Evaluering av midtfelt



Like dokumenter
Forsterket vegoppmerking

NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt

Policy for bruk av forsterket vegoppmerking Høring

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver

Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Evaluering av forsterket midtoppmerking i Hedmark/Oppland

Siktkrav i forbindelse med vegoppmerking

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Vegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016

Forsterket midtoppmerking i Norge

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

Vegoppmerking. Håndbok N302. Høyskolen i Narvik oktober Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking

Vegdirektoratet Høringsutgave

Trafikksikkerhetseffekt av forsterket midtoppmerking

Vedlegg 3: Eksempler HÅNDBOK 051 ARBEIDSVARSLING

Rapport. Forsterket midtoppmerking forsøk med rumleriller i øvre Buskerud. Forfatter(e) Thomas Engen Terje Giæver Frode Haukland

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Vegdirektoratet Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming

Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet. Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4. Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.

Vegoppmerking. Kurs i drift og vedlikehold Vegdirektoratet 29 november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Transportavdelingen- TS seksjonen

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m

Første versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"

Forsterket midtoppmerking og møteulykker med utgangspunkt i studie av E6 Mjøsbrua Vingnes i Oppland

Første versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for andvendelse og utforming

Vegoppmerking. Kurs Drift og vedlikehold Oslo november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk

Visualisering av vegplaner i interaktiv kjøresimulator

Atferdsstudier en delaktivitet innenfor «ITS på veg mot 2020»

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

AVANSERTE HJELPEMIDLER I BILEN HVA VET VI EGENTLIG OM EFFEKTEN PÅ ATFERD OG SIKKERHET?

Fv. 48 x Fv Hellandskrysset

1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen

Tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjon

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Implementering i N200

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato:

Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Jarl Ove Glein og Ståle Lødemel

Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?

Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming

Trafikkanalyse Nordnæsdalsveien

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge

Trikk i rundkjøring Simulatortest av ulike varslings- og informasjonstiltak. SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet

Evaluering av Nullvisjonsprosjektet på Lillehammer

Rapport MC- befaring. Fv.468 Tonstad-Svartevann og Fv.986/Fv.500 Suleskard-Lysebotn

NOTAT TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING OG VURDERING AV VEILØSNING

Ny fartsgrense på motorveg i Norge

Lydintensiteten i avstand, R: L 1 = W/4 R 2. Lydintensitet i dobbel avstand, 2R: L 2 = W/4 R) 2 =W/(4 R 2 )4= L 1 /4. L 2 = W/4 R)h= W/(2 Rh)2= L 1 /2

Statens vegvesen D2-S06a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S06a Krav til sikt generelle krav

Før- og etterundersøkelser. Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet

TS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak

Sikring av vegarbeid Problemstilling og utfordringer Pål Bjur

Jørgen Aunaas. Adkomstveger til Svartvika hyttefelt

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser

TRAFIKALE VURDERINGER FOR ANLEGGSFASEN

Rapport fra TS-revisjon Nivå 2: Reguleringsplan

Aktuell informasjon fra Norge

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport?

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

Teknologidagene Er breddeutvidelse lønnsomt?

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Brynsengfaret 6A Oslo Liv Inger Duaas

Arbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Arbeidsvarsling. Arbeidsvarsling oppmerking. Kurs for kursholdere. Under forutsetning av: korrekt valg av utstyr korrekt plassering av utstyr

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Standard på fylkesvegane i Sogn og Fjordane

Strategi for vegmerking beste praksis

M U L T I C O N S U L T

Trafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer

FORSLAG TIL SKILTPLAN FOR TUVENOMRÅDET Vedlegg nr. 4

Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM

Trygghet og sikkerhet

Transkript:

Evaluering av midtfelt Forsker Terje Giæver Avd Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Nordisk vegoppmerkingskonferanse 2007 1

Evaluering av midtfelt Fire prosjekter Testing i simulator Utprøving på E6 ved Lillehammer Langtidsevaluering ett år etter tiltak Utprøving av midtfelt på smal veg, E6 ved Fåvang 2

Evaluering av midtfelt, simulatorforsøk Oppdrag fra Vegdirektoratet Studie i kjøresimulatoren ved SINTEF/NTNU 15 testpersoner To scenarier på 10 meters veg: Uten oppmerket midtfelt Med oppmerket midtfelt Evaluering av kjøreatferd Fartsvalg Sidevegs plassering i vegbanen 3

4

5

6

7

8

Resultater - simulatorforsøk Tendens til lavere fart der en har midtfelt enn uten (0,5-1,5 km/t) I gjennomsnitt ligger kjøretøyene ca 0,45 m lengre fra vegens senterlinje ved midtfelt enn uten, dvs kjøretøyene flytter seg nesten like mye som linjen flyttes. I scenariet med midtfelt er avstanden til vegens senterlinje den samme både med og uten møtende kjøretøy 9

Evaluering av midtfelt, feltforsøk Oppdrag fra Statens vegvesen, Region øst Før-/etterundersøkelser på E6 ved Lillehammer Uten oppmerket midtfelt (før) Med oppmerket midtfelt (etter) Evaluering av kjøreatferd Fartsvalg Sidevegs plassering i vegbanen 10

Anvendelse og utforming av midtfelt retningslinjer fra Vegdirektoratet juni 2005 Dobbel sperrelinje 1m 3,5m 1m 3,5m 1m Sperre/Felt Felt/Felt 1m 3,5m 1m 3,5m 1m 1m 3,5m 1m 3,5m 1m Vegoppmerking utføres som profilert vegoppmerking mht våtsynbarhet eller rumleeffekt. Vegoppmerking utføres med bredde lik 20 cm. Vegoppmerking utføres som profilert vegoppmerking mht våtsynbarhet eller rumleeffekt. Vegoppmerking utføres med bredde lik 20 cm. Merk, ikke fresing. Vegoppmerking utføres som profilert vegoppmerking mht våtsynbarhet eller rumleeffekt. Vegoppmerking utføres med bredde lik 20 cm. Merk, ikke fresing. 11

12

13

14

15

Resultater feltforsøk kort tid etter tiltak Uendret fartsnivå før og etter, men ved å ta hensyn til reasfaltering, endrede vær- og lysforhold er konklusjonen at fartsnivået er redusert med 1-3 km/t Gjennomsnittlig endring i sidevegs plassering er 40-45 cm for lette kjøretøy, og ca 35 cm for tunge kjøretøy der en har dobbel sperrelinje. Noe mindre endring der en har kjørefeltlinje. Resultatene er nærmest identiske med resultater oppnådd i NTNU/SINTEF s kjøresimulator. 16

Plassering av venstre og høyre hjulpar Punkt 4, Før registreringer 10 9 8 Evaluering av midtfelt, sideplassering før og etter Prosentvis andel kjøretøy 7 6 5 4 3 2 Gulstripe/ Senter veg Hvitstripe Skulder 1 0-100 0 100 200 300 400 500 Avstand CL Høyre - Lett Høyre - Tung Venstre - Lett Venstre - Tung Plassering av venstre og høyre hjulpar Punkt 4, Etter registreringer 10 9 8 Prosentvis andel kjøretøy 7 6 5 4 3 Høyre - Lett Høyre - Tung Venstre - Lett Venstre - Tung 2 Gulstripe Senter veg 1 Hvitstripe Skulder 0-100 0 100 200 300 400 500 Avstand CL 17

Resultater feltforsøk ett år etter tiltak Fartsnivået har endret seg relativt lite. For alle kjøretøy sett under ett er gjennomsnittlig fartsnivå redusert med 0,4 km/t et år etter tiltak sammenlignet med kort tid etter tiltak. Totalt sett er gjennomsnittlig endring i sidevegs plassering tilnærmet uendret ett år etter tiltak. Kjøretøyene ligger kun 2 cm nærmere senterlinjen nå sammenlignet med kort tid etter tiltak. Dette viser at de positive resultatene en registrerte kort tid etter etablering av midtfeltet har holdt seg. 18

Gjennomsnittlig avstand fra senterlinje Kjøretøyenes avstand fra senterlinje Lette kjøretøy 5 4 Punkt 3 2S Med midtfelt (2006) Med midtfelt (2005) Uten midtfelt 2N 1 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 Avstand (cm) 19

Slitasje og skader? Brøyting med høvel og lastebil (tandemkjøring) Lite slitasje/ skader på linjene etter 1,5 år 20

E6 ved Fåvang-midtfelt på 8,5 m veg (2006) Deler av strekningen ble reasfaltert mens andre deler ikke ble reasfaltert Kjørefeltbredde redusert fra ca 3,5 til 3,0 m Skulderbredde uendret 21

E6 ved Fåvang-midtfelt på 8,5 m veg (2006) Sidevegs forflytning 20-30 cm bort fra vegens senterlinje Uendret fartsnivå Sannsynlig at Vegdirektoratet vil tillate bruk av midtfelt på eksisterende veger med bredde ned mot 8,5 m. Vegdirektoratet vil i nær fremtid sende ut informasjon om dette. For bruk av midtfelt på nye veger vil kravet fortsatt være asfaltert bredde på minimum 10 meter. 22

Andre tiltak med midtlinje E6 ved Lillehammer Rumlefelt utenfor midtlinje Formålet er å skape avstand mellom motgående kjøreretninger Enkelte andre steder har man rumlefelt på vegskulder Ubetydelig innvirkning på fart og sidevegs plassering 23

Takk for oppmerksomheten! 24