Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap 15 + 15 studiepoeng (60 studiepoeng), trinn 1-7

Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap 15 + 15 studiepoeng (60 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. 7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for1. 7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010. Faget pedagogikk og elevkunnskap er fordelt på tre studieår. I det første studieår undervises det i emne 1 (15 studiepoeng), i andre studieår i emne 2 (15 studiepoeng) mens det i tredje studieår undervises i emne 3 og 4 (15 +15 studiepoeng). Emne 4 er bacheloroppgaven i utdanningen. Fagplanen ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 24. mars 2011. Innledning Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det skal være samlende og utgjøre den lærerfaglige plattformen i grunnskolelærerutdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Kjernen i faget er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Bevissthet om kulturell variasjon i oppdragelsen vil være avgjørende i møtet med samiske og andre minoritetsspråklige elever, der man tar hensyn til både det særskilte og det som er felles for alle barn og unge i Norge. Faget skal gi grunnlag for praktisk-pedagogisk virksomhet og være et kulturfag som kopler perspektiv på historie, kultur og politikk med oppdragelse, utdanning og danning. Faget skal synliggjøre de spenninger og den kompleksiteten som finnes i læreryrket. Forankring i forskningsbasert kunnskap og vitenskapelig tenkning er en forutsetning for alle emnene i faget. Praksisopplæringen Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. For mer informasjon, se avsnittet Praksisopplæring i emneplanen. Innhold Emne 1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (15 studiepoeng) Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på 1. 7. trinn står sentralt og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen læring og læreprosesser begynneropplæringen for ulike elevgrupper barnet som skolebegynner og om barns språk og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles 1

bruk av digitale verktøy sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid Ferdigheter Studenten kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene Generell kompetanse Studenten kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis Temaer i emne 1 Tema 1: Introduksjon til læreryrket Lærerrollen Sentrale styringsdokumenter Planlegging av undervisning Tema 2: Begynneropplæring Overgang barnehage/ skole Barns kognitive og motoriske utvikling Begrepsutvikling Grunnleggende ferdigheter Bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser i begynneropplæring Observasjonsmetoder Relasjonell kompetanse Tema 3: Læring og læringsprosesser Læreforutsetninger og læringsformer Motivasjon og læringsstrategier Planlegging for læring Tema 4: Ledelse av læringsarbeid Klasseledelse Læringsmiljø Kommunikasjon og veiledning Profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer Tema 5: Faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering 2

Læreplanarbeid Arbeidsmåter Vurdering Digitale verktøy for lærerarbeidet Emne 2: Elevenes læring og utvikling I dette emnet er den lærende eleven i sentrum. Hovedfokus er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring er en del av skolens fellesskap. Emnet vektlegger flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn barnet som skolebegynner og om barns språk og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i mediers påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike medier grunnleggende ferdigheter som basis for elevens utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter Ferdigheter Studenten kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen gjennomføre læringsrettet tilbakemelding analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon Generell kompetanse Studenten har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer i relasjon til elevenes læring 3

kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling Temaer i emne 2 Tema 6: Læring og sosialisering Elevenes lærings- og utviklingsprosesser Sosialisering, oppvekst og identitet Språklig og kulturelt mangfold i skolen Kjønnsidentitet og kjønnsroller Medier som sosialiseringsfaktor Tema 7: Elevenes læringsfelleskap Elevenes læringsprosesser Elevrelasjoner og samhandling Grunnleggende ferdigheter Kommunikasjon og gruppeprosesser Skolens kontekst og rammevilkår Tema 8: Tilpasset opplæring Nasjonale og internasjonale styringsdokumenter: elevers rettigheter Undervisning og tilpasset opplæring Individuelle strategier for læring og utvikling av metakognitiv forståelse Elever med særskilte behov Tema 9: Profesjonskompetanse Vurdering og veiledning i elevenes læring Relasjons- og kommunikasjonskompetanse med elever og foresatte Profesjonsetikk Organisering og arbeidsmåter Arbeidsmåtene i studiet omfatter både undervisningstilbudet som blir gitt og studentenes måte å arbeide på. Studiets arbeidsmåter vil dekke et bredt spekter av erfaringer for studentene, både gjennom undervisning og eget arbeid med pensumstoffet. Aktuelle arbeidsmåter er: Skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i grupper/klasse, digitalt arbeid og digitale læringsressurser og forskjellige former for øvelser, dramatiseringer og rollespill, formidling og presentasjon. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og være én- eller flerfaglig, eller som selvvalgte kurs. Det legges vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap kobles til praksisopplæringen. Flerfaglig samarbeid Både emne 1 (første studieår) og emne 2 (andre studieår) har to flerfaglige temaer som alle studentene skal delta i uavhengig av fag. I emne 2 dreier det flerfaglige arbeidet i høstsemesteret seg om samarbeid mellom praktisk-estetiske fag og andre skoledag. I vårsemesteret er temaet grunnleggende ferdigheter i alle fag. Praksisopplæring 4

Praksisopplæring i første studieår er lagt til skolens 1.-4. trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er lærerrollen, lærerarbeid og lærerens tilrettelegging for læring. Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til 5.-7. trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Det skal lages en logg der studentene strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra faget i praksisopplæringen. Loggen leveres praksislærer. Praksisperm Arbeid i tilknytning til praksis skal dokumenteres i en individuell praksisperm. Arbeid i praksispermen skal vurderes til godkjent/ikke godkjent. Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 1 (første studieår): Lærerrollen Klasseledelse og kontaktlærerfunksjon Vurdering Betydningen av lærerens handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på 1. 7. trinn. Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 1 (første studieår): Begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 2 (andre studieår): Tilpasset opplæring og spesialundervisning Elevforutsetninger Kulturelt og språklig mangfold Elevrelasjoner og klasseledelse Profesjonsetikk Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 2 (andre studieår): Språklig og kulturelt mangfold Elevens grunnleggende ferdigheter Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene definerer noen obligatoriske tema gjennom beskrivelser av læringsutbytte i 2. I programplanen for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn er disse temaene foreslått som obligatoriske: Barn i sorg og krise Barn og overgrep Barn og digitale medier Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 (første studieår) kan avlegges: Tema 1: Lærerintervju Skriftlig notat i praksisperm Tema 2: Flerfaglig oppgave med IKT-krav om begynneropplæring Skriftlig og muntlig oppgave i gruppe, observasjonsoppgave 5

Tema 4: Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring Faglige og didaktiske begrunnelser er en sentral del av arbeidet. Det er knytta IKT-krav til arbeidet. Tema 5: Faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering Elevvurdering, skriftlig notat i praksisperm Gjennomføring av kurs med tilhørende godkjent notat. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 (andre studieår) kan avlegges: Tema 6: Læring og sosialisering I løpet av praksisperioden i høstsemesteret skal studentene planlegge og gjennomføre et flerfaglig undervisningsopplegg som viser hvordan praktisk-estetiske læringsprosesser kan brukes i fag som engelsk, matematikk og naturfag. Musikk, kunst og håndverk, kroppsøving har, sammen med pedagogikk og elevkunnskap, en overbyggende rolle som sentrale kulturfag. Arbeidet kan strekke seg over én eller flere undervisningsøkter. Det skal dokumenteres som et refleksjonsnotat i studentenes praksisperm. Tema 7: Elevenes læringsfellesskap I løpet av praksisperioden i vårsemesteret skal studentene planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg knyttet til grunnleggende ferdigheter i alle fag med særlig fokus på flerspråklige elevers læringsutbytte. Tema 8: Tilpasset opplæring Kartlegging av enkeltelev. Skriftlig notat i praksispermen. Tema 9: Profesjonskompetanse Refleksjonsdager med tema om profesjonsetiske dilemmaer med krav om fagnotat i praksisperm. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltaking Emne 1: Deltakelse i flerfaglig periode om begynneropplæring. Det er krav om deltaking fordi det i denne perioden blir gitt en faglig introduksjon som vil være et nødvendig grunnlag for det videre lærerstudiet og yrkesprofesjonen. Gyldig fravær kan tas igjen ved oppmøte i undervisningen i en annen klasse. Dersom det ikke er mulig å ta igjen fraværet ved oppmøte, kan det gis en større kompensatorisk oppgave. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig 6

fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon, se www.hio.no/skikkethet Avsluttende vurdering Emne 1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (15 studiepoeng) Individuell muntlig eksamen. Det benyttes to interne sensorer. Det gis gradert karakter(a-f). Eksamen gjennomføres i vårsemesteret første studieår. Emne 2: Elevenes læring og utvikling (15 studiepoeng) Skriftlig, individuell skoleeksamen (seks timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter (A-F). Eksamen gjennomføres i vårsemesteret andre studieår. Symbol Betegnelse I forhold til læringsutbyttebeskrivelsene: A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Kandidaten viser en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser særlig god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Kandidaten har et høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltet. Kandidaten viser en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Kandidaten har et meget godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. Kandidaten viser en god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser god faglig forståelse. Kandidaten har et godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. Kandidaten viser en begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten kan referere til kunnskapsfeltet, men har liten sammenhengende fagforståelse. Kandidaten viser en begrenset faglig og profesjonsetisk refleksjon i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. Kandidaten viser en meget begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og sammenhengende fagforståelse. Den faglige og profesjonsetisk refleksjon er lav i forhold til arbeid med problemstillinger fra feltet. Kandidaten viser utilstrekkelige evne til bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten ikke tilfredsstiller minimumskravene til kunnskapsoversikt og fagforståelse. Kandidaten har manglende profesjonsetisk refleksjon. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. 7

Vilkår for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. For nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen, se høgskolens nettsider. Pensum 1. studieår Emne 1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (15 studiepoeng) Grunnbøkene i pedagogikk og elevkunnskap 1 og 2 brukes over to år, fordelt med relevante kapitler for læringsutbyttebeskrivelser for emne 1 og emne 2. Mye av pensumlitteraturen i emne 1 dekker ikke bare ett men flere av temaene, fordi faglige temaer nødvendigvis overlapper hverandre. Tema 1: Introduksjon til læreryrket Manger T, Lillejord S, Nordahl T, Helland T. (2009) Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Kap.1 Bergen: Fagbokforlaget 21 s Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK06, Kunnskapsdepartementet Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringsloven), Kunnskapsdepartementet 1998 Forskrift til opplæringsloven, Kunnskapsdepartementet Tema 2: Begynneropplæring Manger T, Lillejord S, Nordahl T, Helland T. (2009) Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Kap 2,3,5 og 6 Bergen: Fagbokforlaget 115 s Pensumhefte i Pedagogikk og elevkunnskap 1, avdeling Lui, Høgskolen i Oslo: Bae Berit (1995) Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse. kap 8. I Skram D Det beste fra barnehage og skole. Oslo: Tano 17 s Eide B J, Winger N (2003) Fra barns synsvinkel. Intervju med barn metodiske og etiske refleksjoner. Oslo: Cappelen 9 s. Gjøsund P, Huseby R (1999) I fokus. Observasjonsarbeid i skolen. Kap 3. Oslo: NKS-forlaget 21s Hansen K, Jagtøien G.L. (2000) I bevegelse: Sansemoltorikk-leik-observasjon Oslo: Gyldendal 12 s Tema 3: Læring og læringsprosesser Manger T, Lillejord S, Nordahl T, Helland T. (2009) Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Kap 7,8,9 og 10. Bergen: Fagbokforlaget 122 s Aasen J (2003) Flerkulturell pedagogikk en innføring, kap 2,3 og 4 Hamar: Oplandske bokforlag 70 s Pensumhefte i Pedagogikk og elevkunnskap 1, avdeling Lui, Høgskolen i Oslo: Hattie J (2009) Visible learning: A syntheses of over 800 meta-analyses relating to achievement, kap 11 London: Routledge 24 s Tema 4: Ledelse av læringsarbeid Manger T, Lillejord S, Nordahl S (2010) Livet i skolen 2 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, kap.1,3,5,6,7. Bergen Fagbokforlaget. 157 s Pensumhefte i Pedagogikk og elevkunnskap 1, avdeling LUI, Høgskolen i Oslo: Ogden T (2004) Kvalitetsskolen. kap 5. Oslo: Gyldendal 17 s 8

Imsen G (2006) Lærerens verden, kap 15. Universitetsforlaget. 23 s Tema 5: Faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering Eik l. T. (2007) Lekende læring og lærende lek i en endret skole. Oslo: Lex Norsk samfunnsinformasjon.100 s Imsen G(2006) Lærerens verden, kap. 2, 7,8,9,10,11,13, Universitetsforlaget. 240 s Pensumhefte i Pedagogikk og elevkunnskap 1, Avdeling LUI, Høgskolen i Oslo: Stålsett U, Storhaug M og Sandal R (red) Arbeidsmåter fra oppskrift til refleksjon. Kap 6. Bergen: Fagbokforlaget 28 s IKT: Bjarnø, Vibeke m.fl. (2009). DidIKTikk - Fra digital kompetanse til IKT i praktisk undervisning. Bergen: Fagbokforlaget Til sammen 976 s Pensum 2. studieår Emne 2: Elevenes læring og utvikling (15 studiepoeng) Grunnbøkene i pedagogikk og elevkunnskap 1 og 2 brukes over to år, fordelt med relevante kapitler for læringsutbyttebeskrivelser for emne 1 og emne 2. Mye av pensumlitteraturen i emne 2 dekker ikke bare ett men flere av temaene, fordi faglige temaer nødvendigvis overlapper hverandre. Tema 6: Læring og sosialisering Frønes I (2011) Moderne barndom, I. Frønes, Oslo: Cappelen Damm Akademiske. 187 s Hauge An Magritt (2007) Den felleskulturelle skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1,2,5,6,7,8,9,10 og 12. 196 s Lillejord, Magner og Nordahl (2010) Livet i skolen 2 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget kap. 4, 8, og 9. 80 s Manger, Lillejord, Nordahl og Helland (2009) Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget kap 1 og 11. 46 s Tema 7: Elevenes læringsfellesskap Bråten I (2011) Elevenes læring. Kap 2 i Postholm MB, Haug P, Munthe E og Krumsvik R (red) Lærerarbeid for elevenes læring 1 7. Høyskoleforlaget 15 s Dysthe Olga (red.) (2001) Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag: Dysthe O : Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. 40 s Dysthe O, Igland M-A:. Vygotsky og sosiokulturell teori. 34 s Vaage S: Perspektivtaking, Rekonstruksjon av erfaring og kreative læreprosesser: G.H. Mead og J. Dewey om læring.20 s Hertzberg Frøydis (2010) Skolen og grunnleggende ferdigheter. Ii Møller j., Prøitz T og Aasen P (red) Kunnskapsløftet tung bør å bære? 8 s Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/rapporter/2010/evak/fire andre delrapport.pdf Imsen G (2005) Elevens verden. Kap 16. Oslo: Universitetsforlaget. 35 s Tema 8: Tilpasset opplæring Alver V (2009) Alle lærere er andrespråkslærere. I Traavik H, Hallås O og Ørvig A (red)grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget 20 s 9

Bachmann Kari og Haug Peder (2006) Forskning om tilpasset opplæring. Oslo: Utdanningsdirektoratet (s 7 18) 11 s Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/forskning/tilpasset opplaring.pdf Imsen G (2005) Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 10. 20 s Lillejord, Magner og Nordahl (2010) Livet i skolen 2 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Kap 2 Bergen: Fagbokforlaget 27s Lillejord S og Jensen E (2009) Tilpasset opplæring politisk dragkamp om pedagogisk praksis. Acta Didaktica Norge, Vol3. nr 1. art 13. 13 s Tilgjengelig fra: http//www.adno.index.php/adno/article/viewfile/99/131 Offentlige dokumenter: Barnekonvensjonen Tema 9: Profesjonskompetanse Drugli M.B, Onsøien R. (2010) Vanskelig foreldresamtaler - gode dialoger. Oslo: Cappelen Akademiske 100 s Haug Peder (2008) Lærerutdanning i endring. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr 3, 2008 (s. 100-110) 10 s Ohnstad O. F. (2010) Profesjonsetikk i skolen. Lærerens etiske ansvar. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 140 s. Åbotnes Marit (2007) elevenes erfaring og den pedagogiske profesjonalitet Den røde anorakken. I Riksaasen Rita (red) Læreren i skolen og samfunnet. Oslo: Tapir akademiske forlag 9 s Til sammen 1011 s Det tas forbehold om endringer/revideringer i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studielederen godkjenner endringene. 10