FOTO OG LAYOUT: Etat for plan og geodata, Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø

A R K I T E K T U R- O G B Y F O R M I N G S P R O G R A M F O R B E R G E N K O M M U N E UTKAST 23.09.2010

FOTO OG LAYOUT: Etat for plan og geodata, Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø

BERGEN - EN VAKKER OG LIVSKRAFTIG BY! Staten, ved Kulturdepartementet, la i 2009 fram dokumentet arkitektur.nå, som grunnlag for utforming av en nasjonal arkitekturpolitikk. Arkitektur- og byformingsprogram for Bergen, skal være grunnlaget for en lokal byutviklingsdebatt. Målet med programmet er å skape ambisjoner om vakre, klimanøytrale og livskraftige byutviklingsprosjekt i Bergen. Programmet skal understreke kommunens egen rolle og muligheter i dette arbeidet. God arkitektur er ikke ensbetydende med høy pris. Viljen til å oppnå høy kvalitet er kanskje den aller viktigste innsatsfaktoren. 3

INNHOLD : 5 11 15 21 25 29 33 HVA ER DE LOKALE ARKITEKTURUTFORDRINGENE I BERGEN I 2010? HVA ER ARKITEKTONISK KVALITET? VIKTIGE TEMA OG PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER KOMMUNEN SOM PLAN- OG BYGGESAKSMYNDIGHET KOMMUNEN SOM UTVIKLINGSAKTØR OG MEDSPILLER KOMMUNEN SOM BYGGHERRE ANDRE INNSATSOMRÅDER 4

HVA ER DE LOKALE ARKITEKTUR- UTFORDRINGENE I BERGEN I 2010? 5

Kvaliteten på bygg, byrom og byområder er resultat av sammensatte demokratiske prosesser der mange premissgivere og utviklingsaktører er involvert. Kommunens fagmyndigheter, offentlige sektormyndigheter, markedsaktører i eiendoms- og byggenæringene, arkitekt- og konsulentfirmaene, samt politikere og interesseorganisasjoner har alle roller i dette samspillet. God kommunikasjon og godt samspill mellom disse aktørene, som tidvis har motstridende interesser, er en sentral utfordring. For å utvikle et felles språk og felles referanser for politikere, byggebransjen og kommunale saksbehandlere, trenger vi møteplasser for de byformende aktørene. Og vi trenger en debatt om stedsutvikling, byforming og arkitektur som kan løftes fram foran de partsfokuserte diskusjonene om store og små plan- og byggesaker. Visjoner og mål for utviklingsprosessene må fokuseres, slik at de enkelte aktørenes interesser kan utvikles og inngå i helhetlig stedsutvikling med god funksjonalitet, opplevelsesrikdom og visuell kvalitet. Arkitektenes faglige kompetanse til å gi form til tverrfaglige program må inn tidlig i prosessløpene - når påvirkningsmulighetene er der. 6

Bærekraft og klimautfordringer er sentrale tema i tiden. Her har alle parter i byutviklingsprosessene et ansvar for å utvikle ny kunnskap, nye grep og nye prosesser som kan formgi god stedsutvikling med høy arkitektonisk kvalitet. Det er viktig å utvikle energieffektive bygg, men byggene skal også ha høye arkitektoniske kvaliteter og danne gode byrom i en bærekraftig bystruktur. Helleren, Nygårdstangen, Konkurranseprosjekt for videregående skole og hovedanlegg for svømming og stuping KHR arkitekter as / EKJ rådgivende ingenører as / RISS landskap Langsiktige, bærekraftige utviklingsløp skal bygges opp fra dagens virkelighet og kan innebære betydelig omstilling. Dette stiller store krav til koordinering av gjennomføringsprosesser, hvor de grunnleggende målene ikke må tapes av syne i de kortsiktige beslutningene. 7

Bergen er en historisk by med sterke urbane særtrekk. Vår tids dynamikk og skala setter historiske strukturer under press. Mathall Fisketorget, Eder Biesel Arkitekter as I omformingsprosesser må det anses svært viktig å bringe Bergens grunnleggende urbane kvaliteter videre i nye drakter. 8

Bergen er bygget i det vestnorske landskapet. Nesten uansett ståsted i byen leser vi den med de omsluttende landskapsveggene som bakgrunn. Landskapsformer og vannveier er viktige kvaliteter i byen som må brukes aktivt i utvikling av nye steder i bydelene. Bergenske arkitekter har tradisjonelt vært mestre i å plassere bygninger i kupert og bratt vestlandsterreng, nasjonalt kalt Bergensskolen. Dagens byggemetoder krever stadig oftere store sprengsteinsfyllinger som byggegrunn. Hva skal til for å gjenvinne de gode landskapspregene - både for enkeltbygg og ved utvikling av steder. 9

Barn og ungdom må få nødvendig kunnskap om samfunnsmessige og visuelle kvaliteter og verdier som de skal videreføre. Plan- og bygningsloven legger opp til slik deltakelse i utviklingsprosesser. Det er en stor utfordring å gi slike prosesser egnet form og reelt innhold. Barnetråkk reistrering, 9 klasse Nykronborg skole 2008 Intensjonen med arkitektur- og byutviklingsprogrammet er å etablere en plattform for dialog mellom partene i byggebransjen og samtidig gi rom for deltakelse fra byens borgere og politikere. Programmet skal ikke erstatte kommuneplanen, eller være en lokal saksbehandlingsforskrift. Programmet skal tydeliggjøre utfordringer - slik at det blir satt et klart fokus på at funksjonelle og visuelle kvaliteter i vårt bygde miljø skal ha sin plass i alle økonomiske, faglige og demokratiske prosesser som bidrar til å endre byen vi bor i. Gjennom barnetråkk-registreringene er flere skoler i Bergensområdet trukket inn i utvikling av lokale planer. 10

HVA ER ARKITEKTONISK KVALITET? 11

Følgende visjon er formulert i Norsk arkitekturpolitikk 2009 (arkitektur.nå, s.8); "God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal utrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitekturpolitikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser". Det gode prosjektet starter alltid med en viljeserklæring fra bestilleren. Det følgende enkle spørsmål bør innarbeides i drøfting av alle prosjekt: Hva kan bidra til at den arkitektoniske kvalitet i prosjektet økes og tilfører stedet nye kvaliteter? 12

Begrepet arkitektur er vanskelig å definere entydig og blir brukt på ulike måter. Arkitektur har en samfunnsmessig og kunstnerisk dimensjon, der det estetiske og visuelle spiller en viktig rolle. Bygninger, byrom og skapte landskap hvor struktur, form og uttrykk avspeiler anleggets rolle i de bygde og naturlige omgivelser, er god arkitektur. God arkitektur forutsetter at byggeoppgavens mange deltema og funksjoner integreres i et helhetlig grep med en kunstnerisk idé. God arkitektur tar stilling til lys og skygge, lokalklima, helhet og detaljer, variasjon og harmoni, proporsjoner og balanse, materialer og de funksjonelle og visuelle bidrag til stedet. God arkitektur handler ikke om en bestemt stilretning innenfor arkitekturen. KHiB presentasjon av dagens prosjekt nabomøte desember 2006 nabomøte desember 2006 nabomøte mars 2007 KHiB,Møllendal, Snøhetta ILLUSTRASJONER 13

Arkitektur er ikke rent kunstuttrykk. Arkitektur handler også om bærekraft og brukskvaliteter; bygninger og byrom skal gi gode rammer om menneskenes hverdagsliv - også for barn, eldre og funksjonshemmede. Bygninger, byrom og landskap tjener formål, som bolig, kontor, fabrikk, lekeplass, kirke, museum og bybaneholdeplass. Anleggene må ha gode tekniske kvaliteter, være praktisk innrettet til sitt formål, behagelig å oppholde seg i og økonomisk overkommelig for brukerne. Arkitektur spiller en viktig rolle i forbindelse med utviklingen av byggemetoder, byggekomponenter og konstruksjoner. God arkitektur er her et spørsmål om å utvikle og sammenfatte moderne konstruksjoner, teknikk og materialer på en slik måte at det blir velfungerende helheter så vel i det eksisterende som i det fremtidige byggeri - og hvor kunstneriske og eksperimenterende forsøk samtidig kan ha livsvilkår. 14 Gangbro over Damsgårdssundet KHR arkitekter

V I K T I G E T E M A OG PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER Mulighetsstudie, Mindemyren, Dark arkitekter 15

16 Bergen er kjent som en vakker by. Vi må likevel erkjenne at mange bygg, byrom og byområder i Bergen har mangelfull funksjonalitet, opplevelsesrikdom og visuell kvalitet. Bergen kan bli en bedre by og blir alltid summen av de enkelte prosjekter, bygg og anlegg. Alle prosjekter kan derfor bidra til bedre fysiske omgivelser.

Byrom med spesielle kvaliteter er en viktig og prisbelønt merkevare i Bergen. De bergenske allmenningene er åpne og inkluderende møteplasser og gir rom for sosialt liv. Bygninger som avgrenser allmenningene bidrar til byliv og trygghet. Disse grunnleggende kvalitetene må tas med i utvikling av nye byrom i bydelene og ved knutepunktsfortetting. Lokale senterområder skal være gode og opplevelsesrike steder for barn og øvrige innbyggere i alle aldre, over døgnet og hele uken. Nye bygg og anlegg må tilføre sine omgivelser og offentlige rom bruksmessige og visuelle kvaliteter, slik at de enkelte lokalsamfunn i kommunen videreutvikles som vakre og velfungerende steder, med klar stedsidentitet. 17

Fra strategiprogram Vann mellom Longegårdsvannene, Atelier Dreiseitl. Kulturhistoriske verdier i landskap, bystruktur og bebyggelse må inkluderes i byutviklingen som identitetselement og kunnskapsressurser for framtidige innbyggere. Sammenhengen i hverdagslandskapet mellom naturområder, parker og gangtraséer må ivaretas for å sikre god tilgjengelighet for fotgjengere til rekreasjon i områder som er lagt til rette for friluftsaktiviteter, men også for opplevelse av natur, biologisk mangfold og ro. I regnbyen Bergen må nedbøren betraktes som en ressurs. Overvannsavløp som føres i åpne vannveier kan gi nye, bruksmessige og visuelle kvaliteter i rekreasjonsområder og det offentlige rom. 18

I følgende områder vil det i de nærmeste årene skje store edringer. De er derfor prioriterte innsatsområder for arkitektur- og byformingsprogrammet. 1. Bydelssentra og lokale senterområder langs bybanen VIKTIGE BYROM OG FASADE VIKTIGE BYROM OG FASADE Eksisterende Byfasader Offentlige grøntareal Viktige gangforbindelser Planlagt Nye byfasader Prinsipplan for utvikling av bybanepunktet Viktig Byrom Mulig byrom mot Mindemyren Mulige byfasader langs Storetveitvegen/Inndalsvegen Plangrense N 0 100 250 WERGELAND SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN - KART 5.1 - VERSJON 3 - APRIL 2010 Dagens bydelsentra og de nye senterområdene skal utvikles til gode lokalområder med bymessige kvaliteter. Sentrene skal være helhetlige og attraktive steder hvor bygningene gir kvalitet og trygghet til de offentlige rom. Fotgjengere, syklister og kollektivreisende prioriteres ved utforming av grønne områder, gater og byrom. 19

2. Omformingsområdene langs sjøfronten 3. Den historiske byen Markusplassen, Damsgårdssundet, White arkitekter AB Omforming av eksisterende industriområder til byens nye ansikt mot sjøen, må sikres bygninger og bystrukturer med høy bymessig kvalitet og åpne for god allmenn tilgjengelighet til sjøfronten. Byrom skal ha gode oppholds- og opplevelseskvaliteter og god innbyrdes sammenheng. Foredling av de offentlige byrom og all bebyggelse i den historiske byen skal ha høy kvalitet og bidra til attraksjon og et større mangfold av opplevelse og tilbud til bybefolkningen og besøkende. Bebyggelsens skala og struktur må være retningsgivende for utviklingsprosjekt. 20

KOMMUNEN SOM PLAN- OG BYGGE- SAKSMYNDIGHET 21

Plan- og bygningslovens overordnete mål er å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planer etter plan og bygningsloven skaper grunnlag for utvikling av steder, byrom og bygningsmiljø. Dersom målene som er formulert ovenfor skal kunne realiseres, må det fokuseres sterkere på arkitektur- og stedskvaliteter i plan- og byggesaker. Arkitektkompetanse må i større grad involveres i utvikling av utbyggingsprosjektenes arkitektoniske og bærekraftige kvaliteter, både på privat og offentlig side. Reguleringsplanene må sikre helhetlige stedsutviklingsgrep og realistiske gjennomføringsmodeller. Stedsanalyser i planarbeidene må vise kvaliteter som bør tas vare på og videreutvikles og rammene for hva som kan bygges og formes. Jo tidligere de viktige diskusjonene om bystruktur, stedskvaliteter, form og funksjonalitet kommer i gang, jo bedre er vilkårene for å utvikle gode, helhetlige plangrep og forutsigbar saksbehandling. 22

I områder der det igangsettes langsiktige og overordnede planprosesser, må kommunen så tidlig som mulig tydeliggjøre målsettingene med planarbeidet, slik at det kan utvikles en konstruktiv dialog med private interesser. Mange private utviklingsprosjekt vil kunne styrke grunnlaget for og innholdet i overordnet plan. Dersom det ikke er konflikter med mål og strategier i overordnet planarbeid, bør detaljreguleringer eller byggeprosjekt kunne gjennomføres parallelt med de overordnede planarbeidene. Planprogram Mindemyren, Etat for Plan og geodata Kommunen har også ansvar for å veilede private aktører om arkitektonisk utforming og innpassing av bebyggelse, for å sikre romlig, funksjonell og visuell kvalitet på planforslag og byggeprosjekt som kommer til behandling. Det må legges vekt på intensjonene i gjeldende planer og landskapsmessige og bygde omgivelser. God visualisering av byggesøknader, med spesiell oppmerksomhet på forholdet til de nære og nabolagets omgivelser, er avgjørende for drøfting og debatt. Arbeidet med å innarbeide gode illustrasjoner i saksfremstillingene i plan- og byggesaker må også forsterkes. Mulighetsstudie Mindemyren, Arkitektgruppen Cubus 23

Prioritert innsats i plansaker (offentlige og private): Sikre at planene følger opp prioriterte offentlige mål, gjennom å utarbeide gode planprogram. Utvikle mulighetsanalyser for god, bæredyktig byforming. Framheve overfor forslagsstiller at vurdering av arkitektur- og stedskvaliteter blir en viktig del av planarbeidet, på oppstartmøte for private planer. Gjennom kommuneplanens bestemmelser sørge for at plangrunnlaget bygger på gode analyser med vurderinger av stedskvaliteter som landskap, klima, identitet og bebyggelsestruktur. Involvere kommunens arkitektfaglige kompetanse i saksbehandlingen for å kvalitetssikre planenes arkitektur- og byformkvalitet. Vurdere om idé- og prosjektkonkurranser kan gagne planarbeidet. Sikre helhetlige grep i og mellom private forslagstillere gjennom tilbud om kommunal koordinering. Holde fokus på gode planprosesser og gjennomføringsmodeller som kan sikre rasjonell gjennomføring av planene. Prioritert innsats i byggesaker: Sette fokus på arkitektur- og stedskvalitet i saksbehandlingen. Sette fokus på illustrasjon av prosjektene i forhold til bebygde og landskapsmessige omgivelser. Forslag til nye bestemmelser skal gi grunnlag for at søkere presenterer sitt prosjekt som også viser konsekvenser for fellesskap og omgivelser. Utvikle funksjonelle planer som forebygger bruk av dispensasjoner. 24

KOMMUNEN SOM UTVIKLINGSAKTØR O G M E D S P I L L E R Fra reguleringsplan Møllendal øst, perspektiv allmenningen, 3RW arkitekter 25

De nærmeste årene vil byutvikling i Bergen ha et sterkt fokus på ombruk, omforming og fortetting av allerede bebygde områder. Dette vil innebære store muligheter, men også potensielt store konflikter mellom utviklingsprosjekt og eksisterende bebyggelse og beboere. I stadig mer profesjonaliserte planprosesser vil kommunen ha en viktig rolle å spille for å ivareta god informasjon til og reell medvirkning fra allmennhet og berørte enkeltpersoner tidlig i prosessene, mens påvirkningsmulighetene er reelle. Hensynet til god stedsutvikling og prioriterte mål vil være en sentral utfordring, både ved utforming av informasjon, i medvirkningsprosesser og ved drøfting av innspill. Mulighetsstudie Mindemyren, Arkitektkontoret Vaardal-Lunde Fra reguleringsplan Møllendal øst, perspektiv fra nord, 3RW arkitekter 26

Kommunen bør på ulike måter bidra til en generell debatt om viktige kvaliteter i utvikling av bysamfunnet. Gjennom prosjektet Framtidens byer ønsker Bergen kommune å være i forkant av utviklingen knyttet til en lokal, klimavennlig byggebransje. De nye utfordringene knyttet til energiklassifisering av bygg skal gi samtidsarkitekturen i Bergen gode eksempler både på fremtidsrettete løsninger og arkitektur av høy kvalitet. I tillegg til at Bergen kommune selv bidrar med forbildeprosjekter, utfordres private utbyggere og hele bransjen til å medvirke til å øke sin kompetanse og med synlige kvaliteter i bygg og anlegg i byen. Fra reguleringsplan Åsane, perspektiv av torget, Niels Torp arkitekter EKSISTERENDE OG PLANLAGT BYSTRUKTUR Fanahallkvartallet Bybane holdeplass Wergeland Terrase EKSISTERENDE OG PLANLAGT BYSTRUKTUR Bybane trasè Ny bygg KP 2006 - Senterområde (N) KP 2006 - Næringsareal videreutvikling Mindemyren områderegulerings byrom konsept W4 - Sentrumsområde for lokalsenter S11 Plangrense N 0 100 250 400m Ved bybanens holdeplasser skal det utvikles en rekke knutepunkt, hvor det ved siden av funksjonalitet for kollektivreisende skal legges stor vekt på ny tett bystruktur med urbane kvaliteter. Utbygging skal i hovedsak skje i privat regi, men prosjektene vil være avhengig av kommunal samordning og koordinering for å kunne realiseres. Det må tidlig i prosessene formuleres nye felles bilder og visjoner for stedsutvikling som kan inngå som forhandlingsverktøy i samordning av utbyggingsinteresser og offentlige mål. Samordning av planer og prosjekt vil kunne danne grunnlag for utforming av utbyggingsavtaler og fordeling av gjennomføingskostnader. Det må samtidig skapes samhandlingsarenaer innad i kommunen for å koordinere ulike forvaltningsområder og utvikle helhetlige kommunale målformuleringer i lokalsenterutviklingen. WERGELAND SENTRUM - OMRÅDEREGULERINGSPLAN - KART 4 - VERSJON 3 - APRIL 2010 27

Prioriterte oppgaver. Kommunale roller, prosesser og arenaer. Koordinere og samordne private planprosesser for å sikre offentlige kvaliteter i og mellom private prosjekt, med vekt på helhetlige byplangrep, og med fokus på trinnvis gjennomføring. Utvikle metoder for å visualisere og kommunisere fortettings- og omformingsprosesser. Utvikle modeller for samordning av kommunale etater med sikte på høy kvalitet i bruk av kommunale ressurser i lokalsenterutvikling. Sikre gjennomføring av områdekvaliteter og ny offentlig infrastruktur gjennom utbyggingsavtaler, kvalitetsprogram og salg av kommunale eiendommer. Sikre god lokalisering av nøkkelvirksomheter og tjenester i stedsutvikling gjennom strategisk eiendomsforvaltning (BKB - BTS - SEU) Utvikle og støtte forbildeprosjekt, for eksempel gjennom Fremtidens byer og Tid for tre. Utnytte offentlige tilskudds- og støtteordninger. 28 Fra reguleringsplan Åsane, hovedgaten, Niels Torp arkitekter

KOMMUNEN SOM BYGGHERRE 29

30 Byggherrefunksjonen i Bergen kommune ivaretas av Bergen kommunale bygg (BKB), Bergen bolig og byfornyelse (BBB), Grønn etat, Vann- og avløpsetaten og Samferdselsetaten. Andre aktuelle, offentlige aktører i Bergen med bestiller- og planleggingsansvar, er Bergen Tomteselskap AS, Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap (BiR) og Bergen og Omegn Havnevesen.

Kommunen ønsker å være en foregangsaktør der kommunen har byggherreansvar. Kommunens bygninger og anlegg skal utvikles med god arkitektur, hvor gode brukskvaliteter, gode energi- og vedlikeholdsløsninger og helhetlige formingsgrep bidrar til god investerings- og driftsøkonomi. Kommunen vil ved alle oppgaver vurdere hvordan den arkitektoniske kvalitet kan bli så god som mulig. Kvalitetskriterier bør utvikles i tråd med forbildeprosjektene innenfor Fremtidens byer. 31

Overordnete retningslinjer for kommunen som byggherre: Byggherren må ha faglig kompetente medarbeidere som skal ha nok tid, forståelse og ansvar for valg og gjennomføring av prosjektene. Kommunen skal vektlegge gode rammebetingelser for utvikling av arkitektur, byforming og kvalitet i planleggings-, prosjekterings- og byggefasen. Kompetanse og kunnskapsflyt mellom kommunens etater og avdelinger må bidra til at den tverrfaglige kvaliteten i kommunens prosjekter blir best mulig - og innenfor prosjektets rammebetingelser. Krav som går lenger enn teknisk forskrift skal spesielt omtales i prosjektets rammebetingelser. Kommunale byggprosjekter deles i 3 hovedgrupper: 1. Store og/eller viktige prosjekt Gjennomføres med plan- og designkonkurranse. 2. Ordinære prosjekt Prosjekteringsgruppe engasjeres som hovedregel ved anbudskonkurranse der kompetanse og kvalitet er en vesentlig del av evalueringskriteriene. 3. Mindre vesentlige prosjekt Anskaffelsen vurderes i hvert enkelt tilfelle. Arkitektfaglig kompetanse skal - i samsvar med lov og forskrift om offentlige anskaffelser - alltid være representert i juryen ved plan- og designkonkurranser. 32

ANDRE INNSATSOMRÅDER 33

Å videreutvikle Bergens mange kvaliteter, med høye krav til all byforming og arkitektur, er avhengig av at temaet holdes varmt i den offentlige debatten - alltid. Planlegging og arkitektur er noe alle har meninger om. For å skape større forståelse for de mange utfordringer som byforming og arkitektur kan og skal gi svar på, må endringer i bysamfunnet kunne drøftes i ulike interessegrupper, aldersgrupper, i fagmiljøer og i det politiske miljø. Presse og media som når bredt ut til befolkningen har både en spesiell mulighet, men også et spesielt ansvar i dette arbeidet. 34

Bergen kommune ser for seg at de følgende tiltakene vil kunne bidra til økt kunnskap og danne grunnlag for en viktig og forsterket innsats på byens arkitektur- og byformingspolitikk: Byutviklingskonferansen. Bergen kommune gjennomfører årlig en byutviklingskonferanse. Her settes fokus på de viktigste utfordringene kommunen står overfor, det vises ulike grep og virkemidler som grunnlag for debatt. Byutviklingskonferansen, som det inviteres bredt til, er en viktig møteplass og et formidlingssted. Fagforum Byutvikling. Byråden for byutvikling, miljø og klima gjennomfører 3 ganger i året en uformell møteplass med sentrale aktører i fagmiljøet og i byggebransjen. Ut fra samarbeidet i fagforum Byutvikling har de eksterne fagmiljøene dannet nettverket "Byfriksjoner" som ved å gjennomføre arbeidsmøter på byen følger opp eller tar tak i sentrale problemstillinger som berører, byplan, landskap og byrom, arkitektur og design. Bergen kommune deltar i planleggingsmøter som bidrar til å koordinere fagmiljøet mot sentrale oppgaver. I en forsterket innsats på temaet byforming og arkitekturpolitikk vil videreføring av dette nettverket og samarbeidet med Bergen kommune være viktig. Byfriksjoner. Nettverket består av ledelsen fra Bergen Arkitekt Skole, Kunsthøgskolen i Bergen, Bergen Arkitektforening, Norske Landskapsarkitekters forening, Norsk Bolig- og Byplanforening og Design Region Bergen. 35

Rådet for byforming og arkitektur (RBA). ("nye TFBU") Det vises til egen sak om forslag til revisjon av Tilsynsutvalget for byens utseendes navn, sammensetning og mandat. I saken anbefales at det til erstatning for TFBU opprettes et faglig kompetent råd for byforming og arkitektur (RBA), med et høyt faglig nivå. Rådet skal ikke inngå i kommunens saksbehandling, men ha en konsultativ funksjon for byrådet i vurdering av prosjekt som har offentlig betydning. Arkitekturprisen. Det skal årlig utdeles en arkitekturpris. Utdelingen skal knyttes til Byutviklingskonferansen. Bergen kommune har sekretariat for nominasjon og kåring av prisvinner. Veiledere. Det bør drøftes om det i større grad bør stilles krav om at planprosesser skal inneholde stedsanalyser og formingsveiledere basert på den aktuelle situasjon, for eksempel som hjelpemiddel til å utforme bestemmelser, og for å få diskutert prosjektets ambisjonsnivå. Prosessveiledere som konkretiserer forløp, kvalitetskrav og rollefordeling for større oppgaver, vil være nyttig, både for utviklere, saksbehandlere og politikere. Lokal kompetanseutvikling. Klimautfordringene krever ny kompetanse innenfor byggprosjektering. Bergen Arkitektskole og Høgskolen i Bergen har aktuelle fagmiljø som kan danne grunnlag for forskning, rådgiving og informasjon til bransjen. Husbanken, Fylkeskommunen og Bergen kommune samarbeider med institusjonene om å utvikle en tydeligere koordinering og et tyngdepunkt i undervisningsinstitusjonene på dette feltet. De samme aktørene er også involvert i et utviklingsarbeid for å få i gang et planfaglig studium på masternivå på Universitetet i Bergen. Begge disse utviklingsprosjektene vil kunne bidra til ny lokal kompetanse og høy kvalitet i den lokale fagmiljø. Bergen Arkitekt Skole er en ressurs for byen og kan bidra til nytenking og debatt i aktuelle tema knyttet til byforming og arkitektur. 36