Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger"

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger....1 Advokatens råd ved skilsmisse Ektepakt. 7 Skilsmisse prosessen - Fra separasjon til skilsmisse.. 9 Skifte. 12 Deling av verdier og gjeld ved skilsmisse Hvem beholder hva etter skilsmissen? Skjevdeling Barnefordeling..23 Barnefordeling fra A til Å...23 Barnefordelingsprosess for domstolen. 27 Barnets beste Barnets rett til å bli hørt i barnefordelingssaker.. 33 Foreldreansvar, barnets bosted og samvær ved samlivsbrudd.. 35 Nærmere om samvær og samværsrett Samvær med de minste barna Avsluttende ord Innledende bemerkninger Som vi alle vet, er det dessverre slik at mange samboere eller ektefeller bryter opp og går hvert til sitt. Statistikken viser at cirka ekteskap ender med skilsmisse hvert år. Siden du leser denne teksten, regner jeg med at det er stor sannsynlighet for at du er i ferd med å bli en del av denne statistikken. Denne e-boken er skrevet for deg som står foran, eller midt oppe i en skilsmisseprosess. Målet vårt er å gi deg veiledning om reglene som gjelder, og samtidig komme med praktiske tips for å hjelpe deg gjennom prosessen. Boken er skrevet av familierettsadvokatene i DALAN Advokatfirma. Selv om vi til daglig er vant til å bruke et ganske konservativt og formelt språk, har vi forsøkt å formidle dette innholdet i en mer muntlig og direkte tone. Vi håper du som leser får nytte av denne lille boken. 1 av 39

3 Advokatens råd ved skilsmisse I Norge er det ikke påkrevet at begge parter er enige om at man vil skilles, dersom en av partene ikke lenger ønsker å være gift vil det gis bevilling fra Fylkesmannen først til separasjon også til skilsmisse. Under følger 7 gode råd fra advokaten. 1 Ikke bland barn og penger Har man felles barn er det viktig å forsøke å komme frem til en enighet om barnefordelingen. Dette kan man gjøre helt selv, via et Familievernkontor, eller via advokat. Det er ikke slik at det å gå til advokat betyr at det blir øket konflikt eller at saken går til domstolen. Noen advokater hjelper også begge parter i til å komme frem til en god avtale om barna. Her hos DALAN tar vi slike oppdrag også. Man er pliktig mekling på et Familievernkontor dersom man har felles barn under 16 år. Jeg nevner dette med barn innledningsvis, fordi jeg mener det er helt sentralt at man i et brudd ikke gjør deg jeg kaller å «blande barn og penger». Med det mener jeg at man ikke skal blande sammen forhandlinger om hvor barn skal bo med for eksempel et bedre skifteoppgjør. Gjør man det er det veldig stor fare for at man vil angre på sikt. Det er dessuten etter min mening uetisk. 2 av 39

4 2 Bli enige om hvem som skal overta boligen eller om den skal selges Jeg ser veldig mange ektefelleskifter/samboeroppgjør som strander fordi man ikke klarer å bli enige om 1) fellesboligens verdi, eller 2) om en av partene skal overta den eller om den skal selges. For de aller fleste av oss er det slik at fellesboligen er vår aller største verdi. Det er dermed sentralt for hvordan våre liv blir etter et brudd, hvordan verdien av denne fordeles. Dersom en av partene ønsker å beholde boligen vil vedkommende ønske en lav verdi, motsatt for den som skal løses ut. Dersom boligen skal selges ønsker begge en høy pris. Jeg ser stadig at vi stagnerer fordi vi ikke kommer til enighet om boligens verdi. Det er kjedelig for partene, som da ofte kommer i en situasjon der konflikten øker ved at ingen av dem kommer videre. For ektefeller er det slik at man kan be om offentlig skifte og også om en skiftetakst. Det vil da være 3 takstmenn som sammen må kommer frem til en takst. Samboere har ikke denne muligheten. For samboere vil det likevel være mulig å få til en tilsvarende løsning der man engasjerer 2 eller 3 takstmenn som må komme frem til en omforent takst. Mitt forslag er at både ektefeller og samboere får gjennomført en takst med 2 eller 3 takstmenn som man i forkant bestemmer at skal legges til grunn, og at man ut fra den taksten man får enten beslutter om en skal løse ut den andre eller om boligen skal legges ut for salg. 3 av 39

5 3 3 Skjevdelingskrav Min erfaring er at det er boligens verdi og skjevdelingskrav som er de største tvistepunktene. For ektefeller bestemmer ekteskapsloven at det man eide før man giftet seg, eller som man senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen skal holdes utenfor delingen dersom verdien er i behold. Her der mye å være uenig om. Hva eide man før ekteskapet, hva har man arvet og er pengene forbrukt eller investert. For samboere er det ikke en tilsvarende regel om skjevdeling, men resultatet ved en deling kan bli den samme. Likevel slik at samboere bør opprette en samboeravtale dersom de ønsker at det skal kunne skjevdeles. Ektefeller kan ved ektepakt bestemme at skjevdeling ikke skal finne sted. Ektefeller bør nedfelle i en ektepakt hva de ønsker vedrørende skjevdeling, samboere bør opprette en samboeravtale, ved å gjøre dette hindrer mange konflikter ved et eventuelt brudd. Det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden for kravet. Dersom en part kan bevise at vedkommende har et skjevdelingskrav er det mitt råd at man søker juridisk bistand for å kommer frem til størrelsen på kravet og at man så forsøker å legge dette til grunn. 4 av 39

6 4 Separasjonsbevilling Vi ser dessverre noen ganger at en av ektefellene ikke samarbeider til at det utstedes en separasjonsbevilling. Separasjon vi uansett bli innvilget dersom separasjonen er en realitet, men det tar veldig mye lengre tid. Separasjonsbevilling gis ikke før det er meklet ved Familievernkontoret. Bevillingen effektuerer en del stønader mv fra NAV som kan være viktig for en part, og mitt råd er at man ikke trenerer at den utstedes. 5 Vær løsningsorientert Perioden rundt et brudd er vanskelig for alle, både for voksene og for eventuelle barn. Jeg tror det kan være nyttig å huske på at om noen år ser man tilbake på den vanskelige tiden med en tanke om at det meste har løst seg. Mens det stormer som verst er det nok nyttig å være litt raus forsøk å se fremover i stedet for bakover. Tenk hva som vil være familiens beste på sikt. Det er ikke sikkert der er verd å krangle om ,- kroner i 2 år, men heller forsøke å finne en løsning der begge både vinner og taper noe. 5 av 39

7 6 Bidra til at begge får etablert seg på nytt For de fleste er det slik at vi har mange utgifter knyttet til bolig og hushold. I et brudd er det ofte slik at det er best om man flytter fra hverandre, og som regel må man gjøre det før alt det økonomiske er på plass. Det betyr at det blir dyrt for begge i en periode. Ekteskapsloven har en bestemmelse om at den som blir boende i fellesboligen skal svare husleie til den som flytter ut, for bruken av den delen av boligen den andre eier. Den som flytter ut må kreve dette skriftlig. Videre er det slik at selv om man flytter ut, eier man fremdeles fellesboligen sammen, og man er ansvarlig for de utgifter som påløper, herunder felles lån. I et skifteoppgjør tar vi alltid med det vi omtaler som et «pro et contra», herunder der vi fordeler de utgifter som har påløpt etter brudd/skjæringstidspunkt. Før man kommer så langt er det mitt råd at man forsøker å finne løsninger som begge kan leve med for en periode, samt at skifteoppgjøret ikke trekke for langt ut i tid. 7 Avtale Til slutt vil jeg oppfordre alle til å skrive enten ektepakt eller samboeravtale. Det er så veldig mye lettere å løse problemstillinger rundt et eventuelt brudd mens man fremdeles er venner og man er løsningsorientert og ser fornuftig på tingene enn ved et brudd der det kan ha kommet mange vonde ord. «Fordi jeg elsker deg, planlegger jeg skilsmissen min nå.» 6 av 39

8 Ektepakt Ektepakter skaper forutsigbarhet og ryddighet ved en eventuell skilsmisse. Her gis en kort oversikt over ektepakter: Kort sagt hva, hvorfor og hvordan få i stand en ektepakt? Denne boken har skilsmisseoppgjøret som hovedfokus. Hvis du ikke allerede står midt oppe i en skilsmisse, men ønsker å forsikre deg om at du har størst mulig grad av forutsigbarhet ved en eventuell skilsmisse, anbefaler vi alltid at du sterkt vurderer å få avtalt en ektepakt med din ektefelle som forebyggende tiltak. Står du allerede i et skilsmisseoppgjør, og dere har en ektepakt fra før, vil også dette kapittelet være av interesse for deg. Dersom skilsmissen allerede er et faktum, og du ikke ha en ektepakt, kan du hoppe over dette kapittelet. Hva er en ektepakt og når bør man sette den opp? En ektepakt er i bunn og grunn ikke noe mer komplisert enn en avtale mellom ektefeller, som følger spesielle formkrav. Ektepakter inngås når ektefellene vil sikre at verdiene fordeles på en annen måte enn lovens normalløsning. Motivene kan være flere, eksempelvis ønsker den ene selv å beholde visse goder eller verdier, eller en ønsker å sikre at den andre parten får verdier utover sin del av felleseiet ved død. Dersom partene ikke har satt opp ektepakt er lovens utgangspunkt at boet skal likedeles (ekteskapsloven 58). Videre sier loven at det den enkelte hadde da felleseiet oppsto, ikke skal deles (ekteskapsloven 59). Reglene om skjevdeling vil nok for mange redusere behovet for ektepakt noe. Likevel er det ikke tvil om at den eneste sikre måten å forhåndsregulere hvordan et eventuelt skifte skal foregå, er å inngå en avtale som følger formkravene for ektepakter. Hvilke formuesordninger må nedfelles i ektepakt? Med «formuesordning» menes hvordan ektefellene har innrettet eierskapet til formue, inntekter og utgifter. Visse formuesordninger må som nevnt inngås som ektepakt for å få betydning ved en skilsmisse: Avtale om særeie må inngås ved ektepakt (ekteskapsloven 42). 7 av 39

9 Gaver som er større enn det som er vanlig (gaver ut over «leilighetsgaver») må reguleres på samme måte. Dette gjelder også overføring av eiendom. I tillegg må denne type ektepakter tinglyses i Brønnøysundregisteret. Videre må avtale om skjevdeling inngås ved ektepakt. Skjevdelingsregelen er lovfestet, og gjelder uansett om ektepakt inngås eller ikke, men vil man spesifisere de ulike midlene eller gjenstandene kommer reglene om ektepakt til anvendelse. Betydningen av slike avtaler er imidlertid ikke lenger så stor; midlene sikres minst like godt ved særeie. Det vanligste er nok avtaler om at skjevdeling ikke skal finne sted. Hvilke ordninger kan nedfelles i ektepakten? Her er det stor grad av avtalefrihet. Det viktige er å ta utgangspunkt i ektefellenes situasjon og behov. Det vises spesielt til artikkelen om særeie. Formkrav til ektepakten For at en ektepakt skal komme til anvendelse ved skiftet må den være formgyldig. Det er strenge formkrav for inngåelse av ektepakter: 1. Ektepakten må inngås skriftlig. 2. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, skal underskrive denne som vitner, eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. 3. Vitnene skal altså underskrive mens ektefellene er til stede. (Det vil si at alle er til stede sammen i rommet der signering foretas). 4. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen. 5. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte. 8 av 39

10 Skilsmisseprosessen fra separasjon til skilsmisse Utgangspunkt for skilsmisse Utgangspunktet etter ekteskapsloven er at skilsmisse gis etter minst ett års separasjon eller minst to års samlivsbrudd. Skilsmisse forutsetter altså at partene har hatt et lengre samlivsbrudd. Det er kun i helt spesielle tilfeller at skilsmisse kan gis med umiddelbar virkning (vold, alvorlige trusler etc). Som ektefelle har du rett til å kreve separasjon, og senere skilsmisse, uavhengig av om partneren er enig i beslutningen om å påbegynne skilsmisseprosessen eller ikke. Jf. Ekteskapsloven 19 kan «et ekteskap oppløses ved skilsmisse etter forutgående separasjon i medhold av 21 eller uten forutgående separasjon i medhold av 22 og 23. Et ekteskap kan videre oppløses i medhold av 24». For å få en forståelse av hva som menes med dette og hva slags krav som stilles i medhold av loven, skal vi i det følgende gå gjennom de forskjellige paragrafene i ekteskapsloven. Gyldig meklingsattest kreves Før vi går videre er det viktig å merke seg at ektefeller og samboere som har barn under 16 år, må ha gyldig meklingsattest før fylkesmannen innvilger separasjonen (jf. ekteskapsloven 26 og barneloven 51). Det samme gjelder i de tilfeller hvor sak om foreldreansvar, fast bosted eller samværsrett skal bringes inn for domstolen (jf. barneloven). Det kan tilbys inntil 7 timers gratis mekling. Første meklingstime er obligatorisk, og det er etter denne at mekleren skriver ut meklingsattesten. Attesten er gyldig i 6 måneder. Alle familievernkontorer tilbyr mekling. Finn det familievernkontoret nærmest deg ved å trykke på linken under; 9 av 39

11 Separasjonsbegjæringen Etter ekteskapsloven 20 kan «en ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarig forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen». Siden det ikke er noe krav om saklig grunn eller lignende for å kreve separasjon, trenger separasjonsbegjæringen ikke å begrunnes. De eventuelle spørsmål i sammenheng med ekteskapet trenger således ikke være avklart, men spørsmål tilknyttet barn bør så langt som mulig være klarlagt under den forutgående meglingen. Begjæringen sendes til fylkesmannen i det fylket hvor ekteparet sist bodde sammen (evt. hvor en av partene nå bor), hvor vigselsattest og evt. meglingsattest skal vedlegges. Begjæringen må underskrives av begge ektefellene, men der man ikke er enige om separasjonen er kun den enes underskrift tilstrekkelig. Underskriften/underskriftene skal bekreftes av to vitner over 18 år, advokat eller offentlig tjenestemann. Søknadsskjema for separasjon finnes her; Rettsvirkningene av en separasjon er betinget av samlivsbrudd Rettsvirkningene av en separasjon er betinget av samlivsbrudd. I dette ligger det et krav om at ektefellene ikke bor/lever sammen. At ektefellene bor fra hverandre av naturlige årsaker grunnet arbeid, studier osv, innebærer ikke i seg selv samlivsbrudd. I atskillelseskravet er utgangspunktet at partene økonomisk og praktisk har innrettet seg i henhold til separasjonen. Graden av kontakt vil spille inn som et moment. Hvis ektefellene etter separasjonsbevillingen fortsetter samlivet eller gjenopptar det, vil denne falle bort. Virkningen av bevilgningen vil også falle bort hvis ektefellene etter ett år gjenopptar samlivet. Man har i en viss grad akseptert samliv i en overgangsperiode uten at separasjonsbevillingen faller bort. Det godtas en avviklingstid på rundt 2 måneder. Ved lengre avviklingstid, vil man kreve spesielle grunner for at separasjonen ikke skal anses som brutt. Det kan blant annet omhandle tvist av bolig, press, tvang, sykdom, spesielle bosituasjoner osv. Momenter i atskillelseskravet kan for det første være at man melder flytting til folkeregisteret. Dette er et sterkt holdepunkt for atskillelse, og en enkel og effektiv måte å bevise at partene rent faktisk har flyttet fra hverandre, men ikke avgjørende i den forstand. Et annet moment er at man har fastsatt en ordning med omsorg/samvær med barn og bidrag. 10 av 39

12 Graden av kontakt etter samlivsbrudded Graden av kontakt etter samlivsbruddet er verdt å merke seg. En viss grad av kontakt er selvfølgelig tillat, og i alle fall i de tilfeller hvor man har felles barn. Hvor grensen mellom tillat og ikke tillat kontakt går, beror på en helhetsvurdering. Det blir her ofte lagt vekt på graden og hyppigheten av kontakten, og en viss grad av ektefellenes motiver. Jf. Ekteskapsloven 21 kan «hver av ektefellene kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år» Det henvises her til da fylkesmannens bevilling er gitt, og der man har holdt seg innenfor kravene i henhold til 20. Søknaden sendes til fylkesmannen. Søknadsskjema for skilsmisse ved separasjon finnes her; Etter ekteskapsloven 22 kan «hver av ektefellene kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år» Krav om skilsmisse uten formell separasjon Som nevnt tidligere kan man kreve skilsmisse uten å være formelt separert, ved at samlivet har vært brutt i minst to år. I slike tilfeller er det klart at man ikke kan legge separasjonsbevilgningen til grunn, og en må derfor kreve klarhet for at den ene eller begge anser samlivet for brutt. Dette gjøres praktisk sett ved at man bor på to forskjellige adresser i nevnt tidsperiode. Søknaden sendes til fylkesmannen. Søknadsskjema for skilsmisse ved samlivsbrudd finnes her; Et ekteskap kan også oppløses forutgående av separasjon i medhold av ekteskapsloven 23. Det er her tale om oppløsning grunnet overgrep eller tvangsekteskap. Ekteskap kan videre oppløses i medhold av 24. Her gis det rett til oppløsning hvis ekteskapet er inngått mellom nære slektninger, eller i tilfeller av bigami. Fylkesmannens vedtak om skilsmisse forkynnes for begge parter, ved at de får beskjed på en formell måte. Man har her en klagefrist på tre uker fra forkynnelsen. Når denne fristen har gått ut, kan det utferdiges en endelig bevilgning for skilsmisse. 11 av 39

13 Skifte Deling av verdier og gjeld ved skilsmisse I denne artikkelen skal vi gå gjennom reglene for hvordan verdiene skal deles ved separasjon og skilsmisse. Vi gir en grundig gjennomgang av alle de sentrale reglene for deling av formuen, slik at du lettere kan skaffe deg oversikt over hvordan de økonomiske konsekvensene blir ved en skilsmisse. Gjennom praktiske eksempler vil du under se hvordan formue og gjeld skal fordeles. Innholdsoversikt: Under finner du: Reglene for når fordelingen av verdiene skal skje (tidspunktet for skiftet) Reglene om likedeling av verdier, og fradrag for gjeld Hvem som har rett til innboet Hvordan skifteavtaler inngås. Avtalefrihet på skiftet Gjennomføring av delingen ved skilsmisse Praktiske eksempler / regneøvelser som viser hvordan verdiene fordeles. Tidspunkt for deling av verdier og eiendeler Skilsmisseoppgjøret skjer normalt ved at en av ektefellene krever deling. Spørsmålet er derfor i praksis når en ektefelle kan kreve at den samlede formue skal deles. Reglene om tidspunktet for deling finner vi i ekteskapsloven 57. Bestemmelsen lyder: 57.Når deling skal skje. En ektefelle kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er felleseie i følgende tilfeller: a. Når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse. b. Når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje. c. Dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Dersom ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av 12 av 39

14 skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter. d. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig. e. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av 24 første eller andre ledd. Er en ektefelle død etter at vilkårene for å kreve deling etter bokstav a eller b foreligger, eller etter at det foreligger endelig avgjørelse etter bokstav c, d eller e, kan ektefellens arvinger kreve delingen gjennomført. I slike tilfeller kan også en ektefelles kreditor kreve delingen gjennomført dersom det er nødvendig for at han eller hun skal få dekning. Det vanligste er at skilsmisseoppgjøret påbegynnes etter avtale mellom ektefellene, eller at den ene av partene krever at skifteoppgjøret påbegynnes for eksempel med henvisning til at det er gitt separasjonsbevilling. Likedeling Det er den samlede nettoformuen ektefellene har hatt som skal deles ved skiftet. Med nettoformuen menes alle verdier med fradrag for gjeld. Ekteskapslovens hovedregel er at ektefellenes samlede formuer som utgangspunkt skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld som er knyttet til de deler av boet som er felleseie. La oss ta det siste premisset igjen; Det skal altså foretas fradrag for gjeld på de enkelte eiendelene. Selve delingen gjennomføres så ved at man lager en oppstilling av hva hver av ektefellene har av verdier / eiendeler, og tilhørende gjeld. Under ser du et eksempel på slik oppstilling: Deling ved skilsmisse - eksempel 1 Kvinnen Mannen Formue , ,- Gjeld , ,- Til deling , ,- 13 av 39

15 Hvis gjelden overstiger formuen for den ene ektefellen blir det ikke noe til deling. Samtidig blir et slikt eventuelt underskudd heller ikke overført til den andre ektefellen. Eksempel: Deling ved skilsmisse - eksempel 2 Kvinnen Mannen Formue , ,- Gjeld , ,- Til deling ,- 0,- Gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved anskaffelse eller påkostning av eiendeler som er særeie eller ellers gjenstand for skjevdeling, kan normalt ikke trekkes fra i formuen som skal deles. Avtalefrihet ved gjennomføring av delingen Ektefellene har full avtalefrihet i forbindelse med skiftet, og det er ingen spesielle formkrav. Juridisk sett kan man derfor gjennomføre skiftet kun ved muntlige avtaler, selv om dette selvsagt ikke er å anbefale. Denne avtale- og formfriheten ved selve skilsmisseoppgjøret skiller seg fra forhåndsavtaler når skiftet ikke er påbegynt. En forhåndsavtale om fordelingen av formue og eiendeler ved separasjon og skilsmisse er per definisjon en ektepakt, og for ektepakter gjelder det strenge formkrav. Avtalefriheten som gjelder ved skiftet gir partene frihet og fleksibilitet ved skilsmisseoppgjøret, men kan også være en felle. Den som ikke er bevisst sine rettigheter kan bli fanget av en ugunstig avtale. Vår anbefaling er selvsagt å få hjelp av en erfaren skilsmisseadvokat for å sikre seg at skiftet skjer på en rettferdig og korrekt måte. Når skal skilsmisseoppgjøret gjennomføres? I loven omtales dette som spørsmålet om tidspunktet for skiftet. Eksempel på skifteoppgjøret Under har vi laget et litt mer detaljert oppsett for et ektepar som har hatt et kostbar villa, biler og en fritidsbåt. I tillegg har begge hatt hvert sitt personlige firma. Vi har sett for oss at Han har en legepraksis der det er opptjent betydelige verdier. Hun har akkurat startet en virksomhet der det er tatt opp en del lån, slik at den netto verdien av hennes enkeltpersonforetak er på minus av 39

16 Partene ble enige om at han overtar boligen og fritidsbåten, mot å betale ut henne. De beholder hver sine biler. Partene besluttet skilsmisse etter en voldsom krangel på nyttårsaften. Skjæringstidspunktet ble derfor satt til 1. januar. Dette gjorde det enklere å finne tallene for selskapene partene hadde, i det man har tatt utgangspunkt i årsregnskapene pr 1.1., som ble ferdigstilt for å få satt opp skifteoppgjøret. Bolig og biler er også taksert ut fra denne datoen, selv om det kan ha forekommet mindre verdiendringer i mellomtiden. 15 av 39

17 Hvem beholder hva etter skilsmissen? Skifteoppgjøret etter skilsmisse består av to ulike deler. Dels skal det foretas en fordeling av verdiene mellom ektefellene, dels skal gjenstandene fordeles. Ofte kan det finnes gjenstander i boet som begge ektefellene ønsker å beholde. Hvem har da rett til å beholde hva ved skifteoppgjøret i en skilsmisse? Avtalefrihet De tidligere ektefellene står fritt til å avtale hvem som skal beholde hvilke gjenstander. Avtalefriheten gjelder bare avtaler inngått på skiftetidspunktet. Det er ikke adgang til å lage en forhåndsavtale om hvordan fordeling av gjenstander skal skje ved et eventuelt skifte. Avtaler inngått på skiftetidspunktet kan helt eller delvis settes til side dersom de vil virke urimelig overfor en av partene. Dette er et strengt vilkår, og det skal mye til før denne regelen kommer til anvendelse. Søksmål må være reist innen tre år dersom en av ektefellene ønsker å påberope seg denne regelen. Blir sak reist kan retten komme til at den part som er urimelig stilt tilkjennes et beløp fra den andre i stedet for å sette avtalen til side. Ektefellene beholder egne eiendeler Dersom ektefellene ikke blir enige kan begge ektefellene kreve å få beholde eiendeler som vedkommende fullt ut eier. Man skal få lov til å beholde sine egne ting ved et skifte. Eier ektefellene en gjenstand i sameie, kan i utgangspunktet ingen av ektefellene kreve å få overta eiendelen. Blir ikke ektefellene enige om hvem som skal beholde gjenstanden må den selges. Der den ene ektefellen eier gjenstanden «for det vesentlige», kan vedkommende kreve å få beholde den. Det er antatt at eierandelen må ligge over 75% for at ektefellen skal kunne anses å eie noe «for det vesentlige». Dersom fordelingen er «åpenbart urimelig» etter forholdene kan retten til naturalutlegg falle bort for den som eier gjenstanden. «Åpenbart urimelig» er et svært strengt vilkår og det skal mye til for at denne regelen kommer til anvendelse. I vurderingen vil man se på den andre ektefellens behov for eller interesse i tingen. 16 av 39

18 Felles bolig og innbo Dersom særlige grunner taler for det kan en ektefelle kreve å få overta felles bolig og innbo. I praksis må det her foretas en interesseavveining mellom partene. Det skal også tas hensyn til barnas behov. Dersom en av partene skal ha barna fast boende hos seg, er det et moment som kan tale for at vedkommende bør få overta boligen. Regelen gjelder ikke for eiendom den ene part har odelsrett til eller fast eiendom som er gitt som arv eller gave fra den enes slekt. Regelen gjelder også kun for det som regnes som «vanlig innbo». Hva som faller inn under dette begrepet kan ikke fastslås med sikkerhet. Når grensen skal trekkes må man blant annet ta hensyn til ektefellenes formuesforhold. Innholdet i begrepet vil også endre seg over tid. Som eksempel vil de fleste i dag anse TV for å være en del av et «vanlig innbo», men det har ikke alltid vært like selvsagt. Rett til å kreve salg Har ingen av ektefellene krav på å få overta en gjenstand og de heller ikke blir enige om fordelingen, kan hver av dem kreve eiendelene solgt. Dette gjelder ikke private brev og andre eiendeler som det ville være støtende om ble solgt til fremmede. Ved et salg har begge ektefellene forkjøpsrett. Verdsettelsen Ektefellene kan bli enige om verdien på de ulike gjenstandene. Blir de ikke enige, kan verdien kreves fastsatt ved skiftetakst. Hvis ikke annet er særskilt bestemt skal verdien settes til eiendelens omsetningsverdi. Beholder ektefellen eiendeler som han eller hun eier skal verdien settes til verdien gjenstanden hadde på skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet er da samlivet ble brutt eller da begjæring om skilsmisse eller separasjon ble inngitt, avhengig av hva av som skjedde først. Ellers skal verdien settes til verdien gjenstanden hadde da det ble avklart hvem av ektefellene som skulle overta den ved et privat skifte. Ved et offentlig skifte skal verdien settes til verdien gjenstanden hadde på utlodningstidspunktet. 17 av 39

19 Betaling av mellomlegg Dersom verdien av det den ene ektefellen kan kreve utlagt ved fordelingen av gjenstandene i boet overstiger det vedkommende har krav på etter den økonomiske fordelingen, må ektefellen betale den andre part mellomlegget. I de tilfellene der bolig overtas får den andre ektefellen i stedet for et kontantoppgjør en fordring med pantesikkerhet i eiendommen. Denne fordringen kan sies opp med seks måneders varsel. I tillegg skal det betales renter av beløpet. Bruksrett til boligen I noen tilfeller kan en ektefelle tilkjennes bruksrett til boligen, selv om den andre kan kreve denne utlagt til seg på skiftet. Dette gjelder også selv om den ene ektefellen har boligen som sitt særeie. Det må foreligge «særlige grunner» som gjør det rimelig at vedkommende tilkjennes en slikt bruksrett. I vurderingen legges det vekt på både ektefellenes og barnas behov. Forhold som kan tale for at en slik bruksrett tilkjennes er at boligen er nødvendig på grunn av sykdom eller arbeidssituasjon. Tilkjennes en bruksrett skal det betales full markedsleie fra tidspunktet leie blir krevet. Kan du kreve å beholde boligen etter skilsmisse? En sak fra Høyesterett viser hvordan det kan oppstå vanskelige spørsmål når man skal finne ut av hvem som har krav på boligen etter en skilsmisse. I denne saken hadde ekteparet fått en tomt som var fradelt konas foreldres småbruk. Mannen hadde stått for byggingen av huset. Det var klart at de var sameiere og eide huset 50/50. Men hvem skulle få rett til å overta huset? Det hadde gått 10 år siden kvinnens foreldre hadde gitt paret tomten, og gaven hadde som formål at paret skulle bruke den til å oppføre en felles bolig. Så ble paret skilt og det oppstod uenighet om det økonomiske oppgjøret. De eide boligen sammen, med en halvpart hver og begge gjorde krav på å få boligen utlagt til seg etter ekteskapsloven 67 første ledd, bokstav a. «Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: a. fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave» 18 av 39

20 Tingretten ga mannen, A, rett til boligen. Det ble da vektlagt hans særlige tilknytning til huset og området. Samt at det kunne være vanskelig for ham å anskaffe ny bolig i nærheten. Det at tomten var en gave fra B sine foreldre var ikke til hinder, etter tingrettens syn, for at han kunne få boligen utlagt til seg. B anket til lagmannsretten som ga henne rett til å få boligen utlagt til seg. Gaveunntaket i 67 første ledd, bokstav a fikk ikke anvendelse, men slektstilknytningen til boligeiendommen ble tillagt avgjørende vekt. Heller ikke Høyesterett kom til at gaveunntaket kunne få anvendelse i denne saken. Det Høyesterett da måtte avgjøre var «hvem som har de beste grunner for å kreve eiendommen utlagt til seg». De hadde begge interesse av fortsatt å bo i fellesboligen, det var et prosjekt de delte. Selv om innsatsen knyttet til opparbeidelsen av boligen var forskjellig i hensyn til deres evner og kunnskaper. Etter Høyesteretts vurdering står partene ganske likt. Forskjellen er at boligeiendommen ble skilt ut fra familiegården som B nå eier, samt at den ligger i umiddelbar nærhet til denne. Høyesterett kom da til det resultat at hun derfor burde gis rett til å få boligen utlagt til seg. 19 av 39

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

PRIVAT FELLESEIESKIFTE

PRIVAT FELLESEIESKIFTE PRIVAT FELLESEIESKIFTE Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Januar 2006 Innhold 1. Forord 2. Begrepsforklaringer 2.1. Felleseie 2.2. Særeie 2.3. Eneeie 2.4. Rådighetsdel 2.5. Sameie 3. Privat eller offentlig

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp omfatter for det

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp

Detaljer

Ektefellers rettsstilling

Ektefellers rettsstilling Forord Denne brosjyren er utarbeidet av Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, som er et uavhengig rettshjelpstiltak drevet av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo. JURK gir gratis råd og veiledning

Detaljer

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid 28.11.14 JURK Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak som jobber for likestilling

Detaljer

Jeg/Vi krever skilsmisse etter ekteskapsloven 21

Jeg/Vi krever skilsmisse etter ekteskapsloven 21 Søknad om skilsmisse etter separasjon ved bevilling (etter ekteskapsloven 21) Ektefeller som har vært separert ved bevilling i ett år, kan søke Fylkesmannen om bevilling til skilsmisse ved å fylle ut dette

Detaljer

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015 Manuduksjon i familierett Tirsdag 26.05.2015 JURK JURK gir gratis juridisk rådgivning i juridiske spørsmål til kvinner, rettighetsinformasjon arbeider rettspolitisk JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

Søknad om separasjon (etter ekteskapsloven 20)

Søknad om separasjon (etter ekteskapsloven 20) Søknad om separasjon (etter ekteskapsloven 20) Dersom du eller din ektefelle, eller dere i fellesskap, ikke ønsker å fortsette ekteskapet, kan en av dere eller begge søke Fylkesmannen om separasjon ved

Detaljer

Ektefelle med særgjeld styr unna!

Ektefelle med særgjeld styr unna! Pressemelding fra Webjuristene: Ektefelle med særgjeld styr unna! Dersom din ektemann har 500 000 kr i personlig gjeld ved skilsmissen, får han beholde 500 000 kr av felleseiet på grunn av gjelden, uten

Detaljer

EktEfEllErs rettsstilling

EktEfEllErs rettsstilling Ektefellers rettsstilling Forord Ekteskapsloven av 1991 er den sentrale loven som regulerer ulike forhold ved ekteskapet i Norge. Ekteskapsloven består av ulike paragrafer ( ) som regulerer forholdet under

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato...

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato... Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ Postadresse: Universitetet i Tromsø Breivika Senter 9037 Tromsø Besøksadresse: Breivika Senter Telefon: 77 64 45 59 Telefaks: 77 64 65 65 GRATIS JURIDISK

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Rolf Knudsen) mot B (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

Detaljer

Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009

Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009 Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO Denne disposisjonen må ses i sammenheng med de utarbeidede power point-presentasjonene.

Detaljer

Mekling. for. foreldre

Mekling. for. foreldre Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet

Detaljer

Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Peter L0drup Familieretten etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Oslo 1992 INNHOLD Forord F0rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 19 II. Ekteskapsloven

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no SAMBOERKONTRAKT Oslo, 2013 FORORD Utgangspunktet i dagens rettssystem

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap LØSNINGSFORSLAG KAPITTEL 3 3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap Øvingsoppgave nr 1: Spørsmålet er om Ola og Marte oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap. Vilkårene for inngåelse av ekteskap fremgår

Detaljer

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold 396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM Innhold 1 Innledning......................................................... 13 1.1 Hva er barnerett?.................................................

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Skifteoppgjør ved separasjon og skilsmisse

Skifteoppgjør ved separasjon og skilsmisse Skifteoppgjør ved separasjon og skilsmisse Publisert 2013-02-24 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683185&width=210&height=257&zwidth=210&zheight=257&x=106&y=129.jpg) Ved separasjon mellom ektefeller eller samboere,

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Foreldreansvar Hva er foreldreansvar? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Personlige forhold vil si saker som

Detaljer

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Fagavdeling barnehage Askøy, 24.04.2013 Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Fagavdeling barnehage har her utarbeidet et veiledningshefte «Når foreldre ikke

Detaljer

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21)

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Ektefellar som har vore separert ved bevilling i eitt år, kan søkje Fylkesmannen om løyve til skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet.

Detaljer

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? ? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN.

RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN. RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN. I rammeplan for barnehager står det: Barnehager skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings-

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Barnehagene Oppvekst og levekår Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500 Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@stavanger.kommune.no

Detaljer

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene Erverv og avhendelse av fast eiendom En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning om erverv og avhendelse av fast eiendom til personer med verge... 3 1 Innledning

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd

Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat 26.05.2016 Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Innholdsfortegnelse 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 1 2 Bakgrunn...

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 1 OPPGAVE Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Tvisten står mellom Roger og Anita. Den overordnede problemstillingen som reises er hvorvidt

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap

Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap Agder lagmannsrett Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Postmottak@bld.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015 Høring - forslag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i HR-2016-00352-U, (sak nr. 2016/232), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01182-A (sak nr. 2011/1939), sivil sak, anke over dom, A (advokat Heidi Brandt til prøve) mot B (advokat Geir Peter Hole til prøve) S

Detaljer

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...

Detaljer

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller Kirsti Strøm Bull Avtaler mellom ektefeller TANO Oslo 1993 Innhold Forord 11 I Innledning 13 1. Problemstilling 15 2. Opplegget 18 2.1. Struktur og innhold 18 2.2. Materiale og metode 20 II Avtaler om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild

Detaljer

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Lån av midler tilhørende person med verge Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Instruks om utlån av midler tilhørende personer med verge... 3 1

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Arv og skifte. Frode Solheim

Arv og skifte. Frode Solheim Arv og skifte Frode Solheim Agenda Arveklasser Ektefellers arverett Samboeres arverett Livsarvingers arverett (egne barn) Særkullsbarn (ektefelle eller samboers barn) Uskiftet bo Forskjell mellom offentlig

Detaljer

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). /d: LOV-2005-06-17-90 :d/ Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Side 1 av 7 udi 3 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet

Detaljer

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) Til skifteretten i MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) De gule feltene må leses/fylles ut av alle r som ønsker uskifte. Disse feltene er tilstrekkelige hvis avdøde verken etterlater seg

Detaljer

Peter L0drup Tone Sverdrup. Familieretten. 5. utg. 3. opplag

Peter L0drup Tone Sverdrup. Familieretten. 5. utg. 3. opplag Peter L0drup Tone Sverdrup Familieretten 5. utg. 3. opplag INNHOLD Forord 5 Forkortelser m.v 16 F$rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 22 II. Ekteskapsloven og dens bakgrunn

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)

Detaljer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer Samboeravtale Følgende samboeravtale er i dag inngått mellom: Navn Fødsels og personnummer og Navn Fødsels og personnummer 1. Eiendeler som eies alene Det den enkelte av oss eide da vi flyttet sammen fortsetter

Detaljer

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrot (etter ekteskapslova 22) Dersom samlivet har vore brote i minst to år, kan kvar av dykk krevje skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har kun

Detaljer

Hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn? Samplan 2014-15 Plantorget

Hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn? Samplan 2014-15 Plantorget Hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn? Samplan 2014-15 Plantorget Hovedpunkt: Noen begrep til å begynne med Når kan Vegvesenet erverve grunn? Skjematisk oversikt over hvordan grunnervervet skjer

Detaljer

VERGEKURS 2014 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

VERGEKURS 2014 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland VERGEKURS 2014 Erfaringer Utfordringer Alternativer til vergemål Vergens rolle og oppdrag Samtykkekompetanse Fylkesmannens samtykke Gaver og forskudd på arv Bruk av kapital Forvaltning Regnskap Godtgjøring

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

F KIRKENS FAMILIERÅDGIVNING Jernbanegt.4 - Postboks 1294-8602 Mo i Rana Tlf. 75 13 48 80 Telefaks 75 13 48 81

F KIRKENS FAMILIERÅDGIVNING Jernbanegt.4 - Postboks 1294-8602 Mo i Rana Tlf. 75 13 48 80 Telefaks 75 13 48 81 F KIRKENS Det Kongelige Barne- og Familiedepartement Postboks 8113 Dep 0032 Oslo Vedr. Høringsuttale om å innføre obligatorisk mekling ved samlivsbrudd for samboere med felles barn og å oppheve barnelovens

Detaljer

vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I

vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I ekteskapsloven vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 3. utgave, 1. opplag 2013 ISBN 978-82-05-39783-5

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG Vedtatt på ekstraordinær generalforsamling, 15. februar 2006. Sist endret i ordinær generalforsamling 30. april 2010 1. Navn, lagsform, formål og forretningskontor Blusuvold

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET

SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET Barnevern og foreldrevern i forhold til barnevernlov og barnelov contra barns rett til samvær Et kritisk blikk på de de rettslige temaer knyttet til samværsfastsetting av advokat

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP Retten reduserte salærkrav opprinnelig salærkrav krevd dekket - FAL 4-10. Sikrede var part i tvist som gjaldt krav om

Detaljer

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005.

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005. 1 NY TVISTELOV 1. INNLEDNING Den 17. juni 2005 vedtok Stortinget en ny tvistelov, eller som loven heter, lov om mekling og rettergang i sivile saker. Den nye loven vil avløse tvistemålsloven fra 1915.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i HR-2014-00590-U, (sak nr. 2014/388), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Medlemsrettigheter og plikter i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO)

Medlemsrettigheter og plikter i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) Medlemsrettigheter og plikter i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) utfyllende regler Vedtatt på styremøte den 5.8.2005, endret på styremøtene den 01.02.2010 og 06.06.2013 1. Hvem kan bli medlem i NBBO?

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger: Arv etter foreldre Publisert 2013-08-25 23:22 Informasjon om arvereglene Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-324 4.10.2010 If Skadeforsikring AS Rettshjelp Tvist om overformynderiets vedtak om overføring av eiendom sammenheng med arv? Sikrede fikk overført en fritidseiendom

Detaljer

F O R L I K S R Å D E T

F O R L I K S R Å D E T F O R L I K S R Å D E T Ofte er det ikke nok å bare ha rett Se muligheter 2 3 ikke begrensninger Det finnes alltid muligheter Hva er forliksrådet? Forliksrådet er det laveste ledd i rettssystemet for sivile

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1

Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1 Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1 Saksnr 95/06901 FJB1 GLB Dato: 23.09.99 Til: Utlendingsdirektoratet Fylkesmennene Politimestrene Sjefen for Kriminalpolitisentralen Sjefen for Politiets

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02229-A, (sak nr. 2011/1222), sivil sak, anke over kjennelse, I. (advokat Roar Vegsund til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02229-A, (sak nr. 2011/1222), sivil sak, anke over kjennelse, I. (advokat Roar Vegsund til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 29. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02229-A, (sak nr. 2011/1222), sivil sak, anke over kjennelse, I. A (advokat Roar Vegsund til prøve) mot B II. B (advokat Stig

Detaljer

REISEKOSTNADER VED SAMVÆR

REISEKOSTNADER VED SAMVÆR REISEKOSTNADER VED SAMVÆR Barn som har foreldre som bor langt fra hverandre, må ut å reise for å ha samvær. Reglene om reisekostnader ved samvær finnes i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven)

Detaljer

MEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER i Bodø BBL. Utfyllende regler

MEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER i Bodø BBL. Utfyllende regler MEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER i Bodø BBL Utfyllende regler 1. Hvem kan bli medlem i boligbyggelaget? I disse reglene brukes betegnelsen medlem om de som er andelseiere i Bodø boligbyggelag. Medlemskap

Detaljer