Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege
Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede og vurdere hvilke pas. som skal videre i «helsesystemet» uansett hvilken sykdom. Vi «løser» mange nye problemer ved å skyve dem over på fastlegen. Hvem er egentlig ansvarlig for fastlegenes kompetanse?
Påstand 1 Hadde vi behandlet og utredet våre kreftpasienter like dårlig som våre demenspasienter hadde vi trolig fått en advarsel av Helsetilsynet. 50% av de demente er uten diagnose eller får diagnosen alt for sent i sykdomsforløpet.
Påstand 2 Demens er en av de aller alvorligste sykdommer man kan få. Den har meget store konsekvenser både for den syke, for omgivelsene og for samfunnet som helhet både rent menneskelig, resursmessig til pleie og rent økonomisk.
Påstand 3 Det er avgjørende med tidlig diagnose og regelmessig oppfølging slik at pasienten hele tiden får rett tilbud til rett tid. Det skal stilles både en medisinsk diagnose og gjøres en funksjonsvurdering. Demens er ikke en sykdom som det ikke er noe å gjøre med!!
I forordet står det: Samhandlingsreformen St.meld.nr.47 «Manglende samhandling er den viktigste grunnen til at syke eldre, mennesker med kroniske sykdommer, rusproblemer og psykiske lidelser lett blir tapere i dagens helsenorge». Hvilken dekning er det for en slik uttalelse? (Typisk svadaformulering i rett New public management ånd)
Påstand 4 Det som egentlig burde stått er: «Kommuneøkonomien og politisk handlekraft styrer behandlingen av en av våre alvorligste sykdommer.»
BAKTEPPET Demens er en alvorlig, dødelig sykdom og ikke en naturlig del av alderdommen. 71000 i Norge med demens. De aller fleste over 65 år. Alle skal ha rett tilbud til rett tid. Vi bør snakke like mye om habilitering/rehabilitering som om omsorg.
Bakteppet Insidensen av demens ca. 10.000 år Mild Cognitiv Impairment+ de engstlige like mange? Pasienter med KEH skal sjekkes x 2 per år I Moss bor det ca. 30.000. Det betyr at ca.70 nye personer hvert år skal vurderes samt at de syke skal vurderes/ følges opp i forhold til behandling/ tiltak. Det blir i overkant av 200 vurderinger totalt. DETTE MÅ SKJE PÅ KOMMUNENIVÅ. Her må det skje en sterk siling til spes. helsetjenesten.
Bakteppet Personer >65 år skal stort sett utredes og følges opp i kommunehelsetjenesten.(de <65 år skal til 2. linjetjenesten, men fastlegene må få mistanke og ordne videre henvisning). Sentrale aktører vil være: -Fastlegene for diagnose og oppfølging. Pasientene skal egentlig vurderes 2x per år i forhold til behandling/tilbud -Demensteamene for funksjonsvurdering f. eks. ADL omsorgsnivå, hjemmebesøk - Hjemmebaserte tjenester
Diagnose Det er legens oppgave å sette en diagnose. Som fastlege skal vi forholde oss til ICD 10. Svekket hukommelse, især for nyere data. Svikt av andre kognitive funksjoner (dømmekraft, planlegging, tenkning, abstraksjon) Klar bevissthet Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon, eller sosial adferd; minst ett av følgende: Emosjonell labilitet Irritabilitet Apati Unyansert sosial adferd Tilstanden må ha en varighet av minst seks. måneder
BAKTEPPET SAMHANDLINGSREFORMEN pålegger kommunene å bygge opp et lokalt system som ivaretar diagnose, funksjonsvurdering og tiltak på en betryggende måte, både faglig og menneskelig. Det mangler faglige, bindende føringer/normer fra staten til kommunene. For mange ting blir opp til kommunene å gjennomføre. Politikere er stort sett <50 år. Den syke må få rett tilbud til rett tid, restfunksjoner må stimuleres og verdigheten må ivaretas. Man må ta vare på de pårørende.
DIAGNOSTIKK Fastlegen må at standpunkt til hvilken demensform vi har med å gjøre, ikke bare bruke diagnosen P70 Demens. Nevrodegenerativ sykdom -Alzheimer -Lewy Body Demens -Frontotemporallappsdemens Vaskulær demens Sekundær demens (alkohol, tumor, mistanke om NPH..) Kombinasjon demens psykiatri (angst,depresjon, psykose )
Et tankekors.. Tar vi ikke demens på alvor? Mye tyder på at vi glemmer at demens er en alvorlig hjerneorganisk sykdom. Nylige undersøkelser viser: I overkant av 40% av de som mottar hjemmetjenester har en demenssykdom. Bare 19% av disse har kjent diagnose. 85% av sykehjemspasientene har demens, svært mange uten kjent diagnose. Jo eldre vi blir jo mindre er vi i kontakt med fastlegen og jo viktigere blir hjemmebaserte tjenester for mistanke/ igangsettelse av utredning.
Stasjoner på vegen mot institusjon Støttekontakt Hjemmesykepleie Dagsenter av ulike typer Bofellesskap Til slutt sykehjem og tiden her bør være så kort som mulig I hele forløpet pårørende støtte
Hva gjør fastlegen? Diagnostisk utredning krever 2-3 konsultasjoner. Først er det en orienterende somatisk vurdering, dernest mer målrettet testing og pårørende samtale og den 3. timen brukes til å gjennomgå funn og konklusjon. Her er både pasient og pårørende til stede. Ny samtale etter 3-4 mndr. Der drøftes hvordan det går, tar opp spørsmålet om hjelpemidler og jeg pleier også å ta opp spørsmålet om hvem som skal være pasientens stemme i fremtiden. Henvisning demensteamet.
Demensteamet- NAVET i kommunens demensarbeid I Moss fungerer dette som en 1.5 linjetjeneste. Vi gjør ADL/funksjonsvurderinger. Ut fra vår vurdering av pas. anbefaler vi f. eks. type dagsenter, om pas. bør inn på sykehjemmets utredningsenhet for vurdering av omsorgsnivå eller diagnostisk vurdering. Er behjelpelige med å sette diagnose i tvilstilfeller ev. henvise videre.(demens/delir/psykiatri) Gir råd om pas. som vi kjenner/ følger opp spesielle hjemmeboende pasienter/ behjelpelige med å vurdere samtykkekompetanse og førerkort)
Kommunale tilbud Støttekontakt her er det nødvendig med opplæring/vegledning. God hjemmesykepleie er viktig. Hjemmesykepleien bør gjøre en løpende funksjonsvurdering. (Bruk av OBS Demens skjema meget nyttig). Må kunne si noe om omsorgsnivå. Dagsentere -hvilke pas. skal hvor? Hyppighet? Velfungerende dagsentere viktige for å minske pårørende belastning og gi den syke et bedre liv samt utsette tidspunkt for institusjon.
Vurderingsopphold/ avlastningsopphold Viktig i en del tilfeller for å kartlegge omsorgsnivå. Vurdere psykiatriske symptomer opp mot demens. Vurdere smerteproblematikk. (OBS demens, NPI, QUALID, Cornell, døgnregistrering, ev. SOAS.). Medikamentsanering F. eks. teste ut dagsenter. Vurdere diagnostikk
BOFELLESSKAP Jeg er ikke enig i at de skal bo der til de dør. Da vil bofelleskapene «forvitre». Det er viktig at man kan nyttiggjøre seg de ulike tilbudene i «tiltakstrappen». Man må se at hvert trinn skal gi mulighet for vekst og utvikling.
Sykehjem Selv om sykehjem stort sett er siste stopp må fokus være på å gi pasientene et så godt liv som mulig med stimulering av restfunksjon. Jeg synes jeg for ofte ser at «oppbevaring» kommer for mye i fokus. Man må på sykehjem følge utviklingen av sykdommen for å kunne gi rett tilbud. Verdighet må stå i fokus gjennom hele oppholdet!
Mål for den kommunale tjeneste Viktigst av alt: et godt og verdig liv for den syke. Høy grad av faglighet i alle ledd som leverer tjenester. Kortest mulig tid på sykehjem.
Utfordringer Bedre sammenheng i pasientløpet og betydelig bedre faglighet i «alle kommunale ledd». Bedre samhandling fastleger, hjemmetjenester, demensteam. Bedre/mere samhandling med en oppegående 2. linjetjeneste som tenker både diagnose, rehabilitering, miljøtiltak, omsorg og ev. medisinering. Den største utfordringen er kanskje relativt kunnskapsløse politikere som skal spare penger og ikke skjønner at gode tilbud koster penger og blir billigere på sikt.