Emnebeskrivelse Grunnemne A: Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Fagpersoner: Brit Hanssen, Inger Benny E. Tungland Introduksjon: Grunnemnet A gir teoretiske, etiske og praktiske perspektiver på lærerarbeidet og på profesjonell veiledning som redskap i nyutdannede læreres videre kvalifisering i yrket. Kompleksitet og dilemmaer i lærerarbeidet vektlegges. Studiet sikter mot å bidra til forståelse av veiledning som didaktiske møter. Fullført og bestått eksamen i studieemnet kvalifiserer for veiledningsoppgaver for nyutdannede lærere og for eventuelt opptak på fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Læringsutbytte: Studenten har kunnskaper om: veiledning, kommunikasjon og samspill relasjoners og emosjoners betydning for nye læreres profesjonelle utvikling lærerarbeid og læring organisasjon, organisasjonskultur og vilkår for lærings - utviklingsprosesser for nyutdannede lærere profesjonskunnskap og profesjonsetikk Studenten har ferdigheter i å: koreografere, gjennomføre, vurdere og begrunne ulike didaktiske veiledningsmøter bruke ulike medierende redskaper i veiledning alt etter person, sak og situasjon planlegge og å legge til rette for nyutdannedes læring som del av organisasjonens arbeidsplasslæring analysere hemmende og fremmende rammer i organisasjonen som vilkår for nye læreres læring på arbeidsplassen 1
Studenten har som generell kompetanse: utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse forståelse for den nyutdannedes særegne situasjon i overgangen mellom utdanning og yrke utviklet forståelse for veiledning som medierende redskap for læring og profesjonell utvikling utviklet forståelse for nyutdannede læreres læring og utvikling og vilkår for utvikling og læring lys av profesjonsteoretiske og profesjonsetiske perspektiver Innhold Innholdet i veilederutdanningen er formulert i fire hovedtemaer: 1) Veiledning, kommunikasjon og samspill, 2) Læring og lærerarbeid, 3) Organisasjon, kultur og innovasjon og 4) Profesjonskunnskap. Temaene står i uprioritert rekkefølge og vil vektlegges Temaene skal danne grunnlag for å gi veilederne nødvendig profesjonskompetanse for å kunne veilede nyutdannede lærere. Temaene står i uprioritert rekkefølge, de vil vektlegges ulikt og vil tidvis være naturlig integrert i hverandre. Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper: godkjent lærerutdanning (i spesielle tilfeller kan det gis dispensasjon fra kravet). minimum tre års yrkespraksis som lærer at studenten har en lærerutdannet kollega å veilede gjennom studiet, eventuelt en kollega med en annen profesjonsutdanning Vurdering: Vurderingsmåtene speiler læringsutbytteformuleringene og er av både teoretisk- og praktisk karakter. Vurderingsform/eksamen Karakter/vekting Varighet/omfang Skriftlig innleveringsoppgave I gruppe eller individuelt Praksis: koreografere, gjennomføre og vurdere et siste trepartsmøte. Bestått/ikke bestått 50 % Bestått/ikke bestått 50 % Tillatte hjelpemidler Fortløpende gjennom Alle studiet 3000-4000 ord 2 timer Alle i forberedelsesfasen 2
Obligatoriske aktiviteter som må være innfridd: I. Det er obligatorisk tilstedeværelse (80 %) på samlinger, praksis og basisgrupper II. Skriftlige arbeidskrav i samlemappe: 1. Veiledningskoreografi knyttet til det andre trepartsmøtet i praksis (individuelt) 2. a)veiledningskoreografi knyttet til det tredje trepartsmøtet i praksis som følges av b) en oppsummerende læringslogg 3. Presentasjon til kolleger: a) Koreografere og presentere et innlegg om nyutdannede lærere og deres situasjon og behov på et personalmøte som b) følges av en kort refleksjonslogg (individuelt eller i gruppe) 4. Tankekart om det å være nyutdannet lærer (gruppe) 5. Koreografier og referat fra to basisgruppemøter (gruppe) 6. Oppsummerende meta -kognitiv tekst over egen læring som veileder Alle obligatoriske aktiviteter skal være innfridd for å få godkjent studiet. Aktiviteter som ikke er gjennomført må tas igjen ved neste ordinære studiegjennomføring De skriftlige arbeidskravene nummereres og samles til et dokument som leveres digitalt ved studiets slutt. Åpent for privatister: Nei Åpent for studenter med studierett på: Studiepoengreduksjon: Søkere med annen veilederutdanning kan etter søknad få godkjent deler av tidligere studier som deler av dette studieemnet. Søknaden må inneholde dokumentasjon på tidligere oppnådd kompetanse. Studentevaluering: Kommunikasjonen mellom studenter og faglærere sikres gjennom dialoger og skriftlige referater fra basisgruppene. Videreutvikling av planer for studieemner blir revidert på bakgrunn av skriftlige og muntlige studentvurderinger underveis i studiet og ved studiets slutt. Arbeidsformer: Arbeidsformene skal fremme læringsutbyttet slik at studentene tilegner seg forutsetninger for å utføre det arbeidet de er tiltenkt som veiledere. Ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse er knyttet til gjennomføring av veiledning og til å kunne opptre i et profesjonelt fellesskap i barnehage og skole. Dette innebærer å utvise 3
aktør- og kommentatorkompetanse. Studiet forutsetter praktisering av veiledning underveis både i kurssamlingene, på basisgrupper og på egen arbeidsplass. Praksis: Studiet har obligatorisk praksis knyttet til gjennomføring av veiledning med ekstern vurdering og som primært skal gjennomføres på arbeidsplassen med en nyutdannet lærer. Alternativt kan veiledningen gjennomføres med en annen kollega på egen eller annen arbeidsplass. Det er en forutsetning for å kunne gjennomføre studiet at studentene sammen med arbeidsgiver sørger for å ha en kollega med profesjonsutdanning å veilede. Studiet innebærer tre veiledningsmøter mellom student, nyutdannet lærer og faglærer fra UiS (trepartsmøte) hvor hensikten er at studenten skal få praktisere veiledning. Møtene er stipulert til 1½ time per gang. 1. Det første trepartsmøtet er faglærer fra UiS ansvarlig for koreografi og gjennomføring av veiledningsmøtet. 2. Det andre trepartsmøtet er studenten ansvarlig for koreografi og veiledningsmøtet. Meta-veiledning gis av faglærer fra UiS. 3. Det tredje trepartsmøtet er studenten ansvarlig for koreografi og veiledningsmøtet. Faglærer fra UiS er observatør og ansvarlig for metaveiledning og vurdering av praksisdelen i studiet. Dette møtet er en del av den formelle vurderingen. Litteratur Artikler/kapitler merket med * blir trykket i kompendium som kan bestilles/kjøpes: Jan Ciekals, Invivo, Det humanistiske fakultet, medio juni 2013. janc@invivo tlf. 51 833480. Merk at noe litteratur er differensiert mellom lærere i barnehage, skole og videregående opplæring. Afdal, H.W.( 2011). Profesjon som kunnskapskultur. I Karlsen, T.(red.). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. Bjørndal, C.R.P. (2011). Hva er kvalitet i veiledning? I Karlsen, T. (red). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag Boge, M mfl. (2005). Læring gjennom veiledning. Meningsskaping i grupper. Bergen: Fagbokforlaget *Caspersen, J. og Raaen, F.D. (2010). Nyutdannede læreres første tid i yrket en sjokkartet opplevelse? I P. Haug (red.) Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstrakt forlag AS. Handal, G. og Lauvås, P. (1999). På egne vilkår. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. *Hanssen, B. og Østrem, S. (2010). Veiledning som didaktiske møter. I Høihilder, E. K. & Olsen, K- R. (red). Veiledning for nyutdannede lærere. Oslo: Pedlex. *Hanssen, B., Raaen, F.D. og Østrem, S. (2010). Det heseblesende lærerarbeidet: Om nyutdannede 4
læreres mestring av yrket. I P. Haug(red.) Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstrakt forlag AS læring og forskning. Tromsø: Eureka forlag. Hanssen, B og Helgevold, N. (2010). Over dørstokken. Fra å lære å bli lærer til å lære å være lærer. I T.L. Hoel, G. Engvik, og B. Hanssen (red.) Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag. Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandringer i en postmoderne tid (del II og III). Oslo: Ad notam Gyldendal Helleve, I. (2010). Utfordringar for nyutdanna lærarar i vidaregåande skule. I T.L. Hoel, G. Engvik, og B. Hanssen (red.) Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir Akademiske forlag (for lærere i videregående skole) *Jakhelln, R. (2008). Å se muligheter i det fremmede. I T.L. Hoel, B.Hanssen, R. Jakhelln og S. Østrem (red.) Det store spranget. Ny som lærer i skole og barnehage. Trondheim: Tapir akademisk forlag. *Jakhelln, R. (2009). Emosjonelle utfordringer i læreres yrkesstart. I Jakhelln, R. Leming, T. & Tiller, T.(red.) Emosjoner i forskning og læring. Tromsø: Eureka forlag. Karlsen T. (2011). Forhold av betydning for veileders delaktighet i veiledning. I Karlsen, T.(red.). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. Kleven, A. (2010). Lærerarbeidet i klasserommet. I T.L. Hoel, G. Engvik, og B. Hanssen, (red.) Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag. *Munthe, E. (2005). Læreren og læring; mellom usikkerhet og skråsikkerhet, Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 6, 431-445 Larsen, A. S. (2011). Å lytte til det uforutsette, det ukjente og det uforutsigbare. I T. Karlsen, (red.). Veiledning under nye vilkår. Oslo: Gyldendal akademisk forlag *Løgstrup, K. (2000). Den etiske fordring (kap.1), Oslo: J. W. Cappelen forlag Molander, A. og Terum, L.I. (2008). Profesjonsstudier en introduksjon. I A. Molander og L.I. Terum (red.) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. *Næss, G. (1999). Veiledning som møte. Veiledernettverket i Kristiansand. Årbok Pettersen, K-S. og Simonsen, E. (2010). Anerkjennelse og profesjon. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Steinnes, G.S. (2010). Frå utdanning til yrke. Førskulelæraren som profesjonell aktør? I T.L. Hoel, G. Engvik og B. Hanssen (red.) Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag (for lærere i barnehage) Østrem, S. (2010). Læreres profesjonelle utvikling hva vet vi og hva skulle vi gjerne visst mer om? I T.L. Hoel, G. Engvik, og B. Hanssen, (red.) Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag. 5
Stortingsmeldingene som er anført anbefales som bakgrunnslitteratur St.meld. nr. 11 (2008-2009). Læreren. Rollen og utdanningen. St.meld.nr.41 (2008-2009). Kvalitet i barnehagen Litteraturlisten kan endres i samråd med studentene hvis pedagogiske begrunnelser tilsier det. I tillegg har faglærer i samråd og samarbeid med studentene anledning til å velge inn andre aktuelle kapitler/artikler opptil 100 sider. Med forbehold om endringer. 6