Til første kursdag i Familie- og arverett:

Transkript

1 Til første kursdag i Familie- og arverett: 1 Løse to oppgaver som finnes i heftet Familie- og arverett, Oppgaver og emneoversikter Institutt for privatrett, Stensilserie B, nr : Eksamensoppgave Vår 1993 del I (1. avd.) spørsmål 1a og 1b, og 2a og 2b. Finnes heftet side Eksamensoppgave Vår 2008 del II Finnes i heftet side

2 Copyright T. Sverdrup 2

3 Velkommen 3

4 Det kreves en grundig og god forståelse av følgende rettsspørsmål: 4 Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver. Reglene om ektefellers eierforhold stiftelse av sameie Avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler. Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør. Det kreves kjennskap til: hovedtrekkene i reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning og reglene om ektefellers underholdsplikt. hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett). Det kreves grundig kunnskap om hovedreglene om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.

5 5 Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten, 7. utgave Følgende avsnitt vil, sammen med utdraget fra Parkinsons bok, dekke læringskravene: 1 I-VI, 2 III, 3, 5 I-IV og VII, 6 I, V, VI og X, 7 I-II, 8 I-II, 9-19, 20 I-IV, 21, 22, 23 I, 24, 27-28, 29 I-III, Patrick Parkinson, Family Law and the Indissolubility of Parenthood, Part Six: The Future of Family Law, Cambridge University Press, 2011 (s ).

6 6 Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ) BK (FNs barnekonvensjon) Begge er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30

7 Noen formuesrettslige lover 7 Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.) Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.)

8 8 Rettskildebildet ellers Lovforarbeider Rettspraksis Litteratur Reelle hensyn

9 Ekteskap og samboerskap To selvstendige individer som lever i et livsfellesskap Hva er problemet? Kan de ikke ha atskilt økonomi? 9

10 Hun tjener kr per år (etter skatt) Han tjener kr De betaler forbruksutgiftene ( kr) med en halvpart hver. Han har spart seg opp en halv million kr etter fem år. «Atskilt økonomi»? 10

11 Under samlivet Hvem skal betale gjelden? To motstridende hensyn: Hensynet til individets autonomi og hensynet til det fellesskapet de har 11

12 Hvordan skal de dele formuen når de går fra hverandre? 12

13 Felleseieordningen Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld formue gjeld formue Fellesskapet ivaretatt ved opphør: gjeld formue Gjeld formue 1/2 1/2 13

14 SVERIGE, DANMARK, FINLAND, ISLAND I dag: Ved ekteskapets opphør NORGE har fått skjevdelingsregelen Ektefelle B s felleseie Ektefelle As felleseie (giftorättsgods) Ektefelle A s felleseie gjeld gjeld gjeld 1/2 Arv, gave, eide før Ektefelle B s felleseie gjeld Arv, gave, eide før t Samlet nettoformue 1/2 1/2 1/2 1/2 Skapt under ekteskapet 1/2 1/2 14

15 15 Hva er et ekteskap? En forbindelse mellom to personer som inngås i bestemte former (kalt vigsel) og som samfunnet gir sin autorisasjon og tillegger visse rettsvirkninger

16 16 Felles ekteskapslov for heterofile og homofile Ekteskapsloven 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Partnerskapsloven 1993 er opphevet Ingen partnerskap kan inngås i fremtiden Bestående partnerskap fortsetter regulert av el. 95 Partnerskap kan - ved enighet - omgjøres til ekteskap, 95 fjerde ledd

17 Vilkår for å inngå ekteskap Materielle vilkår: Eksempler: 1a (18 år), 3 (nær slekt), 4 (bigami) 5a (lovlig opphold) Merk: Ekteskapet er IKKE ugyldig selv om disse materielle vilkårene ikke er oppfylt. Formelle vilkår: 11 og 12 (krav til vigselen) 17

18 Ugyldige ekteskap 16 Formelt ugyldige: 16.1 Materielt ugyldige: Tvang: 16.3, (jf. 1a) Rettslig handleevne: 16.5 Ugyldige ekteskap oppløses ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor heller ingen deling av formuen. 19

19 Oppløsning av ekteskapet Ekteskapet kan oppløses på tre måter: dødsfall skilsmisse oppløsning etter el og 2 (har samme virkninger som skilsmisse) 20

20 Vilkår for skilsmisse Fire veier til skilsmisse, jfr. 19: 1. etter forutgående separasjon (ett år) jfr etter samlivsbrudd (to år) direkte etter 23 (overgrep, tvangsekteskap) 4. direkte etter 24 tredje ledd 22

21 Separasjon - 20 også kalt legal separasjon må kreves (av den ene eller begge) Merk: Ingen begrunnelse nødvendig ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører Bortfall av separasjon: 20.2 uten rettsvirkning hvis de fortsetter eller gjenopptar samlivet. Kortvarige forsøk o.k. 24

22 20. Separasjon. En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. 21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år. 25

23 22. Skilsmisse etter samlivsbrudd. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Mer enn bare fraflytting 27

24 FELLESEIE- ORDNINGEN Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene på 1920-tallet: Autonomihensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensyn ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2 29

25 I dag: Systemet det samme, men begge regler modifisert: Martes felleseie 1975 Husmordommen Under ekteskapet mer fellesskap: Peders felleseie Ved opphør mindre fellesskap: 1991 Skjevdeling 30

26 Felleseie-ordningen har en skjevdelingsregel: Martes felleseie/brutto rådighetsdel gjeld Arv, gave, eide før gjeld Arv, gave, mv Peders felleseie /brutto rådighetsdel gjeld Bare det som 1/2 er skapt under ekteskapet, blir igjen til likedeling 1/2 1/2 31

27 Formuesordning Felleseie Særeie Sameie Eneeie BEGREPER Familierettslige begreper Formuesrettslige begreper Rådighetsdel (brutto og netto) Boslodd Delingsgrunnlag

28 Sammenhengen mellom ekteskapsloven og formueretten Formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett og bl.a lovfestet i ekteskapsloven 31 tredje ledd. Regler om bla. deling av felleseiet (skifteoppgjøret) f.eks. hva eier en ektefelle? BR brutto rådighetsdel BR er utgangspunktet for skifteoppgjøret 33

29 Martes felleseie Peders felleseie Forloddskrav 61 Skjevdeling 59 Netto rådighetsdel Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Skjevdeling Netto rådighetsdel Gjeldsfra drag NR aldri mindre enn 0 Netto (NR1) + Netto (NR2) : 2 = Halvpart på hver

30 Det finnes bare to formuesordninger, felleseie og særeie Lovens normalordning er felleseie særeie må avtales eller bestemmes av giver/arvelater

31 Felleseie betyr: Nettoformuene skal i utgangpunktet likedeles ved opphør Noen formuesposter deles normalt ikke blant annet arv og gave men de er likevel felleseie

32 Hva er særeie? 37

33 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

34 Særeie Formuen «unntatt fra deling», 42.1 Eieren beholder sin eiendom (og sin gjeld) dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

35 EKTEPAKT Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo, som skal være felleseie.

36 - Vet vi ut fra denne ektepakten hvem som eier hytta på Geilo?

37 Hva vil det si at en eiendel er i sameie? 42

38 Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie EIERFORHOLDET - om tingen eies av begge, eller den ene FORMUESORDNINGEN - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke

39 Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige Felleseie Særeie Sameie Eneeie X X X X

40 Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING unntatt fra likedeling

41 Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING

42 Eierforhold: Hvem eier hva? Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel Formuesordning: Skal formuen deles eller ikke ved opphør? Felleseie: Formuen/tingen deles (dvs. likt) i utg.pkt. Særeie: Formuen deles ikke, dvs. hver tar sin eiendom

43 Definisjonen av særeie i el. 42 første ledd: Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). Spørsmål: Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie, alltid må gå til den ene av ektefellene?

44 Særeiebolig i sameie verdt 6 mill kr. Ektemannen eier 1/3 Kona eier 2/3 Særeie betyr oppgjør etter eiendomsgrensene - hver beholder sitt: Kona beholder 2/3 av boligen = 4 mill kr. Ektemann beholder 1/3 av boligen = 2 mill kr.

45 Martes felleseie Peders felleseie Forloddskrav 61 Skjevdeling 59 Netto rådighetsdel Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Skjevdeling Netto rådighetsdel Gjeldsfra drag NR aldri mindre enn 0 Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

46 Brutto rådighetsdel (BR): All formue som en ektefelle eier som er felleseie Netto rådighetsdel (NR): En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra ved skifteoppgjøret Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten totalbeløpet på skiftet, eller halvparten av summen av netto rådighetsdeler) 51

47 Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken 10, 11 og 12

48 Felleseieordningen Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld formue gjeld formue Fellesskapet ivaretatt ved opphør: gjeld formue Gjeld formue 1/2 1/2 56

49 Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie EIERFORHOLDET - om tingen eies av begge, eller den ene FORMUESORDNINGEN - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke

50 EKTEPAKT Landstedet på Stord skal være særeie.

51 -Vet vi ut fra denne avtalen hvem som eier landstedet på Stord? - må det være eid av den ene?

52 Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING

53 Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, 31.1 Unntak: Krav om samtykke, 32 og 33

54 Jf. 32 og Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

55 FELLESEIE- ORDNINGEN Autonomihensynet ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle A s felleseie Ektefelle B s felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2 63

56 32 Råderetten over felles bolig En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

57 33. Råderetten over vanlig innbo m v. En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. Bestemmelsen i 32 andre ledd gjelder tilsvarende.

58 Uttrykk som kan tolkes råde = disponere faktisk og rettslig felles bolig = ekteparets faste tilholdssted eiendom som brukes = hele gårdsbruket omfattes vanlig innbo = både et objektivt og et subjektiv element

59 Gjelder 32 og 33 bare for felleseie, eller også for særeie?

60 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner. Har en ektefelle handlet i strid med 32 eller 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

61 Merk Samtykkereglene i 32 og 33 gir bare regler som begrenser en ektefelles råderett over egen eiendom, men gir aldri rett til å råde over den andres eiendom. Derfor: Fristene for omstøtelse i 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.

62 Ansvar for gjeld to former Ansvar utad, dvs. overfor kreditor: el. 40 og 41 Ansvar innad dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal dekke gjelden) 70

63 Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle A s felleseie Ektefelle B s felleseie gjeld gjeld 71

64 Gjeldsansvaret utad Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, 40 Suppleres av dekningslovens 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor. Unntak: Representasjonsregelen i 41 72

65 Jf Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld. En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.

66 Dekningsloven 2-2 Hovedregel om beslagsretten: Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger. Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59

67 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar. En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet. Ansvaret overfor kreditor

68 41 - representasjonsregelen Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov Eks: Kredittkjøp av varer, håndverkertjenester, husleie.. Merk 41 gjelder bare ansvaret utad, dvs. overfor kreditor gjelder bare direkte kredittgivning (ikke banklån mv.) heller ikke kredittkort forskjell på rett og legitimasjon, jfr. annet ledd 76

69 Gjeldsansvaret innad Dvs. hvem av ektefellene som skal dekke gjelden i forholdet mellom dem 77

70 To regelsett er bestemmende ekteskapsloven og formuerettslige regler formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett Regler om oppgjøret etter endt ekteskap f.eks. Hvilken ektefelle er ansvarlig innad for lånet? Kan ha betydning for hvor mye gjeld som kan trekkes fra på skiftet, jf

71 Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag Lov Avtale Saml. 9 (El. 38) Forbrukslån: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas 79

72 Rt s (Lastebilforretningsdommen) Mannen hadde tatt opp lån og alene undertegnet gjeldsbrevet. Lånene var benyttet til hans lastebilforretning og felles forbruk. Kona hadde undertegnet i rubrikken for skyldner på pantobligasjonen, men retten fant at det berodde på tilfeldigheter i hvilken rubrikk hun hadde satt navnet sitt. Hvem var ansvarlig innad for lånet? 80

73 Flertallet fant at begge var ansvarlig innad: Ektefellene hadde hatt en felles økonomi - de hadde dradd lasset sammen. Lånet hadde også vært benyttet til å betale ektefellenes løpende felles utgifter. Ved låneopptakene må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap. Mindretallet kom til at bare mannen var ansvarlig innad, og fant at mannen hadde hatt hånd om økonomien i ekteskapet og at hustruen hadde skrevet under på det han ba henne om. 81

74 Rt s Faktum: Mannen hadde opptatt lån for å avslutte rehabilitering av det felles hjem som hun eide med en halvpart. HR kom enstemmig til at kona innad heftet for halvparten, og fremholdt bl.a: hun var kjent med at lånet var nødvendig for at rehabilitetering kunne bli ferdig, og hun hadde samtykket i pantsettelsen av boligen for sin egen eierandel, og hun var medeier for en halvpart, og ville fått glede av 82 en verdistigning.

75 Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? Momenter Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad Er tilbakebetalingen basert på begges innsats? Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?... 83

76 Hvordan man bestemmer hvem som eier hva - i ekteskap og samboerforhold

77 Under ekteskapet mer fellesskap Ektefelle A s felleseie Ektefelle B s felleseie 1975 Husmordommen, el. 31 tredje ledd gjeld gjeld 85

78 I ekteskap Prinsippet om selvstendig råderett Fastlegging av eierforholdet 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. 86

79 Trenger vi egentlig å vite hvem av ektefellene som eier hva for å dele formuen ved skilsmisse? -netto rådighetsdeler skal jo legges sammen og likedeles, uansett, når de har felleseie?

80 Martes felleseie Peders felleseie Skjevdeling 59 Skjevdeling Forloddskrav 61 Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Gjeldsfra drag Netto rådighetsdel Netto rådighetsdel Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

81 For gjenstander som er felleseie og som ikke skal skjevdeles (dvs. likedelingsmidler ): Dersom det er overskudd i begges rådighetsdeler uansett hvilket eierforhold som legges til grunn, har det normalt ingen økonomisk betydning å fastlegge det nøyaktige eierforholdet Verdien av gjenstanden skal likedeles uansett

82 Konklusjon: Eierforhold har størst betydning ved kreditorbeslag, jfr. deknl. 2-2 særeie i samboerforhold

83 Eierforholdet har også betydning for Rådigheten under ekteskapet, 31.1 Naturalutleggsretten el. 66 Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen Skjevdeling, 59.1, hadde da ekteskapet ble inngått Verdsettingstidspunkt 69.2 Brøken i 58.3 c forholdsmessig del

84 Rt 2006 s. 833 Mannen skyter inn 10% oppsparte midler Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen tar opp boliglånet 85%, betaler ned halve lånet i 22 års samliv Kvinnens inntekt (halvdag) gikk til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier for en del (dissens 3-2) Mannen: 5% 10 % Mannen: 85 % lån Kvinnen har bidratt, men hvor mye? Hvorfor kom HRs flertall til at hun var medeier? Hvor stor eierandel har hun?

85 De reelle eierforhold er avgjørende Men de formelle eierforhold (registrering mv.) har også betydning, bl.a. som ett av flere bevismomenter for avtale Avtalefrihet om eierforholdet Men gave mellom ektefeller kan kreve ektepakt

86 HVIS DE IKKE HAR UTRYKKELIG AVTALE: Eiendeler ervervet ved kjøp o.l.: Alminnelig utgangspunkt: Avtaleparten er eier Hvis den andre har bidratt direkte ved kjøpet: Har de avtalt eierinnskudd? lån? gave? Presumsjon for avtalt sameie hvis eiendelen er til felles personlig bruk Selv om bare den ene har bidratt direkte, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet Eks. husmordommene, jf. el. 31 tredje ledd

87 Vi får tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie: Bestemmelse fra tredjemann (gave mv.) Avtale mellom partene Partenes ervervsbidrag Deklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.

88 Et avtalt eierforhold går altså foran stiftelsesgrunnlaget «partenes ervervsbidrag» Men hva hvis avtalen ikke er uttrykkelig? Prinsipp: Dess større forskjell det er mellom det eierforholdet som ville følge av partenes ervervsbidrag og det som ville følge av den påståtte avtalen, dess større krav må stilles til bevisene for at en slik avtale er inngått, sml. Rt s. 666.

89 Lovfesting av husmordommene 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

90 El lovfester Rt s. 220 Husmordommen Mannen hadde bygget boligen, delvis som selvbygger, tatt opp boliglån og nedbetalt boliglånet. Kona var hjemme med små barn. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge så mye arbeid i byggingen. (s ).

91 Stiftelsesvurderingen (HR-praksis) To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag direkte indirekte Hjemmearbeid 31.3 Forbruksutgifter 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering

92 Ved samboerforholdets opphør Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld Eierforholdet avgjør Indirekte bidrag relevant i følge Høyesterett 101

93 Neste gang fortsetter med eierforhold, og gjennomgår også: Familieretten 13, 14 og 24.

94 Velkommen 104

95 Stiftelsesvurderingen (HR-praksis) To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag direkte indirekte Hjemmearbeid 31.3 Forbruksutgifter 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering

96 Andre karakteristiske trekk Stiftelsesgrunnlaget er deklaratorisk I hovedsak samme vurdering ved felleseie, særeie og i samboerforhold Samme vurdering ved kreditorbeslag som ved samlivets opphør Det skal atskillig til for å stifte sameie med grunnlag i partenes bidrag i eiendeler som uomtvistelig har vært i eneeie, Rt s. 177.

97 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

98 Indirekte bidrag - grunntanken En ektefelle har bidratt (medvirket) hvis hun frigjør tid eller kapital ved å ta mer enn sin del av konsumoppgavene, og denne muliggjorte innsatsen har kommet anskaffelsen til gode.

99 Indirekte bidrag i praksis 1. Først klarlegge hvem som har ytet alle direkte bidrag 2. Dernest spørre om den andre har muliggjort noen av de direkte bidragene ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeid eller mer enn sin del av forbruksutgiftene En skjønnsmessig - og ikke en regnskapsmessig vurdering

100 Eksempel I: Boligen er fullt ut lånefinansiert Første steg: Hvem har bidratt direkte? Mannen betaler hele boliglånet, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lånet Mannen har bidratt 100 % direkte

101 Eksempel I forts. Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte? Mannen betaler hele boliglånet, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lån Kvinnen har muliggjort nedbetalingen Mannen har reelt bidratt med 50% Kvinnen har reelt bidratt med 50%

102 Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån Første steg: Hvem har bidratt direkte? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 20 % arv Mannens nedbetaling av lånet Mannen har bidratt 100 % direkte

103 Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 20 % arv Mannen: 40 % Kvinnen: 40 % Mannen har reelt bidratt med 60% Kvinnen har reelt bidratt med 40%

104 Hvorvidt sameie er stiftet avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av 1. Graden av medvirkning 2. Graden av fellesprosjekt: Fellesskapet rundt planlegging, anskaffelse og bruk

105 Eierandelens størrelse Når partenes bidrag stifter sameie: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens 2. Eksempler: arv eller gave beskjedent hjemmearbeid høy inntekt og kostbare eiendeler

106 Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannens låneopptak 85% han betaler halve lånet under samlivet (22 år) Kvinnens inntekt (halvdag) går til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier for en del Mannen: 5% 10 % Mannen: 85 % lån Hvor mye skal hun godskrives når bare halve lånet er nedbetalt?

107 Hvem skal godskrives den lånefinansierte delen av boligen? A. Hele lånet er nedbetalt Nedbetalingen og medvirkningen til denne vil normalt være avgjørende for hvem som er eier. At bare den ene er ansvarlig utad for lånet kommer i bakgrunnen, jf. husmordommene.

108 B. Hvis lånet står ubetalt når tvisten kommer opp : Det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag til anskaffelsen (for ellers gave) Gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et annet særskilt rettsgrunnlag typisk avtale Stilltiende og forutsetningsvise avtaler er akseptert av HR

109 Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag Lov Avtale Saml. 9 (El. 38) Forbrukslån: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas 120

110 Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? Momenter: Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? mv..

111 C. Hva hvis lånet er delvis nedbetalt? Alt eller intet : Skal avdragene godskrives, må bidragsyteren også bli medansvarlig innad for restlånet i motsatt fall blir det «flytende eierbrøk» eller et urimelig resultat hvis eiendelen endrer verdi Lødrup og Sverdrup s. 142, Sverdrup s og Holmøy/Lødrup s. 182.

112 Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn 22 års samliv HR kom til at hun var eier for en del (dissens 3-2) Mannen: 5% 10 % Mannen: 85 % lån Kanskje bidratt her Mitt forslag: Kvinnen har indirekte bidratt med noe under halvparten til mannens avdragsbetaling, og blir ansvarlig for restlånet med tilsvarende del Hvor store eierandeler har de? Alt mellom 30% og 50 % eierandel for kvinnen kan være nærliggende

113 127

114 Hva er forskjellen på felleseie og særeie? Felleseie: verdiene kan deles ved opphør Særeie: eierne tar sitt ved opphør Under ekteskapet: Så godt som ingen forskjeller (litt i el. 34 og 37) 128

115 1. Rene formuerettslige avtaler Eks: kjøpsavtaler, gaver, leie.. 2. Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (kap. 9) Avtaler om skifteoppgjøret ( 65) Avtaler om underholdsbidrag 129

116 Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (særeie, mv.) el. kap. 9: Bundet i form og innhold Avtaler om skifteoppgjøret, el. 65: Avtalefrihet mht. form og innhold Spørsmål Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør, hva er da forskjellen på de to avtaletypene? 130

117 Kap Særeie og skilsmissesæreie 43 Uskifte med særeie 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) 46.1 Oppheving og endring av ektepakt 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. 131

118 El. kapittel 9: Avtaler om formuesordning er bundet i form og innhold. forhåndsavtaler om delingsoppgjøret ved hypotetisk brudd/opphør Loven angir uttømmende de alternative formuesordninger som kan avtales, og avtalene må ha ektepakts form. 132

119 Avtaler om formuesordningen (dvs. avtaler om særeie mv.) Lovens normalordning: Felleseie, dvs. likedeling av nettoformuen skapt under ekteskapet ( 58.1, jf. 56) Særeie må avtales av ektefellene ( 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater ( 48) Formuesordningen har i praksis bare betydning ved det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap 133

120 Ekteskapslovens alternativer 42 Særeie og skilsmissesæreie 43 Uskifte med særeie jfr. al Unntak fra skjevdelingsreglene i 59 første og tredje ledd 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) 46.1 Oppheving og endring av ektepakt 134

121 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt. 136

122 42 1. ledd Hovedregelen om særeie helt (fullstendig) særeie 2. ledd Delvis særeie: (Enkelte eiendeler, eiendeler bestemt etter art, brøkdelssæreie, beløpssæreie.) Tidsbegrenset særeie, Rt s. 874: «trapp» tillatt Betinget av ingen livsarvinger 3. ledd Særeie i live, felleseie ved død: skilsmissesæreie 137

123 Er særeie nødvendig? Dersom de bare vil at inngangsformuen og senere arv/ gave beholdes udelt, er det kanskje tilstrekkelig med felleseie, pga. skjevdelingsregelen i el. 59 første ledd. Men likevel forskjeller mellom særeie og skjevdelingsordningen: 1. Rett til uskifte med skjevdelingsmidler, men ikke med særeie (med mindre avtalt), al Og uskifte innebærer at skjevdelingsverdiene deles likt når uskifteboet skiftes el, Unntaket i 59 annet ledd kan føre til likedeling av skjevdelingsverdier forts. 139

124 Forskjeller forts. 4. Hvis ektefellen var insuffisient da ekteskapet ble inngått, avskjæres i utgangspunktet skjevdelingsretten for aktiva som forelå ved ekteskapsinngåelsen. Ingen slik begrensning hvis eiendelene er gjort til særeie 5. Ved gjeldsbelagte aktiva kan bare en forholdsmessig del av verdistigningen holdes utenfor delingen, jf Rt s Ved særeie hele. 6. Hvis skjevdelingsaktiva er forøket pga innsats under ekteskapet, er den andre sikret likedeling av verdiøkningen etter el. 59 første ledd. Ved særeie må veien gå om vederlagskrav - 63 og En viss betydning for det gjenstandsmessige oppgjøret ( 66 og 67 kontra 74). 140

125 Avtaler om særeie får følger både ved skilsmisse og død Problem: Man ønsker ulike regler for de to alternativene. Det er mulig ved reglene om skilsmissesæreie i

126 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt. 142

127 Eksempel på særeie kombinert med gave: Mannen gir boligen til kona og gjør den til særeie for å unngå at hans særkullsbarn arver den. (Lite heldig). Hvis mannen ønsker å beskytte seg mot sine kreditorer - er det da nødvendig å gjøre gaven til konas særeie for å unngå kreditorbeslag? 143

128 Hvem passer særeie best for? Ektepar med særkullsbarn fordi man ønsker at egen formue ev. til slutt skal gå til egne barn. M gift med K 3 særkullsbarn 2 barn sammen Hvis felleseie: M dør, og K kan sitte i uskifte også med M s skjevdelingsverdier. Hvis K deretter skifter, får hun halvparten av hans skjevdelingsverdier, el Ektefelle med bedrift eller store inntekter - fordi man ikke ønsker å dele likt det som er skapt under ekteskapet. 144

129 Kan man sitte i uskifte med særeie? I utgangspunktet NEI, iflg. arveloven 9 men det kan avtales, jf. el

130 43. Rett til uskifte med formue som er særeie. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf 42. Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt. Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven 26 andre ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. 146

131 Særeie med uskifte - 43 Må avtales særskilt etter 43 Formuen deles etter forholdet mellom partenes særeier da uskiftet tok til, jf. al. 26 annet ledd. Eks. M s særeie 1 mill, K s særeie 5 mill. M s arvinger får 1/6 av boet, K s arvinger får 5/6. 147

132 Et ønske om mer likedeling: 44 Prinsippet Kan avtale at de tre skjevdelingspostene skal likedeles helt eller delvis Merk: Avtaler etter 44 kan bare gi mer likedeling enn normalordningen, aldri mindre. 148

133 44. Avtale om unntak fra 59 om skjevdeling. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger. Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død. 149

134 Peder og Lars gifter seg. Peder har mye formue, mens Lars ikke eier noe. De inngår denne ektepakten: Ektepakt Alt vi eier og senere erverver skal være den enkeltes særeie, bortsett fra boligen i Brobekkveien 107, som skal være felleseie. Boligen i Brobekkveien er verdt 7 mill kroner, og Peder eide den før han giftet seg. Skal boligverdien deles likt ved en senere skilsmisse? 150

135 Rt s. 769 Ektemannen hevdet at unntak fra skjevdelingsretten (sml. 44), måtte innfortolkes i ektepakten. Han fikk ikke medhold: (avsnitt 50) En fortolkning som ikke kan leses direkte ut av ektepakten, vil regelmessig måtte bygge på partenes forutsetninger. Hvilke forutsetninger partene har hatt, vil ofte bero på vanskelige bevisvurderinger, noe som igjen lett kan gi grunnlag for konflikt.. (avsnitt 51) Jeg er enig med Lødrup/ Sverdrup i at et unntak fra skjevdelingsretten også kan anses å følge av en tolking av ektepakten, men det må i så fall foreligge klare holdepunkter for en slik løsning. 151

136 Rt s. 401 Ektemannens påstand om ektepakt var ugyldig på grunn av bl.a. uriktige og bristende forutsetninger, ble ikke tatt til følge. (Lite prinsipielt nytt i denne dommen) Rt s. 874 Retten uttaler at gradvis nedtrapping av særeie med flere tidsgrenser er tillatt, jf. 42 annet ledd. (Merk at avtalen i saken ikke gjaldt en slik trapp.)

137 Ikke at den enes eiendom skal bli den andres særeie ved ekteskapets opphør Ikke én særeiebrøk av ektefellenes samlede formuer Ikke det motsatte av 42.3 dvs. felleseie i live/ særeie ved død Ikke et tidsbegrenset felleseie. (det er bare særeie som kan være tidsbegrenset etter 42.2) Gjenstandsmessig fordeling av bolig og antakelig også andre eiendeler, Rt s

138 Rt s. 168 Faktum: Mannen hadde i ektepakt fått rett til å kjøpe tilbake konas eierandel i særeieboligen til en lav pris ved ekteskapets opphør. HR kom til at en slik tilbakekjøpsrett ikke var hjemlet i el. kap. 9: Den faller ikke inn under noen av de alternative formuesordninger ekteskapsloven kapittel 9 oppstiller. Kap. 9 hjemler ikke rett til å fordele eiendelene ved forhåndsavtale, og her var det dessuten snakk om å få en bolig til pris langt under markedsverdi 154

139 Velkommen 158

140 Oversikt - en ektefelles formue Hovedregel: Fri rådighet over alt, el Kreditorene kan ta beslag i alt, deknl. 2-2, el. 40 Felleseie Særeie Forlodds 61 Skjevdelt 59 Gjeld 58 Likedeles Rett til uskifte etter loven, al. 9 Deles ikke Ikke uskifte, men se el. 43. Copyright Peter Lødrup

141 Lemping av avtaler Avtaler om formuesordningen: el Skifteavtaler: el. 65 Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. 36 Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler i kap. III (tvang, svik osv.) gjelder også for avtaler om formuesordningen og for skifteavtaler. 160

142 46. Omgjøring og lemping av avtaler. Avtaler mellom ektefeller etter reglene i 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt. En avtale mellom ektefeller etter reglene i 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet. 161

143 46.2 virke urimelig Samme vurderingstema som etter avtaleloven 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt s. 718 En ektepakt som bare gjør brutto-rådighetsdeler til hver av ektefellenes særeie, skal det helt spesielle forhold til for å sette til side, Rt s. 718 og Rt s. 833 Mao: Målestokken/standarden ved urimelighetsvurderingen, er partenes rådighetsdeler, og ikke lovens deklaratoriske delingsregler. 162

144 Martes felleseie Peders felleseie Forloddskrav 61 Skjevdeling 59 Netto Rådighetsdel Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Skjevdeling Netto Rådighetsdel Gjeldsfra drag Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

145 Faktum Rt s. 718 Inngikk ektepakt om fullstendig særeie etter 15 års ekteskap, der kona fikk boligen og bil som sitt særeie, og mannen fritidsbolig, biler samt aksjer. Ved samlivets opphør to år senere, var hans formue ca 23 mill og hennes 3,5 mill. Rettens vurdering Hver av partenes antatte rådighetsdel er omgjort til særeie, og da skal det «helt spesielle forhold» til for å sette avtalen til side. Resultat Ikke lemping etter el

146 Rt s. 833 Spørsmålet var om en ektepakt hvor boligen var gjort til mannens særeie, kunne lempes etter 46 annet ledd. HR dissens 3-2 Flertallet: Kona tilkjent kr etter Sentralt for flertallet at boligen ville ha vært i sameie dersom avtalen om eneeie for mannen ikke var inngått. 165

147 Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn 22 års samliv HR kom til at hun var eier for en del (dissens 3-2) Mannen: 5% 10 % Mannen: 85 % lån Kanskje bidratt her Kvinnen bidratt her

148 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått. 167

149 Skifteavtaler, 65 virke urimelig Samme vurderingstema som etter avtaleloven 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Dobbelt målestokk/standard for urimelighet: Både se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene) iflg. Rt s Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt s (fått boligen 30 % under takst) 168

150 Disposisjoner som krever ektepakt Avtaler om formuesordningen Gaver, 50 Skjerpet særeie, 37 Hvis ombytning og avkastning av særeie skal være felleseie,

151 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger. 170

152 55. Tinglysing. For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern. 171

153 Tinglysning av ektepakt Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, jf Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, jf. 55. Ektepaktskjemaet (se bakerst i Familieretten) må brukes ved tinglysning 172

154 Gaver mellom ektefeller Formkrav i el Hovedregel: Krav om ektepakt Unntak: Vanlige gaver, underhold mv. Materiell skranke el Gi bort fremtidig erverv Hva er en gave? Vederlagsfri formuesoverføring i den hensikt å berike mottakeren. 173

155 50. Gaver. Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet. Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått. 174

156 Gaver hva kan kreditor gjøre? Rettsvernsreglene i el. 55 krav om tinglysning Tilbakesøking av det overførte: el. 51 og 52 Omstøtelse: - særlig deknl

157 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller. Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført. Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende. 176

158 Konkursloven 61. Insolvens. Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene. 177

159 Dekningsloven (8. juni 1984 nr. 59 ) 5-2 Gaver Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes. Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet. Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet...

160 Skifte betyr deling, derfor er det bare felleseie-midler som kan være gjenstand for et skifteoppgjør

161 Skifteoppgjørets to elementer 1. Hvor store verdier? ( 60, 69) 61, 59, 58, Hvilke eiendeler? 61, 66, 67, Avregning

162 Når kan en ektefelle kreve deling? Etter at de er separert, jfr bokstav a. Husk at det er avtalefrihet på skiftet,

163 Martes felleseie I. Det verdimessige oppgjøret Skjevdelingskrav Peders felleseie Skjevdeling Forloddskrav Netto Rådighetsdel (NR) Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Netto Rådighetsdel (NR) Gjeld 58 NR aldri mindre enn 0 (NR + NR ): 2 = Halvpart hver, jf og ev. justere for vederlagskrav 182

164 Finne størrelsen på hver av ektefellenes brutto rådighetsdel Ikke nok å vite hva ektefellen eier, må også vite: 1. Skjæringstidspunkt: Tidspunktet for hvilke eiendeler og gjeld som skal med, Verdsettelsesprinsipp: 69 første ledd 3. Verdsettelsestidspunkt: 69 annet ledd 183

165 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter 57 bokstav b, c. da krav om deling etter 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d. 184

166 69. Verdsettelsen. Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter 66 eller overta etter 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt. Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. Rt s. 360: omfatter også avtaletilfellene Rt s. 627: bindende avtale, men hva skal til? Rt s. 360: den formelle utlodning 185

167 Rt s. 360 gjaldt verdsettingstidspunkt ved offentlig skifte. Her fant Høyesterett at: 69 annet ledd også omfatter avtaletilfellene uttrykket utlodningstidspunktet betyr den formelle utlodning/delutlodning Rt s. 627 Her uttaler Høyesterett (om avtaletilfellene) at: utrykket bestemt vil si når avgjørelsen om hvem som skal overta eiendelen, er bindende mellom partene i den forstand at den ikke ensidig kan omgjøres. Uklart hvor mye som skal til i praksis 186