Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014
Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser Terapeutiske prosesser som kan mobiliseres og iverksettes i det miljø som pasienten befinner seg i Systematiske intervensjoner Alt man gjør sammen med pasienten/brukeren
Mål med miljøbehandling: Ivareta grunnleggende behov Skape trygghet redusere uro og angst Tar sikte på å bedre kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter Tar sikte på å styrke selvfølelse og opplevelse av mestring Sette personen i stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så lenge som mulig - verdighet Skape glede, trivsel, livskvalitet Skape rytme i dagen - struktur
Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Forskrift Juli 2003 Kommunen skal utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredstilt grunnleggende behov. Med det menes blant annet: at bruker får følge en normal døgnrytme. at bruker får mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet mulighet til selv å ivareta egenomsorg tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise at bruker får tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) 1. januar 2011
Miljøbehandling på ulike nivåer Individ tiltak i forhold til en bruker For eksempel tilrettelegging i morgenstell Gruppe tiltak For eksempel sittedans, trim Organisasjon rammebetingelser, organisasjonsstruktur, pleiekultur For eksempel tilrettelegging av fysiske omgivelser, dagsenter, bruk av planer og kartleggingsverktøy, kompetanseutvikling
Miljøtiltak: Fysisk tilrettelegging Tekniske hjelpemidler Informasjonsrutiner Tiltaksplaner/Pleieplaner Individuelle behandlingstiltak ved f. eks. atferdsvansker Samværskompetanse Tilpassing ifht. ADL
Individuell tilpassing: Ta utgangspunkt i tidligere interesser (eks. bakgrunnsopplysninger, livshistorie) Kartlegg funksjonsnivå/ferdigheter Forutsigbarhet og trygghet Struktur Tilpasset tid Tilpasset miljø ifht. stimuli Tilpass grad av stimuli Tilpasset utstyr forenkling
Forslag til aktiviteter: Personlig hygiene og måltider Huslige sysler (lage mat, dekke bord) Se/lese i aviser. Bøker Aktiv bruk av hage (bær, blomster, rake, sage ved) Gå/spasere på tur Musikk (sang, dans, konserter) Håndmassasje
Til reminisens og mimring
Forts. Album Samtale om ulike tema/reminisens Div. spill Trim i gruppe, ballspill, ringspil etc. Handleturer, kafebesøk, gå i kirken Kjøre på tur
Viktige prinsipper ved fysisk tilrettelegging: Forenkling Gjenkjennbare produkter. Vaner Lette ifht. orientering Hensikt: - Redusere forvirring, skape forutsigbarhet, trygghet og oversikt - Sikkerhet i hjemmet
Økning i energiforbruk utover hvilenivå Hva vi faktisk gjør: mengde type, frekvens, og intensitet
Fysisk aktivitet: Et grunnleggende behov Har positiv effekt på fysisk fungering Har positiv effekt på psykisk fungering Kan ha positiv virkning ifht. livskvalitet og mestring
Eget punkt i pleieplan/tiltaksplan? Fysisk aktivitet: Delta i trimgruppe hver mandag. Delta ved ballongaktivitet tirsdag og torsdag e.m. Delta ved sittedans annenhver fredag. Gå med støtte av et personale 2 ganger pr. f.m. og 2 ganger pr. e. m. (5-7 min.). I avd. eller ut i hagen hvis bra vær. Forflytte seg/gå med støtte til alle måltider. Ellers må personalet stimulere henne til å bevege/heve armene ved av- og påkledning og ellers når hun sitter i stuen ( plukke epler ).
Det viktigste med fysisk aktivitet er at hele mennesket aktiviseres. Moderat fysisk aktivitet virker mest positivt på mentale funksjoner inntil en blir trett. Den fremmer kognitiv funksjon og god kondisjon gir fordeler ved å utsette kognitiv tretthet - en god sirkel. Det er ikke mengden som avgjør effekten. Det viktigste er om aktiviteten gir GLEDE, POSITIVE OPPLEVELSER OG MESTRING!
Litteratur: Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene (Veileder til kvalitetsforskrift). Sosial- og helsedirektoratet (2004) M. Søndergaard: Demens og aktiviteter i et livshistorisk perspektiv. Forlaget Systime Academic (2004) K. Engedal, PK Haugen: Lærebok Demens Fakta og utfordringer. Forlaget Aldring og helse (2009) AE Andersen og T. Holthe. Boenheter for personer med demens. Planlegging og fysisk utforming. Forlaget Aldring og helse (2007) R.M. Eidem Kruger (red): Det går an. Muligheter i miljøterapi. Forlaget aldring og helse (2007) Rapport: Bedre hverdag for personer med demens. Utviklingsprogram for miljøprogram Demensplan 2015 Forlaget Aldring og helse (2012) Helbostad, Jorunn Lægheim, Fysisk aktivitet nødvendig også for personer med demens. (2011) Demens&Alderspsykiatri vol.15 nr. 1 Kraus, Mirka. Fysisk aktivitet effektiv ikke-medikamentell behandling ved demens. (2006) Demens. Vol. 10/nr.3 Jensen, Marianne. Fysisk aktivitet en ubrukt ressurs i demensbehandling. (2003) Demens nr. 1