I IA-møte har arbeidsmiljøutvalget for BHO behandlet sak om oppfølging av delmål 1: Sykefravær i IA-avtalen for

Transkript

1 /12 Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavdeling for helse og omsorg Oppfølging av delmål 1 i IA-avtalen: Sykefravær ALSC SARK Hva saken gjelder: Bergen kommune er en IA-virksomhet og har forpliktet seg på å følge opp delmålene i IA-avtalen for Saken gjelder hvordan partene på byrådsavdelingsnivå følger opp IA-avtalens delmål 1: Sykefravær, dvs. det system av mål og strategier partene har for IA-arbeidet på dette nivået, og som danner en ramme for etatenes og resultatenhetenes lokale IA-arbeid. Forslag til vedtak: I IA-møte har arbeidsmiljøutvalget for BHO behandlet sak om oppfølging av delmål 1: Sykefravær i IA-avtalen for I BHO er det den helhetlige handlingsstrategi for å forebygge sykefravær som danner rammen for det sykefraværsreduserende arbeidet i avdelingen. Alle tre innsatsområdene må vektlegges i arbeidet. 2. Bruk av mer gradert sykmelding er en IA- hovedstrategi på innsatsområdet «sykmeldte». Det er et aktivitetsmål at enhetene så godt som mulig utnytter tilretteleggingstilskuddet til NAV. I et forebyggingsperspektiv anbefales det også at resultatenhetene i større grad vurderer om søknader om tilretteleggingstilskudd kan gå til gruppetiltak. Dato: 23. november 2012 Finn Strand Kommunaldirektør 1

2 Saksutredning: Det er enighet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om at sykefraværet i Norge er for høyt og at en grunnleggende utfordring er å få flere i arbeid og færre på stønader. Avtalen om det inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er partenes strategi for å skape et inkluderende arbeidsliv. Den ble første gang inngått Avtalen ble evaluert og reforhandlet i 2005 og ny avtale ble inngått for perioden Det er inngått ny avtale for perioden 1. mars desember Den må ses i sammenheng med «Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen (IA-protokollen) som partene undertegnet samtidig med avtalen. I den ble den samlede innsatsen for å redusere sykefraværet og styrke inkluderingen gjennomgått. IA-avtalens nasjonale overordnede mål for Det overordnede målet er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet IA-arbeid har som regel blitt oppfattet som det å følge opp og tilrettelegge for sykmeldte med fokus på enkeltpersoner. Men oppfølging av sykmeldte er noe alle virksomheter skal gjøre iflg. Arbeidsmiljøloven og ikke noe som bare ligger i IA-avtalen. IA-virksomheten skal jobbe systematisk med å skape et inkluderende arbeidsliv gjennom å forebygge sykefraværet, kontinuerlig arbeide med HMS og arbeidsmiljø gjennom et systematisk samarbeid med ledelse, ansatte og eksterne støttefunksjoner, dvs. NAV Arbeidslivsenter og de lokale NAV-kontor. IA-avtalens delmål 1: Sykefravær IA-avtalen har tre nasjonale operative delmål og innsatsområder: 1. Sykefravær, 2. Personer med redusert funksjonsevne og 3. Avgangsalder. For delmål 1: Sykefravær er det nasjonale delmålet formulert slik: Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 %. Siden siste halvdel av 2010 har sykefraværet vært i en markant nedadgående trend. I 2. kvartal 2012 var det totale sykefraværet 6,0 %. (NAV-statistikk). 6,0 % var en nedgang på 7,6 % sammenliknet med samme kvartal i fjor. Det er mye som tyder på at økt bruk av gradert sykmelding har bidratt til nedgangen. IA-virksomheten. Delmålet sykefravær Som IA-virksomhet har Bergen kommune inngått en ny IA-samarbeidsavtale med NAV Hordaland den Bergen kommune har forpliktet seg til å følge opp det nasjonale målet på to måter: a) Utarbeide mål for sykefraværsarbeidet og sette resultatmål for sykefraværsutviklingen Delmålet om å redusere sykefraværet skal fastsettes med utgangspunkt i virksomhetens forutsetninger, fraværsnivå og hva som er realistisk (uavhengig av det nasjonale målet). b) Etablere etterprøvbare aktivitetsmål Resultatmålet for sykefraværet skal suppleres med etterprøvbare aktivitetsmål. Det antas det her menes at virksomheten skal sette seg aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet for sine arbeidstakere med redusert arbeidsevne, selv om dette er en del av delmål 2: 2

3 a) Redusere antall personer som går fra arbeid til passive ytelser b) Øke andelen langtidssykmeldte som starter opp arbeidsrettet tiltak i sykmeldingsperioden De konkrete delmålene a) og b) handler for IA- virksomheten om å følge opp egne ansatte, og er egentlig innholdsmessig likt delmål 1: Sykefravær. For å følge opp disse konkrete delmålene, skal IAvirksomheten: a) Sette aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet for sine egne arbeidstakere med redusert arbeidsevne for å forebygge overgang fra arbeid til passive ytelser Virksomheten skal også se til at målene er en integrert del av et godt og målrettet HMS-arbeid. IAarbeidet i forhold til sykmeldte er en del av personaloppfølgingen og personalpolitikken, og koblingen mellom IA og HMS er sammenhengen mellom sykefravær og arbeidsmiljøet. Måltall for sykefraværsutviklingen IA- virksomheten skal gjennom dialog sette måltall for sykefraværsutviklingen og komme frem til mål for sykefraværsarbeidet. Som måltall for sykefraværsutviklingen vedtok HAMU i møte at Bergen kommune innen skal ha oppnådd et sykefravær på 7,9 %. Videre har HAMU i møte vedtatt at arbeidsmiljøutvalgene i den enkelte byrådsavdeling skulle fastsette resultatmål for sykefraværet i den enkelte avdeling. Gjennom nærværsprosjektet var det fastsatt et konsernmål om å redusere sykefraværet med 20 % fra 9,9 % til 7,9 %. Det totale sykefraværet i Bergen kommune var 9,4 % i HAMU har vedtatt å forlenge dette konsernmålet med IA-avtalens virkningsperiode, dvs. ut Det er et ambisiøst mål og det var en forventning om at byrådsavdelingene fastsatte sine resultatmål for sykefraværsutviklingen som støtter opp om konsernmålet. I sak 7-12 i møte om IA-mål i BHO tok AMU foreløpig til orientering tentative måltall for sykefraværet i 2012 for BHO, tjenesteområder og resultatenheter. BHO. Sykefraværsutvikling og resultatmål for Endring % Endring % Netto dagsv Sykedagsv Mål Administrasjon ,0 3,1-43,0 3,1 2,8 4,8 4,6 6,5 Etat for helse sentralt ,4 4,5 0,0 3,9 4,7 6,7 3,2 3,9 Bergen legevakt ,3 7,4 0,0 8,3 6,4 7,4 6,2 8,3 Barnevernvakten ,8 4,5-5,6 5,1 9,1 9,1 6,0 5,4 Utekontakten ,7 6,5-22,8 7,8 8,0 8,9 11,6 10,1 Gullstølen kjøkken ,8 6,0 6,8 6,6 Fengselshelsetjenesten ,6 8,0-32,7 6,8 6,6 10,7 4,6 10,1 Barneverntjenesten ,9 8,3-7,6 10,9 11,1 12,4 12,3 11,8 Helsestasjoner ,7 5,1-18,4 6,2 6,2 8,5 7,5 7,6 Fysio/ergoterapi ,0 5,1-22,5 6,0 5,2 5,5 5,5 7,1 Forvaltning ,9 8,2 0,0 9,2 10,2 8,2 8,5 9,2 Tjenester utv.hemmede ,9 9,0-8,2 10,1 10,7 11,1 11,0 11,0 Hjemmesykepleien ,1 11,0-5,5 12,1 12,3 13,0 13,4 12,8 Alders-og sykehjem ,8 11,0-12,2 12,2 12,6 12,9 13,6 13,9 Totalt BHO ,9 9,6-9,2 10,9* 10,6 11,4 11,5 11,8 3

4 Det totale sykefraværet i BHO var 10,5 % i 2011 og 11,8 % i 2007, basisåret for Nærværsprosjektet. Det tilsvarte en sykefraværsreduksjon på 1,3 prosentpoeng eller 11,0 %. Når det ble tatt hensyn til at Etat for sosiale tjenester og Etat for psykisk helse og rustjenester er overført til BSBO ble utgangsnivået 10,9 % for 2011 og ikke 10,5 % i totalfravær. De fastsatte målene for 2012, var foreløpig å betrakte som tentative, enkelte mål kunne muligens være for optimistiske. Et totalfravær på 9,6 % i 2012 er 18,6 % reduksjon sammenliknet med 2007 og 20,0 % korrigert for omorganiseringen. Tall for sykefraværsutviklingen for 1. kvartal 2012 har blitt fremlagt for AMU i møte Det totale sykefraværet var 11,9 %. Det har ikke vært mulig å legge frem tall for utviklingen i 2. og 3. kvartal. Den sykefraværsdokumentasjonen som ERV presenterer er dessverre for tiden ikke pålitelig. Helhetlig handlingsstrategi for å forebygge sykefravær For å følge opp det overordnede målet og delmålene i IA-avtalen har AMU i BHO valgt en helhetlig forebyggingsstrategi som er delt inn i tre innsatsområder. Alle må være med for at strategien skal fungere godt: Helhetlig handlingsstrategi for å forebygge sykefravær Arbeidsmiljøutvikling Risikogrupper Sykmeldte Nivå Utvikle arbeidsmiljøets «normaltilstand» i alle enheter Definere risikogrupper. Tidlige oppdagelse av Individuell oppfølging for tilbakeføring til arbeid - det organisatoriske helseproblem. i tråd med Bergen - det psykososiale - eldre kommunes rutiner for - det fysisk/ergonomiske - gravide tilrettelegging og - nattevakter oppfølging av sykmeldte - høyrisikoyrker Kartleggingsmetoder- og verktøy Metodetriangulering Tiltak Mål Resultater Den årlige HMS-gjennomgangen (HMS-håndbok) Arbeidsplasskartlegging i HSY Den årlige arbeidsmiljøvurderingen i HSY Medarbeiderundersøkelser Nærværskartlegging Nærværsmøtet Praktisk IA-arbeid Handlingsplaner. Utvikle arbeidsmiljøfaktorene til positive nærværsfaktorer Gjennomføre fellestiltak som beskrevet i handlingsplaner Redusert sykefravær Bedre helse Færre negative fraværsfaktorer Sykefraværsstatistikk Den forebyggende samtale IA-funksjonsvurdering Oppfølging av jordmor Milepælssamtale (senior) Praktisk IA-arbeid Helsekontroller av nattevakter (BHT) FAktA-prosjektet Forebyggende tilretteleggingstiltak for å redusere belastninger Færre uheldige belastninger Færre sykmeldte Færre syketilfeller Antall syketilfeller Sykefraværsstatistikk Dialog. Funksjonsvurdering Individuell oppfølgingsplan FAktA-prosjektet: Funksjonsundersøkelse hos fysioterapeut Tilretteleggingstiltak (organisatorisk, psykososialt og/eller fysiske/ergonomiske). Omplasseringer Færre langtidssyke Kortere sykefravær Mer gradert sykefravær Lengden på sykefraværet Antall langtidssyke Andel langtidssyke tilbake i jobb Andel tilbakefall (nye sykmeldinger) Færre frafall og utstøting 4

5 Den nye IA-avtalen vektlegger at virksomhetene arbeider systematisk med forebyggende HMS-arbeid og enda sterkere fokus på raskere og mer effektiv oppfølging for å få den sykmeldte tilbake i arbeid, tiltak for å støtte opp under graderte sykmeldinger og god tilrettelegging i den sammenheng. Den helhetlige forebyggende strategien bygger på denne vide forståelsen av IA-begrepet. Samtidig skal det understrekes at IA-avtalen bygger på lokalt trepartssamarbeid. Dette samarbeid handler om å bistå hverandre og dra i samme retning. Gode resultater krever et sterkt ledelsesengasjement og systematisk samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten. De lokale arbeidsmiljøgruppene er den viktigste arena i resultatenhetene for å realisere et effektivt samarbeid. Sykmeldte. Utnyttelse av gradert sykemelding som hovedstrategi i IA-arbeidet I protokollen til avtalen for ble det fremhevet som et mål å øke bruken av gradert sykmelding som et aktiviseringstiltak for å få ned sykefraværet. Det understrekes at arbeidsgiver må tilrettelegge arbeidet for den enkelte sykmeldte og at arbeidstaker må bidra gjennom medvirkning og oppfølging av aktivitetsplikten. Protokollen forutsatte regelendringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Regelendringene ble iverksatt 1.juli Ved fravær ut over 8 uker skal det bare rent unntaksvis benyttes 100 % sykmelding. Tiltaket impliserer en tro på at det er et uutnyttet potensial for gradering av sykmeldinger. Med regelendringene fulgte også med et mer formelt møte- og rapporteringssystem i oppfølgingen av sykmeldte. Både arbeidsgiver, arbeidstaker, NAV, BHT og fastlegen forpliktes til å bidra i sykefraværsoppfølgingen, og manglende rapportering og deltakelse utløser økonomiske sanksjoner. Målsettingen med regelendringene var å skape en bedre oppfølgingskultur i virksomhetene, der det løpende samarbeidet om forebygging og tilrettelegging blir en naturlig del av virksomhetens drift. Det er ingen tvil om at sykefraværsoppfølgingen nå har utviklet seg til å bli et byråkratisk system. Aktivitetsmål. Hvordan utnyttes potensialet for gradert sykmelding i BHO? Som erstatning for full sykmelding kan gradert sykmelding medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær, og dermed ha positiv virkning på helse og aktivt arbeid. Ut fra dette skulle økt bruk av gradering kunne redusere varigheten av sykefraværstilfellene og på sikt kanskje også gi færre sykefraværstilfeller. At en økning i bruken av graderte sykmeldinger vil redusere sykefraværet, er en matematisk sannhet dersom ikke antall syketilfeller og lengden på sykefraværstilfellene endres som følge av graderingen. Det er et kunnskapsmål å få belyst forskjeller i bruk av gradert sykemelding i tjenesteområdene. Hvem får gradert sykmelding i BHO etter kjønn, alder, utdanning, yrke og stillingsstørrelse? Hvordan fordeler graderingsandelen seg på de samme variablene? Og varierer gjennomsnittslengden på sykefraværet i ulike graderingsintervall? På grunnlag av slike registerdata, kunne vi ha formulert konkrete aktivitetsmål knyttet til bruken av gradert sykmelding som IA-strategi. For tiden kan vi ikke gjøre slike analyser, da statistikkverktøyet i ERV ikke er pålitelig. Analyser gjort på nasjonale registerdata finner empirisk støtte for at økt bruk av graderte sykmeldinger har bidratt til å redusere fraværsraten (Sintef-rapport A22397: Sykefravær-gradering og tilrettelegging). Der er liten støtte for at gradering har bidratt til en reduksjon i andel fraværstilfeller. Dette resultatet kan peke på en dimensjon i sykefraværet som økt gradering sannsynligvis ikke kan endre, nemlig de forhold på arbeidsplassen som skaper sykefravær. En reduksjon i antall syketilfeller forutsetter antakelig et sterkere fokus på forebyggende tiltak rettet mot arbeidsrelaterte faktorer som bakenforliggende årsaker til det høye sykefraværet. Utnyttelse av IA-virksomhetens rettigheter IA-avtalen og trepartssamarbeidet har ført til flere lovendringer (2004, 2007 og 2011) som gjør at pliktene til virksomheter med og uten IA-avtale i praksis er de samme. Ved å inngå samarbeidsavtalen om å være IA-virksomhet, får Bergen kommune noen rettigheter som er forbeholdt IA- virksomheter: 5

6 1. Egen kontaktperson i NAV-arbeidslivsenter 2. Tilretteleggingstilskudd fra NAV 3. Honorar til bedriftshelsetjenesten 4. Bruk av egenmelding Bruk av tilretteleggingstilskuddet Tilretteleggingstilskuddet kan gis til arbeidsgiver som kompensasjon for merutgifter eller merinnsats i forbindelse med nødvendig tilrettelegging, utprøving og opplæring i nye arbeidsoppgaver, eller praktisk hjelp som arbeidstakeren har behov for. Bruken av dette virkemiddelet kan være en indikator på «flinkhet» i tilretteleggingsaktiviteten. Hvor flinke er enhetene til utnytte denne rettigheten i IA-avtalen? Alders- og sykehjem. Bruk av tilretteleggingstilskudd Resultatenhet Sum Arna helseheim Kalfaret Ladegården Storetveit Øvsttunheimen Hordnestunet Skjoldtunet Løvåsen Frieda Fasmers Minne Florida Gulltøltunet Kolstihagen Slettemarken Fantoft omsorgssenter Åstveit Ulset Totalt Utnyttelse av virkemiddelet har økt fra 2010 til 2011, men den totale bruken av virkemiddelet burde ha vært noe høyere. I to års perioden har 16 av 22 enheter brukt virkemiddelet. I 2011 har 5-6 enheter utnyttet virkemiddelet meget godt. Hjemmesykepleien. Bruk av tilretteleggingstilskudd Resultatenhet Sum Sentrum Sandviken Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad- Landås Årstad- Solheim Åsane Totalt

7 Hjemmesykepleien var flinkest til å bruke virkemiddelet i 2010, men bruken viser en nedgang fra 2010 til To soner peker seg klart ut som de «flinkeste i klassen.». Tjenester til utviklingshemmede. Tilretteleggingstilskudd Resultatenhet Sum Botjenester Bergenhus Botjenester Fana Botjenester Laksevåg Botjenester Årstad Botjenester Åsane Sone Kompetanseenhet Sone Sør Kompetanseenhet Sone Vest Avlastningstjenester Dagsentertjenesten Totalt Utnyttelse av virkemiddelet i dette tjenesteområdet ligger langt under nivået til hjemmesykepleien og alders- og sykehjem. Riktignok er langtidssykefraværet noe lavere i dette tjenesteområdet, men antall langtidssyketilfeller (269 tilfeller) i 2010 var flere der enn i hjemmesykepleien (254 tilfeller). Utnyttelsesgraden vurderes ikke som god nok. Aktivitetsmål tilretteleggingstilskudd Når flere skal sykmeldes gradert, er det flere som trenger tilrettelegging på arbeidsplassen. Tilrettelegging vil i mange tilfeller innebære en form for kostnad for enhetene. Enhetene må derfor undersøke mulighetene for å få den økonomiske støtte (tilretteleggingstilskudd) som NAV ALS kan stille rådighet for å lette de økonomiske belastningene tilretteleggingen kan medføre. Bortfall av ordningen med aktiv sykmelding har økt de økonomiske belastningene ved tilrettelegging for arbeidsgiver. Et eksempel kan være utprøvingstiltak på annen arbeidsplass og 40 % friskmelding i forbindelse med det. Den enheten som har tilretteleggingsansvaret betaler både 40 % lønn for den delvis sykmeldte og utgiftene ved inntak av sykevikar. Resultatet i slike tilfeller er at det skjer en omfordeling av utgiftene mellom folketrygden og arbeidsgiver. Basert på tallene for 2011 bør det være et konkret aktivitetsmål i oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet at resultatenhetene øker bruken av tilretteleggingstilskuddet. Tilretteleggingstilskudd. Større fokus på personalgruppen? Det antas at flere enheter har fått ekstra god hjelp i fra NAV ALS til å søke om tilretteleggingstilskudd i den tiden NAV har gitt disse enhetene strategisk systembistand i det sykefraværsforebyggende arbeidet. Enhetene kan oppleve det som en administrativ belastning å søke om tilretteleggingstilskudd. Det handler mest om utarbeidelse av individuelle oppfølgingsplaner, individuell tilrettelegging og individuelle virkemidler. Det er ensidig fokus på oppfølging av enkeltpersoner som har sykefravær. Det vil ikke nødvendigvis bidra til å forebygge at andre ikke får det samme helseproblemet og vil trenge tilrettelegging. I et forebyggende perspektiv må forebygging vektlegges mot personalgruppene i enhetene, slik at det ikke oppstår en for sterk individorientering og bruk av mye anvendt ledertid til oppfølging sykmeldte. En strategi kunne være at tiltakene og tilretteleggingen i større grad ses i sammenheng med den personalgruppen som arbeidstakeren jobber i. Det anbefales at enhetene i større grad vurderer om søknader om tilretteleggingstilskudd kan gå til gruppetiltak heller enn til individorienterte enkelttiltak. 7

8 Honorar til BHT som følge av utførte tjenester i BHO BHT skal spille en viktig rolle i IA-arbeidet. Den skal understøtte og bistå virksomheten og ha fokus både på forebygging og tilrettelegging. De nye reglene for oppfølging av sykmeldte fra 1.juli 2012 medførte en styrking og økt formalisering av BHTs rolle i sykefraværsoppfølgingen. BHT skal være representert i dialogmøte 1 etter 7 ukers sykmelding. Kravet er tatt inn i arbeidsmiljøloven. Men BHT skal kun gi veiledning og støttet i sykefraværsoppfølgingen. Enhetslederne bestiller tjenester/oppdrag fra BHT etter en formalisert prosedyre. IA-virksomheten kan helt eller delvis få refunderte utgiftene til bruk av BHT fra NAV. Det forutsettes at BHTs arbeid bidrar til at arbeidstakere kan unngå sykmelding, eller hvis sykmeldte eller personer med redusert arbeidsevne tilbakeføres til arbeid (forbeholdt IA-virksomheter). Honorar til BHT kan ytes opptil seks timer pr. oppdrag, inklusive eventuell deltakelse på dialogmøte. Honoraret er pr. 1. juli 2012 kr. 669, pr. time. Først fra 1. mars 2011 ble det inngått avtale mellom Bergen kommune og NAV ALS angående honorar til bruk av BHT. BHOs bruk av BHT kan være en indikator på tilretteleggingsaktiviteten. Det totale BHT-tilskuddet for hele Bergen kommune var kr ,- i Av det totale tilskuddet kan kr ,- tilbakeføres til BHO, som tilsvarer en andel på 61 %. Fordelingen var ,- på tilretteleggingstiltak, herunder ergonomiske tilrettelegginger, bistand fra jordmor, konflikthåndtering og andre samtaler, samt ,- for deltakelse på dialogmøter. Oppdrag sorteres ikke på resultatenheter. Bruk av egenmelding Økt mulighet til å bruke egenmelding er et virkemiddel i IA-avtalen. Syketilfeller på over 4 dager krevde før sykmelding. Gjennom IA-avtalen er det åpnet for bruk av egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12- måneders periode. Det betyr at egenmelding f.eks. kan benyttes for 24 enkeltdager. Egenmelding kan benyttes i opptil 8 dager pr. sykefraværstilfelle. Den utvidete retten innebærer en større reell mulighet for at egenmeldinger heller brukes enn legemeldinger. Den faglige begrunnelsen for virkemiddelet var særlig å hjelpe de ansatte som har behov for kortere tilbaketrekninger for å ta seg inn og dermed på lang sikt unngå langvarig sykmelding. Hvorvidt det egenmeldte sykefraværet har økt i Bergen kommune etter at det ble inngått en IA-avtale, kan vi ikke måle, fordi Bergen kommune ikke har skilt ut det egenmeldte sykefraværet i sine fraværsstatistikker. Vi kan se på utviklingen i det egenmeldte sykefraværet i BHO i perioden På grunn av overgangen til ERV fra mars 2011 har vi ikke tall for det egenmeldte sykefraværet i Endring i sykefraværet fra , totalt, egenmeldt og legemeldt Nivå 2005 alt sykefravær Nivå 2010 alt sykefravær Prosentvis endring fra 2005 til 2010 Alt syke- Egenmeldt Legemeldt Alt syke- Egenmeldt Legemeldt Alt syke- Egenmeldt Legemeldt fravær sykefravær sykefravær fravær sykefravær sykefravær fravær sykefravær sykefravær Alders-og sykehjem 13,2 1,1 12,1 12,6 1,3 11,3-4,5 18,2-6,6 Hjemmesykepleie 13,3 1,3 12,0 12,3 1,2 11,1-7,5-7,7-7,5 Tj til utviklingshemmede 10,7 1,5 9,2 10,7 1,4 9,3 0,0-6,7 1,1 Barneverntjenesten 10,4 1,5 8,9 11,1 1,6 9,5 6,7 6,7 6,7 Totalt BHO 11,5 1,3 10,2 10,6 1,3 9,3-7,8 0,0-8,8 Alders- og sykehjem har hatt en økning i det egenmeldte sykefraværet (0,2 prosentpoeng). Ellers er variasjonene så små (0,1 prosentpoeng opp eller ned) at utviklingen må kunne karakteriseres som stabil. I noen store tjenesteområder er det egenmeldte sykefraværet lavest i pleie- og omsorg. En tolkning er at nærværspresset er sterkere i denne sektoren. 8