Ektefellen eller kemneren - hvem skal du stole på?

Transkript

1 Ektefellen eller kemneren - hvem skal du stole på? Publisert :22 SKJERMING AV FORMUE MOT KREDITORPÅGANG - Kan du overdra eiendommen til ektefellen og unngå kreditorpågang? Advokat Olav Sylte :22 - olav@advokatsylte.no Når pengekassa er tom og postkassa full av inkassobrev gir mange opp, men ikke de som eier fast eiendom; de ønsker gjerne å sikre denne før namsmannen står på døra og krever nøklene utlevert. Det er egentlig ikke mulig å sikre seg i en slik situasjon, fordi det da ofte vil være for sent. Selv om du gir bort eiendommen eller overdrar den til

2 ektefellen eller andre, så risikerer du at det likevel tas beslag i den eller at overdragelsen blir omstøtt ved en påfølgende personlig konkurs. De færreste ønsker nok å fremprovosere en personlig konkurs, og vil nok da heller la eiendommen seile sin egen sjø - eventuelt gjøre det som er fornuftigst - nemlig å forsøke å gjøre en avtale med kreditorene og bruke eiendommen som sikkerhetsobjekt (om den da ikke er belånt til over pipa). Hos ektefeller vil det ofte være et problem at den ene ektefellen kan risikere tvangssalg av den andres ideelle halvpart av eiendommen (hvor ektefellene eier eiendommen i fellesskap). Dette vil i realiteten kunne innebære at boligen må selges, og at ektfellene/familien må flytte ut. Ektefeller kan unngå eller redusere risikoen for slike situasjoner for eventuell fremtidig gjeldspågang ved å la den ene (den med minst risiko for økonomisk falitt) bli stående som eier alene. Under ekteskapet kan dette også gjøres ved overdragelse fra den ene (dennes halvpart) til den andre. Det kreves i så fall ektepakt med vitner til stede, og ektepakten må

3 tinglyses i Ekteskapsregisteret for å få virkning mot kreditorene. Hålogaland lagmannsrett tok nylig stilling til en slik sak. Kemneren ville ta utlegg i boligen og hevdet at den tilhørte (med en halvpart) ektefellen som skyldte penger. En ektepakt som innebar overdragelse av eiendommen fra vedkommende til dennes ektefelle 5 1/2 år tidligere, mente kemneren måtte settes til side; den mente kemneren var pro forma og ingen realitet. Det ble blant annet vist til at overdragelsen/ ektepakten ikke hadde noe annet formål enn å forhindre fremtidig kreditorpågang og at ektefellen heller ikke hadde økonomi til å betale gjelda på boligen. I tingretten fikk kemneren medhold, men nå har lagmannsretten kommet til et annet resultat. Lagmannsretten viste til en tidligere høyesterettsdom fra 1999 (Rt side 905), hvor det ble uttalt at: «Det at en ektepakt har som formål å beskytte mot kreditorforfølgning, er ikke uvanlig. Tvert imot er dette en vanlig begrunnelse for å opprette ektepakt.

4 Såfremt ektepakten også er forutsatt å gjelde i forholdet mellom partene, kan den ikke tilsidesettes som proforma, se f.eks. Rt og Rt En formuesoverføring ved ektepakt kan heller ikke underkjennes med den begrunnelse at det på vedkommende formuesgode hefter gjeld som mottakerektefellen ikke er i stand til å betjene med sine inntekter. De interesser kreditorene har i å hindre at formuesgoder blir unndratt fra dekning for dem, er beskyttet blant annet av ekteskapsloven 51 og dekningsloven 5-2.» Lagmannsretten la vekt på den lange tid ektepakten hadde bestått (5 1/2 år). Dette ble ansett som "en indikasjon på at ektepakten har reelt innhold i forholdet mellom ektefellene". Resultatet hadde nok blitt annerledes om det bare var 1 år tidligere. Anførslen om at ektefellen ikke selv hadde økonomi ble naturlig nok avvist under henvisning til 99-dommen fra Høyesterett og lagmannsretten gav ektefellen medhold, fordi det kemnereren ikke hadde oppfylt den strenge bevisbyrden for proforma. Som det fremgår hadde tidsaspektet stor betydning. Så kommer også et annet forhold inn - som ikke

5 gjaldt den aktuelle saken; nemlig at ved skilsmisse så kan det oppstå et annet problem. Det er det ikke mange som tenker over det, men vi som advokater ser det jevnlig ved skilsmisseopgjør. De fleste tenker at det ikke spiller noen rolle uansett - for ved skilsmisse skal det foretas likedeling. Det er imidlertid ikke riktig. Det er bare nettoen etter gjeldsfradrag som skal likedeles (og etter evt. skjevdeling). Ved skilsmisse skal det først gjøres gjeldsfradrag, og en forutsetning for gjeldsfradrag er nettopp at en har verdier en kan trekke gjelda i fra. Ektefelle som ikke eier noen ting og bare har "sær"gjeld, vil bli sittende med gjelda alene etterpå, mens den andre kan trekke gjelda denne måtte ha i fra verdien på eiendommen. Resultatet kan derfor bli at den ene overtar eiendommen (og sin gjeld) mens den andre bare overtar gjelda og vil da komme ut i stort minus. Et eksempel på dette er følgende: Boligen er verdt 5 millioner og hver av ektefellene har 5 millioner i gjeld (særgjeld), dvs 10 millioner i gjeld til sammen. Dersom den ene ektefellen har overdratt ved

6 ektepakt eiendommen til den andre, vil denne bli sittende igjen med 5 millioner i gjeld og derved tilsvarende i minus. Den andre vil også sitte med boligen, og vil da akkurat gå i balanse etter sitt gjeldsfradrag som kan benyttes fullt ut. Uten overdragelsen ville begge til sammenligning gått med 2,5 mill i minus. Ektefellen tapte i dette tilfellet 2,5 mill kroner. Dersom du har stor gjeld, bør du derfor før du overdrar eiendommen til din ektefelle vurderere hvem du stoler mest på; kemneren eller din ektefelle. Du må også vurdere om kemnerens krav er like stort som det tap du risikerer ved en skilsmisse. Ved vurderingene må du huske at kemneren aldri frafaller et krav og at dette vil forfølge deg resten av livet til det eventuelt er gjort opp. Det kan du ihvertfall stole på! Vårt råd er derfor at du forsøker å få istand en avtale med kreditorene - herunder kemneren før du velger å overdra fast eiendom for å sikre denne mot eventuell fremtidig kreditorpågang.

7 Andre artikler:

8

9 Du finner flere artikler i vårt arkiv her.

10 Olav Sylte, Advokat MNA Sylte arbeider spesielt med familie-, arv og eiendomsrett. Han har 16 års erfaring som jurist, og har tidligere arbeidet bl.a. i politiet, domstolen og forvaltningen. Han har hatt egen advokatbevilling siden 2001 og arbeider innen for sine fagfelt over hele landet. Tel: mailto:olav@advokatsylte.no