EktEfEllErs rettsstilling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EktEfEllErs rettsstilling"

Transkript

1 Ektefellers rettsstilling

2 Forord Ekteskapsloven av 1991 er den sentrale loven som regulerer ulike forhold ved ekteskapet i Norge. Ekteskapsloven består av ulike paragrafer ( ) som regulerer forholdet under ekteskapet og ved ekteskapets slutt. Til venstre i brosjyren finner man paragrafen som gjengir rettsregelen som det blir skrevet om i denne brosjyren. Ekteskapsloven er forkortet til el. Står det for eksempel, jf. el 58 til venstre, betyr dette at teksten du leser til høyre kommer til uttrykk i ekteskapslovens paragraf 58. Målet med denne brosjyren er å gi en kortfattet fremstilling av juridiske spørsmål som er aktuelle i forbindelse med ekteskap. Formålet med brosjyren er å gjøre leseren i stand til å se hovedproblemene som kan oppstå i den forbindelse, og å gjøre leseren bevisst på sine rettigheter. For å få denne kunnskapen vil brosjyren gjennomgå de viktigste temaene innen ekteskapsloven, men vil ikke gjennomgå alle tema. De reglene som gjennomgås i denne brosjyren gjelder ikke for samboere, kun de som har inngått gyldig ekteskap. Samboerskap blir ikke regulert av ekteskapsloven uansett hvor lenge man har vært samboere. Hvis man har spørsmål angående samboerskap kan man etter henvendelse til JURK få informasjon og råd. JURK tar forebehold om eventuelle endringer som trer i kraft etter revideringen. Oslo, juni 2001 Karianne Andreassen Aud Helen Hølmen Cicilie Ingrirud Marte Sofie Kjellesvig Revidert høsten 2007 av Silje Meek, Ingrid Brucker og Karianne Dyrø. Revidert Oslo, januar 2013 Benedicte Olsen

3 Kapittel 1 Formuesforholdet/eierforholdet mellom ektefeller under ekteskapet 1.1 Råderetten 1.2 Sameie 1.3 Gjeldsansvar 1.4 Underholdsplikt 1.5 Opplysningsplikt om økonomiske forhold Kapittel 2 Formuesordningen 2.1 Innledning 2.2 Felleseie/skjevdeling 2.3 Særeie/ektepakt 2.4 Formkrav for ektepakt Kapittel 3 Fremgangsmåte ved separasjon og skilsmisse 3.1 Mekling 3.2 Separasjon 3.3 Skilsmisse 3.4 Virkningene av separasjon og skilsmisse Kapittel 4 Skifte 4.1 Innledning 4.2 Verdimessig fordeling 4.3 Skjevdeling 4.4 Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor deling 4.5 Særeie 4.6 Naturalfordeling 4.7 Utgifter fra samlivsbruddet til skiftet er avsluttet 4.8 Oppgjør ved den ene ektefelles død Kapittel 5 Andre spørsmål 5.1 Ektefellebidrag 5.2 Midlertidige avgjørelser om separasjon, bruksrett, bidrag og besøksforbud

4 5.3 Privat og offentlig skifte Kapittel 6 Eksempel på skifteoppgjør og skifteavtale 6.1 Faktum 6.2 Verdimessig fordeling 6.3 Naturalfordeling 6.4 Skifteavtale Kapittel 7 Kilder

5 1.0 FORMUESFORHOLDET/EIERFORHOLDET MELLOM EKTEFELLER UNDER EKTESKAPET I formuesforholdet mellom ektefeller under ekteskapet er det to begreper som er sentrale, eneeie og sameie. Veldig mange forveksler dette med felleseie og særeie. De sistnevnte begrepene kommer kun til anvendelse når man skal dele eiendelene ved ekteskapets slutt. Det er derfor viktig at man ikke forveksler disse begrepene. Eksempel: Lars og Kari er gift. Lars kjøper seg en sykkel, denne sykkelen er Lars sitt eneeie. Noe senere går Lars og Kari fra hverandre, de skal dele sine eiendeler og verdier. Sykkelen er dermed en del av deres felleseie, og sykkelen skal dermed deles. Du vil lære mer om disse begrepene senere i brosjyren. 1.1 Råderetten Rådighet over egne eiendeler, jf. el. 31 første ledd. Unntak, jf. el. 32 Under ekteskapet har ektefellene i utgangspunktet full rett til å råde over sine egne eiendeler og verdier. Dette gjelder både det som er anskaffet før og det som er anskaffet under ekteskapet. En ektefelle kan derfor fritt selge, gi bort eller forbruke egne eiendeler og verdier. På den annen side har ektefellene ingen rett til å råde over det den andre ektefellen eier. Det en ektefelle eier, sier vi gjerne tilhører ektefellenes rådighetsdel. Det en ektefelle eier alene er ektefellens eneeie. Det finnes enkelte begrensninger i råderetten selv om en av ektefellene er eneeier. En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen overdra, pantsette, forpakte bort, inngå eller si opp en leieavtale for en eiendom som benyttes som felles bolig. Med felles bolig menes den boligen ektefellene bor sammen i. Dette gjelder uansett hvem av ektefellene som eier eller leier boligen. For eksempel betyr dette i praksis at begge ektefellene må skrive under for at felles bolig kan bli solgt. 1.2 Sameie Eiendeler som erverves sammen er sameie, jf. el. Ektefellene kan som nevnt råde fritt over egne eiendeler. Dette innebærer blant annet at de kan avtale at eiendeler skal være i

6 31 annet ledd og tredje ledd. Sameieloven Sameieandel som gave, jf. el. 50 og 54. sameie mellom dem. Mellom ektefeller vil sameie også kunne oppstå uavhengig av avtale. Dette har sammenheng med det spesielle fellesskapet ekteskapet innebærer. Eiendeler som erverves av begge ektefellene blir automatisk sameie mellom dem. Sameie kan også oppstå på grunnlag av sammenblandet økonomi, betaling av felles utgifter og lignende. Det kan videre etableres sameie ved arbeid i hjemmet. Retten til å råde over sameiegjenstander følger vanlige sameierettslige regler og det er Sameieloven av 1965 som regulerer dette. Det betyr i all hovedsak at man kan råde over sin andel av gjenstanden. De begrensningene i råderetten som er nevnt i punkt 1.1 ovenfor, vil også gjelde for sameiegjenstander. Hvis en sameieandel gis som gave fra den ene ektefellen til den andre, må dette gjøres i ektepaktsform for at avtalen skal være gyldig. Les mer om ektepakt under punkt Gjeldsansvar Kan ikke stifte gjeld for den andre, jf. el. 40. Unntak, jf. el. 41. En ektefelle kan som hovedregel ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen. Man kan med andre ord ikke bli ansvarlig for den andre ektefellens gjeld. Det finnes unntak for denne regelen, men disse har i dag liten praktisk betydning. Når den ene ektefellen stifter gjeld i forbindelse med kjøp av varer og tjenester til familiens underhold og eget nødvendig behov, kan også den andre ektefellen bli ansvarlig overfor kreditor. Bestemmelsen regulerer ikke gjeldsansvaret innad mellom ektefellene. Et tilfelle som er av praktisk betydning, er hvis en ektefelle inngår en avtale med et strømselskap på vegne av begge eller den andre ektefellen, da vil avtalen kunne binde den andre ektefellen. Dette er fordi man anser strøm som en nødvendig tjeneste for familiens underhold.

7 1.4 Underholdsplikt Underholdsplikten, jf. el. 38. Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver av ektefellenes særlige behov. Dette omfatter utgifter til klær, fornøyelser, transport, lege og lignende. Ektefellene kan bidra med penger, arbeid i hjemmet eller på annen måte. Hver ektefelle skal yte etter evne. Her vil blant annet ektefellens formuesforhold og inntektssituasjon ha betydning. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Kan kreve penger, jf. el. 38 annet ledd. En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt ovenfor. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan av domstolen pålegges å betale bestemte beløp. 1.5 Opplysningsplikt om økonomiske forhold Må gi opplysninger om det økonomiske forholdet, jf. el. 39. Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysninger som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre gir opplysninger om eller kopi av den andres selvangivelse og likning. En ektefelle kan også kreve opplysninger av likningsmyndighetene og av banken og forsikringsselskaper med videre. Denne retten har man inntil det økonomiske oppgjøret etter en separasjon eller skilsmisse er avsluttet.

8 2.0 FORMUESORDNINGEN 2.1 Innledning Som nevnt vil avtaler om felleseie eller særeie ikke ha betydning mellom ektefellene så lenge de er gift. Betydningen viser seg først i det ektefellene skal foreta et skifte ved ekteskapets oppløsning, enten ved skilsmisse eller ved dødsfall. Ved dødsfall skal man også dele midlene etter ekteskapslovens regler. Les mer om deling av midler ved en ektefelles død under punkt Felleseie/skjevdeling Felleseie er hovedregelen, jf. el. 56. Hovedregel for deling ved ekteskapets slutt, jf. el. 58. Unntak for deling, jf. el. 59 Dersom ingen avtale er inngått, har ektefellene felleseie. Felleseiet består av begge ektefellenes rådighetsdeler (Det som både er eneeie og sameie). Felleseie er altså de midler hver av ektefellene eier ved ekteskapets inngåelse og det som erverves under ekteskapet. Det er her viktig å presisere at felleseie ikke medfører noen begrensning i en ektefelles rett til å råde over egne eiendeler enn det som er nevnt i punkt 1.1. Når ekteskapet oppløses, skal felleseiet som hovedregel deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Felleseie er alle gjenstander og verdier som er nevnt ovenfor, uavhengig av hvem av ektefellene som eier dem. Selv om utgangspunktet ved delingen av felleseiet er at man skal likedele formuen, finnes det viktige unntak. Et slikt unntak er skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller gave fra andre enn ektefellen, kan holdes utenfor delingen. Det er dette som kalles skjevdeling. Du kan lese mer om hvordan man deler disse midlene i punkt Særeie/ektepakt Kan avtale en annen formuesordning, jf. el. 42. Særeievarianter følger av el. 42. Ektefellene kan avtale en annen formuesordning enn felleseie. De kan bestemme at det dem eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling. Dette kalles særeie. Ektefellene kan avtale dette både før og etter inngått ekteskap. Denne type avtaler må inngås ved ektepakt. En avtale om særeie kan gjelde begges eller bare den en ektefelles formue. Den kan også gjelde bare deler av formuen, for eksempel

9 slik at boligen er hustruens særeie. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av ektefellene ikke får felles barn. Ektefellene kan også bestemme at særeie ikke skal gjelde ved den ene ektefellens død, såkalt skillsmissesæreie. En slik avtale kan begrenses til å gjelde bare dersom en bestemt av ektefellene dør først. Ektefellene kan i ektepakt kun avtale de ulike særeievariantene som ekteskapsloven oppstiller. De kan for eksempel avtale særeie ved skilsmisse, men felleseie ved død, men det er ikke mulighet å avtale felleseie ved skilsmisse og særeie ved død. 2.4 Formkrav for ektepakt Formkravene for ektepakt, jf. el. 54. Tinglyst for å være gyldig overfor kreditor, jf. el. 55. Fast eiendom må tinglyses dobbelt, jf. 55 annet ledd. Flere krav til gyldig ektepakt, jf. el. 54. Særeie kan bestemmes av giver eller arvelater, følger av el. 48. For at særeie skal være gyldig avtalt, må avtalen følge formkravene for ektepakt. Er formkravene fulgt, vil ektepakten være bindende for ektefellene selv, og deres arvinger. For at ektepakten skal være gyldig overfor ektefellenes kreditorer, må den være tinglyst i ektepaktsregisteret i Brønnøysund. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom i Hønefoss etter de alminnelige regler i tillegg til ektepaktsregisteret i Brønnøysund. En ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig, i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Ektefellene og vitnene må være til stede sammen, og de må vite at det er en ektepakt som skal inngås. Vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Vitnene må også være myndige og ved sans og samling. En giver eller arvelater kan bestemme at gave eller arv skal være mottakers særeie. For arv må dette bestemmes i testament, mens det for gaver må bestemmes samtidig med at gaven overrekkes. Av bevishensyn bør dette gjøres skriftlig også for gaver. Mottakeren kan ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt bestemt eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren.

10 3.0 FREMGANGSMÅTE VED SEPARASJON OG SKILSMISSE 3.1 Mekling Mekling, jf. el. 26 Ektefeller med felles barn under 16 år, må møte til mekling før separasjon eller skilsmisse kan innvilges. Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten og hvor barnet skal bo fast. Det skal alltid legges vekt på hva som vil være det for barnet. Hvis du ønsker mer informasjon om begrepene foreldreansvar, samvær og fast bosted kan du kontakte JURK. Meklingsattest, jf. barneloven 54. Etter at ektefellene har kommet fram til en avtale, utstedes det en meklingsattest. Dersom de ikke kommer fram til en avtale, utstedes en meklingsattest som beviser at mekling har vært forsøkt. Meklingsattesten er nødvendig for å få separasjonsbevilling. 3.2 Separasjon Søknad om separasjon, jf. el. 20. Separasjons uten virkning ved fortsatt samliv, jf. el. 20 annet ledd. Rett til arv bortfaller ved separasjon, jf. arveloven 8. Skilsmisse etter separasjon, jf. el. 21. En ektefelle som ikke ønsker å fortsette samlivet, kan kreve separasjon. Det er ikke nødvendig med samtykke fra den andre ektefellen og man behøver heller ikke gi noen begrunnelse. Søknadsskjema fås ved henvendelse til fylkesmannen, og søknaden sendes til fylkesmannen der ektefellen bor. En separasjon blir uten virkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Det at en separasjon blir uten virkning betyr at separasjonen ikke kan være noe grunnlag for skilsmisse. Samliv i en overgangstid inntil de flytter fra hverandre er akseptert. Normalt vil det være akseptert at man har fortsatt samlivet i opp til fire uker, uten at dette medfører at separasjonen anses som ugyldig. Det samme gjelder for kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet under separasjonstiden. Ektefellenes arverett bortfaller ved separasjon. 3.3 Skilsmisse Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

11 Skilsmisse etter samlivsbrudd, jf. el. 22. Skilsmisse på grunn av overgrep, jf. el. 23. Det samme gjelder dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Da må begge ektefeller gå god for at samlivet i realiteten har vært brutt i to år, ellers kan ikke fylkesmannen innvilge skilsmisse på dette grunnlaget. En ektefelle kan kreve skilsmisse uten forutgående separasjon dersom den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna. Det samme gjelder dersom ektefellen forsettlig har utsatt noen av dem for alvorlig mishandling eller dersom ektefellen har opptrådt på en måte som er egnet for å fremkalle alvorlig frykt for slik atferd. Søksmål om skilsmisse på dette grunnlag må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter at den fant sted. Fremgangsmåten er upraktisk, da det ofte kan ta lang tid før saken kommer opp for domstolene. 3.4 Virkningene av separasjon og skilsmisse Når virkningene inntrer, jf. el. 25. Kan ikke gifte seg på nytt mens man er separert, jf. el. 25 annet ledd. Virkningen av separasjon og skilsmisse inntrer den dagen fylkesmannens bevilling er gitt eller dom blir avsagt, dersom ikke annet er særskilt bestemt. Ektefeller kan ikke inngå nytt ekteskap før man er skilt, da det i henhold til norsk lov ikke er tillatt å være gift med to personer samtidig. Det er tillatt å ha samboer eller kjæreste.

12 4.0 SKIFTE 4.1 Innledning Avtalefrihet ved skifte, jf. el. 65 Skriftlighet ikke et krav, men er absolutt anbefalt. Når kan man kreve deling, jf. el. 57. Skjæringstidspunkt, jf. el. 60. Ektefellene har avtalefrihet på skiftet. Dette betyr at ektefellene fritt kan avtale når og hvordan deling skal skje, og hvilke verdier som skal legges til grunn. Blir ektefellene ikke enige om hvordan de skal dele sine verdier og eiendeler, kommer ekteskapslovens regler til anvendelse. Det er videre ikke noe krav til skriftlighet ved inngåelse av skifteavtale, men JURK anbefaler alltid at man inngår skriftlig skifteavtale på grunn av bevismessige hensyn. I punkt 6.4 kan du se et forslag til skifteavtale. En ektefelle kan tidligst kreve at boet blir delt når det er gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse. Det finnes enkelte andre særregler for når boet kan deles, blant annet når det er avtalt i ektepakt. Det er den formuen hver av ektefellene hadde på skjæringstidspunktet som skal deles. Skjæringstidspunktet er som hovedregel det tidspunkt begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først. Det vil si at det er den dagen søknaden kom til fylkesmannens kontor eller den dagen ektefellene flyttet fra hverandre som er avgjørende for hvilke verdier som skal med i skifteoppgjøret. Formuen beregnes ut fra denne dagen, og delingen skjer etter de verdier som da forelå, uavhengig av hva som siden har skjedd med dem. Avkastning etter skjæringstidspunkt, jf. el. 60 annet og tredje ledd. Avkastning av likedelingsmidler som blir opptjent etter skjæringstidspunktet, skal ikke med på skiftet. Det samme gjelder gjeld som en ektefelle pådrar seg etter skjæringstidspunktet. 4.2 Verdimessig fordeling Hovedregel er at felleseiet deles, jf. el. 58. Hovedregelen i ekteskapsloven er at ektefellenes samlede formuer som er felleseie skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Vær oppmerksom på at det kun gjelder verdier. Den faktiske delingen av ektefellenes ting/gjenstander kan du lese mer om i punkt 4.6. Hva som kan holdes utenfor delingen, kan du lese mer om i punkt 4.3 til 4.5.

13 Det er nettoformuen som er gjenstand for deling, det er derfor viktig å kartlegge hvor mye gjeld hver av ektefellene har og hvilke eiendeler gjelden knytter seg til. Nærmere om gjeldsfradraget, jf. el 58 annet ledd. For å finne ut hvor mye hver av dem får summeres hver av ektefellene sine verdier, for deretter og deles på to. Den summen man da får summeres med den andre ektefelles delingssum. Gjeldsfradrag, jf. el. 58 tredje ledd. Annen gjeld kan for eksempel være forbrukergjeld eller studielån. En ektefelle som bare har felleseiemidler og ikke krever skjevdeling eller har særeiemidler, kan gjøre fradrag for all sin gjeld i det vedkommende eier, uten hensyn til hva gjelden stammer fra. Eksempel: Kari har en bil som er kjøpt under ekteskapet, som ved separasjon er verdt kr og hun har en gjeld på kr Ola har en hytte som er verdt kr , som er kjøpt under ekteskapet. Kari Ola Felleseie Gjeld Til deling: / / Hver av dem får: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av felleseie, kan det kreves fradrag for selv om en av ektefellene har skjevdelingsmidler eller særeie. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie, kan det bare gjøres fradrag for når den totale verdien av særeie og eventuelle skjevdelingsmidler ikke er store nok til å dekke gjelden. For annen gjeld, som for eksempel studiegjeld og forbruksgjeld, kan det gjøres et forholdsmessig fradrag. Reglene om annen gjeld kan være vanskelige å forstå. For annen gjeld skal en forholdsmessigdel trekkes i fra, hvis man har skjevdelingsmidler eller særeiemidler. For å finne ut hvor mye man kan gjøre fratrekk for i felleseiemidlene må man bruke denne formelen: Annen gjeld x netto(n) likedelingsmidler (lm) = del av studielånet man kan fratrekke i lm n lm + n skjevdelingsmidler + n særeie

14 Eksempel: Egil og Kathrine skal skilles. Egil har et studielån på kr En hytte i særeie verdt kr Videre har de et hus i felleseie til en verdi av kr Kr x = kr kan trekkes fra på skiftet Hvis Egil ikke hadde hatt særeiemidler kunne han trukket all gjeld fra likedelingsmidlene ved gjennomføring av skiftet. 4.3 Skjevdeling Skjevdeling, jf. el. 59. Det er gjort flere unntak fra likedelingsreglen. Et av de viktigste unntakene er skjevdeling. En ektefelle kan kreve skjevdelt verdien av formue som klart kan føres tilbake til: 1. Formue som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått 2. Formue som under ekteskapet er ervervet ved arv, og 3. Formue som skyldes gaver ektefellen har mottatt fra andre enn ektefellen. Dersom ektefellene har gjenopptatt samlivet etter en separasjon og deling har funnet sted, kan verdiene etter denne delingen kreves skjevdelt. Skjevdeling inntrer ikke automatisk, det må kreves. Det er videre et vilkår for skjevdeling at verdien klart kan føres tilbake til de omtalte midlene. Er midlene ombyttet i andre varige verdier, vil de likevel bli ansett for å være i behold. Det er den som krever skjevdeling som må bevise dette. I praksis kan dette ofte være vanskelige å bevise. Det er kun nettoverdien som kan skjevdeles. Skjevdeling er en verdiregel, og den gir ikke rett til å utta bestemte eiendeler. Det er kun nettoverdien man kan kreve skjevdelt. Dette betyr at dersom ektefellen hadde mer gjeld enn formue ved ekteskapets inngåelse, vil dette som utgangspunkt utelukke skjevdeling av disse verdiene. Eksempel: A og B giftet seg. A hadde kjøpt et hus før de giftet seg, som de flyttet sammen i. Når de giftet seg var huset verdt kr , men A hadde en gjeld tilknyttet huset på kr Da kan A kun

15 skjevdele kr (20 %), da dette er nettoverdien. Har man mer gjeld enn eiendeler ved ekteskapets inngåelse, kan man ikke skjevdele. For å sikre seg disse midlene må arvelater ha opprettet testament hvor eiendelene er satt som særeie, jf. el. 48 Strengt beviskrav ved skjevdeling. Verdivariasjoner. Skjevdelingsregelen beskytter altså ikke arv eller gave som foreligger ved inngåelsen av ekteskapet, hvis man inngår ekteskapet med mer gjeld enn formue. For å unngå likedeling av arv eller gave i slike tilfeller, må arvelater ha opprettet et testament som bestemmer at verdiene skal være særeie. For arv eller gave mottatt under ekteskapet vil det fortsatt være en skjevdelingsrett, selv om ektefellen hadde større gjeld enn formue ved ekteskapsinngåelsen. I de fleste ekteskap er det økonomisk sammenblanding. Dette kan gjøre det vanskelig å bevise at et skjevdelingskrav er i behold. Både for tilfellene hvor det har skjedd en sammenblanding av verdier, for eksempel skjevdelingsmidler har blitt belånt eller utbedret, eller hvor det har skjedd en ombytting av verdiene, stilles det strenge krav til bevisene. En sammenblanding av skjevdelingsmidler og andre midler er i seg selv et moment for likedeling. Skjevdelingskrav er likevel ikke utelukket, men beviskravene er svært strenge. Det er eiendelenes aktuelle verdi ved skjæringstidspunktet som skal legges til grunn. Verdivariasjoner kommer altså eieren til gunst og til skade. Eksempel: A og B giftet seg. A hadde et hus før de giftet seg, som de flyttet sammen i. Når de giftet seg hadde huset en verdi på kr , men A hadde en gjeld tilknyttet huset på kr Da kan A kun skjevdele kr , da dette er nettoverdien. Dette utgjør 20 % av boligens verdi. Noen år senere går de fra hverandre. Ved skjæringstidspunktet, når de får innvilget separasjon, er huset verdt kr A kan da skjevdele 20 % av kr , som utgjør kr Dersom en verdiøkning skyldes begge ektefellers innsats under ekteskapet, for eksempel oppussing av bad, skal denne verdiøkningen komme til fradrag i skjevdelingskravet. Verdiøkning som bare skyldes eierektefellenes innsats må det også ses bort fra i skjevdelingskravet, med mindre eventuelle utgifter er dekket med andre midler som eierektefellene kan skjevdele.

16 Samboerskap forut for ekteskapet Begrensninger i skjevdelingsretten, jf. el. 59 andre ledd. Midler man erverver under forutgående samboerskap, kan være grunnlag for skjevdeling. Dersom det vil føre til et åpenbart urimelig resultat for den andre ektefellen, kan skjevdelingsretten begrenses eller falle helt bort. Ved vurderingen skal det legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dette er en snever unntaksregel. Domstolene vil foreta en samlet vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er ektefellen som motsetter seg skjevdeling som må bevis at det vil være åpenbart urimelig. Videre faller skjevdelingsretten bort dersom en ektefelle blir sittende i uskiftet bo. Les mer om dette i punkt 4.8. Avtale seg bort fra skjevdelingsretten, jf. el. 44. Utvidelse av skjevdelingsretten i særskilte tilfeller, jf. el. 59 tredje ledd. Man kan også avtale seg bort fra skjevdelingsretten ved ektepakt. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å skjevdele verdien av felleseie som ikke ellers kan skjevdeles. Dette kan for eksempel tenkes hvor den ene ektefellen driver et enkeltpersonsforetak som må slås konkurs dersom verdien av den må likedeles. Dette er en meget snever unntaksregel. Domstolene vil også her foreta en konkret helhetsvurdering. 4.4 Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor deling Personlige eiendeler, jf. el. 61 første ledd a. Personlige eiendeler som for eksempel klær, smykker og familiebilder fra egen slekt kan en ektefelle holde utenfor delingen, med mindre det vil virke åpenbart urimelig etter forholdende. Dette kalles at man holder noe forlodds. Er en eiendel bare benyttet av den ene ektefellen, er dette ikke i seg selv nok til å holde gjenstanden utenfor delingen. Det at gjenstanden bare kan oppfylle den ene ektefellens behov, kan derimot være nok. Gjenstandens verdi er uten betydning for om den kan holdes utenfor delingen, men er verdien svært høy kan det være åpenbart urimelig.

17 Trygderettigheter, jf. el. 61 første ledd b. Rettigheter i en offentlig trygdeordning, og rettigheter i offentlige eller private pensjonsordninger kan holdes utenfor delingen. Det samme gjelder også for livrente og noen forsikringstyper. Hvis en ektefelles uttak av slike rettigheter fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan hun eller han tilkjennes et pengebeløp for å hindre dette. Mange misforstår dette og tror det er snakk om en overføring av pensjonspoeng. Ved vurdering av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Andre unntak, jf. el. 61 første ledd c. Ekteskapsloven 61 første ledd d. Eiendeler av personlig karakter kan holdes utenfor delingen. Dersom den ene ektefellen blir urimelig dårlig stilt som følge av dette, kan denne tilkjennes kompensasjon. Eksempel på eiendeler av personlig karakter er rett etter avtale om føderåd eller kår og opphavsrett til åndsverk. Verdien av erstatning, trygd eller forsikring som er ment å dekke utgifter og tap i fremtidig erverv ved personskade, kan holdes utenfor delingen. Det samme gjelder menererstatning, yrkesskadeforsikring og oppreisning. Det er et vilkår at verdiene er i behold. Dersom verdien er i behold på grunn av den andre ektefelles innsats, kan beløpet settes ned. Det viktige er her om man har fått forsikringen for fremtidig erverv og om det er i behold. Utbetalinger fra arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor delingen etter samme regler som for erstatning og trygd. Barnas ting, jf. el. 61 første ledd e. Den av ektefellene som skal ha barna fast boende hos seg, kan kreve å beholde eiendeler bestemt til bruk for barna. Barnas eiendeler skal derfor ikke deles ektefellene imellom, da det følger av ekteskapsloven at det er ektefellenes samlede formuer som skal deles. 4.5 Særeie Særeie, jf. el. 42. Gjenstander som er særeie skal holdes utenfor delingen. Disse skal altså ikke med i skifteoppgjøret. Dersom ektefellene har fullstendig særeie, tar hver av dem sitt ved delingen av boet. Ved delvis særeie, holdes midler som er særeie utenfor, mens resten av formuen deles etter reglene om felleseie.

18 Krav på vederlag ved økning av særeie, jf. el. 63. Kan tilkjennes et vederlag ved vesentlig medvirkning til økning av den andre sitt særeie, jf. el. 73. Hvis en ektefelle har brukt felleseiemidler til å øke verdien av sitt særeie, kan den andre ektefellen kreve et vederlag. Det er bare anledning til å kreve vederlag dersom ektefellen har midler igjen etter at gjelden er fratrukket. Vederlaget kan betales i avdrag. Hvis en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad har medvirket til å øke den andre ektefellens særeie, er det også anledning til å tilkjenne vedkommende et vederlag. 4.6 Naturalfordeling Rett til å beholde egne eiendeler, jf. el. 66. Overtakelse av felles bolig og vanlig innbo, jf. el. 67. Bruksrett til bolig, jf. el. 68. Hver av ektefellene har rett til å beholde eiendeler og rettigheter som vedkommende fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil føre til et åpenbart urimelig resultat. En ektefelle kan også kreve å overta en eiendel som ektefellene eier sammen, forutsatt at man oppfyller kravet til vesentlig å eie den. Dersom man eier en gjenstand med mer enn ca. 75 % blir man ansett for å eie en vesentlig del. Ved vurderingen av om det vil være et urimelig resultat, vil retten veie ektefellenes interesser i å beholde gjenstanden mot den andre ektefellens interesser i å overta den. En ektefelle kan kreve å overta den tidligere felles bolig eller vanlig innbo, når særlig grunner taler for det. Dette gjelder selv om den andre ektefellen eier mer enn 75 % av eiendelen. Ved vurderingen skal det legges vekt på barnas og ektefellens behov. Kravet til særlige grunner er ikke strengt. Det er normalt tilstrekkelig dersom den ene ektefellen kan sannsynliggjøre at denne har større behov for boligen enn den andre ektefellen. Den ektefellen som skal ha barna boende fast hos seg, stiller vanligvis sterkt. Dersom den ene ektefellen har arvet eiendommen eller fått den i gave fra sin familie, kan den andre aldri kreve å overta den. Dette er en praktisk viktig regel. Det samme gjelder dersom ektefellen har odelsrett til eiendommen. Selv om den ene ektefellen overtar boligen, kan den andre ektefellen tilkjennes en bruksrett. Dette gjelder alle typer boliger, også de boliger som er arv til den andre ektefellen. Ved vurderingen av om bruksrett skal tilkjennes skal det legges vekt på barnas og ektefellenes behov. Bruksretten kan tidsbegrenses. Den skal vare så lenge man har behov for den. Det kan typisk være til barna flytter hjemmefra.

19 Husleie ved bruksrett, jf. el. 68 andre ledd. Husleie der boligen er i sameie mellom ektefellene, jf. el. 68 andre ledd. Man må kreve husleie, jf. el. 68 andre ledd. Verdsettelse av eiendeler, jf. el. 69. Risiko for svingninger, jf. el. 69 annet ledd. Reell likedeling, jf. el. 70. Mange er ikke klar over at i slike tilfeller kan eierektefellen kreve husleie av den ektefellen som har bruksrett. Husleien skal tilsvare vanlig markedsleie, dersom ikke ektefellene har avtalt noe annet. Der boligen er i sameie mellom ektefellene, kan den ektefellen som flytter ut, kreve den andre ektefellen for husleie. Dersom det skal kunne kreves husleie av den andre, må imidlertid de faste utgiftene deles mellom ektefellene. Husleien bestemmes etter hvor stor andel hver av ektefellene eier. Hvis for eksempel den ektefellen som har bruksrett eier 50 % av boligen, skal denne kun betale halvparten av det en annen leietager normalt ville ha betalt for leiligheten. Husleien løper fra det tidspunkt det blir satt fram krav om det, man kan dermed ikke kreve husleie for tiden som har gått, kun for framtiden. Krav om husleie kan tidligst fremsettes når man selv har flyttet ut. Kravet bør av bevishensyn settes fram skriftlig. Dersom ektefellene ikke blir enige om en eiendels verdi, skal verdien fastsettes ved skiftetakst. Skiftetakst er relativt kostbart. Det er derfor en fordel om ektefellene kan bli enige om å la en takstmann taksere eiendelen. Verdien skal tilsvare eiendelens omsetningsverdi. Beholder en ektefelle eiendeler som vedkommende eier fullt ut, skal taksten tilsvare eiendelens verdi på skjæringstidspunktet. Det betyr at man selv har risikoen for verdisvingninger etter dette tidspunktet. Skifter ektefellene offentlig og en ektefelle overtar noe denne ektefellen på forhånd ikke eide fullt ut, skal verdien på utlodningstidspunktet legges til grunn. Utlodningstidspunktet er det tidspunktet skifteretten overfører boligen eller eiendelen til ektefellen. Skifter ektefellene privat, skal tidspunktet da det ble bestemt hvem som skal ha eiendelen legges til grunn. Du kan lese mer om offentlig og privatskifte i punkt 5.3. I en del tilfeller vil en ektefelle overta gjenstander som i verdi overstiger det vedkommende skal ha etter den økonomiske likedelingen. Da skal ektefellen betale den andre det overskytende, slik at resultatet blir en reell likedeling. Eksempel: Lars og Kari skal skille seg. De har et hus og en bil i felleseie, huset er verdt kroner og bilen kroner. Kari skal overta huset og Lars bilen. Kari må da betale Lars kroner,

20 slik at de begge sitter igjen med verdier til kroner, slik at det blir reell likedeling. Overtakelse av fasteiendom eller liknende, jf. el. 70 annet ledd. Salg av ektefellenes eiendeler, jf. el. 71. Dersom en ektefelle overtar fast eiendom eller liknende, for eksempel en borettslagsleilighet, og vedkommende må betale ut den andre ektefellen, må sistnevnte nøye seg med en fordring med pantesikkerhet i eiendommen eller borettigheten. Begge ektefellene kan si opp fordringene med seks måneders varsel. Dersom en ektefelle får bruksrett til den andre ektefellens eiendom, kan fordringen ikke sies opp så lenge bruksretten består. Eiendeler som ikke blir overtatt av ektefellen, kan hver av dem kreve solgt på det åpne marked. Private brev og andre eiendeler det vil virke støtende om blir solgt til fremmende, kan ikke selges til utenforstående. Kan kreve salg via namsmyndighetene, jf. el. 71 tredje ledd. Hver av ektefellene kan kreve at salget skal skje gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg. Det enkleste er likevel om man klarer å selge uten namsmyndighetenes hjelp, slik at man for eksempel selges boligen gjennom en eiendomsmekler. Ved salg har hver av ektefellene forkjøpsrett under ellers like vilkår. 4.7 Utgifter fra samlivsbruddet til skiftet er avsluttet Den som eier gjenstanden etter samlivsbrudd betaler utgiftene tilknyttet tingen, jf. sameieloven 9. Fra samlivsbruddet til skiftet er avsluttet, dekkes utgifter av den som eier gjenstanden utgiftene knytter seg til. Er den i sameie, skal begge ektefellene betale utgiftene. For felles bolig gjelder det samme, men slik at den som blir boende kan bli krevd for husleie, se punkt Oppgjør ved den ene ektefelles død Midlene skal deles etter ekteskapsloven, jf. el. 76. Skjevdeling kan ikke kreves ved uskifte, jf. el 77. Ved den ene ektefellens død, skal ektefellenes formue deles mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger etter ekteskapsloven, så fremt lengstlevende ikke velger å sitte i uskiftet bo, eller noe annet er avtalt. Uskifte betyr at man utsetter skifte ved en av ektefellenes død. Deling kan kreves av lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger. Velger man å sitte i uskiftet bo kan man ikke kreve noen midler skjevdelt. Arvingene kan videre ikke kreve noen eiendeler tatt ut forlodds, se punkt 4.4, eller kreve vederlag, se punkt 4.5.

Ektefellers rettsstilling

Ektefellers rettsstilling Forord Denne brosjyren er utarbeidet av Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, som er et uavhengig rettshjelpstiltak drevet av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo. JURK gir gratis råd og veiledning

Detaljer

PRIVAT FELLESEIESKIFTE

PRIVAT FELLESEIESKIFTE PRIVAT FELLESEIESKIFTE Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Januar 2006 Innhold 1. Forord 2. Begrepsforklaringer 2.1. Felleseie 2.2. Særeie 2.3. Eneeie 2.4. Rådighetsdel 2.5. Sameie 3. Privat eller offentlig

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid 28.11.14 JURK Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak som jobber for likestilling

Detaljer

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015 Manuduksjon i familierett Tirsdag 26.05.2015 JURK JURK gir gratis juridisk rådgivning i juridiske spørsmål til kvinner, rettighetsinformasjon arbeider rettspolitisk JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp omfatter for det

Detaljer

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap LØSNINGSFORSLAG KAPITTEL 3 3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap Øvingsoppgave nr 1: Spørsmålet er om Ola og Marte oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap. Vilkårene for inngåelse av ekteskap fremgår

Detaljer

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no SAMBOERKONTRAKT Oslo, 2013 FORORD Utgangspunktet i dagens rettssystem

Detaljer

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Peter L0drup Familieretten etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Oslo 1992 INNHOLD Forord F0rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 19 II. Ekteskapsloven

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp

Detaljer

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato...

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato... Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ Postadresse: Universitetet i Tromsø Breivika Senter 9037 Tromsø Besøksadresse: Breivika Senter Telefon: 77 64 45 59 Telefaks: 77 64 65 65 GRATIS JURIDISK

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Detaljer

Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009

Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009 Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO Denne disposisjonen må ses i sammenheng med de utarbeidede power point-presentasjonene.

Detaljer

Ektefelle med særgjeld styr unna!

Ektefelle med særgjeld styr unna! Pressemelding fra Webjuristene: Ektefelle med særgjeld styr unna! Dersom din ektemann har 500 000 kr i personlig gjeld ved skilsmissen, får han beholde 500 000 kr av felleseiet på grunn av gjelden, uten

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger

Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger....1 Advokatens råd ved skilsmisse.....2 Ektepakt. 7 Skilsmisse prosessen - Fra separasjon til skilsmisse.. 9 Skifte. 12 Deling av verdier og gjeld ved skilsmisse.....12

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer Samboeravtale Følgende samboeravtale er i dag inngått mellom: Navn Fødsels og personnummer og Navn Fødsels og personnummer 1. Eiendeler som eies alene Det den enkelte av oss eide da vi flyttet sammen fortsetter

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 1 OPPGAVE Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Tvisten står mellom Roger og Anita. Den overordnede problemstillingen som reises er hvorvidt

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) Til skifteretten i MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) De gule feltene må leses/fylles ut av alle r som ønsker uskifte. Disse feltene er tilstrekkelige hvis avdøde verken etterlater seg

Detaljer

Jeg/Vi krever skilsmisse etter ekteskapsloven 21

Jeg/Vi krever skilsmisse etter ekteskapsloven 21 Søknad om skilsmisse etter separasjon ved bevilling (etter ekteskapsloven 21) Ektefeller som har vært separert ved bevilling i ett år, kan søke Fylkesmannen om bevilling til skilsmisse ved å fylle ut dette

Detaljer

Skifteoppgjør ved separasjon og skilsmisse

Skifteoppgjør ved separasjon og skilsmisse Skifteoppgjør ved separasjon og skilsmisse Publisert 2013-02-24 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683185&width=210&height=257&zwidth=210&zheight=257&x=106&y=129.jpg) Ved separasjon mellom ektefeller eller samboere,

Detaljer

Arv og skifte. Frode Solheim

Arv og skifte. Frode Solheim Arv og skifte Frode Solheim Agenda Arveklasser Ektefellers arverett Samboeres arverett Livsarvingers arverett (egne barn) Særkullsbarn (ektefelle eller samboers barn) Uskiftet bo Forskjell mellom offentlig

Detaljer

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det

Detaljer

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament VEILEDNING FOR UTFYLLING AV SAMBOERAVTALE Det er ingen egen lov som spesielt regulerer de økonomiske forhold

Detaljer

EIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad

EIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad EIERSKIFTE I LANDBRUKET Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad Innledning Eierskifte omfatter mange disipliner Psykologi Regnskapsføring og økonomi Analysere den økonomiske situasjon Vurdere

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har

Detaljer

Peter L0drup Tone Sverdrup. Familieretten. 5. utg. 3. opplag

Peter L0drup Tone Sverdrup. Familieretten. 5. utg. 3. opplag Peter L0drup Tone Sverdrup Familieretten 5. utg. 3. opplag INNHOLD Forord 5 Forkortelser m.v 16 F$rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 22 II. Ekteskapsloven og dens bakgrunn

Detaljer

vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I

vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I ekteskapsloven vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 3. utgave, 1. opplag 2013 ISBN 978-82-05-39783-5

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002

SENSORVEILEDNING. Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002 SENSORVEILEDNING Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002 Advokat, førstelektor Per Racin Fosmark -------------------------------------------------------------------- I. Generelt om sensuren Det

Detaljer

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller Kirsti Strøm Bull Avtaler mellom ektefeller TANO Oslo 1993 Innhold Forord 11 I Innledning 13 1. Problemstilling 15 2. Opplegget 18 2.1. Struktur og innhold 18 2.2. Materiale og metode 20 II Avtaler om

Detaljer

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden Testamentariske gaver På vei mot fremtiden Kjære leser I Norge finnes det i dag ca. 5000 mennesker som mangler en eller flere kroppsdeler som følge av dysmeli (medfødt), sykdom eller ulykke. Mange lever

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 9

Innhold. Forkortelser... 9 Innhold Forkortelser... 9 1 Innledning... 11 1.1 Hva handler arveretten om?... 11 1.2 Hvordan utpekes arvingene?... 12 1.3 Arvefallet og dødsfallet... 13 1.4 Hva er gjenstand for arv?... 14 1.5 Litt terminologi:

Detaljer

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN Arv etter loven ARV ETTER LOVEN 1 2 Arv etter loven Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Papir: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - mai 2010 Forside Øyvind Kikut Formidlingsavdelingen,

Detaljer

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...

Detaljer

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO ARVERETT Forelesninger vår 2009 Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Forelesningenes funksjon, slik jeg ser det 1.2 Læringskravene hovedlitteratur

Detaljer

Mekling. for. foreldre

Mekling. for. foreldre Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet

Detaljer

Søknad om separasjon (etter ekteskapsloven 20)

Søknad om separasjon (etter ekteskapsloven 20) Søknad om separasjon (etter ekteskapsloven 20) Dersom du eller din ektefelle, eller dere i fellesskap, ikke ønsker å fortsette ekteskapet, kan en av dere eller begge søke Fylkesmannen om separasjon ved

Detaljer

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv Din siste vilje Testamentariske gaver Arv Innholdsfortegnelse s.4 Dine ønsker for fremtiden Å skrive et testamente Gaver til en god sak s.7 Arvinger Hvem er mine arvinger? Ektefelle/registrerte partnere

Detaljer

Til første kursdag i Familie- og arverett:

Til første kursdag i Familie- og arverett: Til første kursdag i Familie- og arverett: 1 Løse to oppgaver som finnes i heftet Familie- og arverett, Oppgaver og emneoversikter Institutt for privatrett, Stensilserie B, nr. 48 2010: Eksamensoppgave

Detaljer

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Nina Josefine Halsne og Åge-Andre Sandum Disposisjon Innledning Formålet med skiftet Begrep i arveretten Skifteformer Hvordan skal arv fordeles En kort gjennomgang

Detaljer

1.1 Eierforholdets betydning 6 1.2 Rådigheten over eiendelene under samlivet 7 1.3 Sikring av rettigheter overfor utenforstående 7

1.1 Eierforholdets betydning 6 1.2 Rådigheten over eiendelene under samlivet 7 1.3 Sikring av rettigheter overfor utenforstående 7 INNHOLD SIDE Del I Innledning 4 Del II Rettsstillingen under samlivet 6 1. Eierforhold/Rådighet 6 1.1 Eierforholdets betydning 6 1.2 Rådigheten over eiendelene under samlivet 7 1.3 Sikring av rettigheter

Detaljer

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger: Arv etter foreldre Publisert 2013-08-25 23:22 Informasjon om arvereglene Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Detaljer

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene Erverv og avhendelse av fast eiendom En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning om erverv og avhendelse av fast eiendom til personer med verge... 3 1 Innledning

Detaljer

Slik skriver dere avtale

Slik skriver dere avtale Felle! SKEIV ØKONOMI: En av de mange samboerfellene er at den ene parten eier boligen og betaler ned på den, mens den andre tar seg av de daglige utgiftene. Oppspist mat og slitte klær har elendig verdistigning.

Detaljer

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? ? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder

Detaljer

Informasjonsfolder om JURK Innhold

Informasjonsfolder om JURK Innhold Informasjonsfolder om JURK Innhold Trenger du juridisk hjelp?... 2 Hva er JURK?... 3 Saksmottak... 4 Saksområder... 5-6 Brosjyrer og annet materiell... 7-8 1 Trenger du juridisk hjelp? JURK gir generell

Detaljer

SKIFTE AV USKIFTET BO

SKIFTE AV USKIFTET BO SKIFTE AV USKIFTET BO Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 567 Leveringsfrist: 29. april 2011 Til sammen 17 807 ord 28.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 DEL I 2 2 HVA KARAKTERISERER

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01247-A, (sak nr. 2014/2005), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristin Hegstad) (advokat Simon L.

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01247-A, (sak nr. 2014/2005), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristin Hegstad) (advokat Simon L. NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01247-A, (sak nr. 2014/2005), sivil sak, anke over dom, A (advokat Kristin Hegstad) mot B (advokat Simon L. Stende til prøve) S T E M

Detaljer

Del II Rettsstillingen under samlivet 5

Del II Rettsstillingen under samlivet 5 INNHOLD SIDE Del I Innledning 3 Del II Rettsstillingen under samlivet 5 1. Eierforhold/Rådighet 5 1.1 Eierforholdets betydning 5 1.2 Rådigheten over eiendelen under samlivet 6 1.3 Sikring av rettigheter

Detaljer

Kvinner og odel. Forord. Innholdsfortegnelse

Kvinner og odel. Forord. Innholdsfortegnelse Kvinner og odel Forord Formålet med brosjyren er å gi en kortfattet framstilling av hovedreglene og praktiske problemstillinger innenfor odels- og åsetesretten. I tillegg har vi valgt å skrive litt om

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG Vedtatt på ekstraordinær generalforsamling, 15. februar 2006. Sist endret i ordinær generalforsamling 30. april 2010 1. Navn, lagsform, formål og forretningskontor Blusuvold

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild

Detaljer

advokathjelp når du trenger det

advokathjelp når du trenger det Medlemsfordel i Industri Energi advokathjelp når du trenger det Kontakt advokaten din på telefon 07 123 sikrer deg ikke bare i tilfelle juridisk konflikt, men kan også forebygge at slike saker i det hele

Detaljer

UTLEIEFORSIKRING for utleiere som har avtale med Utleiemegleren AS om utleieforvaltning av bolig

UTLEIEFORSIKRING for utleiere som har avtale med Utleiemegleren AS om utleieforvaltning av bolig Utleieforsikring Utleiemegleren UTU1-3 Innhold A.1. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER A.2. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR A.3. SKADEMELDING A.4. SKADEOPPGJØR - EGENANDEL A.5. SKADEOPPGJØRSREGLER - ERSTATNINGSBEREGNING

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Dok 2 Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 200801698 EP KKF/mbb Vår referanse Dato 19.05.2009 HØRING NOU 2007:16 NY SKIFTELOVGIVNING Innledning generelle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01182-A (sak nr. 2011/1939), sivil sak, anke over dom, A (advokat Heidi Brandt til prøve) mot B (advokat Geir Peter Hole til prøve) S

Detaljer

ARVERETTSRAPPORT. Skrevet av: Tone Birgit Nordibø, Tahira Akhtar Chaudhry og Ida Engen

ARVERETTSRAPPORT. Skrevet av: Tone Birgit Nordibø, Tahira Akhtar Chaudhry og Ida Engen ARVERETTSRAPPORT Skrevet av: Tone Birgit Nordibø, Tahira Akhtar Chaudhry og Ida Engen Takk til tidligere deltakere av arverettsgruppa: Emma C. Hermanrud, Norsien Ahmad og Frøydis Paturson 1 EN NY ARVELOV

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

Arverett Forelesninger Våren 2010

Arverett Forelesninger Våren 2010 Arverett Forelesninger Våren 2010 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Juridisk Fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Hva handler arveretten om? Læringskrav hovedlitteratur 1.2 Rettskildene

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21)

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Ektefellar som har vore separert ved bevilling i eitt år, kan søkje Fylkesmannen om løyve til skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Rolf Knudsen) mot B (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

Detaljer

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 V E D T E K T E R f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 1. Navn, lagsform og forretningskontor. Borettslaget Bøhmergaten 37 er et borettslag som har til formål å skaffe de fremtidige andelseierne bolig ved

Detaljer

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Innfordring mot dødsbo og arvinger Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Hva skjer med avdødes gjeld? Uskifte Privat skifte Offentlig skifte "Flytende bo" Kreditor har tvangsgrunnlag overfor

Detaljer

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen

Detaljer

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1 Forsikringsvilkår If Utleieforsikring UTL1-1 Innhold A.1. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER A.2. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR A.3. SKADEMELDING A.4. SKADEOPPGJØR - EGENANDEL A.5. SKADEOPPGJØRSREGLER - ERSTATNINGSBEREGNING

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

Arv. Forord. JURK ønsker å takke advokatene Per Racin Fosmark og Ola Viken, som har bidratt med råd og veiledning under utarbeidelsen av brosjyren.

Arv. Forord. JURK ønsker å takke advokatene Per Racin Fosmark og Ola Viken, som har bidratt med råd og veiledning under utarbeidelsen av brosjyren. 1 Forord Arveloven av 1972 er den sentrale loven som regulerer ulike forhold ved arv i Norge. Arveloven består av ulike paragrafer ( ) som regulerer de ulike arverettslige problemstillingene. Til venstre

Detaljer

Fordeling. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] 1 INNLEDNING... 2

Fordeling. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] 1 INNLEDNING... 2 Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] Fordeling August 2011 Endringer som følge av endringer i aal 7 September 2010: Punkt 1 er endret Punkt 3.1 er endret Punkt 3.3.2 er endret

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)

Detaljer

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? 2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.

Detaljer

VILKÅR GRUPPELIV- FORTSETTELSESFORSIKRING

VILKÅR GRUPPELIV- FORTSETTELSESFORSIKRING VILKÅR GRUPPELIV- FORTSETTELSESFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVA FORSIKRINGEN OMFATTER... 3 3 FORNYELSE OG VARIGHET... 3 4 IKRAFTTREDELSE, PREMIEFASTSETTELSE OG PREMIEBETALING...

Detaljer

FORORD. Oslo, desember 2009. Elfrid Sundqvist

FORORD. Oslo, desember 2009. Elfrid Sundqvist FORORD Denne brosjyren er utarbeidet av Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) som er en uavhengig organisasjon drevet av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo. JURK gir gratis juridisk rådgivning

Detaljer

JOHN ASLAND USKIFTE Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING 17 1.1 Avgrensing av tema, rettskildebilde og rettskildebruk 17 1.2 Persongalleriet og begrepsbruken i avhandlingen 22 1.3 Uskifteinstituttets utvikling,

Detaljer

VILKÅR GRUPPELIVSFORSIKRING

VILKÅR GRUPPELIVSFORSIKRING VILKÅR GRUPPELIVSFORSIKRING Gjeldende fra : 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVA FORSIKRINGEN OMFATTER... 3 3 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER...

Detaljer

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Lån av midler tilhørende person med verge Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Instruks om utlån av midler tilhørende personer med verge... 3 1

Detaljer

Veiledning for mine nærmeste

Veiledning for mine nærmeste Veiledning for mine nærmeste En begravelse har ulik mening og betydning for oss mennesker. Det er den siste anledning vi har til å vise en kjær slektning kjærlighet og omtanke, samtidig er den et minne

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

1. Hvem forsikringen gjelder for... 2. 2. Når forsikringen gjelder... 2

1. Hvem forsikringen gjelder for... 2. 2. Når forsikringen gjelder... 2 Dødsfallsforsikring INNHOLD 1. Hvem forsikringen gjelder for... 2 2. Når forsikringen gjelder... 2 3. Opplysningsplikt ved tegning og konsekvenser av å gi uriktige opplysninger... 2 4. Forbehold om tilpasning

Detaljer

for fullt betalt forsikring/fortsettelsesforsikring utgått fra en kollektiv livsforsikring (gruppelivsforsikring/personalforsikring)

for fullt betalt forsikring/fortsettelsesforsikring utgått fra en kollektiv livsforsikring (gruppelivsforsikring/personalforsikring) Forsikringsvilkår for fullt betalt forsikring/fortsettelsesforsikring utgått fra en kollektiv livsforsikring (gruppelivsforsikring/personalforsikring) Innhold: 1. Definisjoner 2 2. Hvilke ytelser forsikringen

Detaljer

Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet

Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet oprofessor Erik Røsæg onordisk institutt for sjørett oerik.rosag@jus.uio.no ofolk.uio.no/erikro Del I INNLEDNING 2 Kartverket Eiendomsrettsseminaret,

Detaljer

Ekteskapsloven. (Iov4.julil991 nr. 47) GYLDENDAL. og enkelte andre lover med kommentarer AKADEMISK

Ekteskapsloven. (Iov4.julil991 nr. 47) GYLDENDAL. og enkelte andre lover med kommentarer AKADEMISK Vera Holmoy Peter Lodrup Ekteskapsloven (Iov4.julil991 nr. 47) og enkelte andre lover med kommentarer GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Forord 5 Forkortelser 25 Litteratur 25 Lover 28 Tidsskrifter 31 Forarbeidene

Detaljer

UTDELING FRA USKIFTEBO...

UTDELING FRA USKIFTEBO... Skatteetaten Skattedirektoratets håndbok i arveavgift [august 2013] Fordeling 1 INNLEDNING... 3 2 GAVE... 3 2.1 -- BEGREPET GAVE... 3 2.2 -- GIVER... 3 2.2.1 --- Utgangspunkt... 3 2.2.2 --- Gave ytt av

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall 1. Hvem kan forsikres når opphører forsikringen Det kan kjøpes forsikring på personer i alderen 18 til og med 66 år. En forsikringsavtale kan bare

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTER GRATIS JURIDISK RETTLEIING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTER GRATIS JURIDISK RETTLEIING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTER GRATIS JURIDISK RETTLEIING Fri rettshjelp er ei ordning som er oppretta for å hjelpe folk med låge inntekter. Fri rettshjelp omfattar for det første fritt rettsråd,

Detaljer

Seminarer familie- og arverett 2009

Seminarer familie- og arverett 2009 Seminarer familie- og arverett 2009 Tid: Torsdag 19. november 2009 kl. 15.30 17.00 Tolking av ektepakter Foreleser: Advokat Örjan Teleman, Halmstad Tid: Tirsdag 8. september 2009 kl. 15.30 17.00 1) Feriepenger

Detaljer