Persveien 25 - saksnummer 200914876 Detaljregulering med konsekvensutredning Forslag til planprogram til offentlig ettersyn Fagkyndig er Arcasa arkitekter as på vegne av Ruter as Planoppstart er kunngjort 18.12.2014 Planprogram lagt ut på http://www.arcasa.no/byform/ Høringsperiode: 18.12.2014 29.1.2015
Sammendrag Persveien 25 ligger mellom Persveien/Haraldrudveien i nord og Ulvensplitten/E6 Strømsveien i Sør. Planområdet ligger i bydel Bjerke på grensen mot bydel Alna. Planområdet utgjør et areal på 55 927 m², og består av Gnr./bnr. 131/- 2, -63, - 94, - 96, - 98, - 117, - 118. Forslagsstiller ønsker å benytte planområdet for oppføring av et administrasjonsbygg med kontor, verksteder, vaskehaller og bussoppstilling for en andel av Ruters bybusser. Ruter viser til utfordringer med å finne egnet lokalisering av anlegg for verksteds- og vedlikehold, samt område for bussoppstilling innenfor et samlet bussanlegg. Planarbeidets formål er å legge til rette for bruk av området som et administrativt anlegg for Ruter. Bakgrunnen er at forventet utvikling i antall kollektivreiser frem mot 2030 tilsier en dobling i regionen. Ruter ønsker å benytte planområdet til å imøtekomme behov for forventet økning av bussparken i Oslo. En riktig lokalisering vil gi redusert miljøbelastning etter som tomkjøringsdistansene reduseres. Planområdet krysses av pilegrimsled til Nidaros, D4, og er ikke opparbeidet som turvei per dags dato. Forslaget inkluderer opparbeidelse av turdraget til en ubrutt, offentlig turveitrasé gjennom planområdet. I tråd med gjeldende føringer fremmes planen som en detaljreguleringsplan. Planen utløser krav til konsekvensutredning jf. Forskrift om konsekvensutredning 2 ref. vedlegg 1: industri, bygg og anlegg med bruksareal på mer enn 15 000 m². Tiltaket vil og kunne falle inn under forskriftens 3, første ledd d, jfr. 4 første ledd bokstav c, og forskriftens 3, første ledd, bokstav b, ref. vedlegg IIA, jfr. 4 bokstav c: tiltak i strid med kommunedelplan og lokalisering i overordnet grønnstruktur i henhold til forslag til ny kommuneplan. Utredningstemaer - Overordnete planer og mål - Landskap og hovedgrep, stedsutvikling, fjern- og nærvirkning - Blågrønn struktur, gangveiforbindelser - Trafikk og transportbehov, trafikkanalyse - Naturmangfold, dyre- og planteliv - Bygge- og anleggsperioden - Grunnstabilitet - Miljøforhold, forurensing, støy og luftkvalitet - Risiko- og sårbarhetsforhold - Kriminalitetsforebygging Planprogram, konsekvensutredning og planforslag utarbeides av ARCASA arkitekter as på oppdrag av Ruter as. Alternativ 0 Alternativ 0 er i tråd med gjeldende kommuneplan og føringer fra kommunedelplaner. Alternativ 1 Alternativ 1 er utarbeidet ARCASA arkitekter.
INNHOLD 1. DEL 1 MÅL OG RAMMER... 5 1.1 Innledning... 5 1.1.1. Bakgrunn... 5 1.1.2. Formål med planarbeidet... 5 1.1.3. Vurdering av utredningsplikt... 5 1.2 Planområdet... 6 1.2.1. Beliggenhet og avgrensning... 6 1.2.2. Eierforhold... 6 1.2.3. Dagens situasjon... 6 1.3 Planstatus og andre rammebetingelser... 8 1.3.1 Nasjonale føringer... 8 1.3.2 Kommunale føringer... 8 1.3.3 Gjeldende regulering... 9 1.3.5 Tilgrensende planer... 9 1.3.5 Pågående planer... 9 2. DEL 2 PROBLEMSTILLINGER... 10 2.1 Antatte problemstillinger... 10 2.2 Begrunnelse for krav til utredningsalternativer... 10 3. DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER... 11 3.1 Utredningsalternativer... 11 3.1.1. 0-alternativet... 11 3.1.2. Alternativ 1... 12 3.2 Utredningstemaer... 16 3.2.1. Overordnede planer og mål... 16 3.2.2. Landskap og hovedgrep, stedsutvikling, fjern- og nærvirkning... 16 3.2.3. Blågrønn struktur, gangveiforbindelser... 16 3.2.4. Trafikk og transportbehov, trafikkanalyse... 17 3.2.5. Naturmangfold, dyre- og planteliv... 17 3.2.6. Bygge- og anleggsperioden... 17 3.3 Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen... 17 3.3.1. Grunnstabilitet... 17 3.3.2. Miljøforhold, forurensing, støy og luftkvalitet... 17 3.3.3. ROS analyse... 17 3.3.4. Kriminalitetsforebygging... 17 3.4 Metode... 18 3.4.1. Utredningsmetode... 18 3.4.2. Framstillingsmetode... 18
3.5 Videre planprosess og medvirkning... 18 - Overordnede planer, mål og retningslinjer
1. DEL 1 MÅL OG RAMMER 1.1 Innledning 1.1.1. Bakgrunn Persveien 25 består av flere Gårds- og Bruksnummer. Kirkelig fellesråd Oslo eier 131/2, Persveien 30 Ans (Ulven as, Fabritius) eier 131/94 og Oslo kommune eier 131/63, 131/96, 131/98, 131/117 og 131/118. Området er regulert til spesialområde urnelund og offentlig friområde turvei D4. Planinitiativ for en mindre del av planområdet som ble fremmet av Oslo Vei as den 18.12.2009, ble avslått fra Plan- og bygningsetaten. Begrunnelse var at planområdet var betraktet som en del av grønnstruktur i Groruddalen. Planinitiativet ble da vurdert å være i strid med overordnet mål for strategier og tiltak som styrker Groruddalens blågrønne strukturer gjennom KDP 8 Grøntplan for Oslo. Et nytt forslag har vært ute til offentlig ettersyn 18.2.-8.4.13 med foreslått regulering til bebyggelse og anlegg grav og urnelund, kontor, boligbebyggelse, øvrige kommunaltekniske anlegg. Statens Vegvesen Region Øst fremmet innsigelse til forslaget, begrunnet med at nærhet til vei, støy- og luftforurensing gjør området uegnet for planforslagets andel av boliger. Forslagsstiller har i ettertid falt fra, og endring til ny forslagsstiller i saken har medført omarbeidelse av planforslaget. Ruter AS er ny forslagsstiller for Persveien 25. Bakgrunnen for etablering av et bussanlegg på området er vekst innen kollektivtrafikken og nærhet til ruteområder. I Oslo og Akershus øker kollektivtrafikkens markedsandel. Sammenholdt med 2008 er veksten på 27 %. Ruters busser i Oslo står for en tredjedel av dette transportarbeidet. I årene frem til 2030 tilsier prognosene en dobling i antall kollektivreiser i regionen, noe som vil kreve en betydelig økning i bussparken i Oslo. Lokalisering av bussanlegg er viktig for nærhet til det geografiske ruteområdet bussene skal betjene. En plassering sentralt i ruteområdet med kort adkomst til hovedveinettet, vil gi effektiv drift fordi kjøring av tomme busser mellom bussanlegg og linjenett minimaliseres. En riktig lokalisering vil gi redusert miljøbelastning etter som tomkjøringsdistansene reduseres. 1.1.2. Formål med planarbeidet Forslagsstiller ønsker å benytte planområdet for oppføring av et administrasjonsbygg med kontor, verksteder, vaskehaller og bussoppstilling for en andel av Ruters bybusser. I tillegg vil eksisterende pilegrimsled bli oppgradert fra sti til opparbeidet turvei ved forslaget. Mål for planarbeid: Oppstillingsplasser for leddbusser Nytt bygg som inneholder verksteder, vaskehaller, kontor Parkeringskjeller for ansattes personbiler Opparbeiding av ubrutt, offentlig passasje for pilegrimsled Turvei D4 Vegetasjon og beplantning på planområdets topografiske randsoner 1.1.3. Vurdering av utredningsplikt Krav om konsekvensutredning jf. Forskrift om KU er begrunnet med at tiltaket faller inn under forskriftens 2, ref. vedlegg I, punkt A1 som omhandler industri, bygg og anlegg med bruksareal på mer enn 15 000 m². Planforslaget omfatter et samlet bruksareal på 17 800m², som inkluderer parkeringsareal for leddbusser. Tiltaket vil og kunne falle inn under forskriftens 3, første ledd d, jamfør 4 første ledd bokstav c, og forskriftens 3, første ledd, bokstav b, ref. vedlegg IIAa, jfr. 4 bokstav c siden tiltaket vil være i strid
med kommunedelplan og lokalisert i overordnet grønnstruktur som vil kunne bli et viktig område for opphold og rekreasjon i en fremtidig byutviklingsprosess i henhold til forslag til ny kommuneplan. Begrunnelse for utredningsplikt er beskrevet i kapittel 2.2. 1.2 Planområdet 1.2.1. Beliggenhet og avgrensning Planområdets adresse er Persveien 25, og ligger i bydel Bjerke med grense til bydel Alna på sørvendt side. Planforslaget omfatter flere gårds- og bruksnummer med ulike eiere; 131/2, 131/63, 131/94, 131/96, 131/98, 131/117 og 131/118. 1.2.2. Eierforhold Gnr. 131 bnr.2 Kirkelig Fellesråd Gnr. 131 bnr.94 Persveien 30 Ans (Ulven as, Fabritius) Gnr. 131 bnr.63 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten Gnr. 131 bnr.96 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten Gnr. 131 bnr.98 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten Gnr. 131 bnr.117 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten Gnr. 131 bnr.118 Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten 1.2.3. Dagens situasjon Området ligger mellom Økern og Alna senter. Nærmeste T-bane er Økern. Busslinje 68 Grorud/ Helsfyr T bane og 401 Oslo Bussterminal passerer med hyppige avganger. Planområdet er omkranset av Persveien og E6 Ulvensplitten. Topografisk består planområdet av to nivåer med ulik høyde. Nordvestlig del av
planområdet ligger på nivå med veinettet og benyttes til parkering og oppstilling/lagring av containere. Over nordre del av området går to store kraftlinjer. Østlig del av planområdet består av en høyde hevet over veinett og øvrig bebyggelse, som ligger på 109-113 moh. Øvre nivå er uten bebyggelse og består i stor grad av fyllmasser fra veibyggingen i nærområdet. Området er forbundet med østre Aker kirkegård via en bred overgang over Ulvensplitten, og brukes av gravferdsetaten til lagring av jord til gravplassen. Over planområdet går en sti som er en del av Pilegrimsleden/turvei D4. Grøntområdet på øvre nivå er småkupert, og består av lav buskvegetasjon og noen spredte trær. Øvre nivå Gangbro mot Østre Aker kirke Nedre nivå foran, øvre nivå bak sett fra vei Østvendt del sett fra Persveien
1.3 Planstatus og andre rammebetingelser 1.3.1 Nasjonale føringer Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer / Statlige planbestemmelser og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Retningslinjene skal bidra til å styrke barn og unges interesser i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot trafikkfare, forurensing, støy og annen fare. I nærmiljøer skal arealer tilrettelegges for at barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter at arealene er store nok for lek, samt muliggjør ulike typer lek på ulike årstider og samhandling mellom barn, unge og voksne. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Retningslinjenes mål er at arealbruk og transportsystem utvikles for å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med gode miljømessige løsninger, trygge lokalsamfunn/bomiljø, effektiv trafikkavvikling og god trafikksikkerhet. Nedbygging av særlig verdifulle naturområder bør unngås, inkl. særlig verdifulle kulturlandskap, sjø- og vassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturmiljøer og kulturminner. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen for å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 1.3.2 Kommunale føringer Kommuneplan 2009 Kommuneplan 2009, juridisk bindende arealdel for Oslo (vedtatt 16.12.2009) viderefører arealstrategiene i Kommuneplan 2008. Bakgrunnen for planen er den nye plandelen i Plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1.7.2009. Bystyret har derfor vedtatt en foreløpig juridisk bindende arealdel for Oslo som omfatter alle gjeldende kommunedelplaner med juridisk bindende bestemmelser samt alle gjeldende regulerings- og bebyggelsesplaner. Arealdelen innebærer ingen endring av eksisterende juridisk bindende arealformål. Den består av et plankart med to planregistre, alle datert 26.8.2009. Arealstrategikartet til Kommuneplan 2008 Planen forutsetter at Oslos blågrønne profil skal opprettholdes og videreføres ved at grøntarealer i byggesonen ikke skal nedbygges. Oslo skal tilrettelegge for konsentrert knutepunktbasert utbyggingsmønster, danne gode lokalmiljøer med økt fokus på miljø- og bærekraftaspekter, sikring av areal til sosial infrastruktur/ idrett/ friarealer/ møteplasser. Etablering av nye fellesfunksjoner må i all hovedsak legges til tomter regulert til byggeområde og i transformasjonsområdene. Kommunedelplan 8, Grøntplan for Oslo Planens tre hovedelementer er: sikring av et overordnet parksystem, sikring av et overordnet turveisystem og bevaring av naturområder og vassdrag. Planområdet er markert som gravplass, og turvei D4 går over området. Gravplasser er listet opp som en av arealtypene som fungerer som viktige grøntområder, men har andre hovedfunksjoner. Her står bl.a. at etablerte grav- og urnelunder skal opprettholdes og videreutvikles i sin rolle som viktige grøntområder med stille parkpreg. Dersom områder avsatt til grav- og urnelund vurderes omdisponert skal omregulering til grønnstruktur ha høy prioritet.
Det foreslås også hensynssone langs turdrag: Ved alle tiltak innenfor en sone på 20 meter fra regulert turdrag skal konsekvenser for biologiske verdier, solforhold, støy, utsikt, tilgjengelighet og naturopplevelse i turdraget dokumenteres. I denne sonen bør tiltak som medfører at turdraget oppleves som privatisert unngås. Der hvor turdraget er smalere enn 30 meter bør det ikke tillates nye tiltak i en sone på 10 meter fra turdraget. Kommunedelplan 10, Lokalisering av gravplassarealer i Oslo Plankart og retningslinjer for gravplassarealer i Oslo. I plankartet er det aktuelle arealet vist som gravplass tilknyttet Østre Aker Kirke. Østre Aker kirkegård skal opprettholdes som regulert gravplass. Arealet er ikke spesifikt omtalt i kommunedelplanen utover at funksjon og arealgrenser for øvrige 18 eksisterende og regulerte gravplasser opprettholdes. Kommunedelplan 11 Groruddalens sentrale deler, vedtatt 11.6.97 Strekker seg delvis over planområdets østlige side markert som Friområde, båndlagt for regulering til 2001. Planens mål og strategi innebærer bl.a. samordnet arealbruk og transport slik at det oppnås en effektiv utnyttelse av hovedvei- og banenett, en høyere andel kollektivreiser og best mulig avlastning og skjerming av lokalveier. Et hovedprinsipp i kommunedelplanen er å kombinere mer intensiv utnyttelse av eksisterende næringsområder med sikring av grøntarealer og kulturminner kombinert med bedre tilgjengelighet for befolkningen. Kommunedelplan 15 Økernområdet, vedtatt 26.5.04 Skal legge til rette for et velfungerende og attraktivt næringsområde og for gode kollektivløsninger slik at bilbruken reduseres. Planen har eiendommen tegnet inn som offentlig trafikkareal. Kommunedelplanen dekker nordlige del av planområdet, som benyttes til parkering og containeropplag. Kommunedelplan for torg og møteplasser, vedtatt 22.4.09 Planen har inntegnet turvei D4/Pilegrimsleden som overordnet forbindelse. 1.3.3 Gjeldende regulering Spesialområde gravplass urnelund S-1982, 5.12.74. Turvei D4 S-1694, S-1634, 27.4.70. Trafikkområde (parkeringsplass), S-1621, 4.2.70. 1.3.5 Tilgrensende planer Områdeprogrammet for Alnabruområdet Her nevnes grøntarealene rundt Østre Aker kirke blant de viktigste grøntområdene i Alnabruområdet. 1.3.5 Pågående planer Plansak 200605417 Ulvenområdet Ulvenveien 89 m.fl. detaljregulering er pågående. Planforslagets område utgjør 177,8 daa, med planlagt bebyggelse på opp mot 340.000 m² BRA. Nye boliger vil gi om lag 1.000-1.700 nye bosatte i området, og anslagsvis 10.000 nye arbeidsplasser innen planområdet. Reguleringsområdet ligger plassert vest for Persveien 25 med avgrensing mot Ulvensplitten i sør, Ring 3 mot vest og Alnabanen i nordøstlig retning. Planforslaget vil gi et nytt, flerfunksjonelt byområde for et stort antall mennesker.
2. DEL 2 PROBLEMSTILLINGER 2.1 Antatte problemstillinger Her gjennomgås viktige problemstillinger og utredningstema i forbindelse med konsekvensutredning og i planbeskrivelse. - Overordnede planer, mål og retningslinjer - Landskap og hovedgrep, stedsutvikling, fjern- og nærvirkning - Blågrønn struktur, gangveiforbindelser - Trafikk og transportbehov, trafikkanalyse - Miljøforhold, forurensing, støy og luftkvalitet - Naturmangfold, dyre- og planteliv - Bygge- og anleggsperioden - Grunnstabilitet - Risiko- og sårbarhetsforhold - Kriminalitetsforebygging 2.2 Begrunnelse for krav til utredningsalternativer Ved oppstart av planarbeid og videre utarbeidelse av planforslag vurderte Plan- og bygningsetaten først at det ikke var behov for konsekvensutredning. Men etter at Plan- og bygningsetaten har vurdert innsendt planforslag for Persveien 25, vurderer PBE nå at forslaget utløser krav til konsekvensutredning jf. Forskrift om konsekvensutredning 2 ref. vedlegg 1- forslag til regulering som innebefatter industri, bygg og/eller anlegg med bruksareal på mer enn 15 000 m². Planforslaget omfatter et samlet bruksareal på 17 800m², hvorav 12 800m² er forbeholdt parkeringsplass for leddbusser. Bussparkeringsplasser skal i henhold til veiledning til TEK 10, Grad av utnytting, regnes som bruksareal fordi de opptar tomteareal og gjør dette arealet indisponibelt for annet formål enn bussparkeringsanlegg. Plan- og bygningsetaten har derfor besluttet at planforslaget skal konsekvensutredes. Plan- og bygningsetaten vurderer og at tiltaket vil kunne falle inn under forskriftens 3, første ledd d, jfr. 4 første ledd bokstav c, og forskriftens 3, første ledd, bokstav b, ref. vedlegg IIA, jfr. 4 bokstav c: som tiltak lokalisert i overordnet grønnstruktur som vil kunne bli et viktig område for opphold og rekreasjon i en fremtidig byutviklingsprosess i henhold til forslag til ny kommuneplan. Ref. Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 5000 m², lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder ( ) områder som ikke er fastsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser. KDP 8 Grøntplan for Oslo viser området som del av sikret grøntstruktur (Østre Aker kirkegård) og areal til turvei D4. Alternativ 0 I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for følgene av ikke å realisere tiltaket. 0-alternativet er definert som forventet utvikling av eksisterende situasjon. Plan- og bygningsetaten mener at endelig overordnet vurdering av fremtidig bruk etter gjeldende regulering ikke foreligger. Vurdering av arealets brukbarhet og sannsynlighet for opparbeidelse som grav- og urnelund drøftes i 0-alternativet. Alternativ 0 er i tråd med gjeldende kommuneplan og føringer fra kommunedelplaner. Alternativ 1 Alternativ 1 er utarbeidet ARCASA arkitekter for Ruter as. Alternativet inneholder et administrativt anlegg for en andel av Ruters leddbusser, med kontor, vaskehall, verksted og oppstillingsplasser for buss.
3. DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER 3.1 Utredningsalternativer 3.1.1. 0-alternativet Alternativ 0 baseres på utvikling etter foreliggende regulering i gjeldende kommunedelplaner og kommuneplan. I 0-alternativet vurderes sannsynlighet for at arealet opparbeides etter gjeldende regulering. Derunder vurderes planområdets brukbarhet som grav- og urnelund. Nåværende situasjon for planområdets øvre nivå er ubenyttet areal som hverken er tatt i bruk som urnelund eller opparbeidet som grøntområde. Fortsatt utvikling etter nåværende regulering vil være basert på: S-1982, vedtatt 5.12.1974: planområdet er regulert til spesialområde gravplass urnelund. S-1634, vedtatt 27.4.1970: Turvei D4 er regulert langs skråning mot nord til gangbro (ikke bygget) over Persveien. S-1659, vedtatt 26.10.1970: Turvei D4 er regulert ved bro til Østre Aker kirkegård og som forlengelse av S-1634 langs skråning mot nord. I Kommuneplan 2009 er planområdet markert som offentlig trafikkareal. I Arealstrategikart til Kommuneplan 2008 er planområdet er markert som Transformasjonsområder i Groruddalen: Miljømessig og estetisk oppgradering av næringsområder. Under er det vist utsnitt av Kommunedelplaner som er førende for alternativ 0. KDP 15 for Økernområdet, vedtatt 26.5.2004 dekker nordvestlig del av planområdet, som er markert som Offentlig trafikkareal.
KDP 8 Grøntplan for Oslo, vedtatt 15.12.1993 dekker sørøstlig del av planområdet, markert som gravplass i tilknytning til Østre Aker kirkegård. Ny kommuneplan er under bearbeidelse Kommuneplan 2013. Plan- og bygningsetatens forslag til arealdel vil gjelde frem mot 2030 når den blir vedtatt. I Oslo mot 2030 - forslag til kommuneplan er planområdet markert som Utviklingsområder Ytre by, med hensynssone Krav til felles planlegging for hele planområdet. Nordlig del av området er markert med to hensynssoner for Omforming (kabling høyspentledninger)h820_1. Turvei er markert som Grønnstruktur Eksisterende grønnstruktur. Sammen med Østre Aker kirkegård er øvre nivå på planområdet markert som Bakgrunn grønne områder. Dvs. opprettholdelse av eksisterende grønn struktur som forutsettes som en del av strategier og tiltak for å styrke blågrønne strukturer i Groruddalen. 3.1.2. Alternativ 1 Alternativ 1 er forslagsstillers planforslag. Planforslaget omhandler bruk av et areal som ikke benyttes etter nåværende reguleringsformål. Topografisk består planområdet av to ulike høydenivå. Bebyggelsen er plassert på områdets høyeste nivå, i tillegg til en andel av oppstillingsplasser for leddbuss. Resterende oppstillingsplasser for leddbuss ligger på områdets nedre nivå ved Persveien. Bebyggelsen vil inneholde verksted, vaskehaller og kontor, med intern
parkeringskjeller for personbiler under bakkenivå. Turvei D4 følger en egen trasé som passerer ubrutt fra Østre Aker kirkegård over Ulvensplitten, og videre over planområdet og Persveien. Illustrasjonen viser perspektiv av planforslaget sett fra øst. Bebyggelse på planområdet er trukket inn fra ytterkant på øvre nivå, og fremstår som tilbaketrukket og lite eksponert for sine omgivelser. Langs ytterkant ved øverste nivå styrkes vegetasjonen, med opparbeidelse av uteareal og trafikkareal i randsonen. Høyspentlinjer ligger over nordre del av planforslaget. Bussanleggets internveier legges under turveitrasé. Turveiens trasé sikrer at eksisterende pilegrimsled langs D4 passerer uten å komme innenfor Ruters område for bussdrift. Situasjonsplan for planområdet er vist med maksimalt antall parkerte leddbusser. Adkomst til bussanleggets to nivåer er lagt til rundkjøring i Persveien, i tillegg til egen avkjørsel til laveste nivå fra
Persveien. Intern kjørevei mellom planområdets øvre og nedre nivå plasseres i sørvestvendt del, nær ved gangbro til Østre Aker Kirke. Bebyggelse vil inneholde verksted, vaskehaller, kontor, i tillegg til at det etableres parkeringskjeller for ansattes personbiler under bakkenivå. Planforslagets næringsdrift skal ikke betjene direkte kundekontakt tilknyttet planområdet, og inneholder kun interne funksjoner rundt drift av leddbusser og kollektivtrafikk. Turvei D4 reguleres til offentlig friområde, og passerer ubrutt over planområdets øvre nivå. Fotgjengere som følger turveien fra gangbro fra Østre Aker kirkegård, kan følge turveien videre over planområdet på egen trasé for turvei. På nordøstlig side av planområdet passerer turvei Persveien via gangveibro over veinettet. Interne kjøreveier mellom planområdets øvre og nedre nivå er planlagt å passere under trasé for turvei. Langs ytterkanten ved øverste nivået styrkes vegetasjonen, og uteareal og trafikkareal opparbeides. Oppstillingsplass for leddbusser sett fra vest ved rundkjøring i Persveien ved innkjørsel fra Ulvensplitten. Forslagets nedre nivå benyttes i dag til parkering og oppstilling/lagring av containere. Omregulering vil
ikke føre til stor grad av endring fra dagens benyttelse på denne del av planområdet. Høyspentledninger over oppstillingsplassen legger føringer for bruk gjennom hensynssone. Planområdet sett fra Haraldrudveien viser innkjørsel til planområdet fra Persveien via eksisterende rundkjøring. Turveien passerer over innkjørselen. Høyspentledninger som krysser over planområdet dominerer i landskapet, og legger som nevnt føringer for plassering av bebyggelse og ulike former for opphold på tomten. Oppstillingsplass for leddbusser legges til nedre nivå som benyttes til parkering og oppstilling/lagring av containere i dag. Benyttelsen av denne delen av planområdet vil derfor ikke endres i stor grad ved gjennomføring av forslaget. Illustrasjon sett fra sørvest viser at planområdet er omgitt av biltrafikkårer på alle sider. Grøntarealer omkranser planområdets øvre nivå langs topografiske kantsoner og skrånende terreng. Eksisterende
vegetasjon sikres gjennom planforslagets bestemmelser, i tillegg til opparbeidelse av ny vegetasjon. Oppstillingsplass for leddbusser er vist med maksimalt antall parkerte busser. Landskapsprofil viser høyspentledninger, bygninger, høyder og internvei/tunnell mellom øvre og nedre nivå innenfor planområdet. Tverrprofil gjennom planområdet viser høydeforskjeller mellom landskapsnivåer, internvei, turvei, rampe for nedkjøring til tunnell til nedre nivå og Ulvensplitten. 3.2 Utredningstemaer Aktuelle utredningstemaer er de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Listen er utarbeidet med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredninger Vedlegg III, samt supplert med egne tema. Analyser i konsekvensutredningen (KU) skal brukes til vurderinger i selve planarbeidet. KU skal beskrive og vurdere de samfunnsmessige og miljømessige konsekvensene av å avvike gjeldende kommunale planer for planområdet. Her gjengis utredningstemaer som skal vurderes opp mot 0-alternativet: 3.2.1. Overordnede planer og mål Det skal vurderes om planforslaget antas å være i konflikt med overordnede planer og mål eller om det bidrar til måloppfyllelse i overordnede planer. Utredningsbehov: KU skal redegjøre for konsekvenser for annet reguleringsformål enn den som er angitt i gjeldende planer. 3.2.2. Landskap og hovedgrep, stedsutvikling, fjern- og nærvirkning Alternativ 1 medfører endring av landskap som har betydning for stedsutvikling. Utredningsbehov: KU skal redegjøre for konsekvenser for nær- og fjernvirkninger som vedrører stedsutvikling 3.2.3. Blågrønn struktur, gangveiforbindelser Alternativ 1 legger opp til endret areal for grønnstruktur og gangveiforbindelse Utredningsbehov: KU skal redegjøre for konsekvenser for grønnstruktur KU skal redegjøre for konsekvenser for gangveiforbindelse
3.2.4. Trafikk og transportbehov, trafikkanalyse Alternativ 1 medfører endret trafikkmengde for lokalt veinett. Utredningsbehov: KU skal redegjøre for konsekvenser for trafikkgenerering og kapasitet ved veinett KU skal redegjøre for konsekvenser sikkerhets- og fremkommelighetsvurderinger 3.2.5. Naturmangfold, dyre- og planteliv Alternativ 1 medfører endrete vilkår for naturmangfold, herunder dyre- og planteliv Utredningsbehov: KU skal redegjøre for konsekvenser for dyre- og planteliv 3.2.6. Bygge- og anleggsperioden Det skal redegjøres for konsekvenser knyttet til etappevis utbygging og fremdrift. Eventuelle konsekvenser i anleggsperioden skal vurderes. Støy, trafikkavvikling, anleggstrafikk, rigging og forurensning skal redegjøres for. Ulemper for omkringliggende områder, samt avbøtende tiltak skal vurderes. 3.3 Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen Følgende temaer vurderes å være relevante planfaglige temaer, men ansees ikke å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Temaene inngår således ikke i konsekvensutredningen, men skal belyses grundig i forslagsstillers planbeskrivelse. Det gjøres oppmerksom på at listen ikke er uttømmende. 3.3.1. Grunnstabilitet Geoteknisk ustabilitet er registrert ved tidligere gjennomførte grunnundersøkelser i området. Det skal kartlegges og redegjøres for sig i skråning mot E6/Ulven splitten. 3.3.2. Miljøforhold, forurensing, støy og luftkvalitet Området ligger utsatt til for støy og luftforurensing fra Ulvensplitten og Persveien. Det skal kartlegges for miljø, herunder støyforhold og luftkvalitet. Støybelastning fra biltrafikk skal kartlegges iht. MD veileder 1442. Det skal gjennomføres miljøtekniske undersøkelser av eksisterende grunnforhold som kartlegger omfanget av eventuell grunnforurensing. Miljøtekniske grunnundersøkelser sammen med risikovurdering av forurenset grunn skal danne grunnlag for senere utarbeidelse av tiltaksplaner. Slike tiltaksplaner skal foreligge senest ved rammetillatelse. 3.3.3. ROS analyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal det i henhold til plan- og bygningslovens 4-3 gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som endres som følge av planlagt tiltak. En risiko- og sårbarhetsanalyse tar sikte på å avdekke farer, vurdere hvor alvorlige disse er, samt å foreslå tiltak for å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvenser dersom disse inntreffer. Det tas utgangspunkt i Oslo kommunes sjekkliste for ROSanalyser. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. 3.3.4. Kriminalitetsforebygging Kriminalitetsforebyggende forhold skal vurderes i henhold til sjekkliste i henhold til mal fra Det kriminalitetsforebyggende råd.
3.4 Metode 3.4.1. Utredningsmetode Hensikten med KU er å få oversikt over vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. Analyser i KU skal brukes til vurderinger i selve planarbeidet og ikke bare være en kvalitetssjekk i etterkant. Innholdet skal være fremstilt på en slik måte at analyser/vurderinger er lesbare og etterprøvbare. Resultatene av de enkelte fagutredningene og beskrivelsen av eventuelle avbøtende tiltak legges til grunn for innholdet i planforslaget. Konsekvensutredningen skal bygges opp av to hovedtrinn for hvert fagtema som utredes: Beskrivelse/ verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets effekt på og konsekvenser for de ulike temaene. De enkelte utredningstemaene skal belyses gjennom tekst og hensiktsmessige illustrasjoner. Presentasjonsform for det enkelte tema beskrives under de enkelte utredningstemaer. Alternativ 1, hovedalternativet vil ha den mest utfyllende beskrivelsen og illustrasjonene. Utredningen skal klarlegge verdi-, omfang- og konsekvensgrad for alternativet sammenliknet med 0-alternativet. 3.4.2. Framstillingsmetode Konsekvenser i de ulike alternativene skal sammenstilles og vurderes temavis og angis i en tabell. Eksempelvis som i Statens vegvesens håndbok V712. Dersom det avdekkes betydningsfulle negative konsekvenser av tiltaket, skal det for hvert fagtema beskrives avbøtende tiltak. Tiltakshaverne skal, med grunnlag i de utredninger som gjennomføres, komme med en anbefaling av valg av alternativ og standard. Anbefalingen skal begrunnes. Evt. behov for Miljøoppfølgingsprogram, jfr. forskrift om konsekvensutredninger 12. Plan- eller tillatelsesmyndigheten kan bestemme at det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogram med sikte på undersøkelser og tiltak, jf. tredje og fjerde ledd. Miljøoppfølgingsprogrammet skal sikre at forslagsstiller, i samarbeid med plan- eller tillatelsesmyndigheten og berørte tilsynsmyndigheter, overvåker virkninger av planen eller tiltaket. Dette innebærer også å ta stilling til eventuelle uforutsette virkninger og treffe egnede utbedringstiltak. 3.5 Videre planprosess og medvirkning Saksgangen for en områderegulering med konsekvensutredning er beskrevet i plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger og tilhørende veiledningsmateriale. Ved utarbeidelse av forslag til planprogram skal tiltaket beskrives med mulige konsekvenser og hvilke utredninger som er nødvendige. Programmet spesifiserer videre prosess for planarbeidet og beskriver opplegg for medvirkning og informasjon. Forslag til planprogram er gjenstand for offentlig høring. Det lages en sammenstilling av alle høringsuttalelser og programmet revideres ev. på grunnlag av uttalelsene. Justert planprogram skal behandles og fastsettes av Forslag til detaljregulering med konsekvensutredning utarbeides etter kommunens krav til områdeplaner og fastsatt planprogram.
Detaljregulering med KU legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers høringsfrist. Kommunen sammenstiller innkomne merknader og lager en saksframstilling for politisk behandling som fastsetter om tiltaket kan gjennomføres, og eventuelt på hvilke vilkår. Konsekvensutredningsplikten må være oppfylt før reguleringen kan vedtas. Planarbeidet er foreløpig lagt opp med følgende forslag til prosess og fremdriftsplan: < Ikke Slett Eller Skriv På Denne Linja!! Elektronisk Godkjenning Settes Inn Her! >!