TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2014-2015 EN KORT PRESENTASJON
GENERELT FOR ALLE TILVALGFAG Valg for 3 år. Alle elevene fra 8.årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer(a 60 min) tilvalg fordelt over 3 år. Dette utgjør 2 t pr uke. Halsen ungdomsskole tilbyr opplæring i tysk, fransk, spansk, engelsk fordypning samt arbeidslivsfag. Kun tysk, fransk og spansk regnes som 2.fremmedspråk. Når en elev har valgt tilvalgsfag, skal eleven normalt ha dette faget gjennom hele ungdomstrinnet. Frem til 1.terminoppgjør(ca 15.januar) på 8.trinn kan eleven i samråd med foreldrene og skolen gjøre omvalg. Etter dette tidspunktet kan omvalg skje kun hvis det foreligger særlige grunner. Dette er for å skape stabilitet i gruppene og sikre gode læringsvilkår. Eleven skal ved slutten av 10.årstrinn vurderes i faget i henhold til fastsatte kompetansemål i læreplanen. Elevene skal ha standpunktkarakterer og skal kunne trekkes ut til muntlig lokalt gitt eksamen etter 10.årstrinn. Karakteren teller for inntak til videregående opplæring. Dersom man har 2.fremmedspråk i videregående skole, oppnår man tilleggspoeng for dette. Elever som velger studieforberedende utdanningsprogram, og som ikke har hatt 2.fremmedspråk på ungdomsskolen, må begynne med 2.fremmedspråk i videregående skole og ha språket i alle 3 årene. For disse elevene vil muligheten for valg av programfag i videregående skole reduseres, derfor anbefales ikke denne løsningen. Dersom de studieforberedende utdanningsprogrammene er aktuelle, bør man ha 2.fremmedspråk allerede fra ungdomsskolen. Fremmedspråk som obligatorisk fellesfag på videregående skole har utgått i påbyggingsåret til generell studiekompetanse. Dette gjelder elever som har valgt yrkesfaglige utdanningsprogram og som ønsker å ta påbyggingsår slik at de får generell studiekompetanse. På yrkesforberedende studieretninger er ikke 2.fremmedspråk obligatorisk. For mer informasjon om fremmedspråk anbefales: http://www.fremmedspraksenteret.no/ TYSK: Tysk er i dag morsmål for ca 120 mill. mennesker, 98 mill i Tyskland, 7 mill i Østerrike og 4 mill. i Sveits. Tysk åpner for kontakt med de store språkområdene i Europa. Samtidig representerer det tyske språket en kultur som har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen i vårt eget land langt tilbake i historien. I dag er tysk særlig aktuelt fordi den europeiske kontakten styrkes generelt innenfor alle samfunnsområder. Sammen med engelsk og fransk er tysk blant de mest brukte språkene i europeisk sammenheng, både kulturelt, økonomisk og i hverdagslivet. Arbeidsmåtene i faget tar sikte på å gjøre språket tilgjengelig for alle elever. Det legges opp til både praktisk og teoretisk undervisning slik at eleven får oppdage og undersøke språket, ta det i bruk fra første stund og gjennom sin egen språkbruk gradvis systematisere sine oppdagelser og kunnskaper. Elevene skal produsere egne muntlige og skriftlige tekster. Det er lekser, prøver og karakterer som i alle andre fag.
FRANSK: Fransk snakkes i dag av ca 200 mill. mennesker, 70 mill. i Frankrike, 4 mill. i Belgia, 6 mill. i Sveits og 6 mill. i Quebec. Fransk er offisielt språk i FN. Det franske språket representerer en kultur som har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen i vårt land langt tilbake i historien. Ved å gjøre seg forstått på fransk og forstå mennesker som bruker fransk, får elevene ta del i disse menneskenes erfaringer, opplevelse og kunnskap. Slik blir de kjent med en annen kultur. Opplæringen i fransk er en del av skolens arbeid med å styrke den totale språkkompetansen. Arbeidsmåtene skal i likhet med tysk, variere mellom praktisk og teoretisk tilrettelegging. Det er lekser, prøver og karakterer som i alle andre fag. SPANSK: Spansk er morsmål for nær 300 mill. mennesker i Spania og i de fleste latinamerikanske land, samt USA og de tidligere spanske kolonier. Det er offisielt språk i 21 land, dessuten offisielt språk i FN. Kurset i spansk er slik som de andre tilvalgsspråkene bygd opp fra grunnen og forutsetter ingen forkunnskaper. Som i de andre fremmedspråkene gis det innføring i grunnleggende grammatikk, en gradvis utvidelse av ordforrådet, lesing av forskjellige tekster og både skriftlig og muntlig bruk av språket. Målet er at de som har gjennomført et kurs over tre år skal kunne kommunisere på elementært nivå og samtidig være godt rustet til å gå videre med språket i videregående skole. Kravet til egen arbeidsinnsats er derfor minst like stor som for de andre tilvalgsspråkene. Det er lekser, prøver og karakterer som i alle andre fag FORDYPNING I ENGELSK: Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget som engelskfaget og skal legge til rette for faglig fordypning og videreutvikling av faget. Engelsk er på verdensbasis et førstespråk og for stadig flere et andrespråk. Fordypning i engelsk skal gi mulighet til å utforske tekster fra ulike emneområder og inspirere til praktisk og kreativ bruk av språket. Faget skal bidra til både lesing og tekstskaping. En lærer også om kultur og samfunn i engelskspråklige land. Fordypning i engelsk vil være et alternativ for elever som ønsker å utdype eller forbedre sin kompetanse i engelsk i stedet for å begynne med et nytt fremmedspråk. Det er lekser, prøver og karakterer som i alle andre fag.
ARBEIDSLIVSFAG: Halsen U og Hegra U har sammen med 134 andre skoler i 81 kommuner vært med i forsøk med et nytt fag på ungdomstrinnet arbeidslivsfag. Nå tilbyr alle 3 ungdomsskolene i Stjørdal kommune dette faget. Formålet er å bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjon mellom elevene og at noen elever har behov for praktiske aktiviteter. Halsen ungdomsskole har utarbeidet en lokal læreplan i samsvar med de sentrale føringene for faget. Faget er i stor grad et praktisk fag hvor innsikt i arbeidsliv og praktiske ferdigheter står sentralt. Elevenes faglige motivasjon skal styrkes, samtidig som det ivaretar utvikling av grunnleggende ferdigheter og praktisk arbeid. Faget er et alternativ til fremmedspråk og engelsk fordypning. Gruppen i arbeidslivsfag vil bestå av 15 elever. Timetallet vil være det samme som for fremmedspråk og engelsk fordypning. Vi vil be foresatte begrunne valget av arbeidslivsfag, slik at vi kan foreta et riktig utvalg dersom det blir flere enn 15 elever som ønsker det. Eleven vil få karakter i faget, og sluttkarakteren etter 10. trinn vil telle ved inntak til videregående skole. Faglærere vil følge elevene tett, og det vil gis både vurdering underveis og en sluttvurdering i faget. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Elevene skal jobbe praktisk med arbeidsoppgaver hentet fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring tilpasset ungdomstrinnet. Opplæringen vil foregå i tett samarbeid med videregående skole og lokalt arbeidsliv. Hilsen Ragnhild D.Aftret Rådgiver v/halsen u-skole
VALGFAGTILBUD PÅ HALSEN UNGDOMSSKOLE NESTE SKOLEÅR -8.TRINN 2014-15: Disse valgfagene får du velge mellom. Velger for ett år om gangen. Du skal sette opp tre valg for kommende skoleår, nummerert 1, 2 og 3. Se bakerst. Timene blir lagt til 1 og 2 t en ukedag. Faget er karaktergivende og teller ved opptak til videregående skole. 1. Produksjon for sal og scene Sette opp en forestilling eller lage en film/video 2. Teknologi i praksis Utvikle teknologisk kunnskap ved å konstruere og fremstille gjenstander ved hjelp av varierte materialer og teknologiske løsninger. 3. Produksjon av varer og tjenester Produsere og tilby konkrete varer og/eller tjenester 4. Forskning i praksis Utvikle analytiske, faglige og formidlingsevner gjennom forskningsprosjekt på selvvalgte tema innen skolens fag. 5. Fysisk aktivitet og helse Utforske egne fysiske forutsetninger og bli bevisst forholdet mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse. 6. Design og redesign Utvikle kreativitet, håndverksferdigheter og miljøbevissthet. 1. Produksjon for sal og scene Elevene skal planlegge og gjennomføre en forestilling. Dette kan være revy, konsert, musikal, teater, sirkus, en film eller video. Elevene kan delta på scenen som skuespillere, musikere, sangere, dansere osv. eller i forberedelsene bak scenen som regissører / produsenter, lys- /lydteknikere, komponister, tekstforfattere, koreografer, kostyme og kulissemakere. Elevene kan ha ulike oppgaver i valgfagperioden. Faget skal være prosjektbasert, og et hovedformål er å utvikle elevenes kreativitet og erfaring med entreprenørskap.
2. Teknologi i praksis Elevene skal velge tema fra teknologiske emner og planlegge, konstruere og fremstille gjenstander ved hjelp av varierte materialer og teknologiske løsninger. Gjennom arbeidet med valgfaget skal elevene utvikle teknologisk kunnskap og kjennskap til design av produkter. I framstilling av gjenstandene inngår å velge og å arbeide med materialer, utstyr, verktøy, komponenter og teknikker, vurdere produktene og å bli kjent med produksjonsprosesser. I arbeidet kan også inngå dokumentasjons- og refleksjonsoppgaver. Faget kan være individ- eller prosjektbasert, og et hovedformål er å utvikle elevenes innsikt og kreativitet med teknologiske løsninger. Bruk av digitale verktøy skal inngå i faget. 3. Produksjon av varer og tjenester Valgfaget handler om å starte, drifte og avvikle en elevbedrift. De arbeider med dette gjennom hele året. Faget legger vekt på at elevene skal få mulighet til å være kreative og skapende. Elevene si kartlegging av udekte behov i lokalmiljøet, inkludert skolen, danner grunnlaget for å etablere en elevbedrift som løser ei aktuell utfordring for ei gitt målgruppe. Gjennom faget skal elevene få praktisk trening i idéutvikling og i å gjennomføre de prosessene som er nødvendige for å ferdigstille og tilby ei vare eller tjeneste. Det er mulig at hovedfokuset blir på matproduksjon knyttet til kantina. 4. Forskning i praksis Elevene skal velge et emne/tema knyttet til for eksempel miljø-, energi- eller samfunnsspørsmål. Elevene skal undersøke noe de lurer på. Dette innebærer å stille spørsmål, utarbeide en hypotese, foreta undersøkelse/utarbeide statistikk, gjøre vurderinger og publisere resultatet. Den enkelte elev kan utføre ett eller flere forskningsprosjekt i valgfagsperioden. Faget henter hovedelementer fra naturfag og matematikk, men tema kan også hentes fra ungdomstrinnets øvrige fag. Faget kan være individ- eller prosjektbasert, og et hovedformål er å utvikle elevenes analytiske, faglige og formidlingsevner. Bruk av digitale verktøy skal inngå i faget. 5. Fysisk aktivitet og helse Elevene skal velge en eller flere fysiske aktiviteter som skolen tilbyr. Dette kan være tradisjonelle lag- og individuelle idretts-/treningsaktiviteter, men bør også omfatte friluftsliv og alternative treningsformer. Elevene skal reflektere over sammenhenger mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse, og lage et individuelt aktivitets- og kostholdsopplegg for hele eller deler av valgfagperioden. Eleven skal reflektere og vurdere opplegg, innsats og innvirkning på egen fysisk helse. Faget er individrettet, men aktivitetene kan være gruppebaserte. Et hovedformål er å bidra til bedre fysisk helse for den enkelte elev. 6. Design og redesign Elevene skal planlegge, designe og lage et produkt basert på egen ide. Utgangspunkt kan gjerne være gjenbruk av for eksempel klesplagg/tekstiler, bruks- og pyntegjenstander, møbler osv. Produktet kan være en bruksgjenstand eller et kunstprodukt. Elevene kan lage ett eller flere produkt i valgfagperioden. Faget er i hovedsak individrettet, selv om aktiviteter kan være basert på samarbeid. Hovedmål er å utvikle elevenes kreativitet og praktiske håndverksferdigheter. Faget skal også bidra til å øke deres bevissthet om design og verdien av gjenbruk.
SVARSLIPP VALGFAGØNSKE FOR 8.KLASSE 2014 NB! LEVERES KONTAKTLÆRER INNEN ONSDAG 2.APRIL 2014 (elevnavn) Sett inn tre valgalternativer, nr. 1, 2 og 3! Jeg velger: Produksjon for sal og scene Teknologi i praksis Produksjon av varer og/eller tjenester (elevbedrift) Forskning i praksis Fysisk aktivitet og helse Design og redesign Eventuell begrunnelse for valgønsker: