PERIODEPLAN HØSTEN 2015 BAMSEMUMS



Like dokumenter
PERIODEPLAN FOR GRIZZLY

PERIODEPLAN HØSTEN 2017 BAMSEMUMS

PERIODEPLAN VÅREN 2018 GRIZZLY

PERIODEPLAN VÅREN 2017 BAMSEMUMS

PERIODEPLAN FOR HØSTEN 2016

PERIODEPLAN VÅREN 2017 GRIZZLY

PERIODEPLAN HØSTEN 2016 VASKEBJØRN

FORELDREMØTE 14. juni 2017

PERIODEPLAN FOR KOALA

PERIODEPLAN HØSTEN 2015 VASKEBJØRN

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KOALA

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Kropp, bevegelse og helse

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

PERIODEPLAN VÅREN 2016 BAMSEMUMS

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Fladbyseter barnehage 2015

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Halvårsplan for Vår 2017

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Progresjonsplan fagområder

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Plan for Vestavind høsten/vår

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Barnehagens progresjonsplan

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

PERIODEPLAN HØSTEN 2017 VASKEBJØRN

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Kommunikasjon, språk og tekst

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

Progresjonsplan Trollungene

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

- Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Ekornbarna Våren 2015

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

Årsplan for 2013/2014

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Periodeplan Isbjørn Våren 2016

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

PERIODEPLAN VÅREN 2017 VASKEBJØRN

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

-den beste starten i livet-

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Plan for Sønnavind

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

ÅRSPLAN del II

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Årsplan Gimsøy barnehage

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Furumohaugen Familie Barnehage.

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

Progresjonsplan Neskollen Melkevegen. med livslang lyst til lek og læring

MEBOND BARNEHAGE

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Transkript:

PERIODEPLAN HØSTEN 2015 BAMSEMUMS

En oversikt over dagen på Bamsemums: 7.00-8.15 Lek inne og frokost for de som ikke har spist hjemme 8.15-9.00 Lek inne, åpen dør til Grizzly 9.00-10.30 Lek inne eller ute 9.30 Frukt inne eller ute 10.30 Mat 11.00 Stell og soving, lek 13.30 Mat, lek 14.00 Stell 14.15 Lek inne eller ute Vi bruker vognene for å komme oss til Birkeli, Nesane eller Nodeland sentrum. De som kan klare ulendt terreng vil etter hvert være med på tur ut på jordet bak barnehagen. Barnegruppa blir ofte delt, til turer, i utelek, i lek på avdelingen, på kjøkkenet og ved aktiviteter. Det blir roligere for hvert enkelt barn, bedre tid til lek, kos og ekstra voksenkontakt, og aktiviteter tilpasset alder/modenhet. Bursdager blir markert med egen bursdagssamling, krone og flagg, fra barna blir to år Dokumentasjon skjer gjennom månedsrapport, bilder på PC og i permen i garderoben, daglig kommunikasjon. Følg med på barnehagens hjemmeside. All informasjon blir lagt ut på hjemmesiden og hengt opp på informasjonstavla. Vi har 10 barn på Bamsemums i høst, 2 jenter født 2013, 6 gutter og 2 jenter født 2014

INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ Målet er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Derfor er disse punktene viktig: Barn, unge og voksne har en absolutt verdi Vi har tro på at alle vil og kan lære Vi møter alle med forventninger, åpenhet og nysgjerrighet Alle opplever tilhørighet i fellesskapet Vi gir alle muligheter for deltakelse i fellesskapet Mangfold betraktes som en rik mulighet til å støtte læring og deltakelse for alle barn og unge. Satsing på lek, språk og sosial kompetanse legger grunnlaget for å oppnå et godt inkluderende læringsmiljø på avdelingen: Lek Rammeplanen:»Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Lek, estetisk aktiviteter, humor og kreativitet er fenomener som har tilknytning til hverandre». Vi voksne skal gi barna impulser og inspirasjon til leken, og vi skal alltid være tilgjengelig for å hjelpe og støtte barna i deres lek. Vi må legge til rette for god lek på avdelingen gjennom gode rammebetingelser, gi opplevelser som inspirerer til lek og hjelpe barna i gang med leken. Hva betyr lek for barnet? Nyere forskning viser at fri lek er viktig for barnet. Det er påvist at lek fremmer kreativitet, evne til å løse problemer, språkutvikling, vennskap, og følelsesmessig stabilitet. Barn og lek hører sammen. Lek er frivillig, den settes ofte i gang på barnets initiativ, motivert av indre drivkraft. Lek er en variert aktivitet som imøtekommer barnets behov både kroppslig og mentalt. Barn opplever mestring og får selvtillit gjennom leken. Leken innebærer nysgjerrighet, spenning, kontakt og felleskap. Lek er oftest preget av frihet og glede. Lek er læring Lek gir erfaring

Lek styrker barnets sosiale kompetanse Lek stimulerer barnets språk Lek gir trening i samspill og konfliktløsing Lek er humor og gir stor glede Lek er en viktig del av barndommen og barn leker fordi de har lyst til det! Språk Rammeplanen: «Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen». Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er barnets måte og nærme seg andre mennesker på. Fokus er på språkstimulering i hverdagssituasjoner som lek, i garderoben, ved bleieskift, i kosestunder og ved måltider, der voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig hjelper dem med å sette ord på deres inntrykk og opplevelser. Bilder av personale, barna, foreldrene og hverdagssituasjoner vil være synlige på avdelingen og brukes som utgangspunkt for samtale. Små grupper på 2-3 barn, sammen med en voksen i lek, på tur, og andre aktiviteter, brukes til konkret språkstimulering. Rike erfaringer med fortelling, høytlesing, sang og regler på flere språk kommer språkutviklingen til gode. Ikke alle barn får nok slike erfaringer i hjemmemiljøet, barnehagen skal gi alle barn slik erfaring. Barns motivasjon for språklæring er å forstå og bli forstått. Det å lære språk handler ikke bare om å lære ord, det handler også om å lære hva språket brukes til og hvordan det best brukes. Sosial kompetanse Rammeplanen:»Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestringer av sosiale ferdigheter, krever erfaring med og deltagelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser». I barnehagen jobbes det kontinuerlig med å utvikle og øke barnas sosiale kompetanse. Vi har i den anledning valgt å jobbe med programmet «Være sammen», her er inkludering, sinnemestring, konfliktløsing og relasjonsbygging sentrale begreper. Målene for barna er å respektere ulikheter hos hverandre, gi uttrykk for følelser på en positiv måte, oppleve å bli inkludert og føle tilhørighet

i gruppa, kunne dele og vente på tur. På Bamsemums ligger dette arbeidet i voksenrollen og relasjonen mellom voksen og barn. Personalet på avdelingen skal gjenkjennes som varme og grensesettende voksne, den autoritative voksenrollen. Vi skal vise mye varme og omsorg, vise respekt for barnets egenart, sette grenser og krav. Vi skal fremme positiv adferd og hemme negativ adferd. Barna skal så tidlig som mulig få hjelp til å mestre utslagene av sin aggresjon, lære seg å vente på tur, ta andres perspektiv og øke sin evne til medfølelse og inkludering. Denne tidlige innsatsen er barnets beste vern mot ekskludering, mobbing og andre utfordringer som kommer når barnet blir eldre. Med den autoritative voksenrollen kan barnet utvikle god selvtillit og selvfølelse, evne til å møte nye situasjoner med større trygghet, større motstandsevne mot høye krav og stress, bedre selvkontroll, mer vennlighet og glede, større grad av evne til å ta ansvar og løse oppgaver. FLERKULTURELL BARNEHAGE Bjørnungen barnehage ønsker å være en flerkulturell barnehage. Det er ikke nok at en stor andel av våre barn er fra familier med annen kulturbakgrunn enn norsk, det er det vi gjør i praksis som gjør oss til en flerkulturell barnehage. Rammeplanen sier at mangfoldet skal synliggjøres og at ulikhet er en ressurs. Barnas språklige og kulturelle bakgrunn må få konsekvenser for barnehagens pedagogiske innhold, arbeidsmåter og organisering. Bjørnungen barnehage har FN-dagen, den internasjonale morsmålsdagen, barnas språk, flagg, nasjonaldager og høytider med i sine planer. Dette vektlegges forskjellig avhengig av barnas alder. På Bamsemums vil det henge flagg med nasjonaldag og «god morgen» til foreldrenes opprinnelsesland, det skal være bøker på alle barnas morsmål i hylla, sanger/regler skal være synlige på avdelingen. FAGOMRÅDENE Rammeplanen: «Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppas sammensetning og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barnas ulike behov. Alle skal få mulighet til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå». I løpet av perioden skal vi innom de 7 fagområdene som Rammeplanen beskriver. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og det enkelte fagområdet vil sjeldent opptre isolert. Flere fagområder vil ofte være å finne samtidig i de ulike temaene og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og rutiner. Fagområdene

skal tilpasses barnas alder, interesser og forutsetninger, og de skal være synlige gjennom hverdagen. Slik jobber vi med fagområdene på Bamsemums: Kommunikasjon,språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Hvordan: Benevning og fokus på språkstimulering i lek, under påkledning, når vi spiser, i stellesituasjonen og i utelek. Vi benevner det vi gjør i hverdagen, og tingene omkring oss. Høytlesning, sang, rim og regler blir brukt gjennom hele dagen. Vi bruker flest sanger med bevegelser, fordi bevegelse hjelper barn å lære sangene og gjør at barna forstår mer av teksten. Vi teller mye. Ellers bruker vi språkstimulerende verktøy som snakkepakka og mattepakka, i tillegg til bruk av andre konkreter. Vi har fokus på gode samtaler. Hvordan: Barna får mulighet til å uttrykke seg gjennom musikk, drama, dans, maling, tegning, klippe, lime og lek med modellkitt. Vi bruker utkledningstøy, instrumenter og sangleker. Hva vi voksne tilbyr av ulike materialer, påvirker og inspirerer barna til lek, læring og kreativitet. Vi hører, leser, ser på bilder, synger sanger/regler fra ulike kulturer. Hvordan: Vi legger merke til skifte i årstider, endringene i naturen, farger, vær og temperatur. Etter hvert når barna er trygge tar vi små turer ut av barnehagen og blir kjent med småkryp, planter og landskap. Det vil bli små turer på jordet for de barna

som kan klare det, og turer i vogn hvor vi ser hvilke dyr som befinner seg på jordene rundt barnehagen. Barnehagen er miljøsertifisert, så søppel må sorteres på avdelingen. Vi leker med togbane, duplo, puslespill. Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Hvordan: Vi starter året med å bli kjent med alle barna i gruppa og familien deres. På småbarnsavdeling er det viktigste å bli kjent og trygg. Vi er først og fremst inne og ute i barnehagen, etter hvert tar vi små turer i nærmiljøet og får nye opplevelser og erfaringer. Vi jobber med barns medvirkning og likestilling. At det tas like mye hensyn til gutter som jenter, og at barna skal få en forståelse av at valgene våre påvirker andre og at alle har en plass i fellesskapet. Vi markerer FN-dagen. Hvordan: Vi snakker om farger, mengder, mønster og størrelser og vi teller, sorterer og former. Vi er opptatt av sirkler, firkanter og streker. Vi former i modellkitt, søle, sand, is og snø. Det lekes og samtales rundt avstand, vekt, volum og tid. Vår oppgave er å være bevisst på hvilke begreper vi bruker, og samtidig passe på at det er tilgjengelig materiale som stimulerer og øker barnas lærelyst. Hvordan: Variasjon mellom lek ute og inne hvor barna er fysisk aktive, fokus på et sundt kosthold, rutiner for god hygiene og ikke minst balansen mellom aktivitet og hvile. Vi tilrettelegger avdelingen, uteområde og bruker nærmiljøet rundt barnehagen for at

barna skal kunne bruke hele kroppen sin, finmotorikk og grovmotorikk i utforsking og lek. Målet er at barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring og viser respekt for fysiske ulikheter. Bevegelsesleker blir brukt og vi kler oss etter vær og temperatur. Etikk, religion og filosofi Hvordan: Vi snakker om hvordan vi skal være mot hverandre, hvordan vi kan gjøre andre glad og hvorfor noen er triste. Vi løser konflikter, venter på tur, viser respekt og inkluderer andre. Vanlig høflighet og bordskikk er også et fokusområde. Vi ønsker å stimulere barna til å se på verden rundt seg på en filosofisk måte, ved å undre oss sammen med dem og skape nysgjerrighet. Vi blir kjent med bakgrunnen for tradisjonell julefeiring i Norge og fargebruk i forbindelse med høytiden. Vi har Luciafest og Nissefest. FN dagen blir brukt til å vise solidaritet med andre barn, penger samles inn gjennom kafe og loppemarked.