Side 1 av 103 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kulturstua Dato: 18.11.2015 Tidspunkt: 12:00 16:00 Medlemmer: SP Harald Lie (Ordfører) SP Anne Siri Hamarsbøen (representant) SP Tomas Daniel Børgefjell (representant) BL Trine Thorsen Bolstad (varaordfører) BL Tone Waaler (representant) BL Morten Bolstad (representant) AP - Asgeir Almås (representant) AP Lisbeth Krutnes (representant) AP Hallbjørn Berg-Hansen (representant) AP Sølvi Andersen (representant) AP Rigmor Sørdal (representant) SV Hilde Anita Bråten (representant) Forfall: SP Kjetil Sjåvik (representant) SP Janne Sjelmo Nordås (representant) SP Malin Torgersen (representant) AP Finn Ove Hofstad (representant) AP Eivind Hovden Augustsen (representant) Vara: SP Eivind Andrè Volden (vararepresentant) SP Kai Remi Johansen (vararepresentant) SP Tore Skundberg (vararepresentant) AP - Ann Kristin Sæteren (vararepresentant) AP Anja Kastnes (vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Rådmann: Stian Skjærvik Formannskapssekretær: Mona Vik Larsen Av 17 medlemmer møtte 12 Totalt frammøtte: 17 Følgende saker ble behandlet:
Side 2 av 103 Sak nr. Sakstittel 081/15 Referatsaker 082/15 Forvaltningsrevisjon av vederlag for tjenester innen PRO og Helse 083/15 Økonomiplan 2016-2019 084/15 Bosetting av flyktninger 2015-2019. 085/15 Valg av bygningsmessig løsning for avlastningsbolig. 086/15 Boligpolitisk plan for Hattfjelldal kommune- årlig rullering av tiltaksplanen 087/15 Sluttrapport omlegging/forsterking kommunal vei ved Arbor 088/15 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal 089/15 Rapport vedr. rådmannens iverksettelse av vedtak i sak fra kontrollutvalget til kommunestyret. 090/15 Finansrapport 2-2015 091/15 Budsjettregulering/regnskapsrapport 3-2015 092/15 Valg av klagenemnd for eiendomsskatt 093/15 Valg av representant til Bygdebokkomiteen 094/15 Valg av valgstyret, leder og nestleder 095/15 Valg av politisk representant 17 mai komitè 096/15 Representant for Midtskandia. 097/15 Nasjonalparkstyre for Børgefjell NP og Austre Tiplingan LVO- oppnevning av kommunale representanter 098/15 Valg av lokal Heimevernsnemnd 099/15 Valg av samarbeidsorganer innen skoler og barnehager, og valg av opptaksnemnd 100/15 Representant til Sagavegforeningen 101/15 Valg av takstnemnd for eiendomsskatt 2015-2019 102/15 Valg av Barnerepresentant 103/15 Valg av representant til styret i Mosjøen krisesenter 104/15 Søknad om støtte - trykking Bokverk om handverkere i det nordenfjellske gjennom 1000 år. 105/15 Oppgradering Hattfjelldal samfunnshus - trinn 3 106/15 Valg av råd for eldre og funksjonshemmede 2015-2019 107/15 Oppfordring om å kåre kommunens mest attraktive friluftsområde Underskrifter:
Side 3 av 103 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 15/1007 15/8238 Mona V. Larsen 06.11.2015 Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 18.11.2015 081/15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering. 18.11.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. KS-081/15 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/6360 I 31.08.2015 Fylkesmannen i Nordland Fjerde og siste fordeling skjønnsmidler 2015 2 15/7425 S 06.10.2015 Nye kontrakter 2015-2017, rode 11 og 12 3 15/7317 X 02.10.2015 Stian Skjærvik Forhandlinger ang. brøytekontrakter 4 15/7634 I 16.10.2015 Einar Bondevik Visitas Saemien Åålmege i Hattfjelldal 24/5-16 (Bispevisitas Sørsamisk) 5 15/8035 S 01.11.2015 Budsjettregulering Helseavdelingen Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 24.11.2015 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Side 4 av 103 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-216 10/561 15/7800 Kristin Johansen 22.10.2015 Forvaltningsrevisjon av vederlag for tjenester innen PRO og Helse Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 04.11.2015 083/15 Kommunestyret 18.11.2015 082/15 Rådmannens innstilling Kommunestyret beslutter at regelverket som omhandler egenbetaling for beboere i institusjon skal følges i hht forskriftens ordlyd. 04.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-083/15 Vedtak: Kommunestyret beslutter at regelverket som omhandler egenbetaling for beboere i institusjon skal følges i hht forskriftens ordlyd. 18.11.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-082/15 Vedtak: Kommunestyret beslutter at regelverket som omhandler egenbetaling for beboere i institusjon skal følges i hht forskriftens ordlyd. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 24.11.2015 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Side 5 av 103 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 10 I 20.09.2011 Indre Helgeland kontrollutvalgssekretari at Forvaltningsrevisjonsrapporten Vederlag for tjenester innen pleie, rehabilitering og omsorg 11 S 21.09.2011 Forvaltningsrevisjonsrapporten Vederlag for tjenester innen pleie, rehabilitering og omsorg. Saksopplysninger: I 2010 henvendte Kontrollutvalget i kommunen seg til Indre Helgeland Kommunerevisjon, for å få gjort en forvaltningsrevisjon av vederlag for tjenester innen Pleie- Rehabilitering og Omsorgsavdelingen (PRO). Revisjonen ble utført og det kom en rapport tilbake med en del anbefalinger. Revisjonsrapporten ble behandlet av kommunestyret i sak 110/11 hvor følgende vedtak ble fattet: Vedtak: Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten Vederlag for tjenester innen pleie, rehabilitering og omsorg (PRO-tjenester) til orientering. Kommunestyret ber administrasjonen imøtekomme rapportens anbefalinger Anbefalingen det vises til i rapporten er følgende: A. Det anbefales at kommunen gjennomfører en full gjennomgang av hvordan praksisen av utregningen utføres av vederlag pr i dag. B. Videre anbefaler vi kommunen å bruke utregningen av reell kurdøgnpris for å gjøre det synlig hva det faktisk koster kommunen, og i forhold til hva en beboer betaler. C. Vi vil råde kommunen til å gjennomføre full etterkalkulasjon hvert år både når det gjelder ligningen og utregning fra NAV. D. Når det gjelder rutiner for vederlag/ egenbetaling, etterkalkulasjon, kontroll og liknende anbefaler vi kommunen til å utarbeide skriftlige rutiner der disse mangler. E. Revisjonen anbefaler at det blir gjort vedtak om ei beløpsgrense for krav og etterbetaling for feilberegnet, og at en tar dette med i nevnte rutine. F. Fullstendig dokumentasjon bør til enhver tid tilrettelegges for etterkontroll, blant annet søknader og inntektsopplysninger. G. Revisjonen anbefaler at kommunen utarbeider et Excel- skjema for etterkalkulasjon som gjør det enklere å etterkontrollere sine beregninger. Administrasjonen har i hht kommunestyrets vedtak om oppfølging av anbefalingene om forbedringer innenfor kommunens økonomistyring og kontroll, utført følgende på de respektive punktene: A. Kommunen har gjennomgått praksisen av vederlagsbergningen som utføres. B. Det er laget rutine for faktureringsprosedyre og egenandelsberegning med retningslinjer for blant annet utregning av kurdøgnspris. C. Det foretas årlig etterberegning av beregnet egenbetaling for langtidsopphold i institusjon. D. Rutiner er utarbeidet og på plass.
Side 6 av 103 E. I forhold til beløpsgrense for krav om etterbetaling for feilberegnet vederlag så er dette ikke tatt stilling til i PRO avd. men sendes videre for drøfting politisk, jfr. denne saken. F. All dokumentasjon foreligger i fagsystemet CosDoc og i papirjournal ved behov for etterkontroll. G. Vederlagsberegningen skjer i fagsystemet CosDoc på egne maler hentet ut ifra Excel skjema. En har derfor ikke utarbeidet egne Excel skjema i tillegg PRO- avdelingen har ikke tatt stilling til anbefalingen i pkt. E. Den omhandler at det skal være ei beløpsgrense for krav om etterbetaling for feilberegnet vederlag. PRO- avdelingen ønsker at det skal være en politisk vurdering i forhold til det punktet. Det ble derfor sendt et svar tilbake til Indre Helgeland Kommunerevisjon, om at punkt E blir sendt inn til vurdering av Kommunestyret. I Helse- og omsorgstjenesteloven, som trådte i kraft 1. januar 2012, er det i 11-2 gitt en generell hjemmel for at kommunen kan ta egenandeler for de kommunal helse- og omsorgstjenester. Da den nye loven trådte i kraft, fikk vi «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester». Det er i denne forskriften egenandelsreglene blir omtalt, og det er utarbeidet en bok som heter Betaling for beboere i institusjon. Boka er ment som et hjelpemiddel i forhold til hvordan forskriften/regelverket skal håndteres, og hvordan man utfører oppgavene i praksis. Når en person flytter inn på sykeheimen, fatter man vedtak om «Langtidsopphold i institusjon». Etterpå innhenter man økonomiopplysninger, som gir grunnlag for et vedtak om egenbetaling for institusjonsopphold. Dette gjøres i henhold til gjeldende lovverk og utarbeides i fagprogrammet CosDoc. I vedtaket som blir sendt ut får beboer opplysninger om månedsbeløp, om at beløpet justeres når det kommer endringer som har innvirkning på beløpet og at det vil bli gjort en etterberegning av egenbetalingen for foregående år, når ligningsoppgjøret er klart. Den viktigste hjemmelen er regelen i forskriftens 3 sjette ledd, hvor det står: Viser skatteoppgjøret for foregående år at det ikke er beregnet riktig vederlag, skal det skje et etteroppgjør. Det er på denne etterberegningen, at Indre Helgeland Kommunerevisjon anbefaler at det foreligger et vedtak om ei beløpsgrense. Vurdering: PRO- avdelingen innhenter økonomiske opplysninger, slik at vedtaket om egenbetaling blir så korrekt som mulig. Det blir også gitt informasjon i vedtaket om at etterberegning blir gjort, når ligningsoppgjøret for foregående år er klart. Regelverket sier følgende: Medfører etterberegningen at vederlaget skulle ha vært satt lavere, slik at beboeren dermed har betalt for mye i vederlag, skal kommunen tilbakebetale dette til beboeren. Medfører etterberegningen at vederlaget skulle ha vært satt høyere, kan kommunen kreve etterbetaling om endringen skyldes: forhold som kommunen først ble klar over ved ligningsoppgjøret mindre vesentlige endringer i beboerens økonomi, eller kommunen har gitt varsel i vedtaket, om at inntekter blir tatt med først ved etterberegning. Renteinntektene til en beboer er et eksempel på inntekter som blir tatt med i etterberegning av egenbetalingen, når ligningsoppgjøret for foregående år foreligger. Saksbehandler har vært i kontakt med nabokommunene Grane, Vefsn og Hemnes for å høre om de har beløpsgrense for krav om etterbetaling, i forhold til etterberegning av egenbetaling for institusjonsopphold.
Side 7 av 103 Det er ingen av nabokommunene som har ei slik beløpsgrense og de forholder seg til regelverket som omhandler egenbetaling for beboere i institusjon. Økonomiske konsekvenser: Man kan se for seg at Kommunen kan gå glipp av inntekter, om man innfører ei beløpsgrense for krav om etterbetaling for feilberegnet vederlag. Dette med grunnlag i at vesentlige økonomiopplysninger, først blir tilgjengelig ved ligningsoppgjøret. Konklusjon/anbefaling: Kommunestyret fatter vedtak på at PRO- avdelingen gjør etterberegninger ut fra gjeldene lover og forskrifter og man setter ikke beløpsgrense, eller Kommunestyret fatter vedtak på om det skal være ei beløpsgrense for krav om etterbetaling for feilberegnet vederlag, og da eventuelt hvor stort et slikt beløp skal være. Kristin Johansen saksbehandler/sykepleier
Side 8 av 103 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-124 15/546 15/4116 Lise Bråten 29.05.2015 Økonomiplan 2016-2019 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 10.06.2015 041/15 Arbeidsmiljøutvalget 11.06.2015 008/15 Kommunestyret 24.06.2015 031/15 Formannskapet 04.11.2015 084/15 Kommunestyret 18.11.2015 083/15 Rådmannens innstilling Økonomiplan 2016 2019 vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett 2016. 10.06.2015 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-041/15 Innstilling: Økonomiplan 2016 2019 vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett 2016. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Økonomiplan 2016 2019 vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett 2016. 11.06.2015 Arbeidsmiljøutvalget Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. AMU-008/15 Vedtak: Økonomiplan 2016 2019 vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett 2016. 24.06.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Ny innstilling lagt frem fra AP/SV: Saken blir utsatt til høsten. Sp ba om gruppemøte. Ønsker ikke saken utsatt. Utsettelsesforslaget vedtatt med 9 mot 8 stemmer KS-031/15 Vedtak:
Side 9 av 103 Saken utsatt til høsten 04.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-084/15 Vedtak: Økonomiplan 2016 2019 vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett 2016. 18.11.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Rådmannen orienterte om at Kap. 4.1. skal bort fra økonomiplanen. Tilleggsforslag fra gruppen AP/SV: Vi ønsker at PRO skal tilføres 1 million ekstra i rammen. I tillegg ønsker vi at administrasjon kan utarbeide en rapport på hvor mye merarbeid og merutgifter asylmottaket i kommunen medfører. Formannskapets innstilling, med rådmannens orientering og AP/SV sitt tilleggsforslag, enstemmig vedtatt. KS-083/15 Vedtak: Økonomiplan 2016 2019, med foreslåtte endring, vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett 2016. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 24.11.2015 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Side 10 av 103 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 29.05.2015 94470 Økonomiplan 2016-2019.doc 29.10.2015 100426 084.15 Økonomiplan 2016-2019.pdf 22.10.2015 100230 Økonomiplan 2016-2019 - Ny behandling 19.06.2015 95472 Innspill til økonomiplan 2016-2019.pdf Oppsummering av saken: Økonomiplan for perioden 2016 2019 legges fram til politisk behandling. Saksopplysninger: Til og med økonomiplanen for 2013 2016 ble økonomiplanen vedtatt sammen med årsbudsjettet i kommunestyrets desembermøte. Fra og med økonomiplanen for 2014 2017 ble økonomiplanen splittet fra årsbudsjettet, etter ønske fra politisk nivå. Økonomiplanen blir nå behandlet på våren, og årsbudsjettet blir behandlet i kommunestyrets desembermøte. I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Den skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte, og gå i balanse. Formannskapets forslag til vedtak skal legges ut til alminnelig ettersyn i 14 dager før den behandles av kommunestyret. Vurdering: 26. Mai ble det arrangert en budsjettkonferanse. Her deltok kommunestyremedlemmene og medlemmene i hovedutvalgene. I tillegg deltok kommunens ledere og tillitsvalgte. Her ble utfordringene for de neste fire årene diskutert. I budsjettkonferansen ble konklusjonen at den prosentvise fordelingen av tilgjengelige midler, skal i økonomiplanperioden være den samme som i budsjettet for 2015. Administrative og økonomiske konsekvenser: Den vedtatte økonomiplanen legger føringer for utarbeidelse av årsbudsjett for 2016. Kontering: Ingen kontering. Konklusjon/anbefaling: Det foreslås at økonomiplanen vedtas. Lise Bråten økonomikonsulent
Side 11 av 103 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-233, FA-F30 13/426 15/7823 Janne-Britt Nilsskog 27.10.2015 Bosetting av flyktninger 2015-2019. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 04.11.2015 085/15 Kommunestyret 18.11.2015 084/15 Rådmannens innstilling Kommunestyret legger til grunn for videre bosetting av flyktninger i Hattfjelldal, den boligmassen på 8 boenheter som kommunen disponerer til dette formålet. Det fastsettes ikke et bestemt antall flyktninger som skal bosettes i kommunen hvert år, fordi boenhetenes beskaffenhet avgjør antallet. 04.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-085/15 Vedtak: Kommunestyret legger til grunn for videre bosetting av flyktninger i Hattfjelldal, den boligmassen på 8 boenheter som kommunen disponerer til dette formålet. Det fastsettes ikke et bestemt antall flyktninger som skal bosettes i kommunen hvert år, fordi boenhetenes beskaffenhet avgjør antallet. 18.11.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-084/15 Vedtak: Kommunestyret legger til grunn for videre bosetting av flyktninger i Hattfjelldal, den boligmassen på 8 boenheter som kommunen disponerer til dette formålet. Det fastsettes ikke et bestemt antall flyktninger som skal bosettes i kommunen hvert år, fordi boenhetenes beskaffenhet avgjør antallet. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 24.11.2015 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Side 12 av 103 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 26.03.2013 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Angående utnyttelse av vedtatte bosettingsplasser pr. 1. kvartal 2013 2 I 20.04.2013 IMDi Nor Bosetting 2013 3 I 24.04.2013 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014-2016 4 N 07.05.2013 Stian Skjærvik Anmodning om bosetting 2014-2016 5 I 04.07.2013 Integrerings- og Bosetting av flyktninger mangfoldsdirektoratet 6 I 08.07.2013 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Orientering om utnyttelse av vedtaksplasser pr. 2. kvartal 2013 7 I 30.07.2013 Fylkesmannen i Nordland Anmodning om bosetting av flyktninger i kommunene i Nordland 8 I 19.09.2013 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Anmodning om bosetting av flyktninger 2014-2016 - behov for oppdateringer 9 U 23.09.2013 IMDi Nor Anmodning om bosetting av flyktninger 2014-2016 - behov for oppdateringer 10 I 18.10.2013 Dinka Bektesevic Orientering om utnyttelse av vedtaksplasser per 3. kvartal 2013 13 I 04.07.2014 IMDI Status i bosettingsarbeidet i kommunen: Resultat for 1. halvår 2014, og fremdriftsplan for resten av året 14 U 10.07.2014 IMDI Status i bosettingsarbeidet i kommunen: Resultat for 1. halvår 2014, og fremdriftsplan for resten av året 15 I 15.01.2015 IMDI Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger 16 I 23.04.2015 Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparteme Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise ntet 17 I 19.05.2015 Rana kommune Orientering vedrørende nye bosettingsrutiner 18 I 20.08.2015 IMDI Anmodning om bosetting av flyktninger for 2016 og planperioden 2017-2019 19 I 25.09.2015 IMDi Nord Status vedrørende bosetting av flyktninger i 2015 Oppsummering av saken: Hattfjelldal kommune har på bakgrunn av vedtak i kommunestyret den 29.04.2009, bosatt flyktninger i kommunen. Vedtaket som ble gjort var rundt formulert med tanke på hvor mange flyktninger kommunen skulle bosette. IMDI har anmodet kommunen om et mer spesifikt tall for bosetting pr. år i de nærmeste 3 årene. En avgjørende rammefaktor i forhold til antallet flyktninger kommunen har for å kunne bosette, er hvor mange, og hvilken type boliger kommunen har til rådighet. En annen viktig faktor som spiller inn i forhold til mulighetene for bosetting av flyktninger i Hattfjelldal, er antallet asylsøkere som til enhver tid vil bo ved Hattfjelldal Mottak. Det vil være en øvre grense for hvor mange flyktninger Hattfjelldal kommune som lokalsamfunn og tjenesteyter kan håndtere. Fra og med 23. november i år vil det være 210 asylsøkere som bor
Side 13 av 103 på Hattfjelldal Mottak. I tillegg har kommunen 23 bosatte flyktninger. Dette tilsvarer mellom 15-20% av den totale folkemengden i Hattfjelldal, og erfaringen viser at dette ligger i den øvre grense for hva en liten kommune som Hattfjelldal kan håndtere. UDI har signalisert at antallet asylsøkere ved mottaket forventes å være på 210 personer også framover i tid. Hattfjelldal kommune har opparbeidet seg gode rutiner og erfaringer gjennom arbeidet med å bosette flyktninger over flere år. De ulike avdelingene som yter tjenester til både bosatte flyktninger og asylsøkere samarbeider godt for å gi et best mulig tilbud til den enkelte. Det er gjort vedtak om økte ressurser innenfor flere fagområder. Behovet for ressurser vil være varierende, og når det totale antall flyktninger i kommunen utgjør en forholdsvis stor andel av befolkningen i kommunen, vil ressursbehovet være økende. Hattfjelldal har fått gode tilbakemeldinger på bosettingsarbeidet som utføres, i møte med IMDI. Det er viktig å opprettholde kvaliteten i det arbeidet som gjøres når kommunen bosetter flyktninger og ta hensyn til de ulike utfordringene vi står ovenfor. Saksopplysninger: IMDI har anmodet Hattfjelldal kommune om følgende bosettingsplan i årene framover: - minst 15 flyktninger i 2016 - minst 15 nyankomne flyktninger i 2017 For 2018 og 2019 - minst 10 nyankomne flyktninger pr. år I tillegg har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/solveig Horne, på bakgrunn av flyktningesituasjonen bedt om tilbakemelding fra kommunen på mulighetene for bosetting av følgende antall flyktninger: 2015 24 personer, 2016 21 personer. Disse tallene fra både IMDI og BLD er lagt høyere enn det Hattfjelldal kommune har hatt mulighet for å bosette så langt. Kommunestyret gjorde den 29.04.2009 vedtak om at Hattfjelldal kommune ønsket å bli bosettingskommune for flyktninger med vedtak om opphold i Norge. I vedtaket ble det ikke satt noen konkret ramme på antall flyktninger kommunen så for seg å bosette, men vedtaket hadde følgende formulering: 1. Hattfjelldal kommune ønsker å bli bosettingskommune for flyktninger med vedtak om opphold i Norge. 2. Hattfjelldal kommune vil så langt det er mulig legge til rette for å skaffe bolig til personer med vedtak om opphold som ønsker å bosette seg i Hattfjelldal. 3. Hattfjelldal kommune vil legge til rette for at de som blir bosatt får et tilbud om deltakelse i introduksjonsprogrammet, og kan fullføre dette innen gitt frister. 4. Kommunestyret ber rådmannen organisere administrasjon av ordningen innenfor rammene av de tilskuddsordningene som gjelder på området. 5. Hattfjelldal kommune vil snarest tilsette en flyktningekonsulent. Dette vedtaket er veldig rundt formulert med tanke på rammen for antall bosettinger kommunen ser for seg å gjøre hvert år. Vedtakets punkt 2, som omhandler boliger, har vært styrende for hvor mange bosettinger kommunen har gjort. Antallet bosatte flyktninger i kommunen har variert i årene siden vedtaket, og både tilgjengelige boliger og størrelsene på de ulike familiene har variert. Pr. dato er det 23 personer med flyktningestatus bosatt i kommunen. Av disse er det 9 voksne og 7 barn. I tillegg har det kommet 2 voksne og 5 barn gjennom vedtak om familiegjenforening. Antallet familiegjenforente regnes ikke inn i IMDI sine systemer som en del av antallet kommunen bosetter. Det disponeres nå 8 kommunale boliger til de bosatte flyktningene. En av de bosatte har skaffet seg bolig på det private boligmarkedet. Kommunen bygde 6 boliger for vanskeligstilte i 2014 til bosetting av flyktninger. I tillegg er det 2 andre kommunale boliger som brukes til dette
Side 14 av 103 formålet. Boligene som brukes til bosetting av flyktninger har ulik størrelse, 4 boliger har 1 soverom og 4 boliger har 3 soverom. Boligmarkedet i kommunen er veldig trangt og det er få ledige boliger, både innenfor den kommunale boligmassen og på det private markedet. Det er derfor sånn at det kun er når en flyktningefamilie flytter eller skaffer seg egen bolig, vi kan gjøre ny bosetting i den leiligheten som blir ledig. I 2015 har det vært to slik flyttinger ut av kommunen, men det har ikke vært mulig å gjøre ny bosetting i leilighetene fordi det har vært behov for å benytte leilighetene til beboere ved Hattfjelldal Mottak. Slik situasjonen er, vil våre muligheter for å bosette nye flyktninger være til stede når noen flytter ut, og vi får ledige boliger. I 2012 bosatte Hattfjelldal kommune 10 personer, 6 voksne og 4 barn. I 2013 bosatte kommunene 1 voksen person. I 2014 bosatte kommunen 8 personer, 5 voksne og 3 barn. I 2015 er det pr. dags dato ikke bosatt noen. I løpet av perioden siden Hattfjelldal kommune startet med bosetting av flyktninger, har det kommunale hjelpeapparatet skaffet seg mye erfaring og gode rutiner for å kunne gi et best mulig tilbud til de flyktninger som blir bosatt. Alle avdelinger i kommunen bidrar i dette arbeidet og det samarbeides godt på tvers av fagområder. I 2013 overtok kommunen driften av Hattfjelldal mottak. Ved mottaket har antall beboere variert, og nå har UDI utløst begge opsjonene ved mottaket, slik at antallet med beboere vil øke opp til 210 personer. Dette er personer som også skal ha tjenester fra det kommunale hjelpeapparatet. I forbindelse med at kommunen bosetter flyktninger har det vist seg behov for å øke bemanningen på flere fagområder. Arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger ligger administrativt inn under NAVkontoret. Her er det ansatt en person i 100% stilling som har ansvaret for bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger. Det er også økt ressurser innenfor flere andre avdelinger i kommunen for å kunne møte behovene i forbindelse med bosetting av flyktninger og pålagt tilbud til beboerne ved Hattfjelldal Mottak. Ved bosetting av flyktninger skal kommunen gi tilbud om introduksjonsprogram. Dette skal inneholde opplæring i norsk språk og samfunn og ikke minst en innføring i forhold til norsk arbeidsliv. I introduksjonsprogrammet skal det også inngå språkpraksisplass. Det er et tiltak som iverksettes når den enkelte har fått tilstrekkelig norskkunnskap slik at de kan kommunisere på norsk. For å få til slike språkpraksisplasser er kommunen avhengig av arbeidsgivere i Hattfjelldal. Det er stor velvilje hos det lokale arbeidslivet til å ta inn personer på slikt tiltak. Allikevel er dette et knapphetsgode og flyktningene konkurrerer med andre arbeidssøkere som har behov for arbeidspraksis og arbeidstrening gjennom NAV sine systemer. Etter gjennomført introduksjonsprogram skal den enkelte konkurrere på arbeidsmarkedet på lik linje med øvrige arbeidssøkere om ledige stillinger. Arbeidsmarkedet i Hattfjelldal er ikke stort, så det kan være vanskelig å skaffe seg jobb her. Inntil den enkelt har fått seg arbeid og inntekt, vil de ha krav på økonomisk bistand fra kommunen til nødvendig livsopphold. Erfaringen viser at det er varierende i hvilken grad den enkelte kommer seg over i ordinært arbeid etter endt introduksjonsprogram. Vi ser også at en del flyktninger ønsker å flytte til andre deler av landet, både fordi det er et større arbeidsmarkedet med flere muligheter, men også av ulike personlig og sosiale hensyn. Det viser seg helt tydelig at vi ikke har mulighet til å finne jobb i Hattfjelldal til det antall flyktninger vi bosetter, så sekundærflytting er noe vi må ha med i vår planlegging. Det totale antall flyktninger i Hattfjelldal, bosatte og beboere i mottaket, vil være 230 240 mot slutten av november i år. Signalene fra UDI er at vi må regne med full utnyttelse av plassene ved Hattfjelldal Mottak i tiden framover. Dette er på bakgrunn av den enorme tilstrømmingen av flyktninger til Europa og Norge. Så antall flyktninger i Hattfjelldal vil trolig ligge stabilt på dette tallet.
Side 15 av 103 Dette store antallet med flyktninger utgjør en samfunnsmessig utfordring, også for oss i Hattfjelldal. Til sammen utgjør antallet flyktninger som er bosatt og som bor på Hattfjelldal Mottak ca. 15% av den totale folkemengden i vår kommune. Det å motta flyktninger til bosetting i kommunen og å ha et flyktningemottak i kommunen gir positive ringvirkninger i lokalsamfunnet både sosialt og kulturelt. Men når andelene flyktninger blir i størrelsesorden 15-20 % av den totale befolkningen i kommunen, medfører det også en del belastninger på et lite lokalsamfunn. Det kan oppleves vanskelig å få til god integrering. Det går spesielt utover de flyktninger som bosettes i kommunen og som skal ha en varig tilknytning til Hattfjelldal. For den jevne Hattfjelldaling er det ikke mulig å skille mellom hvem av flyktningene som er bosatt i Hattfjelldal og hvem som er asylsøker og bor på mottaket. Dermed blir engasjementet for å involvere og bidra til sosialisering av de bosatte lavt. Vi ser også at de bosatte flyktningene bruker mye av sin fritid sammen med beboerne på mottaket, og heller foretrekker å være sammen med tidligere landsmenn enn folk fra Hattfjelldal. Dette fører til at de bosatte flyktningene bruker sitt eget språk på fritiden, og får lite trening i å bruke norsk språk. Noe som bidrar til at det blir en større terskel å forsøke å kommunisere på norsk og det tar lengre tid å få lært seg norsk språk. En negativ spiraleffekt. Hattfjelldal er et lite lokalsamfunn hvor tilbudene både innenfor det offentlig og private står i forhold til befolkningsmengden. Fritidstilbudene er begrenset og har liten spennvidde, og det er få tilbud som flyktningene, både bosatte og asylsøkere kan benytte seg av. De tilbudene som er aktuelle å benytte, blir da utsatt for økt press. Det er stort press også på de kommunale tjenestene når gruppen med flyktninger tilsvarer 15-20% av befolkningen. Det merkes veldig godt, selv om det settes inn ekstra ressurser på flere områder. Helseavdelingen har gitt tilbakemelding på at de har utfordringer i forhold til å møte behovene i denne gruppen, som nå utgjør en så stor del av deres pasientgruppe. Det er mange og sammensatte helseplager, både fysiske og psykiske, og opplevelsene den enkelte har vært igjennom setter dype spor. Problemstillingene i seg selv er noe helseavdelingen kan takle, men når mengden blir så stor, er det utfordrende å håndtere dette. Innenfor skolesektoren gir det også utslag når det blir mange på hvert klassetrinn som har behov for spesiell oppfølging i forhold til språk, kommunikasjon og opplæring i hvordan man oppfører seg i en vanlig skoledag i Norge. Enkle, dagligdagse oppgaver som går på samspill med andre og rutiner i hverdagen krever mye av lærernes oppmerksomhet, og må håndteres før læringsaktiviteter kan få fokus. Dette er noe som er håndterbart når det dreier seg om noen få elever, men når antallet pr. klasse blir stort, blir situasjonen mer krevende. I februar i 2015 var IMDI Nord, ved regiondirektør Dulo Dizdarevic og assisterende regiondirektør Roger T. Solstad på besøk i Hattfjelldal, og det ble gjennomført møte med ordfører og administrasjon. Under møtet gav regiondirektøren uttrykk for at de var godt fornøyd med det bosettingsarbeidet som Hattfjelldal kommune utfører. De besøkende fikk informasjon om hvordan vi organiserer arbeidet med bosetting og hvilke utfordringer kommunen har. Her ble det spesielt pekt på de utfordringene kommunen har på boligfronten, i tillegg til begrensningen som fins i forhold til arbeidsmarkedet og den totale samfunnsmessige belastningen det gir med et så stort antall flyktninger (både bosatte og mottaksbeboere) i en liten kommune. IMDI Nord uttrykte forståelse for disse utfordringene og at vår mulighet for bosetting begrenses av at det ikke fins ledige boliger i Hattfjelldal. De viste til at flere andre kommuner gjør bosettingsvedtak som er knyttet opp imot antall boliger kommunen har til disposisjon og med en øvre grense for antall flyktninger som skal bosettes hvert år. Vurdering: Ut ifra en helhetlig vurdering vil en økning av bosatte flyktninger skape store utfordringer i Hattfjelldal. Det ser ut som om det totale antall flyktninger, både bosatte og asylsøkere i
Side 16 av 103 mottaket, er i en slik størrelse at det balanserer på grensen av hva Hattfjelldal kommune, som lokalsamfunn og offentlig tjenesteyter, kan håndtere. Når det bosettes flyktninger i kommunen er det en forutsetning at vi kan gi et godt tilbud som fører den enkelte fram mot et funksjonelt liv i det norske samfunn. Hattfjelldal kommune har gode tjenester og samarbeidet på tvers av de ulike avdelingene fungerer svært bra i arbeidet med flyktninger. Vi har skaffet oss god erfaring og hensiktsmessige rutiner for hvordan bosettingsarbeidet skal gjennomføres. Kommunene har et tverrfaglig integreringsteam som møtes en gang i måneden, hvor ulike samarbeidstema tas opp. Dette gir et god, felles forståelse for det arbeidet vi utfører og problemstillinger kan løses i fellesskap. Det vil være en viktig å opprettholde god kvalitet på bosettingsarbeidet, slik at den enkelte blir kvalifisert til å bo og arbeide i Norge, framfor å øke mengden bosatte på bekostning av kvalitet. I anmodningen fra IMDI er det beskrevet et ønske om at kommunen skal bosette et bestemt antall flyktninger i årene fram mot 2019. Ut ifra de rammebetingelser beskrevet under saksopplysningene, vil det være vanskelig for kommunen å fastsette et antall flyktninger som skal bosettes årlig. Det vurderes slik at det ikke er tilrådelig å øke det totale antall flyktninger som oppholder seg i kommunen. Antallet asylsøker som bor ved Hattfjelldal Mottak vil være stabilt på 210 personer framover. Sett i forhold til dette, kan bosetting av flyktninger skje innenfor samme ramme som i dag, og i praksis vil det bety at kommunen kan opprettholde bosetting i de 8 boligene som disponeres til formålet i dag. Det vil si at bosetting kan skje hvis noen av de bosatte flyktningene flytter ut av sin kommunale leilighet. Administrative og økonomiske konsekvenser: Hattfjelldal kommune har økt antall ansatte som skal ivareta tilbudet til bosatte flyktninger og asylsøker i mottaket. Sammensetningen av personer i disse gruppene vil kunne gi økt behov for personale, med utgangspunkt i mange ulike faktorer. Dette er vanskelig å forutsi, men vil være en kontinuerlig vurderingssak. Erfaringen så langt er at de tilskudd og økonomiske overføringer kommunen får i forbindelse med bosetting og mottaksdrift dekker de driftsutgiftene kommunen har med bl.a. økt bemanning i flere avdelinger i kommunen og dekning av livsopphold til de flyktninger som er bosatt her i kommunen. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune opprettholder nivået på bosetting av flyktninger slik det er i dag. De 8 boligene som brukes til bosetting av flyktninger i dag, blir fortsatt prioritert brukt til dette formål. Det fastsettes ikke et bestemt antall flyktninger som bosettes i Hattfjelldal kommune pr. år, men de 8 boligene skal brukes formålet, og når en bolig blir ledig kan det bosettes nye flyktninger. Janne-Britt Nilsskog NAV-leder
Side 17 av 103 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-H40 14/809 15/7507 Bjarne Haugen 09.10.2015 Valg av bygningsmessig løsning for avlastningsbolig. Utvalg Møtedato Saksnummer Råd for eldre og funksjonshemmede 02.11.2015 007/15 Formannskapet 04.11.2015 082/15 Kommunestyret 18.11.2015 085/15 Rådmannens innstilling Det legges frem to alternativ til vedtak: Alternativ 1: Kommunestyret beslutter å bygge nye avlastningsboliger på areal mellom sykehjemmet og parkeringsplassen ved rådhuset. Det startes omregulering av området til offentlig formål. Det skal bygges tre avlastningsboliger med en fellesleilighet i midten mellom boligene/leilighetene. I tillegg skal det bygges en hybelleilighet i henhold til behovsutredningen. Begrunnelse: Et nybygg vil gi en optimal løsning med tre nye leiligheter og et fellesareal i midten. Ønsket om at bygget skal inneholde en hybelleilighet kan realiseres. Ved senere behov kan denne hybelleiligheten brukes til avlastning. Stipulert totalkostnad ca. kr. 9 380 000,-. Kommunal andel hvis maks tilskudd fra Husbanken oppnås: kr. 5 367 800,-. Finansiering innarbeides i budsjett 2016. Alternativ 2: Kommunestyret velger å bygge om sokkelen i Nyborgveien 1 i henhold til vedlagte skisse for Nyborgvn 1, med tilbygg. To avlastningsleiligheter og fellesareal innenfor eksisterende vegger, pluss tilbygg på ca 77 m2 til en tredje leilighet. Begrunnelse: Kommunen har allerede stor bygningsmasse å forvalte, drifte og vedlikeholde Bygget brukes i dag i henhold til vedtatt reguleringsplan og bestemmelser, og krever ingen omregulering. Totalt kostnad ca. kr 6 906 000,-. Kommunal andel hvis maks tilskudd fra Husbanken oppnås: kr 4 215 000,-. Finansiering innarbeides i i budsjett 2016. 02.11.2015 Råd for eldre og funksjonshemmede
Møtebehandling: Alternativene ble satt opp mot hverandre, alternativ 1 i rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side 18 av 103 ELFU-007/15 Innstilling: Alternativ 1: Kommunestyret beslutter å bygge nye avlastningsboliger på areal mellom sykehjemmet og parkeringsplassen ved rådhuset. Det startes omregulering av området til offentlig formål. Det skal bygges tre avlastningsboliger med en fellesleilighet i midten mellom boligene/leilighetene. I tillegg skal det bygges en hybelleilighet i henhold til behovsutredningen. Begrunnelse: Et nybygg vil gi en optimal løsning med tre nye leiligheter og et fellesareal i midten. Ønsket om at bygget skal inneholde en hybelleilighet kan realiseres. Ved senere behov kan denne hybelleiligheten brukes til avlastning. Stipulert totalkostnad ca. kr. 9 380 000,-. Kommunal andel hvis maks tilskudd fra Husbanken oppnås: kr. 5 367 800,-. Finansiering innarbeides i budsjett 2016. 04.11.2015 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannen trekker sin innstilling alternativ 2. Råd for eldre og funksjonshemmede sin innstilling enstemmig vedtatt. FS-082/15 Vedtak: Kommunestyret beslutter å bygge nye avlastningsboliger på areal mellom sykehjemmet og parkeringsplassen ved rådhuset. Det startes omregulering av området til offentlig formål. Det skal bygges tre avlastningsboliger med en fellesleilighet i midten mellom boligene/leilighetene. I tillegg skal det bygges en hybelleilighet i henhold til behovsutredningen. Begrunnelse: Et nybygg vil gi en optimal løsning med tre nye leiligheter og et fellesareal i midten. Ønsket om at bygget skal inneholde en hybelleilighet kan realiseres. Ved senere behov kan denne hybelleiligheten brukes til avlastning. Stipulert totalkostnad ca. kr. 9 380 000,-. Kommunal andel hvis maks tilskudd fra Husbanken oppnås: kr. 5 367 800,-. Finansiering innarbeides i budsjett 2016. 18.11.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-085/15 Vedtak:
Side 19 av 103 Kommunestyret beslutter å bygge nye avlastningsboliger på areal mellom sykehjemmet og parkeringsplassen ved rådhuset. Det startes omregulering av området til offentlig formål. Det skal bygges tre avlastningsboliger med en fellesleilighet i midten mellom boligene/leilighetene. I tillegg skal det bygges en hybelleilighet i henhold til behovsutredningen. Begrunnelse: Et nybygg vil gi en optimal løsning med tre nye leiligheter og et fellesareal i midten. Ønsket om at bygget skal inneholde en hybelleilighet kan realiseres. Ved senere behov kan denne hybelleiligheten brukes til avlastning. Stipulert totalkostnad ca. kr. 9 380 000,-. Kommunal andel hvis maks tilskudd fra Husbanken oppnås: kr. 5 367 800,-. Finansiering innarbeides i budsjett 2016. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 24.11.2015 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Side 20 av 103 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 21.10.2015 100155 Nyborgvn 1 Tilbygg.pdf 23.10.2015 100285 Rapport avlastningsbolig, utredning del 1 og 2.doc Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 18 I 20.05.2015 Røsstad, Stokke Kari Nyborgveien omsorgsboliger 19 I 01.10.2015 Røsstad, Stokke Kari FW: Attached Image from Mo i Rana 2 16 N 01.10.2015 Bjarne Haugen; Turi Thorsteinsen; Annette D. Hals; Britt Blaunfeldt Petersen; Tora Bakken Mjølkarlid; Mette Hagen; Sigrid Sæteren Referat fra møtet mellom arkitekt og prosjektgruppen Oppsummering av saken: Det har i flere år vært etterspurt lokaliteter for å gi et hensiktsmessig og forsvarlig avlastningstilbud for mindreårige med store funksjonsnedsettelser. Avlastningen foregår i dag på to forskjellige steder i kommunen. I februar 2014 utarbeidet faggruppene (bestående av PRO, Helse og NT) en behovsvurdering ang. plassbehov for den enkelte mindreårige funksjonshemmede, samt ei vurdering av eksisterende bygningsmasse. Jfr vedlagte rapport. Det må avklares hvor avlastningstilbud skal gis og hvilke lokaliteter som trengs for å gi et slikt tilbud. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 064/14 følgende: «Tiltaksplan for boligpolitisk plan 2015 2018 vedtas slik den nå foreligger, med følgende endring i punkt 6: Sørge for langsiktige, hensiktsmessige og forsvarlige avlastningstilbud for mindreårige med store funksjonsnedsettelser. Det må snarest bestemmes hvor et slikt tilbud skal gis og hvilke lokaliteter som trengs for å gjennomføre tilbudet. Kommunestyret får saken forelagt i begynnelsen av 2015. Arealbehov:
Side 21 av 103 Vedlagte rapport, del 2, behovsanalyse, viser at det er nødvendig med leiligheter på 77 78 m2 for hver bruker. Dersom man velger å tilrettelegge for tre slike leiligheter blir det i underkant av 240 m2. I midten mellom leilighetene er det ønske om et fellesareal for å skape et møtepunkt for brukere og personale. I tillegg er det ønske om en hybelleilighet i tilknytning til avlastningsleilighetene som kan brukes til avlastning dersom det skulle oppstå flere behov. Totalt arealbehov ca. 335 m2. Eksiterende bygningsmasse: Både PRO- og NT-avdelingen har vurdert eksisterende bygningsmasse for å se på muligheten for å omdisponere noe til avlastningsboliger. Kun sokkelen i Nyborgveien 1 er vurdert som mulig egnet. Tanken er at avlastningsboligene kan brukes som omsorgsbolig når barna fyller 18 år, slik at de får benytte samme bolig i oppveksten som når de blir voksne. Vurdering: Arkitekt Kari Røsstad Stokke, Norconsult, har utarbeidet en skisse som viser mulig planløsning for en eventuell ombygging av sokkelen i Nyborgveien 1, samt forslag til fasader, se vedlegg. Det kreves ombygging av store deler av arealet for å tilrettelegge for eventuelt avlastningsleiligheter. Planforslaget holder mål som tradisjonelle avlastningsboliger, men fra brorparten av prosjektgruppa har det kommet kritiske innvendinger til forslaget, der det påpekes at plassen blir for liten i for hold til det som kreves for brukere i den kategorien som disse leilighetene skal nyttes til. Konklusjonen er at sokkelen i Nyborgveien 1 kun er aktuell å bruke dersom det føres opp et tilbygg for en tredje leilighet. Det vises til vedlagte skisseforslag fra arkitekt, som kan være en mulig løsning for tilbygg og endret planløsning for leiligheter/fellesareal. Dersom man velger å omdisponere/bygge om sokkelen til avlastningsleiligheter, må det opprettes andre alternativ for dagens bruk av sokkelen. Her kan nevnes at bl.a. dagens østre fløy i omsorgssenteret kan benyttes til andre formål, når avlastningen flyttes til andre lokaliteter. Nye avlastningsboliger: Optimal løsning er å bygge tre nye leiligheter med et fellesareal i midten. I tillegg er det ønske om at bygget skal inneholde en hybelleilighet. Ved senere behov kan denne hybelleiligheten brukes til avlastning. Avlastningsboliger med nødvendige personlige hjelpemidler krever betydelig med areal og i mange tilfeller trengs det to pleiere for å gjennomføre enkelte oppgaver. Det medfører at behovet for plass øker. Når barna blir voksne, kan avlastningsboligene brukes som omsorgsbolig. Dersom avlastningsboligene skal bli omsorgsboliger når barna blir voksne, kan foreslåtte hybelleilighet brukes for å gi avlastningstilbud i framtiden. Det foreslås å omregulere areal mellom sykehjemmet og parkeringsplass rådhus til offentlige formål. Kostnader: Husbanken kan gi investeringstilskudd til omsorgsboliger på inntil 45 % av maksimalt godkjente anleggskostnader. Maksimal tilskuddssats er for tiden kroner 1 337 400,- for en omsorgsbolig.
Side 22 av 103 Maksimalt tilskudd settes noe lavere ved ombygging/utbedring enn de respektive maksimumstilskuddene ved nybygg. Dersom man velger å bygge nytt må det forventes kostnader på ca. kr. 9 380 000,- ekskl. tomtekostnad og administrative kostnader knyttet til omregulering, når det legges til grunn en pris pr. m2 på kr.28.000,-. Kommunen kan oppnå et tilskudd fra Husbanken på maksimalt kr. 4 012 200,-. (Avhengig av bankens rammer og søknadsmengde.) Dette vil gi en kommunal netto kostnad på kr.5.367.800,-. Antatt pris pr. m2 ved ombygging er kr. 12 500,-. Forventet kostnad ved ombygging av sokkelen i Nyborgveien 1 blir da kr. 4 750 000,-. Et tilbygg for å få tilstrekkelig areal til alle formål, antas bli på 77 m2 til kr 28 000,-/m2; dvs. kr 2 156 000,-. Totalt ca kr 6 906 000,-. Eventuelt tilskuddet fra Husbanken på ombyggingen blir da maksimalt ca. kr. 2 000 000,- og på nybygget kr. 970 000,-. Kommunal netto kostnad blir på kr. 4 215 000,-. Et nybygg på ca. 335 m2 vil medføre betydelig drifts- og vedlikeholdskostnader. Erfaringsmessig blir driftskostnadene som strøm, vann, avløp og renhold i overkant av kr.600,- pr. m2. Totale driftskostnader pr år blir da min. kr. 200.000,- ekskl. avskrivninger og finanskostnader. Et lån på 5 mill.kr. gir finanskostnader på ca.kr.300.000,- pr. år. Ved å bygge om sokkelen vil også drifts- og vedlikeholdskostnadene øke i forhold til dagens nivå. Antatt m2 pris kr.400,-. Dette gir kr.134.000,- i årlig drifts- og vedlikeholdskostnad. Det er ikke nok midler på generelt investeringsfond til å finansiere ombygging/utbedring av eksiterende bygg eller nybygging av avlastningsboligene. Avlastningsboliger kan finansieres ved bruk av lån og tilskudd fra Husbanken. Administrative og økonomiske konsekvenser: Finansiering innarbeides i budsjett. Personellressursen er til stede i dag for å ta seg av nødvendig avlastning, men det er stor sannsynlighet for at personellressursene må økes i framtiden. Dette med bakgrunn i forventet økt avlastningsbehov når barna blir større. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Beslutningen om hvilken løsning som skal velges må tas med grunnlag i hvilken løsning som i sum blir mest mulig funksjonell og mest mulig økonomisk fordelaktig i forhold til drifts- og investeringsutgifter. Ombygging av sokkelen i Nyborgveien vil være gjennomførbar og vil med tilbygg kunne gi et forsvarlig avlastningstilbud. Kostnadene ved ombyggingen vil netto ligge ca. 1,1 mill.kr. lavere enn ved nybygg. Omdisponering av sokkelen vil kreve at man finner andre løsninger for dagens bruk. Et nybygg vil gi en skreddersydd funksjonell utforming av lokalene, hvor man ikke trenger ta hensyn til eksisterende bygningsmasse. Kostnaden vil bli på anslagsvis 1,1 mill.kr. mer enn ved ombygging. I tillegg må det påregnes noe høyrere driftskostnader enn ved bruk av sokkelen. (Drifts og vedlikeholdskostnader beregnes ut fra sjablongverdier, og kan derfor i praksis bli annerledes). Fag-gruppen har i sin utredning foreslått at det bygges nye lokaler. Se del to av rapporten.
Side 23 av 103 Det er for kommunen ikke ønskelig at man øker bygningsmassen mer enn nødvendig. Ser man merkostnaden mellom nybygg og ombygging over 20 år, vil merkostnaden være ca.55.000,- pr.år. ekskl. finanskostnader. Den driftsmessige løsningen vil være mer funksjonell med et nybygg enn med ombygging. Det anbefales på denne bakgrunn at kommunen bygger nye avlastningsboliger, men det legges frem to alternativer til vedtak. Jfr rådmannens innstilling. Bjarne Haugen avdelingsleder
Side 24 av 103 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-613, TI-&30 12/1135 15/7641 Anne-Margrethe Simonsen 26.10.2015 Boligpolitisk plan for Hattfjelldal kommune- årlig rullering av tiltaksplanen Utvalg Møtedato Saksnummer Råd for eldre og funksjonshemmede 02.11.2015 008/15 Formannskapet 04.11.2015 080/15 Kommunestyret 18.11.2015 086/15 Rådmannens innstilling Tiltaksplan for Boligpolitisk plan 2016 vedtas. Boligpolitisk plan tas opp til full revisjon i 2016. 02.11.2015 Råd for eldre og funksjonshemmede Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. ELFU-008/15 Innstilling: Tiltaksplan for Boligpolitisk plan 2016 vedtas. Boligpolitisk plan tas opp til full revisjon i 2016. 04.11.2015 Formannskapet Møtebehandling:
Representanten Almås på vegne av Ap, legger frem forslag til tillegg i punkt 11. Areal rett ovenfor prestegården øremerkes som alternativ tomt til sentrumsnære leiligheter. Side 25 av 103 Videre foreslås det ett punkt 12. Boligtilskuddet settes til kr. 200 000 pr boenhet i egen regi og kr. 100 00,- for utleieleiligheter. Råd for eldre og funksjonshemmede sin innstilling enstemmig vedtatt. FS-080/15 Vedtak: Tiltaksplan for Boligpolitisk plan 2016 med foreslåtte endringer, vedtas. Boligpolitisk plan tas opp til full revisjon i 2016. 18.11.2015 Kommunestyret Møtebehandling: Harald Lie ønsker sin habilitet vurdert fordi han bygger seg bolig. Han erklæres habil mot 2 stemmer og deltar under behandlingen av saken. Eivind Andrè Volden ønsker sin habilitet vurdert fordi han bygger seg bolig. Han erklæres habil mot 2 stemmer og deltar under behandlingen av saken. Endringsforslag fra gruppen SP/BL: Punkt 12 Boligtilskudd til nybygg - Kr. 200.000,- pr. boenhet i eget regi. Kr. 200.000,- i tillegg til bygging av utleiebolig på minimum 50 m2. Max tilskudd settes til kr. 400.000,- pr. bygg. Gjelder fra 01.01.2016. Vi ønsker å opprettholde punkt 11 i den opprinnelige planen. Formannskapets forslag punkt 11. og SP/BL sitt forslag på punkt 11. settes opp mot hverandre. SP/BL sitt forslag om punkt 11 vedtas mot 8 stemmer. Formannskapets innstilling punkt 12. og SP/BL sitt forslag om punkt 12.settes opp mot hverandre. SP/BL sitt forslag på punkt12. enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling med endring i punkt 12. enstemmig vedtatt. KS-086/15 Vedtak: