Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual



Like dokumenter
IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Grunnleggende salg. Kommunikasjon er. Hvordan du sier det. Ordene du sier. Temaer. Hvorfor forsvinner kunder?

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Skrevet av Karen Holford

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Til deg som har opplevd krig

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

INNHOLDS- FORTEGNELSE

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Oppgaver knyttet til filmen

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: Godkjent av rådmannen Oppdatert dato:

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Posttraumatisk stressforstyrrelse

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

En guide for samtaler med pårørende

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Prosessen fra bekymring til handling

Tre trinn til mental styrke

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

Del 3 Handlingskompetanse

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Tromsø. Oktober 2014

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Prestfoss skole Sigdal kommune

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

Vold kan føre til: Unni Heltne

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

din kunnskapspartner

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR

Ser du meg? Liker du meg?

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

HUSK: Klargjør interessene. Respekter motparten. Finne løsning. Presentasjon av forbundet

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Når en du er glad i får brystkreft

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Transkript:

Imagery Rescripting and Reprocessing Therapy (IRRT) Mini Manual Uferdig utkast av 4. august 2009, Tomas Formo Langkaas Forhåndsarbeid Vurdere om forutsetninger og indikasjoner for IRRT er tilstede Gi informasjon om og innhente samtykke for behandlingsmetoden Registrere utgangsnivå av kjernesymptomer (forekomst av tilbakeglimt/mareritt) for å kunne spore endring Forberedelse til visualisering Klargjøre lydopptaksutstyr Klargjøre registreringsskjemaer for IRRT o Forekomst av kjernesymptomer siden sist o Registrering av ubehagsnivå under visualisering o Opplevelse av visualisering (PIQ-A) o Registrering av ubehagsnivå under hjemmeoppgave Ha satt av opptil 90 minutter for en visualiseringssesjon Ha klokke tilgjengelig Før visualisering Sjekk forekomst av kjernesymptomer (mareritt/tilbakeglimt) siden sist og registrer eventuelle endringer Sjekk personens erfaringer siden sist og registrer eventuelle endringer Vurder om det er hensiktsmessig å gjennomføre visualisering Avklar hvilket minne som skal brukes for visualisering (mest plagsomme tilbakeglimt/mareritt den siste tiden) Visualisering Gjennomfør alltid alle 3 faser uten opphold Begynn med å gi standard informasjon om visualisering og om registrering av ubehagsnivå IRRT Mini Manual Copyright Mervin R. Smucker. All rights reserved. 1

Denne behandlingen innebærer at du bes om å konfrontere minner og scener som vil medføre en del angst og ubehag. Jeg kommer til å be deg om å følge med på og bedømme graden av ubehag du opplever på en skala fra 0 til 100. 100 vil være et signal om at du er ekstremt opprørt, tilsvarende så sterkt ubehag du har følt noen gang. 0 vil være et signal om at du ikke føler noe ubehag eller uro i det hele tatt. Med utgangspunkt i denne skalaen, hvor opprørt føler du deg akkurat nå? Jeg kommer nå til å be deg om å gjenkalle minnene om den traumatiske hendelsen. Det er best om du lukker øynene slik at du ikke blir forstyrret av andre inntrykk. Jeg vil be deg om å gjenkalle disse smertefulle minnene så levende som mulig. Det er av betydning at du beskriver hendelsen i nåtidsform, som om det skjer her og nå. Vi kommer til å samarbeide om dette. Dersom det begynner å oppleves ubehagelig og du ønsker å forlate bildene, vil jeg hjelpe deg å fastholde dem og å gjenopprette opplevelse av trygghet. Omtrent hvert tiende minutt kommer jeg til å be deg om å bedømme graden av ubehag på en skala fra 0 til 100. Jeg ber om at du svarer raskt og ikke forlater bildene. Har du noen spørsmål før vi begynner? Avklar eventuelle spørsmål personen har før dere begynner Fase I: Visualisering av hendelsen Mål: Å aktivere problematiske kognisjoner og følelser knyttet til den traumatiske hendelsen 1. Begynn med å gi startinstruksjon for fase I: Jeg ber deg nå om å lukke øynene og se for deg begynnelsen av hendelsen, og at du beskriver i detalj hva du opplever, inkludert tanker og følelser du har om det som skjer. Igjen er det av betydning at du beskriver opplevelsen i nåtidsform, som om det var i ferd med å skje akkurat nå. Når du er klar, kan du se for deg begynnelsen av hendelsen og beskrive i detalj hva som skjer. 2. Oppretthold levende visualisering ved å: o Hjelpe personen til å snakke i presens om nødvendig o Stille åpne spørsmål forankret i visualisering (om sanseinntrykk, hendelser, opplevelser i visualiseringen) o Unnlate å gå inn i samtale forankret i nåtid 3. Registrer regelmessig personens ubehagsnivå (hvert 10. minutt) 4. Avklar hvilket punkt i visualiseringen som oppleves mest plagsomt for personen (ut fra ubehagsnivå og personens tilbakemeldinger) 5. Når personen har visualisert hele hendelsen, hold personen i visualiseringen og gå rett til fase II IRRT Mini Manual Copyright Mervin R. Smucker. All rights reserved. 2

Fase II: Visualisering av mestring Mål: Å frata gjerningspersonen (eller andre ytre årsaker) makt over personen og å redde seg selv ut av den farlige situasjonen 1. Begynn med å gi startinstruksjon for fase II: Jeg ber igjen om at du ser for deg begynnelsen av hendelsen og beskriver, i nåtidsform, hva som skjer. Denne gangen skal vi derimot forsøke å endre på bildene slik at det blir et bedre utfall, og jeg kommer til å hjelpe deg med dette. Er du klar til å begynne? Når du er klar kan du igjen se for deg begynnelsen av hendelsen og beskrive i detalj hva som skjer. 2. Oppretthold levende visualisering på samme måte som i fase I inntil personen kommer frem til det mest plagsomme punktet (fra fase I) i visualiseringen. 3. Registrer fortsatt regelmessig personens ubehagsnivå (hvert 10. minutt) 4. På det mest plagsomme punktet (fra fase I), gi personen instruksjon om å innføre seg selv fra nåtid i visualiseringen: Kan du nå forestille deg at du, som den du er i dag, kommer inn i visualiseringen? 5. Undersøk om personen klarer å visualisere i henhold til instruksjonen: Hva skjer når du ankommer? Ser [gjerningspersonen] deg? Hvordan reagerer [gjerningspersonen] på at du er der? 6. Oppretthold samhandling mellom personen fra i dag og gjerningspersonen (eller annen ytre årsak) ved å: o Undersøke hva personen ønsker å gjøre eller si: Er det noe du ønsker å si eller gjøre? o Undersøke om personen klarer å forestille seg at han/hun gjør dette: Kan du se for deg at du gjør dette? IRRT Mini Manual Copyright Mervin R. Smucker. All rights reserved. 3

Eventuelt undersøk hva som må til o Undersøke hva som skjer i visualiseringen når personen gjør dette: Hvordan reagerer [gjerningspersonen] på det? Hva skjer nå? o Undersøke hva personen ønsker å gjøre eller si videre: Hvordan kunne du ønske å handle eller svare på [hans/hennes] respons? o Gjenta denne syklusen inntil maktbalansen er endret o Undersøke tegn på endring av avmakt eller hjelpeløshet (gjennom fokus på kroppsspråk og øyne hos gjerningspersonen): Hva ser du i øynene [hans/hennes]? o Unnlate å komme med løsningsforslag eller tolkningsforslag for personen o Unnlate å gå inn i samtale forankret i nåtid 7. Registrer fortsatt regelmessig personens ubehagsnivå (hvert 10. minutt) 8. Når personen gir uttrykk for at det ikke er mer som trengs å gjøres eller sies og personen har reddet seg selv fra den gang ut av faresituasjonen, hold personen i visualiseringen og gå rett til fase III Fase III: Visualisering av personen nå og personen da Mål: Å etablere en omsorgsfull samhandling mellom personen i dag og personen den gang Merk: Erfaring peker mot at denne fasen ofte ikke lykkes dersom behandleren ønsker at personen skal vise omsorg for seg selv og gir personen direkte eller indirekte signaler om dette eller på annen måte forsøker å styre visualiseringen i denne retningen. Noen ganger er det avgjørende at personen får gi uttrykk for negative følelser mot seg selv først (som for eksempel sinne eller skyld). 1. Begynn med å gi startinstruksjon for fase III: Hva kunne du, som den du er i dag, ønske å gjøre eller si til deg fra den gang? 2. Oppretthold samhandling mellom personen i dag og seg selv den gang ved å: IRRT Mini Manual Copyright Mervin R. Smucker. All rights reserved. 4

o Undersøke om personen klarer å forestille seg at han/hun gjør dette Kan du se for deg at du gjør dette? Eventuelt undersøk hva som må til o Undersøke hva som skjer i visualiseringen når personen gjør dette Hvordan reagerer [han/hun] på det? Hva skjer nå? o Undersøke egenskaper ved samhandlingen (gjennom fokus på fysisk avstand til seg selv den gang og kroppsspråk og øyne hos seg selv den gang): Hva ser du i øynene [hans/hennes]? Hvor langt unna er du [han/henne] o Undersøke hva personen ønsker å gjøre eller si videre: Hvordan kunne du ønske å handle eller svare på [hans/hennes] respons? o Hjelpe personen å uttrykke sine følelsesmessige reaksjoner direkte til seg selv fra den gang, dersom personen gir uttrykk for ønsker om å klandre, skade eller forlate seg selv fra den gang. Ved å minske den fysiske avstanden øker sannsynligheten for at personen blir mer oppmerksom på hvordan seg selv fra den gang har det: Hvor langt unna er du fra [han/henne]? Er det mulig å gå nærmere [han/henne] og fortelle hvorfor du er sint på [han/henne]? Kan du fortelle [han/henne] hvorfor du synes det er grunn til å klandre [han/henne]? Når du ser rett inn i øynene [hans/hennes], hva ser du? Hvordan ønsker du å reagere på det du ser i øynene [hans/hennes]? o Unnlate å komme med løsningsforslag eller tolkningsforslag for personen IRRT Mini Manual Copyright Mervin R. Smucker. All rights reserved. 5

o Unnlate å gå inn i samtale forankret i nåtid 3. Registrer fortsatt regelmessig personens ubehagsnivå (hvert 10. minutt) 4. Når personen gir uttrykk for at det ikke er mer som trengs å gjøres eller sies og det ser ut til at samhandlingen er preget av omsorg og trygghet, ta personen ut av visualiseringsøvelsen: Er det noe mer du ønsker å gjøre eller si til deg fra den gang før vi avrunder visualiseringen? Når du er klar, kan du la bildene blekne og åpne øynene igjen. I etterkant av visualisering Gjennomgå skjema for opplevelse av visualisering (PIQ-A) Undersøk personens erfaringer fra visualiseringen Gi hjemmeoppgave i å lytte til lydopptak av visualiseringen IRRT Mini Manual Copyright Mervin R. Smucker. All rights reserved. 6