Til første kursdag i Familie- og arverett:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til første kursdag i Familie- og arverett:"

Transkript

1 Til første kursdag i Familie- og arverett: 1 Løse to oppgaver som finnes i heftet Familie- og arverett, Oppgaver og emneoversikter Institutt for privatrett, Stensilserie B, nr : Eksamensoppgave Vår 1993 del I (1. avd.) spørsmål 1a og 1b, og 2a og 2b. Finnes heftet side Eksamensoppgave Vår 2008 del II Finnes i heftet side

2 Copyright T. Sverdrup 2

3 Velkommen 3

4 Det kreves en grundig og god forståelse av følgende rettsspørsmål: 4 Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver. Reglene om ektefellers eierforhold stiftelse av sameie Avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler. Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør. Det kreves kjennskap til: hovedtrekkene i reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning og reglene om ektefellers underholdsplikt. hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett). Det kreves grundig kunnskap om hovedreglene om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.

5 5 Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten, 7. utgave Følgende avsnitt vil, sammen med utdraget fra Parkinsons bok, dekke læringskravene: 1 I-VI, 2 III, 3, 5 I-IV og VII, 6 I, V, VI og X, 7 I-II, 8 I-II, 9-19, 20 I-IV, 21, 22, 23 I, 24, 27-28, 29 I-III, Patrick Parkinson, Family Law and the Indissolubility of Parenthood, Part Six: The Future of Family Law, Cambridge University Press, 2011 (s ).

6 6 Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ) BK (FNs barnekonvensjon) Begge er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30

7 Noen formuesrettslige lover 7 Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.) Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.)

8 8 Rettskildebildet ellers Lovforarbeider Rettspraksis Litteratur Reelle hensyn

9 Ekteskap og samboerskap To selvstendige individer som lever i et livsfellesskap Hva er problemet? Kan de ikke ha atskilt økonomi? 9

10 Hun tjener kr per år (etter skatt) Han tjener kr De betaler forbruksutgiftene ( kr) med en halvpart hver. Han har spart seg opp en halv million kr etter fem år. «Atskilt økonomi»? 10

11 Under samlivet Hvem skal betale gjelden? To motstridende hensyn: Hensynet til individets autonomi og hensynet til det fellesskapet de har 11

12 Hvordan skal de dele formuen når de går fra hverandre? 12

13 Felleseieordningen Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld formue gjeld formue Fellesskapet ivaretatt ved opphør: gjeld formue Gjeld formue 1/2 1/2 13

14 SVERIGE, DANMARK, FINLAND, ISLAND I dag: Ved ekteskapets opphør NORGE har fått skjevdelingsregelen Ektefelle B s felleseie Ektefelle As felleseie (giftorättsgods) Ektefelle A s felleseie gjeld gjeld gjeld 1/2 Arv, gave, eide før Ektefelle B s felleseie gjeld Arv, gave, eide før t Samlet nettoformue 1/2 1/2 1/2 1/2 Skapt under ekteskapet 1/2 1/2 14

15 15 Hva er et ekteskap? En forbindelse mellom to personer som inngås i bestemte former (kalt vigsel) og som samfunnet gir sin autorisasjon og tillegger visse rettsvirkninger

16 16 Felles ekteskapslov for heterofile og homofile Ekteskapsloven 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Partnerskapsloven 1993 er opphevet Ingen partnerskap kan inngås i fremtiden Bestående partnerskap fortsetter regulert av el. 95 Partnerskap kan - ved enighet - omgjøres til ekteskap, 95 fjerde ledd

17 Vilkår for å inngå ekteskap Materielle vilkår: Eksempler: 1a (18 år), 3 (nær slekt), 4 (bigami) 5a (lovlig opphold) Merk: Ekteskapet er IKKE ugyldig selv om disse materielle vilkårene ikke er oppfylt. Formelle vilkår: 11 og 12 (krav til vigselen) 17

18 Ugyldige ekteskap 16 Formelt ugyldige: 16.1 Materielt ugyldige: Tvang: 16.3, (jf. 1a) Rettslig handleevne: 16.5 Ugyldige ekteskap oppløses ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor heller ingen deling av formuen. 19

19 Oppløsning av ekteskapet Ekteskapet kan oppløses på tre måter: dødsfall skilsmisse oppløsning etter el og 2 (har samme virkninger som skilsmisse) 20

20 Vilkår for skilsmisse Fire veier til skilsmisse, jfr. 19: 1. etter forutgående separasjon (ett år) jfr etter samlivsbrudd (to år) direkte etter 23 (overgrep, tvangsekteskap) 4. direkte etter 24 tredje ledd 22

21 Separasjon - 20 også kalt legal separasjon må kreves (av den ene eller begge) Merk: Ingen begrunnelse nødvendig ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører Bortfall av separasjon: 20.2 uten rettsvirkning hvis de fortsetter eller gjenopptar samlivet. Kortvarige forsøk o.k. 24

22 20. Separasjon. En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. 21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år. 25

23 22. Skilsmisse etter samlivsbrudd. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Mer enn bare fraflytting 27

24 FELLESEIE- ORDNINGEN Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene på 1920-tallet: Autonomihensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensyn ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2 29

25 I dag: Systemet det samme, men begge regler modifisert: Martes felleseie 1975 Husmordommen Under ekteskapet mer fellesskap: Peders felleseie Ved opphør mindre fellesskap: 1991 Skjevdeling 30

26 Felleseie-ordningen har en skjevdelingsregel: Martes felleseie/brutto rådighetsdel gjeld Arv, gave, eide før gjeld Arv, gave, mv Peders felleseie /brutto rådighetsdel gjeld Bare det som 1/2 er skapt under ekteskapet, blir igjen til likedeling 1/2 1/2 31

27 Formuesordning Felleseie Særeie Sameie Eneeie BEGREPER Familierettslige begreper Formuesrettslige begreper Rådighetsdel (brutto og netto) Boslodd Delingsgrunnlag

28 Sammenhengen mellom ekteskapsloven og formueretten Formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett og bl.a lovfestet i ekteskapsloven 31 tredje ledd. Regler om bla. deling av felleseiet (skifteoppgjøret) f.eks. hva eier en ektefelle? BR brutto rådighetsdel BR er utgangspunktet for skifteoppgjøret 33

29 Martes felleseie Peders felleseie Forloddskrav 61 Skjevdeling 59 Netto rådighetsdel Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Skjevdeling Netto rådighetsdel Gjeldsfra drag NR aldri mindre enn 0 Netto (NR1) + Netto (NR2) : 2 = Halvpart på hver

30 Det finnes bare to formuesordninger, felleseie og særeie Lovens normalordning er felleseie særeie må avtales eller bestemmes av giver/arvelater

31 Felleseie betyr: Nettoformuene skal i utgangpunktet likedeles ved opphør Noen formuesposter deles normalt ikke blant annet arv og gave men de er likevel felleseie

32 Hva er særeie? 37

33 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

34 Særeie Formuen «unntatt fra deling», 42.1 Eieren beholder sin eiendom (og sin gjeld) dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

35 EKTEPAKT Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo, som skal være felleseie.

36 - Vet vi ut fra denne ektepakten hvem som eier hytta på Geilo?

37 Hva vil det si at en eiendel er i sameie? 42

38 Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie EIERFORHOLDET - om tingen eies av begge, eller den ene FORMUESORDNINGEN - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke

39 Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige Felleseie Særeie Sameie Eneeie X X X X

40 Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING unntatt fra likedeling

41 Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING

42 Eierforhold: Hvem eier hva? Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel Formuesordning: Skal formuen deles eller ikke ved opphør? Felleseie: Formuen/tingen deles (dvs. likt) i utg.pkt. Særeie: Formuen deles ikke, dvs. hver tar sin eiendom

43 Definisjonen av særeie i el. 42 første ledd: Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). Spørsmål: Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie, alltid må gå til den ene av ektefellene?

44 Særeiebolig i sameie verdt 6 mill kr. Ektemannen eier 1/3 Kona eier 2/3 Særeie betyr oppgjør etter eiendomsgrensene - hver beholder sitt: Kona beholder 2/3 av boligen = 4 mill kr. Ektemann beholder 1/3 av boligen = 2 mill kr.

45 Martes felleseie Peders felleseie Forloddskrav 61 Skjevdeling 59 Netto rådighetsdel Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Skjevdeling Netto rådighetsdel Gjeldsfra drag NR aldri mindre enn 0 Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

46 Brutto rådighetsdel (BR): All formue som en ektefelle eier som er felleseie Netto rådighetsdel (NR): En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra ved skifteoppgjøret Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten totalbeløpet på skiftet, eller halvparten av summen av netto rådighetsdeler) 51

47 Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken 10, 11 og 12

48 Felleseieordningen Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld formue gjeld formue Fellesskapet ivaretatt ved opphør: gjeld formue Gjeld formue 1/2 1/2 56

49 Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie EIERFORHOLDET - om tingen eies av begge, eller den ene FORMUESORDNINGEN - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke

50 EKTEPAKT Landstedet på Stord skal være særeie.

51 -Vet vi ut fra denne avtalen hvem som eier landstedet på Stord? - må det være eid av den ene?

52 Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING

53 Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, 31.1 Unntak: Krav om samtykke, 32 og 33

54 Jf. 32 og Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

55 FELLESEIE- ORDNINGEN Autonomihensynet ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle A s felleseie Ektefelle B s felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2 63

56 32 Råderetten over felles bolig En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

57 33. Råderetten over vanlig innbo m v. En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. Bestemmelsen i 32 andre ledd gjelder tilsvarende.

58 Uttrykk som kan tolkes råde = disponere faktisk og rettslig felles bolig = ekteparets faste tilholdssted eiendom som brukes = hele gårdsbruket omfattes vanlig innbo = både et objektivt og et subjektiv element

59 Gjelder 32 og 33 bare for felleseie, eller også for særeie?

60 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner. Har en ektefelle handlet i strid med 32 eller 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

61 Merk Samtykkereglene i 32 og 33 gir bare regler som begrenser en ektefelles råderett over egen eiendom, men gir aldri rett til å råde over den andres eiendom. Derfor: Fristene for omstøtelse i 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.

62 Ansvar for gjeld to former Ansvar utad, dvs. overfor kreditor: el. 40 og 41 Ansvar innad dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal dekke gjelden) 70

63 Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle A s felleseie Ektefelle B s felleseie gjeld gjeld 71

64 Gjeldsansvaret utad Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, 40 Suppleres av dekningslovens 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor. Unntak: Representasjonsregelen i 41 72

65 Jf Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld. En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.

66 Dekningsloven 2-2 Hovedregel om beslagsretten: Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger. Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59

67 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar. En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet. Ansvaret overfor kreditor

68 41 - representasjonsregelen Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov Eks: Kredittkjøp av varer, håndverkertjenester, husleie.. Merk 41 gjelder bare ansvaret utad, dvs. overfor kreditor gjelder bare direkte kredittgivning (ikke banklån mv.) heller ikke kredittkort forskjell på rett og legitimasjon, jfr. annet ledd 76

69 Gjeldsansvaret innad Dvs. hvem av ektefellene som skal dekke gjelden i forholdet mellom dem 77

70 To regelsett er bestemmende ekteskapsloven og formuerettslige regler formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett Regler om oppgjøret etter endt ekteskap f.eks. Hvilken ektefelle er ansvarlig innad for lånet? Kan ha betydning for hvor mye gjeld som kan trekkes fra på skiftet, jf

71 Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag Lov Avtale Saml. 9 (El. 38) Forbrukslån: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas 79

72 Rt s (Lastebilforretningsdommen) Mannen hadde tatt opp lån og alene undertegnet gjeldsbrevet. Lånene var benyttet til hans lastebilforretning og felles forbruk. Kona hadde undertegnet i rubrikken for skyldner på pantobligasjonen, men retten fant at det berodde på tilfeldigheter i hvilken rubrikk hun hadde satt navnet sitt. Hvem var ansvarlig innad for lånet? 80

73 Flertallet fant at begge var ansvarlig innad: Ektefellene hadde hatt en felles økonomi - de hadde dradd lasset sammen. Lånet hadde også vært benyttet til å betale ektefellenes løpende felles utgifter. Ved låneopptakene må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap. Mindretallet kom til at bare mannen var ansvarlig innad, og fant at mannen hadde hatt hånd om økonomien i ekteskapet og at hustruen hadde skrevet under på det han ba henne om. 81

74 Rt s Faktum: Mannen hadde opptatt lån for å avslutte rehabilitering av det felles hjem som hun eide med en halvpart. HR kom enstemmig til at kona innad heftet for halvparten, og fremholdt bl.a: hun var kjent med at lånet var nødvendig for at rehabilitetering kunne bli ferdig, og hun hadde samtykket i pantsettelsen av boligen for sin egen eierandel, og hun var medeier for en halvpart, og ville fått glede av 82 en verdistigning.

75 Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? Momenter Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad Er tilbakebetalingen basert på begges innsats? Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?... 83

76 Hvordan man bestemmer hvem som eier hva - i ekteskap og samboerforhold

77 Under ekteskapet mer fellesskap Ektefelle A s felleseie Ektefelle B s felleseie 1975 Husmordommen, el. 31 tredje ledd gjeld gjeld 85

78 I ekteskap Prinsippet om selvstendig råderett Fastlegging av eierforholdet 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. 86

79 Trenger vi egentlig å vite hvem av ektefellene som eier hva for å dele formuen ved skilsmisse? -netto rådighetsdeler skal jo legges sammen og likedeles, uansett, når de har felleseie?

80 Martes felleseie Peders felleseie Skjevdeling 59 Skjevdeling Forloddskrav 61 Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Gjeldsfra drag Netto rådighetsdel Netto rådighetsdel Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

81 For gjenstander som er felleseie og som ikke skal skjevdeles (dvs. likedelingsmidler ): Dersom det er overskudd i begges rådighetsdeler uansett hvilket eierforhold som legges til grunn, har det normalt ingen økonomisk betydning å fastlegge det nøyaktige eierforholdet Verdien av gjenstanden skal likedeles uansett

82 Konklusjon: Eierforhold har størst betydning ved kreditorbeslag, jfr. deknl. 2-2 særeie i samboerforhold

83 Eierforholdet har også betydning for Rådigheten under ekteskapet, 31.1 Naturalutleggsretten el. 66 Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen Skjevdeling, 59.1, hadde da ekteskapet ble inngått Verdsettingstidspunkt 69.2 Brøken i 58.3 c forholdsmessig del

84 Rt 2006 s. 833 Mannen skyter inn 10% oppsparte midler Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen tar opp boliglånet 85%, betaler ned halve lånet i 22 års samliv Kvinnens inntekt (halvdag) gikk til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier for en del (dissens 3-2) Mannen: 5% 10 % Mannen: 85 % lån Kvinnen har bidratt, men hvor mye? Hvorfor kom HRs flertall til at hun var medeier? Hvor stor eierandel har hun?

85 De reelle eierforhold er avgjørende Men de formelle eierforhold (registrering mv.) har også betydning, bl.a. som ett av flere bevismomenter for avtale Avtalefrihet om eierforholdet Men gave mellom ektefeller kan kreve ektepakt

86 HVIS DE IKKE HAR UTRYKKELIG AVTALE: Eiendeler ervervet ved kjøp o.l.: Alminnelig utgangspunkt: Avtaleparten er eier Hvis den andre har bidratt direkte ved kjøpet: Har de avtalt eierinnskudd? lån? gave? Presumsjon for avtalt sameie hvis eiendelen er til felles personlig bruk Selv om bare den ene har bidratt direkte, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet Eks. husmordommene, jf. el. 31 tredje ledd

87 Vi får tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie: Bestemmelse fra tredjemann (gave mv.) Avtale mellom partene Partenes ervervsbidrag Deklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.

88 Et avtalt eierforhold går altså foran stiftelsesgrunnlaget «partenes ervervsbidrag» Men hva hvis avtalen ikke er uttrykkelig? Prinsipp: Dess større forskjell det er mellom det eierforholdet som ville følge av partenes ervervsbidrag og det som ville følge av den påståtte avtalen, dess større krav må stilles til bevisene for at en slik avtale er inngått, sml. Rt s. 666.

89 Lovfesting av husmordommene 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

90 El lovfester Rt s. 220 Husmordommen Mannen hadde bygget boligen, delvis som selvbygger, tatt opp boliglån og nedbetalt boliglånet. Kona var hjemme med små barn. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge så mye arbeid i byggingen. (s ).

91 Stiftelsesvurderingen (HR-praksis) To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag direkte indirekte Hjemmearbeid 31.3 Forbruksutgifter 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering

92 Ved samboerforholdets opphør Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld Eierforholdet avgjør Indirekte bidrag relevant i følge Høyesterett 101

93 Neste gang fortsetter med eierforhold, og gjennomgår også: Familieretten 13, 14 og 24.

94 Velkommen 104

95 Stiftelsesvurderingen (HR-praksis) To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag direkte indirekte Hjemmearbeid 31.3 Forbruksutgifter 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering

96 Andre karakteristiske trekk Stiftelsesgrunnlaget er deklaratorisk I hovedsak samme vurdering ved felleseie, særeie og i samboerforhold Samme vurdering ved kreditorbeslag som ved samlivets opphør Det skal atskillig til for å stifte sameie med grunnlag i partenes bidrag i eiendeler som uomtvistelig har vært i eneeie, Rt s. 177.

97 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

98 Indirekte bidrag - grunntanken En ektefelle har bidratt (medvirket) hvis hun frigjør tid eller kapital ved å ta mer enn sin del av konsumoppgavene, og denne muliggjorte innsatsen har kommet anskaffelsen til gode.

99 Indirekte bidrag i praksis 1. Først klarlegge hvem som har ytet alle direkte bidrag 2. Dernest spørre om den andre har muliggjort noen av de direkte bidragene ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeid eller mer enn sin del av forbruksutgiftene En skjønnsmessig - og ikke en regnskapsmessig vurdering

100 Eksempel I: Boligen er fullt ut lånefinansiert Første steg: Hvem har bidratt direkte? Mannen betaler hele boliglånet, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lånet Mannen har bidratt 100 % direkte

101 Eksempel I forts. Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte? Mannen betaler hele boliglånet, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lån Kvinnen har muliggjort nedbetalingen Mannen har reelt bidratt med 50% Kvinnen har reelt bidratt med 50%

102 Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån Første steg: Hvem har bidratt direkte? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 20 % arv Mannens nedbetaling av lånet Mannen har bidratt 100 % direkte

103 Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 20 % arv Mannen: 40 % Kvinnen: 40 % Mannen har reelt bidratt med 60% Kvinnen har reelt bidratt med 40%

104 Hvorvidt sameie er stiftet avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av 1. Graden av medvirkning 2. Graden av fellesprosjekt: Fellesskapet rundt planlegging, anskaffelse og bruk

105 Eierandelens størrelse Når partenes bidrag stifter sameie: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens 2. Eksempler: arv eller gave beskjedent hjemmearbeid høy inntekt og kostbare eiendeler

106 Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannens låneopptak 85% han betaler halve lånet under samlivet (22 år) Kvinnens inntekt (halvdag) går til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier for en del Mannen: 5% 10 % Mannen: 85 % lån Hvor mye skal hun godskrives når bare halve lånet er nedbetalt?

107 Hvem skal godskrives den lånefinansierte delen av boligen? A. Hele lånet er nedbetalt Nedbetalingen og medvirkningen til denne vil normalt være avgjørende for hvem som er eier. At bare den ene er ansvarlig utad for lånet kommer i bakgrunnen, jf. husmordommene.

108 B. Hvis lånet står ubetalt når tvisten kommer opp : Det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag til anskaffelsen (for ellers gave) Gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et annet særskilt rettsgrunnlag typisk avtale Stilltiende og forutsetningsvise avtaler er akseptert av HR

109 Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag Lov Avtale Saml. 9 (El. 38) Forbrukslån: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas 120

110 Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? Momenter: Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? mv..

111 C. Hva hvis lånet er delvis nedbetalt? Alt eller intet : Skal avdragene godskrives, må bidragsyteren også bli medansvarlig innad for restlånet i motsatt fall blir det «flytende eierbrøk» eller et urimelig resultat hvis eiendelen endrer verdi Lødrup og Sverdrup s. 142, Sverdrup s og Holmøy/Lødrup s. 182.

112 Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn 22 års samliv HR kom til at hun var eier for en del (dissens 3-2) Mannen: 5% 10 % Mannen: 85 % lån Kanskje bidratt her Mitt forslag: Kvinnen har indirekte bidratt med noe under halvparten til mannens avdragsbetaling, og blir ansvarlig for restlånet med tilsvarende del Hvor store eierandeler har de? Alt mellom 30% og 50 % eierandel for kvinnen kan være nærliggende

113 127

114 Hva er forskjellen på felleseie og særeie? Felleseie: verdiene kan deles ved opphør Særeie: eierne tar sitt ved opphør Under ekteskapet: Så godt som ingen forskjeller (litt i el. 34 og 37) 128

115 1. Rene formuerettslige avtaler Eks: kjøpsavtaler, gaver, leie.. 2. Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (kap. 9) Avtaler om skifteoppgjøret ( 65) Avtaler om underholdsbidrag 129

116 Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (særeie, mv.) el. kap. 9: Bundet i form og innhold Avtaler om skifteoppgjøret, el. 65: Avtalefrihet mht. form og innhold Spørsmål Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør, hva er da forskjellen på de to avtaletypene? 130

117 Kap Særeie og skilsmissesæreie 43 Uskifte med særeie 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) 46.1 Oppheving og endring av ektepakt 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. 131

118 El. kapittel 9: Avtaler om formuesordning er bundet i form og innhold. forhåndsavtaler om delingsoppgjøret ved hypotetisk brudd/opphør Loven angir uttømmende de alternative formuesordninger som kan avtales, og avtalene må ha ektepakts form. 132

119 Avtaler om formuesordningen (dvs. avtaler om særeie mv.) Lovens normalordning: Felleseie, dvs. likedeling av nettoformuen skapt under ekteskapet ( 58.1, jf. 56) Særeie må avtales av ektefellene ( 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater ( 48) Formuesordningen har i praksis bare betydning ved det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap 133

120 Ekteskapslovens alternativer 42 Særeie og skilsmissesæreie 43 Uskifte med særeie jfr. al Unntak fra skjevdelingsreglene i 59 første og tredje ledd 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) 46.1 Oppheving og endring av ektepakt 134

121 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt. 136

122 42 1. ledd Hovedregelen om særeie helt (fullstendig) særeie 2. ledd Delvis særeie: (Enkelte eiendeler, eiendeler bestemt etter art, brøkdelssæreie, beløpssæreie.) Tidsbegrenset særeie, Rt s. 874: «trapp» tillatt Betinget av ingen livsarvinger 3. ledd Særeie i live, felleseie ved død: skilsmissesæreie 137

123 Er særeie nødvendig? Dersom de bare vil at inngangsformuen og senere arv/ gave beholdes udelt, er det kanskje tilstrekkelig med felleseie, pga. skjevdelingsregelen i el. 59 første ledd. Men likevel forskjeller mellom særeie og skjevdelingsordningen: 1. Rett til uskifte med skjevdelingsmidler, men ikke med særeie (med mindre avtalt), al Og uskifte innebærer at skjevdelingsverdiene deles likt når uskifteboet skiftes el, Unntaket i 59 annet ledd kan føre til likedeling av skjevdelingsverdier forts. 139

124 Forskjeller forts. 4. Hvis ektefellen var insuffisient da ekteskapet ble inngått, avskjæres i utgangspunktet skjevdelingsretten for aktiva som forelå ved ekteskapsinngåelsen. Ingen slik begrensning hvis eiendelene er gjort til særeie 5. Ved gjeldsbelagte aktiva kan bare en forholdsmessig del av verdistigningen holdes utenfor delingen, jf Rt s Ved særeie hele. 6. Hvis skjevdelingsaktiva er forøket pga innsats under ekteskapet, er den andre sikret likedeling av verdiøkningen etter el. 59 første ledd. Ved særeie må veien gå om vederlagskrav - 63 og En viss betydning for det gjenstandsmessige oppgjøret ( 66 og 67 kontra 74). 140

125 Avtaler om særeie får følger både ved skilsmisse og død Problem: Man ønsker ulike regler for de to alternativene. Det er mulig ved reglene om skilsmissesæreie i

126 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt. 142

127 Eksempel på særeie kombinert med gave: Mannen gir boligen til kona og gjør den til særeie for å unngå at hans særkullsbarn arver den. (Lite heldig). Hvis mannen ønsker å beskytte seg mot sine kreditorer - er det da nødvendig å gjøre gaven til konas særeie for å unngå kreditorbeslag? 143

128 Hvem passer særeie best for? Ektepar med særkullsbarn fordi man ønsker at egen formue ev. til slutt skal gå til egne barn. M gift med K 3 særkullsbarn 2 barn sammen Hvis felleseie: M dør, og K kan sitte i uskifte også med M s skjevdelingsverdier. Hvis K deretter skifter, får hun halvparten av hans skjevdelingsverdier, el Ektefelle med bedrift eller store inntekter - fordi man ikke ønsker å dele likt det som er skapt under ekteskapet. 144

129 Kan man sitte i uskifte med særeie? I utgangspunktet NEI, iflg. arveloven 9 men det kan avtales, jf. el

130 43. Rett til uskifte med formue som er særeie. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf 42. Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt. Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven 26 andre ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. 146

131 Særeie med uskifte - 43 Må avtales særskilt etter 43 Formuen deles etter forholdet mellom partenes særeier da uskiftet tok til, jf. al. 26 annet ledd. Eks. M s særeie 1 mill, K s særeie 5 mill. M s arvinger får 1/6 av boet, K s arvinger får 5/6. 147

132 Et ønske om mer likedeling: 44 Prinsippet Kan avtale at de tre skjevdelingspostene skal likedeles helt eller delvis Merk: Avtaler etter 44 kan bare gi mer likedeling enn normalordningen, aldri mindre. 148

133 44. Avtale om unntak fra 59 om skjevdeling. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger. Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død. 149

134 Peder og Lars gifter seg. Peder har mye formue, mens Lars ikke eier noe. De inngår denne ektepakten: Ektepakt Alt vi eier og senere erverver skal være den enkeltes særeie, bortsett fra boligen i Brobekkveien 107, som skal være felleseie. Boligen i Brobekkveien er verdt 7 mill kroner, og Peder eide den før han giftet seg. Skal boligverdien deles likt ved en senere skilsmisse? 150

135 Rt s. 769 Ektemannen hevdet at unntak fra skjevdelingsretten (sml. 44), måtte innfortolkes i ektepakten. Han fikk ikke medhold: (avsnitt 50) En fortolkning som ikke kan leses direkte ut av ektepakten, vil regelmessig måtte bygge på partenes forutsetninger. Hvilke forutsetninger partene har hatt, vil ofte bero på vanskelige bevisvurderinger, noe som igjen lett kan gi grunnlag for konflikt.. (avsnitt 51) Jeg er enig med Lødrup/ Sverdrup i at et unntak fra skjevdelingsretten også kan anses å følge av en tolking av ektepakten, men det må i så fall foreligge klare holdepunkter for en slik løsning. 151

136 Rt s. 401 Ektemannens påstand om ektepakt var ugyldig på grunn av bl.a. uriktige og bristende forutsetninger, ble ikke tatt til følge. (Lite prinsipielt nytt i denne dommen) Rt s. 874 Retten uttaler at gradvis nedtrapping av særeie med flere tidsgrenser er tillatt, jf. 42 annet ledd. (Merk at avtalen i saken ikke gjaldt en slik trapp.)

137 Ikke at den enes eiendom skal bli den andres særeie ved ekteskapets opphør Ikke én særeiebrøk av ektefellenes samlede formuer Ikke det motsatte av 42.3 dvs. felleseie i live/ særeie ved død Ikke et tidsbegrenset felleseie. (det er bare særeie som kan være tidsbegrenset etter 42.2) Gjenstandsmessig fordeling av bolig og antakelig også andre eiendeler, Rt s

138 Rt s. 168 Faktum: Mannen hadde i ektepakt fått rett til å kjøpe tilbake konas eierandel i særeieboligen til en lav pris ved ekteskapets opphør. HR kom til at en slik tilbakekjøpsrett ikke var hjemlet i el. kap. 9: Den faller ikke inn under noen av de alternative formuesordninger ekteskapsloven kapittel 9 oppstiller. Kap. 9 hjemler ikke rett til å fordele eiendelene ved forhåndsavtale, og her var det dessuten snakk om å få en bolig til pris langt under markedsverdi 154

139 Velkommen 158

140 Oversikt - en ektefelles formue Hovedregel: Fri rådighet over alt, el Kreditorene kan ta beslag i alt, deknl. 2-2, el. 40 Felleseie Særeie Forlodds 61 Skjevdelt 59 Gjeld 58 Likedeles Rett til uskifte etter loven, al. 9 Deles ikke Ikke uskifte, men se el. 43. Copyright Peter Lødrup

141 Lemping av avtaler Avtaler om formuesordningen: el Skifteavtaler: el. 65 Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. 36 Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler i kap. III (tvang, svik osv.) gjelder også for avtaler om formuesordningen og for skifteavtaler. 160

142 46. Omgjøring og lemping av avtaler. Avtaler mellom ektefeller etter reglene i 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt. En avtale mellom ektefeller etter reglene i 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet. 161

143 46.2 virke urimelig Samme vurderingstema som etter avtaleloven 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt s. 718 En ektepakt som bare gjør brutto-rådighetsdeler til hver av ektefellenes særeie, skal det helt spesielle forhold til for å sette til side, Rt s. 718 og Rt s. 833 Mao: Målestokken/standarden ved urimelighetsvurderingen, er partenes rådighetsdeler, og ikke lovens deklaratoriske delingsregler. 162

144 Martes felleseie Peders felleseie Forloddskrav 61 Skjevdeling 59 Netto Rådighetsdel Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Skjevdeling Netto Rådighetsdel Gjeldsfra drag Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

145 Faktum Rt s. 718 Inngikk ektepakt om fullstendig særeie etter 15 års ekteskap, der kona fikk boligen og bil som sitt særeie, og mannen fritidsbolig, biler samt aksjer. Ved samlivets opphør to år senere, var hans formue ca 23 mill og hennes 3,5 mill. Rettens vurdering Hver av partenes antatte rådighetsdel er omgjort til særeie, og da skal det «helt spesielle forhold» til for å sette avtalen til side. Resultat Ikke lemping etter el

146 Rt s. 833 Spørsmålet var om en ektepakt hvor boligen var gjort til mannens særeie, kunne lempes etter 46 annet ledd. HR dissens 3-2 Flertallet: Kona tilkjent kr etter Sentralt for flertallet at boligen ville ha vært i sameie dersom avtalen om eneeie for mannen ikke var inngått. 165

147 Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn 22 års samliv HR kom til at hun var eier for en del (dissens 3-2) Mannen: 5% 10 % Mannen: 85 % lån Kanskje bidratt her Kvinnen bidratt her

148 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått. 167

149 Skifteavtaler, 65 virke urimelig Samme vurderingstema som etter avtaleloven 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Dobbelt målestokk/standard for urimelighet: Både se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene) iflg. Rt s Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt s (fått boligen 30 % under takst) 168

150 Disposisjoner som krever ektepakt Avtaler om formuesordningen Gaver, 50 Skjerpet særeie, 37 Hvis ombytning og avkastning av særeie skal være felleseie,

151 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger. 170

152 55. Tinglysing. For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern. 171

153 Tinglysning av ektepakt Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, jf Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, jf. 55. Ektepaktskjemaet (se bakerst i Familieretten) må brukes ved tinglysning 172

154 Gaver mellom ektefeller Formkrav i el Hovedregel: Krav om ektepakt Unntak: Vanlige gaver, underhold mv. Materiell skranke el Gi bort fremtidig erverv Hva er en gave? Vederlagsfri formuesoverføring i den hensikt å berike mottakeren. 173

155 50. Gaver. Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet. Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått. 174

156 Gaver hva kan kreditor gjøre? Rettsvernsreglene i el. 55 krav om tinglysning Tilbakesøking av det overførte: el. 51 og 52 Omstøtelse: - særlig deknl

157 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller. Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført. Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende. 176

158 Konkursloven 61. Insolvens. Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene. 177

159 Dekningsloven (8. juni 1984 nr. 59 ) 5-2 Gaver Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes. Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet. Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet...

160 Skifte betyr deling, derfor er det bare felleseie-midler som kan være gjenstand for et skifteoppgjør

161 Skifteoppgjørets to elementer 1. Hvor store verdier? ( 60, 69) 61, 59, 58, Hvilke eiendeler? 61, 66, 67, Avregning

162 Når kan en ektefelle kreve deling? Etter at de er separert, jfr bokstav a. Husk at det er avtalefrihet på skiftet,

163 Martes felleseie I. Det verdimessige oppgjøret Skjevdelingskrav Peders felleseie Skjevdeling Forloddskrav Netto Rådighetsdel (NR) Gjeldsfradrag 58 Forloddskrav Netto Rådighetsdel (NR) Gjeld 58 NR aldri mindre enn 0 (NR + NR ): 2 = Halvpart hver, jf og ev. justere for vederlagskrav 182

164 Finne størrelsen på hver av ektefellenes brutto rådighetsdel Ikke nok å vite hva ektefellen eier, må også vite: 1. Skjæringstidspunkt: Tidspunktet for hvilke eiendeler og gjeld som skal med, Verdsettelsesprinsipp: 69 første ledd 3. Verdsettelsestidspunkt: 69 annet ledd 183

165 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter 57 bokstav b, c. da krav om deling etter 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d. 184

166 69. Verdsettelsen. Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter 66 eller overta etter 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt. Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. Rt s. 360: omfatter også avtaletilfellene Rt s. 627: bindende avtale, men hva skal til? Rt s. 360: den formelle utlodning 185

167 Rt s. 360 gjaldt verdsettingstidspunkt ved offentlig skifte. Her fant Høyesterett at: 69 annet ledd også omfatter avtaletilfellene uttrykket utlodningstidspunktet betyr den formelle utlodning/delutlodning Rt s. 627 Her uttaler Høyesterett (om avtaletilfellene) at: utrykket bestemt vil si når avgjørelsen om hvem som skal overta eiendelen, er bindende mellom partene i den forstand at den ikke ensidig kan omgjøres. Uklart hvor mye som skal til i praksis 186

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid 28.11.14 JURK Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak som jobber for likestilling

Detaljer

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015 Manuduksjon i familierett Tirsdag 26.05.2015 JURK JURK gir gratis juridisk rådgivning i juridiske spørsmål til kvinner, rettighetsinformasjon arbeider rettspolitisk JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak

Detaljer

Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009

Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009 Familierett Forelesninger vårsemesteret 2009 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO Denne disposisjonen må ses i sammenheng med de utarbeidede power point-presentasjonene.

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

PRIVAT FELLESEIESKIFTE

PRIVAT FELLESEIESKIFTE PRIVAT FELLESEIESKIFTE Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Januar 2006 Innhold 1. Forord 2. Begrepsforklaringer 2.1. Felleseie 2.2. Særeie 2.3. Eneeie 2.4. Rådighetsdel 2.5. Sameie 3. Privat eller offentlig

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Peter L0drup Familieretten etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Oslo 1992 INNHOLD Forord F0rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 19 II. Ekteskapsloven

Detaljer

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap

3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap LØSNINGSFORSLAG KAPITTEL 3 3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap Øvingsoppgave nr 1: Spørsmålet er om Ola og Marte oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap. Vilkårene for inngåelse av ekteskap fremgår

Detaljer

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 1 OPPGAVE Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Tvisten står mellom Roger og Anita. Den overordnede problemstillingen som reises er hvorvidt

Detaljer

Peter L0drup Tone Sverdrup. Familieretten. 5. utg. 3. opplag

Peter L0drup Tone Sverdrup. Familieretten. 5. utg. 3. opplag Peter L0drup Tone Sverdrup Familieretten 5. utg. 3. opplag INNHOLD Forord 5 Forkortelser m.v 16 F$rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 22 II. Ekteskapsloven og dens bakgrunn

Detaljer

Ektefellers rettsstilling

Ektefellers rettsstilling Forord Denne brosjyren er utarbeidet av Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, som er et uavhengig rettshjelpstiltak drevet av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo. JURK gir gratis råd og veiledning

Detaljer

EktEfEllErs rettsstilling

EktEfEllErs rettsstilling Ektefellers rettsstilling Forord Ekteskapsloven av 1991 er den sentrale loven som regulerer ulike forhold ved ekteskapet i Norge. Ekteskapsloven består av ulike paragrafer ( ) som regulerer forholdet under

Detaljer

vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I

vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I ekteskapsloven vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 3. utgave, 1. opplag 2013 ISBN 978-82-05-39783-5

Detaljer

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller Kirsti Strøm Bull Avtaler mellom ektefeller TANO Oslo 1993 Innhold Forord 11 I Innledning 13 1. Problemstilling 15 2. Opplegget 18 2.1. Struktur og innhold 18 2.2. Materiale og metode 20 II Avtaler om

Detaljer

Ektefelle med særgjeld styr unna!

Ektefelle med særgjeld styr unna! Pressemelding fra Webjuristene: Ektefelle med særgjeld styr unna! Dersom din ektemann har 500 000 kr i personlig gjeld ved skilsmissen, får han beholde 500 000 kr av felleseiet på grunn av gjelden, uten

Detaljer

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO ARVERETT Forelesninger vår 2009 Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Forelesningenes funksjon, slik jeg ser det 1.2 Læringskravene hovedlitteratur

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no SAMBOERKONTRAKT Oslo, 2013 FORORD Utgangspunktet i dagens rettssystem

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Detaljer

Arverett Forelesninger Våren 2010

Arverett Forelesninger Våren 2010 Arverett Forelesninger Våren 2010 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Juridisk Fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Hva handler arveretten om? Læringskrav hovedlitteratur 1.2 Rettskildene

Detaljer

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato...

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato... Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ Postadresse: Universitetet i Tromsø Breivika Senter 9037 Tromsø Besøksadresse: Breivika Senter Telefon: 77 64 45 59 Telefaks: 77 64 65 65 GRATIS JURIDISK

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 9

Innhold. Forkortelser... 9 Innhold Forkortelser... 9 1 Innledning... 11 1.1 Hva handler arveretten om?... 11 1.2 Hvordan utpekes arvingene?... 12 1.3 Arvefallet og dødsfallet... 13 1.4 Hva er gjenstand for arv?... 14 1.5 Litt terminologi:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Heidi Brandt til prøve) (advokat Geir Peter Hole til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01182-A (sak nr. 2011/1939), sivil sak, anke over dom, A (advokat Heidi Brandt til prøve) mot B (advokat Geir Peter Hole til prøve) S

Detaljer

OPPGJØRET I SAMBOERFORHOLD - FUNGERER DE ULOVFESTEDE REGLENE I PRAKSIS?

OPPGJØRET I SAMBOERFORHOLD - FUNGERER DE ULOVFESTEDE REGLENE I PRAKSIS? OPPGJØRET I SAMBOERFORHOLD - FUNGERER DE ULOVFESTEDE REGLENE I PRAKSIS? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 593 Leveringsfrist: 25.11.11 Til sammen 17 706 ord 22.11.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer Samboeravtale Følgende samboeravtale er i dag inngått mellom: Navn Fødsels og personnummer og Navn Fødsels og personnummer 1. Eiendeler som eies alene Det den enkelte av oss eide da vi flyttet sammen fortsetter

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger

Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger Innholdsfortegnelse: Innledende bemerkninger....1 Advokatens råd ved skilsmisse.....2 Ektepakt. 7 Skilsmisse prosessen - Fra separasjon til skilsmisse.. 9 Skifte. 12 Deling av verdier og gjeld ved skilsmisse.....12

Detaljer

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament VEILEDNING FOR UTFYLLING AV SAMBOERAVTALE Det er ingen egen lov som spesielt regulerer de økonomiske forhold

Detaljer

EIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad

EIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad EIERSKIFTE I LANDBRUKET Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad Innledning Eierskifte omfatter mange disipliner Psykologi Regnskapsføring og økonomi Analysere den økonomiske situasjon Vurdere

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002

SENSORVEILEDNING. Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002 SENSORVEILEDNING Praktikumsoppgave privatrett grunnfag våren 2002 Advokat, førstelektor Per Racin Fosmark -------------------------------------------------------------------- I. Generelt om sensuren Det

Detaljer

SKIFTE AV USKIFTET BO

SKIFTE AV USKIFTET BO SKIFTE AV USKIFTET BO Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 567 Leveringsfrist: 29. april 2011 Til sammen 17 807 ord 28.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 DEL I 2 2 HVA KARAKTERISERER

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp

Detaljer

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN Arv etter loven ARV ETTER LOVEN 1 2 Arv etter loven Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Papir: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - mai 2010 Forside Øyvind Kikut Formidlingsavdelingen,

Detaljer

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Nina Josefine Halsne og Åge-Andre Sandum Disposisjon Innledning Formålet med skiftet Begrep i arveretten Skifteformer Hvordan skal arv fordeles En kort gjennomgang

Detaljer

Arv og skifte. Frode Solheim

Arv og skifte. Frode Solheim Arv og skifte Frode Solheim Agenda Arveklasser Ektefellers arverett Samboeres arverett Livsarvingers arverett (egne barn) Særkullsbarn (ektefelle eller samboers barn) Uskiftet bo Forskjell mellom offentlig

Detaljer

Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet

Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet oprofessor Erik Røsæg onordisk institutt for sjørett oerik.rosag@jus.uio.no ofolk.uio.no/erikro Del I INNLEDNING 2 Kartverket Eiendomsrettsseminaret,

Detaljer

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) Til skifteretten i MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) De gule feltene må leses/fylles ut av alle r som ønsker uskifte. Disse feltene er tilstrekkelige hvis avdøde verken etterlater seg

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP NAV KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp omfatter for det

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Dok 2 Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 200801698 EP KKF/mbb Vår referanse Dato 19.05.2009 HØRING NOU 2007:16 NY SKIFTELOVGIVNING Innledning generelle

Detaljer

JOHN ASLAND USKIFTE Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING 17 1.1 Avgrensing av tema, rettskildebilde og rettskildebruk 17 1.2 Persongalleriet og begrepsbruken i avhandlingen 22 1.3 Uskifteinstituttets utvikling,

Detaljer

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte

Detaljer

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene Erverv og avhendelse av fast eiendom En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning om erverv og avhendelse av fast eiendom til personer med verge... 3 1 Innledning

Detaljer

Ekteskapsloven. (Iov4.julil991 nr. 47) GYLDENDAL. og enkelte andre lover med kommentarer AKADEMISK

Ekteskapsloven. (Iov4.julil991 nr. 47) GYLDENDAL. og enkelte andre lover med kommentarer AKADEMISK Vera Holmoy Peter Lodrup Ekteskapsloven (Iov4.julil991 nr. 47) og enkelte andre lover med kommentarer GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Forord 5 Forkortelser 25 Litteratur 25 Lover 28 Tidsskrifter 31 Forarbeidene

Detaljer

Seminarer familie- og arverett 2009

Seminarer familie- og arverett 2009 Seminarer familie- og arverett 2009 Tid: Torsdag 19. november 2009 kl. 15.30 17.00 Tolking av ektepakter Foreleser: Advokat Örjan Teleman, Halmstad Tid: Tirsdag 8. september 2009 kl. 15.30 17.00 1) Feriepenger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild

Detaljer

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)

Detaljer

Jeg/Vi krever skilsmisse etter ekteskapsloven 21

Jeg/Vi krever skilsmisse etter ekteskapsloven 21 Søknad om skilsmisse etter separasjon ved bevilling (etter ekteskapsloven 21) Ektefeller som har vært separert ved bevilling i ett år, kan søke Fylkesmannen om bevilling til skilsmisse ved å fylle ut dette

Detaljer

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Innfordring mot dødsbo og arvinger Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Hva skjer med avdødes gjeld? Uskifte Privat skifte Offentlig skifte "Flytende bo" Kreditor har tvangsgrunnlag overfor

Detaljer

Seminarer familie- og arverett 2011

Seminarer familie- og arverett 2011 Seminarer familie- og arverett 2011 Tid: Onsdag 16. november 2011 kl. 15.30 17.00 1) Pliktdel, herunder - Internasjonale tendenser - Aktuelle problemstillinger - Arvelovsutvalgets mandat 2) Ektepakter

Detaljer

1.1 Eierforholdets betydning 6 1.2 Rådigheten over eiendelene under samlivet 7 1.3 Sikring av rettigheter overfor utenforstående 7

1.1 Eierforholdets betydning 6 1.2 Rådigheten over eiendelene under samlivet 7 1.3 Sikring av rettigheter overfor utenforstående 7 INNHOLD SIDE Del I Innledning 4 Del II Rettsstillingen under samlivet 6 1. Eierforhold/Rådighet 6 1.1 Eierforholdets betydning 6 1.2 Rådigheten over eiendelene under samlivet 7 1.3 Sikring av rettigheter

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

SAMEIE. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

SAMEIE. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SAMEIE Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Oversikt Hva sameie er og hvordan det kan oppstå Sameielovens anvendelsesområde Partsforholdet

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har

Detaljer

Norges Høyesterett Dom.

Norges Høyesterett Dom. 26.09.2011 1 Utskrift fra Lovdata Norges Høyesterett Dom. Familierett. Opphør av samboerforhold. Økonomisk oppgjør. Vederlagskrav. Avtaleloven 36. Saken gjaldt det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerforhold.

Detaljer

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Peter Lødrup Arverett 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Forord 5 Forkortelser 19 Litteratur 19 Lover 21 Tidsskrifter 23 Lovforarbeider mv 23 Første kapittel Innledning 24 1. Alminnelig orientering

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01247-A, (sak nr. 2014/2005), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristin Hegstad) (advokat Simon L.

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01247-A, (sak nr. 2014/2005), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristin Hegstad) (advokat Simon L. NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01247-A, (sak nr. 2014/2005), sivil sak, anke over dom, A (advokat Kristin Hegstad) mot B (advokat Simon L. Stende til prøve) S T E M

Detaljer

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 Skrevet av Emma Nilsen Vonen Oppgaven er dessverre ikke kommentert Første spørsmål er om Storevik sparebanks (SSBanken) panteretter faller bort fordi taket

Detaljer

Fordeling. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] 1 INNLEDNING... 2

Fordeling. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] 1 INNLEDNING... 2 Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] Fordeling August 2011 Endringer som følge av endringer i aal 7 September 2010: Punkt 1 er endret Punkt 3.1 er endret Punkt 3.3.2 er endret

Detaljer

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger: Arv etter foreldre Publisert 2013-08-25 23:22 Informasjon om arvereglene Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Detaljer

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen

Detaljer

UTDELING FRA USKIFTEBO...

UTDELING FRA USKIFTEBO... Skatteetaten Skattedirektoratets håndbok i arveavgift [august 2013] Fordeling 1 INNLEDNING... 3 2 GAVE... 3 2.1 -- BEGREPET GAVE... 3 2.2 -- GIVER... 3 2.2.1 --- Utgangspunkt... 3 2.2.2 --- Gave ytt av

Detaljer

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7 Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2

Detaljer

SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT

SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT PRIVATRETTEN BESTÅR AV ARVERETT, FAMILIERETT, PERSONRETT OG FORMUERETT

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Rolf Knudsen) mot B (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

Detaljer

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv Din siste vilje Testamentariske gaver Arv Innholdsfortegnelse s.4 Dine ønsker for fremtiden Å skrive et testamente Gaver til en god sak s.7 Arvinger Hvem er mine arvinger? Ektefelle/registrerte partnere

Detaljer

Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5

Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5 Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5 1 AVTALELOVEN...2 2 GJENNOMGANG AV DE ULIKE PUNKT I AVTALEMALEN...3 2.1 Avtalepartene...3 2.2 Kartdokumentasjon...3 2.3 Kartdokumentasjon...4 2.4 Tiltak som skal gjennomføres...4

Detaljer

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? 2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.

Detaljer

Ugifte samboeres rettslige stilling

Ugifte samboeres rettslige stilling Ugifte samboeres rettslige stilling Kandidatnummer: 199944 Antall ord: 12821 JUS399 Masteroppgave/JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 9. desember 2014 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Skattelovens realisasjonsbegrep

Skattelovens realisasjonsbegrep Skattelovens realisasjonsbegrep Bergen 23.februar 2012 Skatt vest, Atle Halvorsen 1 Tillatelser Skatt vest (Florø) har ansvaret for å gi alle overdragelsestilfeller i fiskerisektoren i Norge riktig og

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

Utdrag av oppgaver. fra Skriftserie B 63-2014 Institutt for privatrett. FAMILIE OG ARVERETT Oppgaver og emneoversikter

Utdrag av oppgaver. fra Skriftserie B 63-2014 Institutt for privatrett. FAMILIE OG ARVERETT Oppgaver og emneoversikter Utdrag av oppgaver fra Skriftserie B 63-2014 Institutt for privatrett FAMILIE OG ARVERETT Oppgaver og emneoversikter KURS PRIVATRETT GRUNNFAG Peter Hambro, Tone Sverdrup og John Asland DEL II SMÅ OPPGAVER

Detaljer

Forsikringsbevis LOfavør Grunnforsikring Dødsfalls-, ektefelle- og barneforsikring kode <> på ditt medlemskort

Forsikringsbevis LOfavør Grunnforsikring Dødsfalls-, ektefelle- og barneforsikring kode <<G>> på ditt medlemskort Avtalenr.: GRP. Utskriftdato: ddmmåå Forsikringsbevis LOfavør Grunnforsikring Dødsfalls-, ektefelle- og barneforsikring kode på ditt medlemskort Du er forsikret gjennom avtale mellom Landsorganisasjonen

Detaljer

Kvinner og odel. Forord. Innholdsfortegnelse

Kvinner og odel. Forord. Innholdsfortegnelse Kvinner og odel Forord Formålet med brosjyren er å gi en kortfattet framstilling av hovedreglene og praktiske problemstillinger innenfor odels- og åsetesretten. I tillegg har vi valgt å skrive litt om

Detaljer

Utdrag av oppgaver. fra Skriftserie B 68-2015 Institutt for privatrett. FAMILIE OG ARVERETT Oppgaver og emneoversikter

Utdrag av oppgaver. fra Skriftserie B 68-2015 Institutt for privatrett. FAMILIE OG ARVERETT Oppgaver og emneoversikter Utdrag av oppgaver fra Skriftserie B 68-2015 Institutt for privatrett FAMILIE OG ARVERETT Oppgaver og emneoversikter KURS PRIVATRETT GRUNNFAG Peter Hambro, Tone Sverdrup og John Asland DEL II SMÅ OPPGAVER

Detaljer

Skifteoppgjør ved separasjon og skilsmisse

Skifteoppgjør ved separasjon og skilsmisse Skifteoppgjør ved separasjon og skilsmisse Publisert 2013-02-24 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683185&width=210&height=257&zwidth=210&zheight=257&x=106&y=129.jpg) Ved separasjon mellom ektefeller eller samboere,

Detaljer

Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo 1. EKTEFELLES OG SAMBOERS ARVERETT - HVEM BØR PRIORITERES I NY ARVELOV

Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo 1. EKTEFELLES OG SAMBOERS ARVERETT - HVEM BØR PRIORITERES I NY ARVELOV m HANDE LSHØYSKOLE N Nyda lsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo Telefon 06600 Telefaks 21 04 80 00 Studieinfo. tlf. 810 00 500 www.bi.no info@bi.no Org. nr. 971 22 8865 Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Ektefeller og samboere i odelsretten - Likheter og forskjeller

Ektefeller og samboere i odelsretten - Likheter og forskjeller Ektefeller og samboere i odelsretten - Likheter og forskjeller Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 673 Leveringsfrist: 25.11.2009 Til sammen 17 993 ord 24.11.2009 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Orientering om første studieår (1. avd.)

Orientering om første studieår (1. avd.) Orientering om første studieår (1. avd.) Fadderuka 2013 Professor John Asland Velkommen til rettsstudiet! Rettssystemene er som puslespill Målsetningen med studiet er ikke å legge hele puslespillet, men

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Lån av midler tilhørende person med verge Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Instruks om utlån av midler tilhørende personer med verge... 3 1

Detaljer

DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V 1 INNLEDNING 2 PANTSETTELSE AV FAST EIENDOM STIFTELSE

DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V 1 INNLEDNING 2 PANTSETTELSE AV FAST EIENDOM STIFTELSE DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V Professor Erik Røsæg Nordisk institutt for sjørett erik.rosag@jus.uio.no folk.uio.no/erikro 1 INNLEDNING 1.1 Læringskravenes 1.1.1 Karakter og hovedtrekk 1.1.2 Pantsettelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis Advokat Kjetil Vangsnes Gjeldsordning FORDELING AV FELLESUTGIFTER Hun tjente kr. 270 000 i året og søkte gjeldsordning Han tjente kr 501 000 i året.

Detaljer

SAMEIEVEDTEKTER for Holthagan boligsameie

SAMEIEVEDTEKTER for Holthagan boligsameie SAMEIEVEDTEKTER for Holthagan boligsameie 1. Navn Sameiets navn er Holthagan boligsameie. 2. Innledende bestemmelser 2.1. Formål Boligsameiets formål er å ivareta og koordinere sameiernes felles interesser

Detaljer

1. Hvem forsikringen gjelder for... 2. 2. Når forsikringen gjelder... 2

1. Hvem forsikringen gjelder for... 2. 2. Når forsikringen gjelder... 2 Dødsfallsforsikring INNHOLD 1. Hvem forsikringen gjelder for... 2 2. Når forsikringen gjelder... 2 3. Opplysningsplikt ved tegning og konsekvenser av å gi uriktige opplysninger... 2 4. Forbehold om tilpasning

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer