/13. Arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for helse og omsorg. IA-arbeid i BHO. Utnyttelse av virkemidler forbeholdt IA-virksomheter

Transkript

1 /13 Arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for helse og omsorg IA-arbeid i BHO. Utnyttelse av virkemidler forbeholdt IA-virksomheter ALSC ESARK Hva saken gjelder: IA-avtalen og trepartssamarbeidet har ført til flere lovendringer (2004, 2007 og 2011) som gjør at pliktene til virksomheter med og uten IA-avtale i praksis er de samme. Ved å inngå samarbeidsavtalen om å være IA-virksomhet, får imidlertid Bergen kommune noen rettigheter og virkemidler som er forbeholdt IAvirksomheter. Saken gir en beskrivelse av utviklingen og status pr over hvordan noen virkemidler i IA-avtalen blir utnyttet i IA-arbeidet i BHO. Forslag til vedtak: Arbeidsmiljøutvalget har fått seg forelagt en oversikt over utvikling og status pr i BHO som vedrører bruk av virkemidler og rettigheter i IA-arbeidet som er forbeholdt IA-virksomheter. Oversikten tyder på innsatsen i oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet for arbeidstakere med redusert arbeidsevne er meget tilfredsstillende ved mange resultatenheter. Dato: 28. november 2013 Nina Mevold Kommunaldirektør Vedlegg: 1. BHT. Rapport fra Nattevakt prosjektet i

2 Saksutredning: Det viktigste virkemiddelet i IA-avtalen er partssamarbeidet. Det nest viktigste virkemiddelet i IA-avtalen er NAV Arbeidslivssenter. IA-samarbeidsavtalen gir IA-virksomheten adgang til noen virkemidler og rettigheter som er forbeholdt IA- virksomheten. Det er: 1. Egen kontaktperson i NAV-arbeidslivsenter 2. Tilretteleggingstilskudd fra NAV 3. Honorar til bedriftshelsetjenesten 4. Bruk av egenmelding Det antas at en god utnyttelse av disse virkemidlene i IA- arbeidet vil føre til en reduksjon i sykefraværet. Følgelig bør partene få informasjon om i hvilken grad disse virkemidlene benyttes i det sykefraværsforebyggende arbeidet. 1. NAV-arbeidslivsenter. IA-leveranser og bistand for å forebygge sykefravær i BHO 2012 Kontaktpersonen er det faste kontaktleddet mellom virksomheten og NAV og har ansvar for å informere og koordinere etatens tilbud til virksomheten. Det betyr ikke at kontaktpersonen selv skal utøve all hjelp, men skal se til at de tjenestene og den informasjonen partene er enig om, blir gitt av den mest kompetente på aktuelle fagområder og av de rette instansene. Etter IA-samarbeidsavtalens skal kontaktpersonen i pkt. 3.1 bl.a: a) I dialog med leiarar, tillitsvalde og verneombud aktivt hjelpe verksemda til å arbeide målretta og resultatorientert med å utvikle meir inkluderende arbeidsplasser, mellom anna med å førebyggje sjukefråvær og overgang til trygdeytingar c) gi råd og rettleiing i vanskelige enkeltsaker d) bidra til at økonomisk verkemiddel i enkeltsaker blir utløyst raskt og effektivt på grunnlag av skriftleg dokumentasjon Det er seniorrådgiver Helga Husevåg og rådgiver Arne Dalland som har stått for IA-leveranser og praktisk bistand til BHO for Det er gjennomført følgende aktiviteter: 1. Statusmøter IA-arbeid BHO med personalrådgiverne (og sentrale tillitsvalgte/verneombud) x 4 2. Nettverksmøter i etatene: - Nettverksmøte med ledere i Etat for tjenester til utviklingshemmede med erfaringsdeling rundt sykefraværsoppfølging og fokus på forebyggende IA-arbeid - Informasjon om hvordan jobbe målrettet med IA på nettverksmøter x 3 for institusjonssjefer i Etat for alders og sykehjem. - Nettverksmøte for personalkonsulenter i Etat for tjenester til utviklingshemmede med tema oppfølging og utprøving av sykmeldte arbeidstakere hos egen og annen arbeidsgiver. 2

3 - Nettverksmøte for personalkonsulenter i Etat for alders og sykehjem om erfaringer med nye regler for sykefraværsoppfølging pr Samling for alle AMG i Etat for hjemmesykepleie med tema: «Hvordan integrere IA-arbeidet i det systematiske forebyggende HMS arbeidet». 3. Kurs og konferanser i regi av NAV Arbeidslivssenter: - IA-konferanse kommunal sektor: 26 deltakere - HMS-konferansen. Helsefremmende arbeidsplasser hvor vil vi?: 5 deltakere - Kurs for verneombud modul 3: 13 deltakere - Kurs for verneombud modul 2: 30 deltakere - Hvordan følge opp sykmeldte: 10 deltakere - Praktisk nærværsarbeid i AMG: 3 deltakere - «Gravid medarbeider ressurs eller utfordring»: 1 deltaker - Tilrettelegging plikter og muligheter: 8 deltakere - Kurs «Sees i morgen»: 1 deltaker 4. Enheter som har fått bistand i 2012: - Botjenester til utviklingshemmede Laksevåg: status og oppfølgingsmøter (x 2) etter avsluttet prosjekt i Kolstihagen sykehjem: status og oppfølgingsmøte (x 1) etter avsluttet prosjektperiode i 2011/ Ulset sykehjem: Status og oppfølgingsmøte (x 1) etter prosjekt i Engensenteret: Nærværsprosjekt i Prosjektmøter (x7). Medvirkningsbaserte prosesser for alle ansatte (x3). - Årstad-Landås hjemmesykepleie: Nærværsprosjekt i Prosjektmøter (x8), medvirkningsbaserte prosesser for alle ansatte (x1). - Planleggingsmøter om bistand til nye Fyllingsdalen sykehjem i Samarbeidsmøter på NAV-kontorene i Bergen (8) hvor personalrådgivere i etatene har deltatt sammen med BHT - Samarbeidsmøte på NAV Fyllingsdalen med leger og arbeidsgivere: 1 deltaker - Samarbeidsmøte på NAV Åsane: «Hvor langt går tilretteleggingsplikten»: 1 deltaker - Undervisning til alle arbeidsledere i hjemmesykepleie og alders og sykehjem om «Hvordan redusere sykefravær?» i forbindelse med FaKta-prosjektet i samarbeid med UiB. 5. Etter henvendelse veiledning til ledere/ personalrådgivere og konsulenter i: - Enkeltsaker/ bruk av IA-virkemidler x Veiledning i LOP/ gravide x 2 3

4 - Forebyggende IA/ HMS arbeid x 3 BHO er meget godt fornøyd med samarbeidet med NAV- Arbeidslivssenter. Det gode samarbeidet har fortsatt i Bruk av tilretteleggingstilskudd i perioden Det arbeidsrettede virkemiddelet tilretteleggingstilskudd var i utgangspunktet et generelt tiltak, men ble forbeholdt IA-virksomheter fra Det skal stimulere til at arbeidsgiver legger til rette for at arbeidstaker med nedsatt arbeidsevne kan opprettholde arbeidsforholdet gjennom økonomisk støtte til tilretteleggingstiltak. Tilskuddet kan benyttes på individ, gruppe og på systemrettede tiltak. SINTEF har på oppdrag fra NAV gjennomført en evaluering av ordningen med tilretteleggingstilskudd (Rapport: Evaluering av tilretteleggingstilskudd, ). Det ble i 2012 fordelt nesten 239 millioner i tilretteleggingstilskudd på gruppetiltak (23 %) og individtiltak (77 %). Kommunene mottar over halvparten av midlene (54 %), mens offentlig sektor mottar to tredjedeler. Tilretteleggingstilskuddet kan ytes til blant annet: Tilrettelegging Opplæring Kurs og kortere opplæringstiltak Utgifter knyttet til arbeidsutprøving (kun individnivå) Tilskudd til transport til og fra på arbeidsplassen der tilrettelagt arbeid er mulig på en annen arbeidsplass innenfor virksomheten enn der den sykmeldte til daglig arbeider (kun individnivå) Merutgifter til vikar/ekstrahjelp ved forebyggende eller ved siden av gradert sykmelding Kjøp av gjenstander/arbeidshjelpemidler. Tilskuddet skal utløses på individnivå, men kan også gis til gjenstander som kan benyttes av flere i bedriften og for å forebygge sykefravær De virksomhetene som har mottatt tilretteleggingstilskudd mener tiltakene har positiv effekt på sykefraværet på individnivå, men er tvilende til effekten på gruppe- og systemnivå. Blant de individrettede tiltakene er det tilrettelegging og merutgifter til vikarer som etterspørres mest og som innvilges oftest. Gruppetiltak innvilges oftest søknader til kurs og opplæring. Det ser ut til at det er virksomheter med høyt sykefravær som får tilskudd, jf. intensjonen med ordningen. Når det gjelder sider ved ordningen som ikke fungerer så godt, så må det påpekes at søknadsprosessen er komplisert og byråkratisk med omfattende dokumentasjonskrav noe som gjør at særlig mindre enheter kan la være å søke. Basert på tallene for 2011 var det et konkret aktivitetsmål i oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet at resultatenhetene i BHO skulle øke bruken av tilretteleggingstilskuddet. Bruken av virkemiddelet kan være en indikator på «flinkhet» i tilretteleggingsaktiviteten. 4

5 Data over regnskapsført tilretteleggingstilskudd er innhentet for årene BHO. Tilretteleggingstilskudd mottatt totalt i årene Den totale bruken av tilretteleggingstilskuddet har økt vesentlig, særlig fra 2011 til Alders- og sykehjem. Bruk av tilretteleggingstilskudd Resultatenhet Sum Arna helseheim Engensenteret Kalfaret Ladegården Storetveit Øvsttunheimen Hordnestunet Skjoldtunet Løvåsen Frieda Fasmers Minne Lyngbøtunet Florida Gulltøltunet Kolstihagen Slettemarken Fantoft omsorgssenter Midtbygda Åstveit Ulset Totalt Utnyttelsen av virkemiddelet har vist en klar økning fra 2010 til 2012, fra kr ,- i 2010 til kr ,- i I tre års perioden har 19 av 22 enheter brukt virkemiddelet. I 2012 har 9 sykehjem utnyttet virkemiddelet meget godt. 50 % av utbetalingene har gått til sykehjemmene i Hjemmesykepleien. Bruk av tilretteleggingstilskudd Resultatenhet Sum Arna Sentrum Sandviken Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad- Landås Årstad- Solheim Åsane Totalt

6 Hjemmesykepleien var flinkest til å bruke virkemiddelet i 2010, men bruken viser en klar nedadgående tendens fra 2010 til soner peker seg klart ut som de «flinkeste i klassen». Andel utbetalt i 2012 var 13 %. Tjenester til utviklingshemmede. Bruk av tilretteleggingstilskudd Resultatenhet Sum Botjenester Arna Botjenester Bergenhus Botjenester Fana Botjenester Fyllingsdalen Botjenester Laksevåg Botjenester Årstad Botjenester Åsane Sone Botjenester Åsane Sone Kompetanseenhet Sone Sør Kompetanseenhet Sone Vest Avlastningstjenester Dagsentertjenesten Totalt Bruken av tilretteleggingstilskuddet i tjenesteområdet var godt under nivået til hjemmesykepleien og alders- og sykehjem både 2010 og Bruken viser en vesentlig økning i Andel utbetalt tilretteleggingstilskudd utgjorde 24 % i Utviklingen i bruk av tilretteleggingstilskuddet som et virkemiddel i oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet for sykmeldte indikerer at mange resultatenheter tar denne IA-oppgaven meget seriøst. Nedgangen i hjemmesykepleien er imidlertid et minus i det positive bildet. Tilretteleggingstilskudd. Individ eller gruppe Tilretteleggingstilskuddet kan rettes mot enkeltindivider og til grupper av arbeidstakere med samme behov for tilrettelegging. Videre kan tiltaket brukes til systemtiltak for å redusere risikoen for sykefravær (forebyggende tiltak). AMU BHO har i møte anbefalt at resultatenhetene i større grad vurderer om søknader om tilretteleggingstilskudd kan gå til gruppetiltak. Vi har ikke kunnskap om hvordan tilretteleggingstilskuddet fordeler seg på individ, gruppe og systemtiltak i BHO. Om effekt sier SINTEF i sin evalueringsrapport: Vi mener det er grunnlag for å si at tiltak på individnivå i stor grad har effekt for den det gjelder, og kanskje også for kolleger, men det finnes ikke kunnskap om hvilken type gruppetiltak eller systemtiltak som har effekt. Intervjuene tyder på at gruppetiltak kan virke forebyggende, men det er vanskeligere å påvise en effekt av forebyggende tiltak, både fordi det er vanskelig å vite hva som ville ha skjedd dersom man ikke hadde forebygget, og på grunn av tidsperspektivet. Som en ansatt ved et sykehjem beskriver det i et intervju, vil en del av effekten først komme om mange år de som har jobbet der lenge har allerede de belastningsskadene de har, og vil fortsette å slite med dem lenge, men langsiktig forebygging og opplæringstiltak vil kunne forhindre at nye ansatte utvikler belastningsskader. En slik potensiell effekt er imidlertid vanskelig å påvise, men dette er kanskje de aller mest effektive tiltakene Det anbefales fortsatt at enhetene i større grad vurderer om søknader om tilretteleggingstilskudd kan gå til gruppetiltak heller enn til individorienterte enkelttiltak. 6

7 3. Honorar til BHT som følge av utførte tjenester i BHO i 2012 BHT skal spille en viktig rolle i IA-arbeidet. Den skal understøtte og bistå virksomheten og ha fokus både på forebygging og tilrettelegging. De nye reglene for oppfølging av sykmeldte fra 1.juli 2012 medførte en styrking og økt formalisering av BHTs rolle i sykefraværsoppfølgingen. BHT skal være representert i dialogmøte 1 etter 7 ukers sykmelding. Kravet er tatt inn i arbeidsmiljøloven. Men BHT skal kun gi veiledning og støttet i sykefraværsoppfølgingen. Enhetslederne bestiller tjenester/oppdrag fra BHT etter en formalisert prosedyre. Dialogmøtet foregår hos BHT. IA-virksomheten kan helt eller delvis få refunderte utgiftene til bruk av BHT fra NAV. Det forutsettes at BHTs arbeid bidrar til at arbeidstakere kan unngå sykmelding, eller hvis sykmeldte eller personer med redusert arbeidsevne tilbakeføres til arbeid. Honorar til BHT kan ytes opptil seks timer pr. oppdrag, inklusive eventuell deltakelse på dialogmøte. Honoraret var pr. 1. juli 2012 kr. 669, pr. time. Først fra 1. mars 2011 ble det inngått avtale mellom Bergen kommune og NAV Arbeidslivssenter angående honorar til bruk av BHT. BHO s bruk av BHT kan være en indikator på tilretteleggingsaktiviteten. Det totale BHT-tilskuddet for hele Bergen kommune var kr ,- i 2012 mot kr ,- i Av det totale tilskuddet kan kr tilbakeføres til BHO, (kr ,- i 2011) som tilsvarer en andel på ca. 52, 3 % av BHT s totale aktivitet. Fordelingen var kr ,- til dialogmøter og kr ,- til tilretteleggingstiltak, herunder ergonomiske tilrettelegginger, bistand fra jordmor, konflikthåndtering og andre samtaler. Oppdrag sorteres ikke på resultatenheter. 4. Bruk av utvidet rett til egenmelding Økt mulighet til å bruke egenmelding er et virkemiddel i IA-avtalen. Syketilfeller på over 3 dager krevde før sykmelding. Gjennom IA-avtalen er det åpnet for bruk av egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12- måneders periode. Det betyr at egenmelding f.eks. kan benyttes for 24 enkeltdager. Egenmelding kan benyttes i opptil 8 dager pr. sykefraværstilfelle. Den utvidete retten innebærer en større reell mulighet for at egenmeldinger heller brukes enn legemeldinger. Hensikten er å flytte dialogen om funksjonsevne fra legekontor til arbeidsplassen og på den måten redusere korttidsfraværet. Hvorvidt det egenmeldte sykefraværet har økt i Bergen kommune etter at det ble inngått en IA-avtale, kan vi ikke måle, fordi Bergen kommune kun nylig har begynt å skille ut det egenmeldte sykefraværet i sine fraværsstatistikker. Vi kan se på utviklingen i det egenmeldte sykefraværet i BHO i perioden Endring i sykefraværet fra , totalt, egenmeldt og legemeldt Nivå 2005 alt sykefravær Nivå 2012 alt sykefravær Prosentvis endring fra 2005 til 2012 Alt syke- Egenmeldt Legemeldt Alt syke- Egenmeldt Legemeldt Alt syke- Egenmeldt Legemeldt fravær sykefravær sykefravær fravær sykefravær sykefravær fravær sykefravær Sykefravær Alders-og sykehjem 13,2 1,1 12,1 12,5 1,4 11,1-5,3 27,2-8,2 Hjemmesykepleie 13,3 1,3 12,0 12,5 1,3 11,2-9,8 0,0-6,7 Tj til utviklingshemmede 10,7 1,5 9,2 10,5 1,5 9,0-1,9 0,0-2,2 Barneverntjenesten 10,4 1,5 8,9 10,1 1,4 8,7-2,9-6,7-2,3 Totalt BHO 11,5 1,3 10,2 11,0 1,4 9,6-4,3 7,7-5,9 Alders- og sykehjem har hatt en økning i det egenmeldte sykefraværet (0,3 prosentpoeng). Ellers er variasjonene så små at utviklingen må kunne karakteriseres som stabil. Tradisjonelt har det egenmeldte sykefraværet vært lavest i pleie- og omsorg. En tolkning er at nærværspresset er sterkere i denne sektoren. I 2012 utgjorde det egenmeldte sykefraværet 12,7 % av det totale sykefraværet. 7

8 Den helhetlige forebyggingsstrategien. Risikogruppene gravide og nattevakter I innsatsområdet «risikogrupper» i den helhetlige forebyggingsstrategien i BHO er gravide og nattevakter nevnt spesielt. Jordmorbistand er et internt virkemiddel som Bergen kommune har etablert for å forebygge sykefravær hos gravide arbeidstakere. Virkemiddelet administreres av BHT. Oppfølgingen av gravide i forbindelse med dialogmøter og tilrettelegging kan dokumenteres for enhetene i BHO. BHT har gitt følgende opplysninger: BHO. Henvendelser om jordmorkontakt i 2012 Etat i Byrådsavdeling for helse og omsorg Antall henvendelser om jordmorbistand Etat for forvaltning 2 Etat for hjemmesykepleie 27 Etat for tjenester til utviklingshemmede 30 Etat for alders- og sykehjem 35 Etat for barn og familie 7 Bergen legevakt 4 Totalt 105 Til 103 av henvendelsene ble det avholdt kartleggingsmøte og 1-2 oppfølgingsmøter på tjenestestedet. I noen tilfeller ble dialogmøte 1, med bistand fra bedriftsjordmor, avholdt i forbindelse med kartleggingseller oppfølgingsmøtene. Når det gjelder nattevakter har BHT regelmessig gjennomført helseoppfølging av nattevakter i flere år. Siste runde var i 2008/2009. En ny runde er påbegynt i Det er gjennomført samlinger med hjemmesykepleien og alders- og sykehjem. Samlinger for tjenester til utviklingshemmede skal være gjennomført før årsskiftet. Individuell oppfølging går suksessivt med samlinger. En rapport fra samlingene i 2009 følger vedlagt. 8