene til å ha stor betydning for om man er egnet til å bli entreprenør eller ikke. Vi vil gå videre inn på disse nødvendige ressursene under avsnitt 5.3. I forbindelse med utdanningssystemet, kan vi også trekke inn ekspertenes vurdering av dette som rammebetingelse for entreprenørskap. I GEM rapporten fra 2012 ble utdanningssystemet for voksne vurdert til 3 av 5 på skalaen i Norge. Ekspertene mener altså at utdanningssystemet har et greit grunnlag, men at det i stor grad har forbedringspotensialet tilknyttet innovasjon. Utdanningssystemet for barn og unge ble også vurdert til rett under 3 i forhold til dette. Gjennom vår dybdeundersøkelse kom det videre frem at flere av våre intervjuobjekter la stor vekt på at man behøver økt fokus på entreprenørskap og innovasjon gjennom skolen og videre utdanning for å kunne øke kvinneandelen innen feltet. I relasjon til dette, blir det spesielt viktig å påpeke at det per dags dato ikke eksisterer noen obligatoriske fag innen innovasjon og entreprenørskap i grunnskolen. Om dette er noe som bør endres for å øke synliggjøringen, samt skape økt motivasjonen for feltet fra ung alder, blir derfor viktig å vurdere. Videre, blir det også viktig å påpeke at det generelle kunnskapsnivået i Norge er av stor relevans i forbindelse med informasjon og utdanning. GEM har nemlig foretatt en undersøkelse av andel menn og kvinner som har tilstrekkelig kunnskap i forhold til å starte opp en egen bedrift. Du kan se kjønnenes utvikling mellom i figur 13. Som du kan se, Figur 13 - Andel som har tilstrekkelig kunnskap til å starte egen bedrift eksisterer det en relativt stor forskjell mellom kjønnene da kvinneandelen ligger en god del 55

64 under menn over hele perioden. Den lave andelen av kvinner med tilstrekkelig kunnskap vil naturligvis bety mye i sammenheng med det lave antallet av kvinnelige entreprenører i Norge. Dette fordi det betyr at flesteparten av dagens kvinner ikke sitter på den tilstrekkelige kunnskapen for å involvere seg i gründervirksomhet. Dette kan videre relateres til kjønnenes svært ulike valg innen utdanning og karriere, da kvinner flest velger å studere retninger som ikke nødvendigvis åpner for muligheter innen innovasjon. Det å øke kunnskapsnivået blant norske kvinner, samt oppmuntre de til å velge mer utradisjonelle studieretninger med større muligheter for innovasjon, vil derfor være essensielt i forhold til ønsket om tilnærmet likestilling mellom kjønnene innen feltet Hvordan er forretningsmulighetene innen innovasjon i Norge? Det at Norge er et land med få store byer spredd over et stort areal, er noe som kunne hatt en negativ betydning for mulighetene innen innovasjon. Likevel, er det mange nordmenn som sier at de ser store muligheter for entreprenørskap der de bor. Figur 14, hentet fra GEM rapporten fra 2012, viser en oversikt over andelen som ser gode forretningsmuligheter der de bor fordelt over de innovasjonsdrevne landene. I følge denne figuren, ser vi at Norge havner veldig høyt oppe på listen, og på hele 67 %. Dette er også langt over Figur 14 - Andel som ser gode forretningsmuligheter der de bor gjennomsnittet på 35 %. At det eksisterer store muligheter innen feltet i Norge er dermed åpenbart. Likevel, er fremdeles kvinneandelen innen gründervirksomhet vesentlig mindre i Norge enn i våre naboland. Dette til tross for at mulighetene i disse landene er vurdert til å være vesentlig lavere enn i Norge. Norske kvinner benytter seg med andre ord ikke av de eksisterende mulighetene i stor nok grad, som videre er et stort problem for ønsket om økt kvinneandel tilknyttet entreprenørskap. 56

65 Videre, blir det også viktig å påpeke at det eksisterer store forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder identifikasjon av forretningsmuligheter. Som du kan se i figur 15, var det omtrent dobbelt så mange menn i forhold til kvinner som i 2012 kunne se gode forretningsmuligheter der de bor. Noe som videre kan være med på å forklare det lave antallet av kvinnelige entreprenører. I tillegg, har også andelen blant kvinner sunket i perioden mellom 2011 og 2012, mens det i den tilsvarende perioden har økt blant menn. I følge GEM er det imidlertid for tidlig å si om dette er en trend eller kun en tilfeldig variasjon. GEM nevner Figur 15 - Andel kvinner og menn som ser forretningsmuligheter der de bor i Norge også at denne forskjellen i stor grad kan relateres i forhold til ulikheter i erfarings- og yrkesbakgrunn mellom menn og kvinner. Som tidligere nevnt, har nemlig Norge et spesielt kjønnsdelt arbeidsmarked som sannsynligvis er en viktig faktor i forhold til andelen av kvinner og menn som ser forretningsmuligheter der de bor. Også ekspertene i GEM rapporten vurderer «entreprenørielle muligheter i Norge» som en rammebetingelse som er over middels godt utviklet. Du kan se dette i figur 8 under kapittel 4. Til tross for de gode forutsetningene, blir det likevel viktig å påpeke nok en gang at det er langt færre kvinner enn menn som sier at de ser disse mulighetene i Norge. At dette forblir et stort problem i forhold til ønsket om likestilling mellom kjønnene innen innovasjon blir derfor reelt. Dette fordi ingen vil satse på gründertilværelsen med mindre de ser mulighetene for det i første omgang Trenger vi ikke være innovative i Norge? I forbindelse med våre dybdeintervjuer, spurte vi våre kilder om hva de anser som hovedårsakene til at kvinneandelen innen gründervirksomhet er mindre i Norge enn i våre naboland. Resultatene fra disse, viste at samtlige mente dette kunne skyldes det svært sterke arbeidsmarkedet i Norge. Per dags dato ligger arbeidsledigheten på 3.5 % i Norge (Sundberg & Norli, 2014), som er svært lavt sammenlignet med andre land som for eksempel USA med 6.6 %, Sverige med 8.2 % og Danmark med 7.0 % (SSB, 2014). Mange nordmenn finner derfor 57

66 gründerskap som unødvendig da det eksisterer svært god tilgang på sikkert arbeid med god lønn og gode velferdsordninger. Innovasjon er med andre ord ikke en nødvendighet for nordmenn flest da de ikke er avhengig av å skape sin egen arbeidsplass for å tjene til livets opphold. Noe som videre fører til at nordmenn generelt ikke er sultne nok til å oppsøke gründertilværelsen. Dette kan videre støttes av GEM rapporten fra 2012 hvor det står: «Nedgangen i TEA og andre svakhetstegn kan knyttes til et stramt arbeidsmarked, noe som gjør det å være ansatt mer attraktivt» (Alsos et al., 2012, s. 10). Det kan med andre ord tenkes at vi har det for godt i Norge. Til tross for den økonomiske krisen som verden ble utsatt for i 2009, har Norge fremdeles en sterk økonomi og lite arbeidsledighet i forhold til mange andre land. I tillegg, ble også Norge i mindre grad rammet og påvirket av finanskrisen enn mange andre (Benedictow & Prestmo, 2011). Hvorfor skal man ønske å utsette seg for en risikabel, vanskelig og arbeidskrevende gründertilværelse når man har store muligheter for en sikker og behagelig jobb som i tillegg er godt betalt og har gode velferdsordninger? Det å være fast ansatt hos større bedrifter anses nemlig som mer behagelig, og dermed som mer attraktivt. Nordmenn flest behøver ikke å ta risiko for å tjene gode penger; som igjen støtter at de ikke er sultne nok. Det sterke arbeidsmarkedet, og dermed den manglende nødvendigheten av å måtte være innovativ, vil derfor ha en sterk betydning for det lave antallet av kvinnelige gründere i Norge. At kvinner i tillegg anses som mer trygghetssøkende, mindre risikovillige og i mindre grad villige til å forsake på hjemmebane relativt til menn, skaper generelt en dårlig kombinasjon. Dette da det resulterer i at kvinner i større grad blir villige til å velge å arbeide hos allerede eksisterende bedrifter med fast arbeidstid over gründertilværelsen. Dette har vi imidlertid diskutert nærmere under avsnitt 5.1, og vi kommer derfor ikke til å gå videre inn på dette igjen. I relasjon til om vi ikke trenger å være innovative i Norge, blir det også viktig å trekke frem at mangelen på innovasjon ikke kommer av at folk anser mulighetene som spesielt dårlige her til lands. Som tidligere nevnt under avsnitt 5.2.7, fremkommer det at Norge er i en spesielt god situasjon i forhold til tilgangen på forretningsmuligheter. Å se på arbeidsledigheten, og den lave graden av nødvendighet for innovasjon, blir derfor viktige faktorer å ta til etterretning i forhold til ønsket om å øke antallet av kvinnelige gründere i Norge. 58

67 5.2.9 Er entreprenørskap godt ansett av samfunnet, og er det et godt karrierevalg i Norge? Det er en ting å se forretningsmuligheter i markedet, mens det er en annen ting å utnytte seg av de eksisterende mulighetene og selv vurdere å etablere en egen bedrift. For at man skal våge å ta dette spranget, krever det at en vurderer entreprenørskap som et godt karrierevalg, og dermed en god idé for seg selv. I figur 16, som er hentet fra GEM rapporten fra 2012, kan du se andelen over de som anser entreprenørskap som et godt karrierevalg i Norge mellom Etter 2009 ser vi en klart fallende trend i kurven, og andelen i 2012 på 50.3 % er den laveste andelen som noen gang har blitt registrert i Norge av GEM. Videre, i figur 17, kan du se andelen over kvinner og menn som anser entreprenørskap som et godt karrierevalg over samme periode. Som du kan se, er det små forskjeller mellom kjønnene, og holdningene i forhold til entreprenørskap som karrierevalg har vært fallende for begge kjønn de siste årene. Figur 17 - Andelen som ser entreprenørskap som et godt karrierevalg i Norge Figur 16 - Andel kvinner og menn som ser entreprenørskap som et godt karrierevalg i Norge I relasjon til dette, åpner denne nedgangen for problemer da dette gjør at færre ønsker å satse; som igjen hemmer personers ambisjoner innen entreprenørskap. En årsak til denne trenden kan knyttes til det stramme arbeidsmarkedet i Norge. Som tidligere nevnt, anser nemlig en stor andel av Norges befolkning det å være ansatt i en større bedrift, eller i offentlig sektor, som mer attraktivt enn en gründertilværelse. Dette har vi diskutert nærmere under avsnitt Videre, dersom man kombinerer den fallende kurven av de som anser entreprenørskap som et godt karrierevalg med den økte usikkerhet tilknyttet etablering av nye bedrifter (spesielt den økende graden av redsel for å mislykkes), ser man at dette kan ha stor betydning for det lave antallet av kvinnelige entreprenører i Norge. Det er jo nemlig slik at: jo færre som anser 59

68 entreprenørskap som et godt karrierevalg, desto færre ønsker å gå i gang med et etableringsforsøk. Dette på samme måte som jo flere som anser entreprenørskap som risikabelt, jo færre våger å ta steget. Til tross for denne nedgangen, ser vi ut ifra figur 16 og 17 at fremdeles ca. halvparten av befolkningen (både 50 % av landets kvinner og 50 % av landets menn) anser entreprenørskap som et godt karrierevalg. Noe som gjør at man fremdeles har forutsetninger for økt entreprenørskap i Norge. I tillegg, kan man også ut i fra figur 18, som viser andel som mener at suksessfulle gründere har høy status i samfunnet, se en generell positiv utvikling i forhold til holdningene ovenfor entreprenørskap. Andelen reduseres imidlertid noe Figur 18 - Andel som mener suksessfulle gründere har høy status i det norske samfunn mellom 2011 og 2012 fra 80 % til 76 %. Likevel, blir det fremdeles viktig å påpeke at andelen på 76 % er den nest høyeste som noen gang er målt i Norge, og som dermed, ifølge GEM, indikerer en positiv utvikling. I tillegg, blir det også viktig å benevne at Norge er plassert som et av de landene med mest positive holdninger ovenfor entreprenørskap. Dette da gjennomsnittet ligger på 70 % hos andre innovasjonsdrevne land. (Alsos et al., 2012) I sammenheng med dette, blir det videre viktig å påpeke at positive holdninger, i forhold til både status som gründer og positiv anseelse av entreprenørskap som karrierevalg, i stor grad kan påvirke den enkeltes ønske om å etablere egen bedrift. Dette i tillegg til at det kan øke sannsynligheten for at andres etableringsforsøk blir positivt mottatt av samfunnet. Så lenge det eksisterer positive holdninger ovenfor entreprenørskap, vil dette med andre ord øke sjansen for at mennesker ønsker å involvere seg i gründervirksomhet generelt. Altså ikke bare ved å etablere egen bedrift, men også gjennom å bli investor, rådgiver, leverandør eller kunde. Andel som anser gründervirksomhet som et godt karrierevalg, og samfunnets holdninger ovenfor gründerskap, blir derfor svært viktige faktorer i forhold til ønsket om å øke andelen av kvinnelige entreprenører i Norge. 60

69 5.3 Hva kjennetegner en suksessfull kvinnelig gründer? Tidligere under kapittel 2, har vi definert hva en gründer er, men det blir nå viktig å definere hva som anses som en «god» gründer generelt, og hva som kjennetegner en suksessfull kvinnelig gründer. Dette mener vi er av stor betydning da det inngår i vår overordnede problemstilling, samtidig som det er av stor viktighet i forhold til hva som må til for å oppnå suksess som kvinnelig gründer Hva kjennetegner en god gründer? Som man kan se av resultatene fra våre undersøkelser, i tabell 1 fra kapittel 4, og i en kort oppsummering nedenfor, blir en god gründer først og fremst definert som en person som er: 1. Hardtarbeidende 2. Risikovillig og har motet som skal til for å satse 3. Stayerevne og klarer å stå imot harde perioder 4. Forstår viktigheten av samarbeid og nettverksbygging 5. Har sterk tro på idé og egne evner, samt klarer å omgjøre idé til handling 6. Har gjort godt forarbeid 7. Er entusiastisk og engasjert i forhold til arbeidet I forhold til disse, mener vi at alle punktene vil være essensielle for å kunne lykkes som gründer. Er man ikke risikovillig, hardtarbeidende og utholdende, vil man ikke klare å skape og videreutvikle en bedrift i første omgang. Videre, hvis man ikke har nok tro på egen idé og egne evner, mangler entusiasme og engasjement, ikke har gjort godt nok forarbeid, eller mangler et godt nettverk, vil man heller ikke klare å finne investorer og samarbeidspartnere som ønsker å investere i prosjektet. Disse egenskapene og kjennetegnene kan med andre ord være nøkkelen for å kunne realisere drømmen om å få idé omgjort til handling. Steve Jobs, grunnleggeren av Apple, sa: «People say you have to have a lot of passion for what you are doing, and it s totally true, and the reason for this is because it is so hard that if you don t, any rational person would give up» (Steve Jobs' Advice for Entrepreneurs, 2010). Tro på idé, stayerevne og entusiasme for arbeidet er altså utrolig viktig i forhold til å klare å stå løpet ut. Ingen ønsker å investere i noen som ikke har tro på det de driver med, eller som ikke har viljen til å gjennomføre det i 61

70 første omgang. En god gründer må derfor også ha evner til å selge eget produkt. Dette gjelder både i forhold til investorer, samarbeidspartnere og kunder. I tillegg til dette, bør en god gründer blant annet også være selvbehersket, målrettet, kreativ, ha en optimistisk, men samtidig realistisk tankegang, samt være lydhør for å korrigere ideen basert på tilbakemeldinger fra andre. I forhold til det sistnevnte, blir det i tillegg viktig å trekke inn evnen til å tørre å spørre om hjelp, samt å kunne justere andres tilbakemeldinger og råd etter sitt eget «indre kompass». Så å si ingen sitter på all kunnskap og kapital som skal til for å klare å gjøre idé om til handling alene. Det å kunne søke andres kunnskap og råd hvor man selv har mangler, vil være avgjørende i forhold til å komme i gang, og videre relativt til utvikling av egen bedrift. Andre mennesker kan imidlertid komme med både gode og dårlige råd, så i mange tilfeller vil det være viktig å være kritisk og tenke ut hva som virker fornuftig i forhold til egne meninger. Petter Planke, en av gründerne bak Tomra, definerer en god gründer som «en som skaper nye løsninger som samfunnet har behov for, og som faktisk alle partene har nytte av» (Jacobsen, 2002, s. 209). Vi mener også at dette vil være viktig å tenke på under definisjonen av hva som kan anses som en god gründer. For å kunne lykkes, må man komme med et produkt eller en tjeneste som ønskes av markedet, og som folk faktisk ønsker eller har behov for. Man vil ikke klare å utrette noe med mindre ideen er god og man har en bestemt målgruppe som ønsker å kjøpe produktet/tjenesten. I denne sammenhengen, vil det også være relevant å trekke inn Wickhams teori om strategisk vindu som omhandler nettopp det å observere og lokalisere muligheter i markedet, samt å utnytte disse. Modellen vi presenterte av denne teorien, figur 2 i kapittel 2, kan altså være en viktig forutsetning for å bli en god gründer. Det er nemlig helt essensielt som gründer å kunne se og utnytte seg av de tilgjengelige mulighetene, samtidig som en posisjonerer seg i forhold til eventuelle konkurrenter på en måte som gir varige konkurransefordeler. Samtidig, vil det også være viktig å tenke på at ideen ikke utgjør hele arbeidet, men at den vil være en essensiell del i forhold til å ha noe å arbeide med. En av våre kilder, Josef Noll, professor ved universitetet i Oslo og deltidsansatt i Movation, skriver blant annet at ideen bare vil utgjøre ca. 3 % av totalproduktet. I forhold til å kunne lykkes, vil derfor de resterende 97 %, 62

71 ifølge han, være avhengig av andre faktorer som for eksempel: egne kunnskaper og evner, rammebetingelser i markedet, gode samarbeidspartnere og investorer, flaks osv. Dette støttes videre av Naveen Jain, kjent seriegründer og administrerende direktør av blant annet Inome (tidligere kjent som Intelius), som sier: The first thing I find I have to do is to dispel the persistent myth that entrepreneurial success is all about innovative thinking and breakthrough ideas. I've discovered that entrepreneurial success usually comes through great execution, simply by doing a superior job of doing the blocking and tackling. (Fenn, 2011) Vi mener at det ligger noe viktig i dette. Det å tenke at en god idé er nok vil ikke være realistisk, men man må likevel ikke utelukke at det å ha en god idé i første omgang vil være ett viktig utgangspunkt for å klare å bli en suksessfull gründer en gang i fremtiden Hva kjennetegner en suksessfull kvinnelig gründer? Når det gjelder hva som kjennetegner en suksessfull kvinnelig gründer, har vi fått tilbakemeldinger fra våre intervjuobjekter om at dette er noe de anser som universalt. Altså uavhengig av kjønn. Tidligere, i tabell 2 fra kapittel 4, så man en oversikt over hvilke personlighetstrekk våre kilder mener vil være de viktigste i forhold til å kunne lykkes som gründer. Vi har også laget en kort oppsummering av disse, som du kan se nedenfor. 1. Pågangsmot 2. Stayerevne 3. Optimistisk 4. Samarbeidsvillig & god nettverksbygger 5. Engasjert 6. Kreativ 7. Imøtekommende 8. Utadvendt 9. Målrettet 10. Løsningsorientert 11. Gjennomføringsevne 12. Strukturert 13. Evne til å selge produkt 14. Sta Som man kan se, er det store likhetstrekk mellom denne og hva våre kilder anser som en god gründer. For å kunne bli kjennetegnet som en suksessfull entreprenør, bør man derfor ha egenskapene som vi nevnte under avsnitt Dette i tillegg til noen ekstra personlighetstrekk som for eksempel å være: utadvendt, imøtekommende, løsningsorientert, kreativ og sta. Agnes 63

72 Bergo, siviløkonom og forfatter av boken Gründer, sier ar: «ingen kan naturlig nok gi en eksakt oppskrift på en garantert vellykket gründerprofil, men det synes å være en bred enighet om at noen egenskaper er nødvendige for å lykkes» (Mæhle, 2007). Bergo har etter flere titalls intervjuer av mennesker som til daglig arbeider sammen med, og tett innpå, ulike gründere laget en beskrivelse av en suksessrik gründer. Denne beskrivelsen er presentert som listen nedenfor. 1. En «motor» i magen Er selvgående og selvmotivert 2. Sterk frihetstrang Friheten er viktigere enn tryggheten 3. Skapende og kreative 4. Engasjement og selvtillit 5. Styrke og stahet Brennende ønske om å lykkes 6. Glad i risiko 7. Stor arbeidskapasitet (Mæhle, 2007) Som man kan se ut ifra denne listen, blir alle faktorene som vi allerede har trukket frem, også nevnt her. At det er enighet om at visse egenskaper er essensielle i forhold til å kunne lykkes er derfor åpenbart. Man må være risikovillig, hardtarbeidende og selvgående, ha engasjement og selvtillit, i tillegg til en styrke og stahet som gjør at man kan klare å overkomme alle hindringer. Videre, i forhold til å være risikovillig, er det også viktig å trekke inn at dette er noe man må være «med måte». I følge en artikkel utgitt av Universitetet i Bergen, sies det at: Det har gått bedre med bedrifter som ble startet av mindre risikovillige personer, enn bedrifter som har blitt startet av personer som er mer risikovillige. En grunn til dette kan være at risikovillige personer er mer på hugget når det gjelder å satse penger på nye ideer de bruker mindre tid og energi på å skille mellom gode og dårlige investeringer. (Iversen, 2013) Det å være risikovillig i tillegg til å kunne skille mellom gode og dårlige investeringer er derfor enda en avgjørende faktor å tenke på som gründer. Vi sier selvfølgelig ikke at dersom man mangler flere av disse egenskapene og personlighetstrekkene som nevnes, så kan man ikke oppnå suksess; men det vil være betydelig vanskeligere. Dersom man selv har mangler, blir det derfor svært viktig å ha god nok selvinnsikt til å innse det slik at man kan søke etter samarbeidspartnere med de egenskapene, kunnskapene og evnene som man selv mangler. Dette for å tilegne seg de resterende og nødvendige ressursene slik at man får best mulige forutsetning for å kunne lykkes som entreprenør. 64

73 6 Konklusjon Etter en lang prosess, helt fra idémyldring og forberedelser, til analyse av innsamlede data, har vi nå kommet til det punktet i forskningsprosessen at vi kan trekke konklusjoner. Målsetningen med oppgaven var å finne ut hva som må til for at antallet av suksessfulle kvinnelige og mannlige gründere skal bli tilnærmet likestilt i Norge. I dette kapittelet vil vi dermed legge frem de viktigste konklusjonene vi har kommet frem til i løpet av forskningen, og som videre gir svar på vår overordnede problemstilling: Hva skal til for å øke antallet av suksessfulle kvinnelige gründere i Norge? I tillegg til denne, formulerte vi også tre forskningsspørsmål som skulle hjelpe oss å svare på problemstillingen: - Hvorfor er det så få kvinnelige gründere i Norge? - Hvilke faktorer har påvirkning for økt gründerskap blant kvinner? - Hva kjennetegner en suksessfull kvinnelig gründer? Basert på vår analyse av teori og empiri, har vi kommet frem til flere faktorer av stor betydning for det lave antallet av kvinnelige gründere i Norge. I forhold til oppsettet av konklusjonen, har vi derfor valgt å dele denne opp etter viktighetsgrad. Dette for å skape oversiktlighet i tillegg til å få frem hva som blir de viktigste og største forutsetningene og tiltakene. Vi kommer også til å påpeke de mindre essensielle, men likevel relevante, betingelsene for å skape økt kvinneandel. For å avslutte arbeidet, vil vi helt til slutt komme med forslag til videre forskning. 6.1 Holdningsendring Med ønske om å øke kvinneandelen, blir det spesielt viktig med en real holdningsendring av både samfunnet og kvinnen selv relatert til entreprenørskap. De samfunnsmessige holdningene må generelt endres fra å være negative og nedlatende ovenfor kvinnens evner, til å være mer støttende og motiverende. Samtidig må kvinnen i stor grad endre sine holdninger fra «dette tørr og klarer jeg ikke», til «dette får jeg til». Gjennom vår analyse og forskning har vi kommet frem til at det eksisterer vesentlige forskjeller mellom menn og kvinner som kan ha stor betydning for gründerskap. Kvinner blir blant annet ansett som mer trygghetssøkende, mindre risikovillige 65

74 og mindre sikre på seg selv og sine evner. Alle disse faktorene fungerer som store psykologiske barrierer, og vil derfor gjøre at kvinnen er det største hinderet ovenfor seg selv relatert til entreprenørskap. Kvinner må derfor i større grad våge å ta steget i forhold til å gjøre idé om til handling. Dette tror vi vil være mulig gjennom ufarliggjøring av gründerskap og større synliggjøring av feltet som en positiv karriereretning. For å legge til rette for større grad av likestilling mellom kjønnene, vil det også være svært viktig at kvinner i større grad får troen på seg selv og egne evner. Dette for å skape økt respekt og økte muligheter innen arbeidslivet. Større ambisjoner blant kvinner vil også være avgjørende. Dette da gründerskap krever stort fokus på karriere, hardt arbeid og ønske om å utrette noe mer. Det blir derfor viktig at kvinner i større grad ønsker å vise seg frem for å kreve sin plass i arbeidslivet. Relatert til ovennevnte nødvendigheter, blir det viktig å merke seg at en så omfattende holdningsendring ikke vil være mulig på kort sikt. Likevel, mener vi at dette vil være mulig i det lange løp dersom de rette aktørene går frem som gode eksempler og viser vei. Utarbeiding av omfattende holdningsendrende kampanjer fra for eksempel Likestillingsombudet, NHO og andre kvinneorganisasjoner kan være et viktig tiltak for å få gang på prosessen. Økt satsning på mentorprogrammer gjennom blant annet Innovasjon Norge kan også være med på å øke interessen for feltet. 6.2 Offentlig og privat samarbeid Økt samarbeid mellom det offentlige og det private næringsliv vil også være en viktig forutsetning for økt gründerskap blant kvinner. Arbeidsmarkedet i Norge er nemlig sterkt kjønnsdelt hvor kvinner i for stor grad velger yrker som er statlig styrt med små innovasjonsmuligheter. Større satsning på et privat styrt næringsliv innen de kvinnedominerte yrkene vil derfor være nødvendig for å kunne øke innovasjonsmulighetene. En måte å sørge for igangsettelse av denne prosessen kan blant annet være forpliktende samarbeid mellom større næringslivsorganisasjoner som for eksempel NHO og LO. Dette for at de i samarbeid skaper avtaler om å ta tak i, og motivere til, denne radikale endringen. Det er nemlig kun slike aktører som vil ha nødvendig innflytelse for å kunne endre arbeidsmarkedet i Norge. 66

75 I forbindelse med dette, vil det også bli viktig at det svært kjønnsdelte arbeidsmarkedet brytes ned slik at kvinner i større grad velger utradisjonelle yrkesvalg. Dette da det vil føre til økt innovasjon innen alle karriereretninger, samtidig som kvinner vil få større muligheter basert på deres menneskelige kapital. Økt synliggjøring og informasjonstilgang av de tilgjengelige karrieremulighetene vil derfor være av stor viktighet. Dette kan gjøres ved at de største utdanningsinstitusjonene slik som NTNU og UiO oppfordrer kvinner til å velge mannsdominerte yrker i større grad gjennom økt satsning på reklamering. 6.3 Synliggjøring av støtteapparatet og økte muligheter for finansiell støtte Basert på egen forsking og analyse, sitter vi igjen med en oppfattelse av at støtteapparatet i Norge i stor grad er godt utviklet. Likevel, mener vi det er viktig å påpeke at det ikke vil være til nytte med mindre man er klar over mulighetene og utnytter seg av dem. Større grad av synliggjøring av de eksisterende tilbudene vil derfor være et viktig tiltak for å bidra til økt kvinneandel innen innovasjon. Dette kan gjøres ved at de største støtteorganisasjonene, slik som Innovasjon Norge og Kvinnovasjon, i større grad viser seg frem i media og reklamerer for sine tilbud. Relatert til støtteapparatet, vil det videre være viktig å påpeke at tilgangen på finansiell støtte er altfor dårlig. Økt finansiell gründerstøtte for kvinner vil derfor være avgjørende. På bakgrunn av våre funn fremkom det nemlig at det eksisterer svært få uformelle investorer i Norge, samtidig som de formelle ofte har urealistiske krav til låntakeren. I forbindelse med de uformelle, blir derfor økt andel av slike investorer en viktig forutsetning for økt gründerskap. Å gjøre det mer økonomisk interessant å investere i gründerbedrifter vil derfor være en viktig forutsetning. Dette i tillegg til at menn og kvinner må anses som like gode businesspartnere av investorene. Når det gjelder de formelle investorene derimot, vil det først og fremst være hensiktsmessig å senke kravene de har til gründere som investeringsprosjekter. Videre, vil også en viktig forutsetning for økt kapitaltilgang være at myndighetene gir tydeligere mandat til blant annet Innovasjon Norge om å arbeide for økt gründerstøtte. Alle de ovennevnte punktene vil være utrolig viktige for å øke tilgangen på kapital slik at flere får muligheten til å søke gründertilværelsen. 67

76 For å gjøre de økonomiske aspektene ved gründertilværelsen enklere, kan også det å lette skatten og arbeidsgiveravgiften for gründeren de tre første årene være et viktig tiltak. Dette for å gjøre de mest kritiske årene som gründer lettere, slik at overlevelsesraten blir høyere. 6.4 Fornyelse av handlingsplanen At myndighetene fornyer handlingsplanen fra 2008 vil også være et viktig tiltak. Dette for å vise samfunnet at de fremdeles arbeider for, og ønsker økt kvinneandel innen innovasjon. Av de tidligere tiltakene fra handlingsplanen, blir det spesielt viktig å fortsette arbeidet med å: forsterke prioriteringen av kvinner i virkemiddelapparatet, øke kvinnesatsingen gjennom Inkubatorprogrammet til SIVA, og generelt vektlegge målgruppene kvinner og ungdom i større grad. Dette er av stor viktighet for å legge til rette for økt innovasjon blant kvinner. 6.5 Likestilling av generelle vilkår mellom gründere og fast ansatte For å gjøre gründertilværelsen mer attraktiv for kvinner vil likestilling av generelle vilkår mellom gründere og fast ansatte være av stor viktighet. Per dags dato har ikke gründere lik tilgang til pensjon, fødselspermisjon og andre velferdsordninger som fast ansatte. En endring av dette blir derfor essensielt for å kunne øke antallet av kvinner som ønsker å satse på gründertilværelsen. Å gjenoppta arbeidet tilknyttet handlingsplanen fra 2008 vedrørende at alle skal ha rett på svangerskapspenger og foreldrepenger vil derfor være viktig. Dette i tillegg til at man gjennom en fornyelse av handlingsplanen også må øke arbeidet til å omfatte likestilling av de andre generelle vilkårene. I relasjon til dette, vil derfor økt innvilgelse av kapital fra myndighetene være en nødvendighet for å gjøre likestilling av vilkår mulig. 6.6 Forbedret gründerkultur & «drit i janteloven» I løpet av denne prosessen har vi fått inntrykk av at jantelovens negative tankegang sitter svært sterkt hos norske kvinner. Dette er med andre ord noe som i stor grad hemmer kvinner fra å oppsøke gründertilværelsen. For å nå ønsket om tilnærmet likestilling innen feltet blir det derfor essensielt at janteloven og dens påvirkning «begraves». Dette for å øke kvinners mot og selvtillit slik at de i større grad ønsker å bli entreprenører. Vi har også fått oppfattelsen av at dette kan relateres til gründerkulturen. Gjennom vår forskning og analyse kom det frem at denne 68

77 er svært dårlig i Norge. Å bygge en kultur som i større grad deler kunnskaper og erfaringer, og som i tillegg inspirerer norske kvinner til å ha en innovativ tankegang, blir derfor avgjørende for å legge til rette for økt innovasjon. Som nevnt under avsnitt 6.1 vil derfor holdningsendrende arbeid være avgjørende. I relasjon til dette, blir det dermed viktig at flere større organisasjoner innen feltet, i tillegg til de større arbeidsorganisasjonene, viser positive holdninger ovenfor entreprenørskap som karriereretning. Økt satsning på holdningsendrende kampanjer og større informasjonstilgang av feltet gjennom utdanningssystemet vil være viktige tiltak for å fremme gründerskap. 6.7 Andre forutsetninger og tiltak av relevans Synliggjøring av forretningsmuligheter & nødvendigheten for innovasjon For å øke antallet av kvinnelige entreprenører vil det videre bli viktig å påpeke at kvinner i større grad må «få opp øynene» for de eksisterende forretningsmulighetene i Norge. I 2012 var det dobbelt så mange menn kontra kvinner som så muligheter for innovasjon her til lands. Større synliggjøring av disse, og gründerskap generelt, vil derfor være en viktig forutsetning. Her vil spesielt det offentlige virkemiddelapparatet, slik som Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, kunne utgjøre en forskjell. Dette ved at de i større grad tydeliggjør mulighetene for innovasjon gjennom økt informasjon i media. I relasjon til dette, blir det videre viktig å trekke frem at det per dags dato eksisterer lav grad av nødvendighet for innovasjon i Norge. Økt synliggjøring og annonsering av at gründerskap vil være en nødvendighet for Norges fremtid vil derfor også være avgjørende. Oljen kommer ikke til å vare evig! Personlige egenskaper og kunnskaper I forbindelse med å kunne lykkes som gründer kom vi frem til at personlige egenskaper og kunnskaper har stor betydning. Per dags dato anses kvinner i større grad å ha mangel på slike «nødvendige» egenskaper kontra menn. Det blir derfor essensielt at kvinner forstår viktigheten av disse nødvendige ressursene, og dermed sørger for å tilegne seg de i størst mulig grad. Dette kan videre relateres til viktigheten av at kvinner velger utradisjonelle utdannings- og 69

78 karrierefelt, slik at kunnskapsnivået i større grad støtter ønsket om økt innovasjon. Økt reklamering av de tilgjengelige mulighetene gjennom de største utdanningsinstitusjonene vil derfor også være viktig her. Utdanning & økt informasjonstilgang Dagens fokus på entreprenørskap og innovasjon gjennom skolen vil også ha stor betydning relativt til ønsket om økt kvinneandel innen feltet. Her mener vi at entreprenørskap bør bli en del av det obligatoriske pensumet i grunnskolen; enten som et selvstendig fag, eller via et allerede eksisterende ett. Dette for å øke interessen og informasjonstilgangen tilknyttet feltet. Flere synlige rollemodeller, foredrag, arrangementer, og kåringer vedrørende kvinnelig entreprenørskap vil også være en viktig forutsetning for økt interesse og motivasjon innen feltet. Støttende familie Helt til slutt vil vi også nevne viktigheten av en støttende familie relativt til ønsket om økt entreprenørskap blant kvinner. Dette fordi en støttende og oppmuntrende familie vil være avgjørende for om kvinnen søker gründertilværelsen i første omgang. Gjennom vår forskning og analyse kom det nemlig frem at få er villige til å satse med mindre de har god støtte hjemmefra. Økt støtte og motivasjon fra familien blir derfor av stor viktighet. 6.8 Forslag til videre forskning Til slutt synes vi det vil være naturlig å rette blikket mot veien videre, og hva oppgaven vår kan brukes til. Først og fremst mener vi at denne oppgaven gir et godt grunnlag for videre forskning rundt hvordan en kan øke kvinnelig gründervirksomhet i Norge. I sammenheng med videre forskning, mener vi at det vil være viktig å gå dypere inn i faktorer rundt kvinnen selv for å finne nødvendige forutsetninger for økt gründerskap. Det vil på samme måte være svært relevant å studere de samfunnsmessige forholdene med større grundighet. I forhold til kvinnen selv, kan man for eksempel supplere med kvantitativ forskning for å oppdage generelle og konkrete kjennetegn ved kvinners psyke. Dette kan videre være relevant for å i større grad fastslå hvilke psykologiske barrierer som antas som mest fremtredende. Vi mener også det vil være svært viktig å gå videre inn på forutsetningene for ressurstilgang 70

79 tilknyttet kjønnene. Her vil det være essensielt å fastslå om det faktisk eksisterer store forskjeller mellom kjønnene som videre kan ha stor betydning for det overordnede ønsket om økt gründerskap blant kvinner. Alle disse nevnte forslagene er noe vi ikke har hatt mulighet til å undersøke selv, men som ville vært utrolig spennende å utforske nærmere. 71

80 7 Litteraturliste Alsos, G. A., Bullvåg, E., Clausen, T. H., Kolvereid, L. & Åmo, B. W. (2012). Entreprenørskap i Norge Global Entrepreneurship Monitor. Hentet fra: Altinn. (2014). Arbeider for flere kvinnelige gründere. Hentet fra: Andersen, G. (u.å.). Valg av forskningsmetode. Hentet fra: Benedictow, A. & Prestmo, J. (2011). Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjuktur. Magma. Hentet fra: Berg, Truls ( ) Ildsjeler i vinterland åpent brev til Jens Stoltenberg. 3in. Hentet fra: Braut, G. S. (2009). Rammebetingelser. Store Medisinske Leksikon. Hentet fra: Drefvelin, C. (2013). Slik lykkes du som gründer igjen og igjen. Dagens Næringsliv. Hentet fra: Fenn, D. (2011). Top 10 Success Factors for Entrepreneurs. CBS News. Hentet fra: Fjærli, E., Iancu, D. & Raknerud, A. (2013). Facts about entrepreneurship in Norway Who become entrepreneurs and how do they perform? Statistisk Sentralbyrå. Hentet fra: Gründer. (2012). Fremmedord. Hentet fra: Gründertanker. (u.å.). Ti måter å finansiere bedriftsetableringen. Hentet fra: Grünfeld, L. A., Hansen, B. H., Grimsby, G. & Eide, L. E. (2010). Forretningsengler i Norge 72

81 Omfang, betydning og behov for offentlig involvering. MENON Business Economics. Hentet fra: Helland, M. (2013). Gründerkvinner må klare beinhard jobbing, hets og motgang. Budstikka. Hentet fra: Hollanders, H. & Es-Sadki, N. (2013). Innovation Union Scoreboard European Commission. Hentet fra: _en.pdf Individ og fellesskap. (2007). Sammendrag kapittel 5. Hentet fra: Innovasjon Norge. (u.å.). Slik skaffer du penger. Hentet fra: Ipark. (u.å.). Hva er en inkubator? Hentet fra: Iversen, W. (2013). Hvor mye teller risikovilje for om en person blir gründer? Hentet fra: Jacobsen, S. (2002). Norges beste gründere. Hegnar Media Jenssen, J. I., Kolvereid, L. & Erikson T. (2012). Perspektiver på entreprenørskap. Cappelen Damm Høyskoleforlaget Kleivset, C. (2014). Risikokapital. Store Norske Leksikon. Hentet fra: Kunnskapsdepartementet. (2013). Høyere utdanning 2013 Hovedtrekk fra tilstandsrapporten. Hentet fra: McLeod, S. (2007). Maslow's Hierarchy of Needs. Hentet fra: Movation. (u.å.). Om Movation. Hentet fra: 73

82 Mæhle, R. (2007). Slik lykkes du som gründer. Dagens Næringsliv. Hentet fra: New and Improved. (u.å.). What Really Drives Innovation: The Top 10 List. Hentet fra: NTB. (2009). Kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge. NRK. Hentet fra: Næringshagene i Norge. (u.å.). Hva er næringshagene i Norge? Hentet fra: Nærings- og handelsdepartementet. (2008 a). Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner. Hentet fra: eprenorskap.pdf Nærings- og handelsdepartementet. (2008 b). Regjeringen vil styrke entreprenørskap blant kvinner. Hentet fra: Ready, K. (2012). Can Anybody Be an Entrepreneur? CNBC. Hentet fra: Reisegg, Ø. (2010). Gründer. Store Norske Leksikon. Hentet fra: Skogen, K. (2006). Entreprenørskap i utdanning og opplæring. Gyldendal Norsk Forlag Smith, M. K. (2001, 2007). Robert Putnam, social capital and civic community. Hentet fra: Spilling, O. R., Lauritzen, T., Hagen, S. E. & Bjørnåli, E. S. (2011). Evaluering av handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner. Hentet fra: SSB. (2014). Arbeidskraftundersøkinga, sesongjusterte månadsvise tal, februar hentet fra: 74

83 Steve Jobs Advice for Entrepreneurs. (2010). [Videoklipp]. Hentet fra: Strømsheim, G. (2012). Kvinner tør ikke satse stort. Aftenposten. Hentet fra: Sundberg, J. D. & Norli, K. (2014). Arbeidsledigheten starter året med fall. E24. hentet fra: Sunn Skepsis. (2011). Hva er egentlig forskning? Hentet fra: UiO. (u.å.). Induktivt og deduktivt design, metodevalg. Hentet fra: 9_tranvik.ppt+&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=no Ungt Entreprenørskap. (u.å.). Om oss. Hentet fra: Waskaas, T. (2013). Mange blir sittende fast i Norge på grunn av janteloven. TV2. Hentet fra: Wickham, P. A. (2006). Strategic Entrepreneurship. Pearson Education Limited Ytre, I. & Fjelltveit, A. (2014). Studentene velger fortsatt tradisjonelt. Khrono. Hentet fra: Ørstavik, F. (2013). Innovasjon. Store Norske Leksikon. Hentet fra: 75

84 8 Vedlegg 8.1 Oversikt over våre intervjuobjekter NAVN TITTEL ORGANISASJON Annette Haga Gründer & blogger NuVentures AS Bjarne Tarjei Haugen Gründer, daglig leder & styreleder Movation AS & diverse oppstartsselskaper Christina Væting Nergård Gründer JobbUnder18 DA & Generasjonsmøtet M AS Einar Talgø Daglig leder & veileder Skape.no Einar Vaardal Lunde Gründer & veileder Bl.a. Vaardal-Lunde AS Ellen Nygard Høgskole lektor Høgskolen i Oslo og Akershus Ester Belsvik Gründer Nortekstil AS Jan Christophersen Gründer, forfatter & fagsjef innen leder- og organisasjonsutvikling De4, NSB-konsernet Josef Noll Professor & gründer Universitetet i Oslo & Movation Kristina Tuhus & Sandra Drgala Gründere Essentially AS Laila Steine Daglig leder Suldal Vekst Næringshage Lena Owrum Vonka Gründer Lenas HelsePersonell AS Mona Stenseth Larsen Gründer & blogger Emmeselle AS Ragnhild Wik Gründer Wik & Walsøe AS Solfrid Sand Gründer NovaRen AS Ståle Rooth Gründer & HR-direktør Mark-Up consulting & NSB-konsernet Synneva Erland Gründer Synneva Erland Kommunikasjon Truls Berg Gründer, forfatter & investor Digital Insight, Movation & flere oppstartsselskaper I tillegg kommer en som ønsket å være anonym. 76

85 8.2 Intervjuguide KVINNER & GRÜNDERVIRKSOMHET GENERELL INFORMASJON Navn: Firma/organisasjon: Er du en gründer? SUKSESS SOM GRÜNDER 1. Hva kjennetegner en god gründer? 2. Hva tror du er de 3 viktigste personlighetstrekkene man trenger for å lykkes som gründer? 3. Tror du alle mennesker kan bli gründere, eller blir noen født med gründerdriv? 4. Hvorfor tror du det er så mange gründere som mislykkes? 5. Hva er de største fallgruvene man bør unngå som gründer? KVINNER OG GRÜNDERSKAP 6. Hva syns du om antallet av kvinnelige gründere i Norge? For lite Passe Mengde For mange 7. Tror du det er vanskeligere å lykkes som kvinne enn som mann? JA NEI o Hvorfor? INFORMASJON: Som du ser av figuren fra GEM (Global Entrepreneurship Monitor) fra 2012, er andelen av kvinnelige gründere i Norge betydelig mindre enn i våre naboland. 8. Hva tror du er grunnen til at kvinneandelen innenfor gründervirksomhet er mindre i Norge enn i våre naboland (eks. Danmark, Sverige og Tyskland)? 77

86 9. Hva tror du er grunnen til at det er færre kvinnelige enn mannlige gründere i Norge? 10. Hva tror du må til for å øke antallet av kvinnelige gründere i Norge? 11. På en skala fra 0 til 5, hvor 0 er ingen og 5 er veldig sterk påvirkning, hvor sterk påvirkning tror du at disse faktorene har i forhold til en positiv utviklingen av antall kvinnelige gründere i Norge? o Kommer du på noen andre relevante faktorer? TIPS OG TRIKS 12. Hva er dine 5 beste tips for å lykkes som (kvinnelig) gründer? Dersom vi har flere spørsmål i forhold til dine/deres svar, kan vi kontakte deg/dere igjen? Hvis JA, hvordan? - Mail: - Telefon: Tusen hjertelig takk for all hjelp, det settes utrolig stor pris på! Helene Winther Dahl & Cecilie Flørenæs 78