CARL JACOB ARNHOLM OG PETER LØDRUP FAMILIERETTEN OSLO 1976

Transkript

1 CARL JACOB ARNHOLM OG PETER LØDRUP FAMILIERETTEN OSLO 1976

2 FORORD XIX FØRSTE KAPITEL: NOEN OVERSIKTER Ved Carl Jacob Arnholm 1. Familien og familieretten. I. Ordet familie 1 Etymologi Storfamilie, husfamilie, Litt sproghistorie. n. Noen utviklingslinjer 2 Rettshistorie og etnologi. Teorien om Bachofen og Mac Senere kritikk. De mange avskygninger. Morsretten intet konstant ledd i utviklingen. Familien i gammel germansk og gammel romersk rett 5 IV. Den videre utvikling 7 Den gradvise oppløsning av familiebåndene Stortingsmeldingen fra De svenske lovmotiver og noen bemerkninger til dem. V. Familiesamliv uten regulært ekteskap VI. Området for familieretten og dens særpreg! 3 Ikke praktisk å samle rettsregler hvor familieforholdet spiller inn. Familien et livsforhold som ikke på alle punkter bør gjøres til et rettsforhold. Særlige vanskeligheter med de håndhevende Den indirekte håndhevelse. Samfunnets interesser - ofte tvingende regler eller bare en begrenset valgfrihet Avtalen en tilbaketrukket plass, og selv begrepene rett og plikt blir skarpe. Vn. Litteratur 15 Slektskap og svogerskap. I. Slektskap 16 Grunnlaget. Slektens omfang Linje, parentel, Agnater og kognater. Fedrene og mødrene frender. Hel- og Slektskap efter ekteskap og utenfor. n. Svogerskap 18 Grunnlaget Virkninger. «Uekte» svogerskap.

3 VI INNHOLD ANNET KAPITEL: EKTESKAP - STIFTELSE OG OPPHØR Ved Carl Jacob Arnholm 3. orientering. I. Definisjon av ekteskap 20 Et formelt begrep. Ekteskapets formål og dets rettslige innhold. Ekteskapsbegrepet i den sammenlignende rettsforskning. Institusjonen er ikke universell. II. Monogami og polygami Monogami - litt historikk. 2. Polygyni - rettssammenligning. 3. Særformer og overgangsformer. Polygyni bare i høyere stender. Forrang for en av flere hustruer. 4. Polyandri. 5. Gruppe-ekteskap. III. Teorier om ekteskapets historie Promiskuitet eller ekteskap. 2. Rov, kjøp og samtykke som grunnlag. IV. Det kirkelige innslag i ekteskapsretten 26 V. Lovstoffet Forlovelse. I. Almindelige regler 28 Et gjensidig løfte om ekteskap. Men ikke rettslig bindende. Ikke erstatning for brutt ekteskapsløfte. Særtilfelle. II. Gaver mellom forlovede Ekteskapsbetingelser I. Almindelig orientering 30 Nødvendigheten av en regulering. De begrensede muligheter. Reglenes karakter - bare vilkår for at vigsel lovlig kan skje. Lavalder 33 III. Krav om samtykke fra foreldre og andre 34 Umyndiggjorte. Mindreårige. Fylkesmannen kan gi tillatelse. Samtykket må gjelde en bestemt person. Tilbakekall av samtykket. IV. Psykiske defekter 35 V. Legemlig sykdom 37 Varslingsplikt ved venerisk sykdom i smittsomt stadium. VI. Forbud mot at visse personer gifter seg med hverandre Eksogami og - rettssammenligning. 2. Slektskap. Foreldre og barn. Søsken. Slektskap som beror på fødsel utenfor ekteskap. Forbudets Adoptant og adoptivbarn. Forholdet hvor slektskapet volder tvil. 3. Svogerskap i rett nedstigende linje. Vn. Bestående og tidligere ekteskap 43 Monogamiregelen. Visse regler om skifte ved omgifte.

4 VII 6. Vigsel. I. Oversikt 44 Ekteskapsstiftelsen som formalakt - ikke «ekteskapskontrakt». Lovgivningspolitiske betraktninger. Den historiske utvikling. Fremmed II. Kirkelig eller borgerlig vigsel 46 Prinsipielle betraktninger. Gjeldende rett. Vigselmannens rett til å nekte vigsel. III. Prøvning av om vilkårene er til stede - dokumentasjon 48 Dåpsattest eller annen dokumentasjon av alder og identitet. 2. Brudefolkenes egenerklæringer. 3. Forlovere og erklæringer fra dem. 4. Vigselmannens kontroll. 5. Vigsel ved annen vigselmann enn den som har prøvet vilkårene. 6. Noen frister. 7. Reglene om lysning opphevet. IV. 50 Formkravene. Godkjennelse av vigsel som ikke fyller formkravene. Protokollasjon. 7. Omstøtelige ekteskap. I. Ugyldighet og omstøtelighet 51 Ugyldighet bare ved visse grove Omstøtelighet - som bare virker fremover - ved visse materielle mangler. II. Omstøtelsesgrunnene 52 L overtredelse av slektskapsforbudet og bigami. L sinnssykdom m.v. L vesentlige mangler ved den viljeserklæring som Ugger til grunn for ekteskapet III. Omstøtelsen 54 Ved dom efter tvistemålslovens kap Søksmålsretten - ektefellene, ved bigami også ektefellen i det eldre ekteskap, i visse tilfelle fylkesmannen. Fylkesmannen kan alltid 2. Frafallelse og preklusjon av søksmålsretten. 3. Stillingen ved dødsfall. Ikke lenger spørsmål om å omstøte, men visse kan gjennomføres. 4. Partene har ikke fri rådighet under saken - 86 og Dommen virker for og mot 6. Dommens virkninger inntrer når den er blitt rettskraftig Gaver kan kreves tilbake. IV. Rettspraksis. Noen vurderinger Oppløsning av ekteskap noen oversikter. I. Oppløsning ved død eller på annen måte 56 n. Sammenlignende oversikt 57 Romerkirkens innflytelse 59 IV. Utviklingen hos oss efter reformasjonen 60

5 VIII INNHOLD V. De forskjellige prinsipper 61 enighetsprinsipp, sammenbruddsprinsipp ung). Oppsigelsesprinsipp. om de nye regler i svensk rett. VI. Noen vurderinger 62 De ulike utgangspunkter. 1. Skal loven være nøytral? 2. Skal man se helt bort fra skyldspørsmålet? 3. Prinsippet om frivillighet 4. Synspunktet: ekteskap som kontraktsforhold. 5. Kritikken her gjelder bare de prinsipielle sider. Noen talloppgaver I. Oversikt 69 Separasjonsgrunner Vilkårene efter Vilkårene efter 42. Virkninger av lovformelig separasjon 72 IV. Faktisk separasjon 73 V. Midlertidig separasjon efter VI. Bør man opprettholde separasjon som rettsinstitutt? Skilsmisse. I. Oversikt over skilsmissegrunnene 77 Lovformelig separasjon og enighet 78 Lovformelig separasjon og ensidig krav 79 IV. Særlig om separasjon som ikke blir faktisk gjennomført Ikke ubetinget avgjørende om ektefellene blir boende i samme hus. 2. Overgangsvanskeligheter. 3. Gjenopptagelse av samlivet. 4. Avtale om opphør av 5. Særlige vanskeligheter når ektefellene bar barn sammen. 6. Bevisspørsmålene. V. Skilsmisse på grunnlag av faktisk separasjon 82 VI. Rømning 83 Vn. Forsvunnet ektefelle 83 Ekteskapsbrudd og visse lignende forhold 84 Andre grove krenkelser Bigami - L Visse sedelighetsforbrytelser ; legemsbeskadigelse, anslag mot ektefellens liv, og mishandling eller grov vanrøkt av barna Utsettelse for venerisk smitte - L Visse straffedommer - L 51. X. Bortfall av retten til å kreve skilsmisse 87 Preklusjonsregler i og og 49. Uttrykkelig eller stilltiende frafallelse. XI. Sinnssykdom 87 Virkninger av skilsmisse 88 Ekteskapet opphevet - rett til omgifte. Svogerskap.

6 IX XIII. Noen vurderinger Rett til skilsmisse straks når ektefellene er enige? Særlig om hensynet til barna. 2. Kortere frister? 3. Sløyfe de mange enkeltregler? Adgang til å moderere til separasjon? 11. Fremgangsmåten ved separasjon og skilsmisse. I. Prinsipielle betraktninger 92 Alltid et offentlig dekret Judisiell eller administrativ behandling. Valget delvis historisk betinget. Fordeler og ulemper ved de to behandlingsmåter. Behandlingsmåten efter gjeldende rett Separasjon efter og skilsmisse efter 1. 43,1 normalt bare administrativt. 2. Skilsmisse efter og separasjon efter alltid ved dom, separasjon efter 426 ved kjennelse. 3. Ellers valg mellom judisiell og administrativ behandling. Nærmere om behandlingsmåten 95 Den administrative behandling. Rettergangslovens regler. Nærmere om virkningene av skilsmissedom. Rettsmidler. TV. Forliksmegling 96 Gjeldende regler: Normalt nødvendig i saker efter 1. 41, 42, 43,2 og 48. Valget av Personlig fremmøte - regelen og unntagelser. Meglingen og dens mål. V. Kritikk av reglene om forliksmegling 97 TREDJE KAPITEL: EKTESKAPETS RETTSVIRKNINGER - SÆRLIG FORMUESFORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Ved Peter Lødrup I. Økonomiske rettsvirkninger og andre 100 Ekteskapet som Faren ved lovregler om ektefellenes personlige Vår lovgivning. II. Ramme for fremstillingen 101 Bør en fremstilling av familieretten ta opp de personlige rettsvirkninger som rettsforhold? Antydninger om visse plikter - kjønnslig samkvem, samliv og almindelig harmoni? Best å behandle dette som forutsetninger for visse rettsregler. De økonomiske virkninger - historikk Den eldste rett Lovboken. Loven av Loven av Tilleggsloven av Overgangsregler for eldre ekteskap.

7 IV. Lovgivningspolitiske betraktninger 104 De situasjonsbestemte behov. Ulike forhold i de enkelte ekteskap. Allikevel ikke ubegrenset valgfrihet. Ikke ett problem, men flere. Forholdet under bestående ekteskap og ved oppløsning. V. Oversikt over stoffet 107 VI. Rettsvirkninger av karakter Ektefellers I. Oversikt 108 Eldre rett Behovet for en regulering. Faktisk ulikhet mellom ektefellene. Spørsmålet om Husmoren og folketrygden. Vederlag for arbeide i den annen ektefelles tjeneste Preklusjon av kravet hvis det ikke blir gjort gjeldende i tide. II. Prinsippet om den gjensidige underholdsplikt 111 Pliktens innhold og omfang. Arbeide i hjemmet likeverdig. Pengebidrag efter Opplysningsplikt. Spørsmålet om tilbakebetaling. Offentlig fastsettelse av bidrag og innkreving av dem Fastsettelse av bidrag under samlivet Bidrag og utleveringskrav når samlivet er brutt Grensen mellom de to regler. Avgjørelsesmåten. Spørsmålet om kompensasjon. Reglene gjelder bare for de økonomiske forhold Ektefellers representasjonsrett. I. Oversikt Representasjonsreglene i loven av 1927 og deres almindelige karakter. Også andre representasjonsregler kan gripe inn. Godkjennelse. Passivitet II. Den almindelige representasjon efter Begge ektefellers rett Omfanget. Varigheten. Opphevelse efter Virkninger av representasjon efter Den ekstraordinære representasjon efter TV V. Representasjonsrett eller legitimasjon? 15. Grunnlinjer i formuesordningen. I. Oversikt 123 Noen utgangspunkter. Formuesfellesskap det almindelige. Sammenligning med Almindelig karakteristikk av felleseie efter 1. Opplegg av stoffet. Rådighetsdelene under felleseie 126 Omfanget av hvers rådighetsdel: 1. Hva hver eier på forhånd. 2. Erverv under ekteskapet Grensetilfelle. Gave og arv; særlig om bryllupsgaver. Ting ervervet efter representasjonsregelen i 1. 7.

8 XI Annet erverv - ikke avgjørende om regning eller kjøpekontrakt lyder på den ene eller den annen, erverv som i vesentlig grad er lettet ved den annens oppsparing eller aktive innsats, forbedringer husmorens innsats. Grensetilfelle. 3. Underholdsbidrag til særlige behov og almindelige husholdningspenger. 4. Grensespørsmål. Bevisregelen 21. Sammenblanding og sameie. Rådigheten under felleseie Hver råder normalt over sitt - men ikke over boslodden. Motsatt ved dødsdisposisjoner. Hva rådighet betyr. Gjeldsansvaret under felleseiet Hver hefter for sitt. Fellesheftelse av særlige grunner. Fellesheftelse betyr ikke at et fellesbo hefter. Særskilt konkurs for hver. Gjeldsansvar overfor den annen ektefelle; særlig om erstatningsansvar. 2. Hver hefter med sitt. Bevisvanskeligheter og faktisk tvil. Boslodden kan ikke beslaglegges før felleseiet opphører. V. Deling av felleseie 135 Felleseiets realitet viser seg særlig ved oppløsning av felleseieret. 1. Oppløsning ved dødsfall - men reglene om uskifte. 2. Skilsmisse og 3. Avtale om oppløsning - ektepakt 4. Bosondring: efter ensidig krav. 5. De enkelte grunnlag for krav om bosondring vanskjøtsel av økonomiske anliggender m.v., konkurs, fortiet arveberettiget barn. 6. Kravet og behandling av det 7. Delingen. Hovedregelen likedeling. Hva den innebærer. Kan ikke fravikes ved forhåndsavtale, men ved avtale under skifte eller med sikte på et aktuelt forestående oppgjør. Særtilfelle med skjevdeling. Vederlagskrav. VI. Særregler for visse deler av felleseiet - I. 11,2 Hva omfatter - rettigheter som ikke kan overdras og rettigheter som ellers er av personlig art; opphavsrett og åsetesrett; dommen i Rt s Regelens innhold - først og fremst holdes utenfor ved deling av felleseiet; rådighetsutøvelsen. Særregler for livsforsikringskrav. VII. Særeie 140 Hjemmel for særeie partenes avtale, tredjemanns bestemmelse og særlige lovregler. Habilitetsregler for avtaler. Særeie i kraft av offentligrettslig akt Den praktiske betydning av særeie. Særeiets omfang. Bevisspørsmål. Sammenblanding med Sameie. Særeie kan normalt gjøres om felleseie. Motiver for særeie, Spørsmålet om tidsbegrenset særeie. Andre virkninger av særeie. Særeie med likedeling ved dødsfall 143 Regelens bakgrunn. Dens innhold - forskjellige muligheter. Avtales fra først av eller senere. Bare en rett for den gjenlevende ektefelle. Omgjøring. Formen - ektepakt. Uskifte med

9 XII 16. INNHOLD I. Oversikt 145 Hver ektefelle råder over sitt uansett om de har felleseie eller særeie. Begrensninger i rådigheten. Reglene i det vesentlige felles for felleseie og særeie. n. 14 og Reaksjon mot overtredelse av 14 og IV. Ektefellel. IS., Bestemmelsens innhold. Reaksjoner mot Kumulativ overtredelse av og 14 eller Avtaler mellom ektefeller. I. Almindelige bemerkninger 153 De rent familierettslige avtaler Behovet mindre. Særlige faremomenter. Særregler om gyldighet og formkrav. Forholdet til de almindelige ugyldighetsregler. Avtaler av formuerettslig innhold Lovens prinsipielle Felleseie utelukker ikke slike avtaler. Særlige faremomenter - ektefellenes indre forhold og forholdet til kreditorene. Enkelte særregler. IV. 159 Særregler for gaver. I. De materielle regler i forholdet mellom ektefellene Legislative betraktninger. Særlig om forholdet under felleseie. Ektefellel. 33,2. Formkrav 160 Ektepakt Unntagelser: Leilighetsgaver; føderåd, livrente, livsforsikring; halvdelen av årets Kreditors stilling, Kravet om tinglysing. Bevisregelen i ektefellel. 35. Ektefellel. 36 og 37. IV. Stillingen i konkurs Ektepakter. I. Almindelige formregler 165 n. Tinglysing IV. Særlige regler hvor særeie beror på givers eller arvelaters bestemmelse 167

10 XIII 20. Økonomiske følger av skilsmisse og ekteskapets omstøtelse. I. Oversikt. Reglenes formål 167 n. Opphør av formuesfellesskap 168 Ekteskapslovens 54,1 for separasjon og skilsmisse, dens 36 for omstøtelse. Forhåndsvirkninger efter 43 i loven om ektefellers formuesforhold. Stillingen hvis samlivet gjenopptas. Forholdet ved midlertidig separasjon efter 426. småregler. Delingen 170 Prinsippet om likedeling av felleseiet. Særeiemidler og fellesgjeld. Aktiva som står i særstilling efter i loven om ektefellers formuesforhold. Ting som tjener til personlig bruk - skiftel. 48. Vederlagskrav 174 Krav efter 25 i loven om ektefellers formuesforhold. Krav efter lovens 19 og 18 og skiftel. 49. Vederlagskravenes almindelige karakter. Personlig rett for den krenkede ektefelle. Vederlagskrav og erstatningskrav. V. Skjevdeling - skifte efter restitusjonsprinsippet 175 Regelens innhold. Enkelttilfelle: 1. Ekteskapsl L. om ektefellers formuesforhold 44,1. 3. Ekteskapsl. 54,3. 4. Ekteskapsl. 54,4. 5. Litt sammenstilling. VI. Forrettigheter efter ekteskapsl. 54,2 1. pkt. 178 VU. Naturalutlegg 179 Hvordan fyldestgjørelse skal skje - naturalutlegg efter skiftel. 50. Forholdet til bruksretten. Skiftel. 48. Erstatning og oppreisning Ekteskapsl. 38 ved omstøtelse. 2. Ekteskapsl. 55 ved skilsmisse og separasjon. DL Spørsmålet om underholdsplikt Ved separasjon og skilsmisse - noen utgangspunkter. 2. Hvorvidt skal det være underholdsplikt? 3. Bidragenes størrelse. 4. Særlige behov i den første tid efter bruddet 5. Avgjørelsesmåten. 6. Innkreving. 7. Stillingen ved den bidragspliktiges død. 8. Stillingen ved omgifte. 9. Adgang til revisjon 10. Rettspraksis. Forholdet ved omstøtelse. 12. Ytelser til skilte og separerte forsørgere efter lov av desember X. Retten til ektefellepensjon Reglene i lov om Ekteskapsl. 58 og 58a XX Avtaler om det økonomiske oppgjør 190 Ofte en god ordning - men faremomenter. Revisjonsadgang efter ekteskapsl. 59. Revisjonsadgang også ved faktisk separasjon - ekteskapsl. 4.

11 XIV INNHOLD FJERDE KAPITEL: FORELDRE OG BARN Ved Carl Jacob Arnholm 21. Barn i ekteskap almindelige I. Samspillet med de offentligrettslige regler. Terminologien II. Hvilke barn har ætt efter ekteskap? 194 Barn født under ekteskap, også om ekteskapet er omstøtelig. Anved formfeil som gjør ekteskapet ugyldig - putativt ekteskap er ikke nok. Barn født efter ekteskapets oppløsning. III. Presumsjonen for ektemannens farskap 195 Regelens bakgrunn. Statusregel og bevisregel. IV. Legitimasjon ved etterfølgende ekteskap 196 V. Foreldrenes almindelige plikter og foreldremyndigheten 197 Programerklæringen i Foreldremyndigheten. Dens innhold. Begge foreldre likestillet Opphør. VI. Forsørgelsesplikten 199 Innhold. Fastsettelse av bidrag. Indeksregulering. Håndhevelse. Kravets stilling ved dødsfall. VU. Rettsspørsmål omkring kunstig inseminasjon 201 Barnas stilling ved skilsmisse og varig samlivsbrudd. I. Innledning 203 n. Forsørgelseskrav 203 III. Foreldremyndigheten - almindelige regler 204 Foreldrenes enighet - regelen og dens svakheter. Ellers avgjørelse ved dom, eller av fylkesmannen med rekurs til Justisdepartementet IV. Regler om saksbehandlingen m.v 205 Uttalelser fra sakkyndige. Oppnevning av rådgiver. Midlertidige forføyninger. Tvangsfullbyrdelse. Adgang til omgjøring. V. A vgjørelsens materielle innhold 206 Først og fremst barnets tarv. En viss fortrinsstilling for moren. Hensyn til foreldrenes ønsker. Nærmere om de kryssende hensyn. Rettspraksis. VI. Stillingen hvis en av foreldrene dør 210 VH. Samværsretten 210 Samværsrett efter krav fra barnet Barn ekteskap almindelige regler. I. Det sosiale problem 214 n. Trekk av rettsutviklingen 216 III. Reformene i 1915 og

12 XV IV. Almindelige regler om barnets rettsstilling 220 Den faktiske utgangsposisjon. Programerklæringen i Arverett. Slektsnavn. Odels- og åsetesrett. Statsborgerforhold og innfødtsrett. Samværsrett. V. Foreldremyndighet og oppfostring 222 Foreldremyndigheten normalt hos moren. Den almindelige oppfostring. Pengebidrag. Bidrag fra faren til moren. Innkreving av bidrag. Forskuttering. Barnepensjon efter loven om folketrygd. 24. Farskapsspørsmålet barn i ekteskap. I. Farskapspresumsjonen 225 Den almindelige farskapspresumsjon. Regelen som statusregel. Oversikt over reglene om adgangen til å fastslå at ektemannen ikke er far. Forholdet til 427. Søksmål om barnets identitet. II. Søksmål fra ektemannen eller hans ettermålsmenn 227 Ektemannens søksmålsrett. Preklusjonsregler. Spørsmålet om bindende godkjennelse. Stillingen ved ektemannens død. Stillingen ved barnets død. III. Søksmål i barnets interesse 231 IV. Prosessuelle særregler om rettskraften. 86 om dommerens plikt til å søke saken opplyst. Barnel. 6 om adgang til å trekke inn en som antas å være den virkelige far. V. Tredjemanns farskap fastslås VI. Spørsmålet om prejudisiell prøvning 233 Vn. Pater som bevisregel 234 Presumsjon for samleie og for farskap. Barn konsipert før ekteskapet Stillingen efter samlivsbrudd. Adgangen til motbevis. VIII. Bevisreglene i IX. Noen vurderinger Farskapsspørsmålet barn ekteskap. I. Almindelig orientering 240 Utgangsposisjonen - ingen farskapspresumsjon. De forskjellige fremgangsmåter. Det offentliges plikter. Rådgiver efter II. De innledende skritt 241 Meldinger til bidragsfogden Bidragsfogdens behandling. III. Erkjennelse av farskapet 243 Adgangen til utenrettslig erkjennelse. Adgangen til å angripe erkjennelsen. IV. Farskapsforelegg 244 Hovedregelen: Forelegg skal utferdiges. Unntagelser. Foreleggets innhold. Tilbakekall. Forkynnelse. Foreleggsadressatens tre muligheter - erkjennelse, begjæring om saksanlegg, passivitet.

13 XVI INNHOLD Foreleggsadressaten umyndig. Foreleggsadressaten dør. Adgangen til å kreve søksmål skjønt forelegget er vedtatt eller den ordinære frist oversittet. Vurdering av V. Avgjørelse ved dom 247 Grunnlaget. Rettergangsregler. Adgangen til å trekke inn flere saksøkte. Partsforklaringene. Erkjennelse efterat sak er reist. Rettsmidler. VI. De materielle for å fastslå farskap Nærmere om farskapsbeviset. I. Opplegg av emnet 255 Konsepsjonstiden 255 Svangerskapets lengde. Forholdet til morens menstruasjonssyklus. Manglende eller nedsatt forplantningsevne hos den oppgitte far IV. Blodtypene 256 Almindelig orientering. Normalt bare utelukkelseskonklusjon. Slutninger fra den statistiske sannsynlighet V. Andre biologiske bevismidler 260 VI. Vurderingsmomenter 261 I. Muligheter for i det materiale som foreligger for domstolen. 2. Sannsynlighetsstatistikken - verdi og feilkilder. 3. Kravet til sannsynlighetsgraden forskjellig i de forskjellige situasjoner. Vn. Loven om gransking av arvemerke I. Rettsutviklingen frem til adopsjonsloven 266 n. Den videre rettsutvikling 268 Generelle vilkår for adopsjon Adoptantens egenskaper. 2. Ektefeller må normalt adoptere andre kan ikke gjøre det. Adopsjon av den annen ektefelles 3. Ingen maksimumsalder for adoptivbarnet. 4. Ikke adopsjon av eget barn. 5. Særregler om statsborger IV. Begjæring og samtykke 273 I. Adgang til tilbakekall. 2. Gyldig 3. Samtykke fra barnet eller noen på dets vegne. 4. Anonym V. Den skjønnsmessige prøvning 276 VI. Rettsvirkninger 280 Stort sett som eget barn - men særregler for eldre adopsjoner. Oppfostring og Slektsnavn. Arverett. og åsetesrett Forskjellige særregler. Særlige forhold ved adopsjon av

14 XVII VII. Opphevelse Opphevelse ved enighet. 2. Tilbakeføring ved barnets død. 3. Barnets tarv. 4. Barnets dårlige forhold. 5. Alvorlige defekter hos barnet 6. Vanligvis under ett for begge adoptivforeldre. 7. Særregler om statsborgerforhold. 8. Virkninger av opphevelse 285 XI. Ugyldig adopsjon 286 LOVREGISTER 287 DOMSREGISTER 292 EMNEREGISTER 294 FORKORTELSER Familieretten