Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre at norske grasressurser kan utnyttes optimalt til produksjon av kjøtt og mjølk, til nytte for samfunnet som helhet 2 1
Dagens presentasjoner har vist ny kunnskap innen: Planteproduksjon (bl.a. nettbasert planteprognose) Mjølk- og kjøttproduksjon på storfe og småfe Helse og reproduksjon i mjølkeproduksjonen Økonomien ved ulike tilpasninger innen både mjølk- og kjøttproduksjon på storfe og småfe Enkelte interessante forhold innen husdyrproduksjonen: 3 Fôropptak hos ulike drøvtyggerarter i ulike produksjoner, og ved ulike fôrkvaliteter: Totalt tørrstoffopptak, g per kg kroppsvekt: Mjølkeproduksjon Kjøttproduksjon Max Normalt Max Normalt Storfe 40,8 30 23,1 18,4 Geit 41,2 30 Sau/lam 37,1 36,0 35,7 21,4 Max-verdier er oppnådd på svært tidlig høsta surfôr pluss kraftfôr. Normalverdier ved normal høstetid, uten (kjøttproduksjon) eller med lite kraftfôr (mjølkeprod). 4 2
Litt oppsiktsvekkende innen ernæring Svært tidlig høsta (og godt konservert!) surfôr alene var minst like bra som vanlige rasjoner til drektige søyer med 3 foster i sein drektighet og tidlig laktsjon Svært tidlig høsta surfôr alene ga en intensiv kjøttproduksjon på okser, med 300 kg slaktevekt ved 15-måneders alder på NRF-okser Svært tidlig høsta surfôr ga meget stort fôropptak og god ytelse, og positiv energibalanse helt fra kjeing hos geit, men kunne likevel ikke redusere problemet med lipolyse og høgt FFA-innhold i geitmelk i tidlig- og midtlaktasjon 5 Mest spennende innen ernæring Godt hold (høg body mass index (BMI)) ved kjeing hos geiter så ut til å være en viktig faktor for å redusere problemet med lipolyse og høgt FFA-innhold i geitmelk som ofte starter rundt uke 10-12 i laktasjonen. Dette er nå til etterprøving med et stort antall dyr i en masteroppgave ved UMB 6 3
Svært viktig om struktur i rasjoner Svært tidlig høsting ga ikke strukturmangel eller vomforstyrrelser hos drøvtyggere, heller ikke om surfôret var høsta svært fuktig. Følgende forutsetninger er viktige for resultatet: - Konserveringa må være god, slik at fôropptaket blir stort (mye fiber gir stor tyggeaktivitet) - Reell appetittfôring (ikke tomt fôrbrett) - Kraftfôrnivået må være moderat/normalt, opp 10-12 kg til mjølkekyr, og tildeles i mange små porsjoner Tynn gjødsel, tilsvarende gjødsel fra kyr på friskt vårbeite kan forekomme, men dette betyr ikke mer vann i gjødsla, men at gjødsel-partiklene er mindre 7 Våre timotei/engsvingel/rødkløver-avlinger har gitt gode resultater men er flerårig raigras bedre? Raigras tåler bedre hyppige slåtter og gir store avlinger, i hvert fall under gunstige forhold Klimaendringer vil gi oss valget mellom timotei og raigras i stadig større områder i Norge hva anbefaler vi bøndene? Litteraturen inneholder ikke sammenlikninger mellom timotei og raigras i ulike husdyrproduksjoner Det store avlingsnivået i Europa er årsaken til raigrasets (totale) dominans. Skal vi følge etter? Uvitende? Eller skal vi satse på raisvingel? 8 4
Norske bønder har solide tradisjoner for god konservering av grasavlingen. Noe av dette må A/S Norsk Fôrkonservering NOFO få æren for. NOFO ble nedlagt for 14 år siden, men forskningen ble videreført ved IHA i ytterligere 10 år, og er i noen grad videreført i Mer og bedre grovfôr. Skal maskin- og ensileringmiddel-forhandlere overta veilederansvaret innen konserveringa? Eller skal vi veilede på gammel, og stadig eldre og utdatert kunnskap, mens agentene kjører rundt på gårdsbrukene med nye vidundermiddel? 9 Hvem har ansvaret for forskning og veiledning innen fôrkonservering? UMB? Bioforsk? Norsk Landbruksrådgivning? Prosjektet Mer og bedre grovfôr har vist et meget stort potensial for bruk av norske grasressurser, konservert på beste måte. Men resultatene gjelder ikke for middelmådig eller dårlig konservert gras. 10 5
Mjølkebrukene i Norge blir større, og kyrne mjølker mer. Fullfôr tas i bruk i stadig større grad. All kunnskap om fullfôr i Norge kommer fra utlandet! Hva finnes av kunnskap om fullfôr basert i all hovedsak på surfôr og kraftfôr (og litt halm)? Fullfôr-effekten skyldes kortere snittelengde av fôret (og derav økt fôropptak) og at kraftfôret fordeles på mange små tildelinger. Dette kan vi få til også uten fullfôrvogn, har undertegnede hevdet i fagartikler. Men er det riktig? Fullfôr beskytter dyra mot å spise svært ubalanserte rasjoner, men fullfôr underfôrer gode kyr og overfôrer dårlige kyr. 11 Utmarka vår gror igjen av kratt til felles fortvilelse. Beiteressurser forblir ubrukte de er ikke lønnsomme. Gjerdeholdet er for dyrt og arbeidskrevende. Nationen 14.november 2009: Styrer beitedyr med GPS Ny lovende teknologi kan holde dyra på plass på beitet uten gjerde! Her ligger et stort potensial for å ta i bruk store ressurser som er i ferd med å gå tapt for alltid. Hvilke driftssystemer kan gi den beste utnyttelsen av grasressursene, med beite om sommeren og innhøsta gras av ønsket kvalitet vinterstid? 12 6
Forskningen må ligge et hakk foran Mer og bedre grovfôr ble omsøkt og innvilget før klimakrisen, finanskrisen og matkrisen Resultatene er mer aktuelle nå enn da prosjektet startet opp. Fondsstyret og organsisajonene som støttet prosjektet var framsynte. De fortjener heder og ære og takk! Fremdeles er det uløste oppgaver som trenger avklaring før behovet blir prekært! 13 7