Barns utviklingsbetingelser



Like dokumenter
Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

STYRKET BARNEHAGETILBUD

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

Å få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

De yngste barna i barnehagen

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen

Et relasjonelt perspektiv på barns utvikling

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?

Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus

Marte Meo. Utviklingsstøttende kommunikasjon. Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Hvem skal trøste knøttet?

Ser du meg? Liker du meg?

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

MARTE MEO STUDIET. 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Tromsø. Oktober 2014

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

Åtte temaer for godt samspill Q-0923

Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Et godt hjem Gunnar Eide Torunn Fladstad

Intervensjoner: Prinsipper

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere -

AD/HD HVA ER DET? ADHD

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Den digitale tidsklemma

Relasjonelle konsekvenser

FOREBYGGING AV FØDSELDEPRESJON -GRUPPE TILBUD-

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

8 temaer for godt samspill

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Tilknytning i barnehagen

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen

Tilknytning eller frakopling?

Årskalender for Tastavarden barnehage Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

VIDEREUTDANNING. SMÅBARNSPEDAGOGIKK 30 Studiepoeng

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14.

Dialogens helbredende krefter

Å skape gode relasjoner mellom foreldre og barn i et dialogperspektiv. Foreldremøte i Solgløtt barnehage ved Synnøve Hysing-Dahl

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Kommunikasjon med personer med demens

Familieenheten - en traumebevisst enhet Heine Steinkopf, psykologspesialist Anette Andersen. psykologspesialist

8 temaer for godt samspill

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Mobilbruk kan være en stille form for omsorgssvikt

Sosial kompetanse og deltagelse

8 temaer for godt samspill

MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013

Å rsplan for Hol barnehage

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Hvordan erfares veiledning ved hjelp av Neonatal Behavioral Observation for førstegangsfødende mødre med friske barn?

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Innhold. Forord til den norske utgaven Om forfatterne... 15

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

Gode relasjoner den viktigste byggeklossen i barns utvikling. May Britt Drugli, professor i pedagogikk Inspirasjonskonferanse, Lillestrøm, 24/5-2018

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder...

International child Development

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Tidlige tegn på autisme

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

NORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23

Transkript:

1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin egen erfaring og utvikling.

2 Samspill Viktig at det er en avpasning mellom barnets indre forutsetninger (genetiske og konstitusjonelle) og dets miljø. Barnet er predisponert for å inngå i samspill med sine omsorgsgivere. Nyfødte liker godt å se på menneskeansikter Menneskestemmer er en type lyd som særlig vekker oppmerksomheten til den nyfødte Barnets gråt. Gråt kan skaffe barnet kontakt og oppmerksomhet. Smil er også et virkemiddel for å skaffe seg kontakt og oppmerksomhet.

Film: Barnet som reagerer på mors stemme 3

4 Samspill Danner rammer for barnets utviklingskvalitet. Det samspillet omsorgspersonen kan tilby barnet vil påvirke barnets utvikling. Barnets omsorgspersoner reagerer og responderer på barnets signaler; gråt, smil, tegn på behov for pause osv. Betydningen av kroppskontakt.

5 Film om de tre livsviktige K er Kjærlighet Kroppskontakt Kontinuitet

Film. Gråt som formidler behov 6

Hvordan samspill uttrykkes i de forskjellige faser. 7 0-2 måneder. Regulere tilstandene søvn og våkenhet. I våken tilstand vil barnet mer og mer orientere seg mot sosial kontakt. Omsorgspersonene kan skille mellom barnets ulike gråtetyper. Ved 6 uker søker barnet aktivt blikkontakt og kan opprettholde denne i en ikke-språklig samtale. 2-4 måneder. Gjensidighetsfase. Det foregår en gi og ta-utveksling mellom omsorgsgiver og barn ansikt til ansikt. Barnets blikkfokusering er en viktig faktor. Barnets oppmerksomhet rettes mot mennesker. Den voksnes imitering av barnet er et konkret uttrykk for sensitiv tilstedeværelse.

8 4-9 måneder. Utforskning av omgivelsene.barnet flytter sin oppmerksomhet fra utforskning av relasjonen med omsorgsgiver til ting og forhold i i omgivelsene rundt barnet. Den voksne følger barnets oppmerksomhet. Den voksne gir barnet kunnskap om seg selv, om andre, og verden rundt. Den voksne benevner handlinger og det barnet er opptatt av og skaper struktur i barnets verden.

9 9-12 måneder. Barnet er tydeligere i sine signaler både i oppmerksomhet og følelsesmessige uttrykk. Barnet ønsker å dele sine erfaringer og opplevelser med omsorgspersonene. Omsorgspersonen bekrefter barnet. Rammer inn situasjonen for barnet med sin oppmerksomhet og sitt blikk. Hjelper barnet å holde oppmerksomheten i situasjonen.

10 1-2 år Barnet utforsker og påvirker sine omgivelser. Omsorgspersonene blir en trygg base å utforske fra. Barnets omsorgspersoner blir veiledere for barnet. De følger barnet og hjelper det med å knytte mening til det som oppdages og det som skjer.

11 Intersubjektivitet Primær og sekundær intersubjektivitet (Trevarthen) Delt intensjon, oppmerksomhet og delt følelsesmessig tilstand. (Stern). Affektiv inntoning (Stern)

Primær intersubjektivitet 12

Sekundær intersubjektivitet 13

14 Samspill, kommunikasjon, tilknytning Samspill Gjensidig regulering av atferd, overføring av informasjon og en følelse av samhørighet. Kommunikasjon Overføre et budskap fra en person til en annen. Gjøre noe til felles kunnskap. Tilknytning Kan beskrives som det spesielle båndet som oppstår mellom barnet og barnets viktigste omsorgspersoner. Den eller de vi er knyttet til kan ikke erstattes med andre.

15 Tilknytning Spedbarnet er genuint motivert for å knytte seg til sine omsorgspersoner. (Bowlby)

16 Tilknytning Utvikling av gjensidig følelsesmessig tilknytning vil oppstå gjennom hverdagslivets opplevelser. Gjennom samspill og kommunikasjon. Tiden fra fødsel og videre utover i det første leveåret er spesielt viktig. Det er en klar sammenheng mellom omsorgsgivers sensitivitet og følelser for barnet og utvikling av tilknytning.

Film. Hva kan skje når barnet ikke blir møtt i forhold til sine behov. 17

18 Vansker med utvikling av meningsfull samspill og kommunikasjon Barnets uttrykk av signaler Omsorgspersonenes kompetanse og sensitivitet Fødselsdepresjon En kombinasjon

Film: Forventninger om fødsel og det nyfødte barnet 19

Filmsnutt fra den nye filmen om premature barn. 20

21 Samspill hos barn i risiko Barn i risiko har som regel forsinket utvikling, er mindre i stand til å avpasse sine atferdstilstander og har færre affektuttrykk enn det som er vanlig. Eksempel med for tidlig fødte barn De blir beskrevet som hypotone og sene i reaksjoner på overstimulering. (Smith og Ulvund 1999)

22 Samspill hos barn i risiko Den voksne får en vanskeligere oppgave med å balansere innenfor området der barnet er oppmerksomt og viser positiv affekt. Lett å overstimulere.

23 Transaksjonsmodellen Transaksjonsprosess etter Sameroffs transaksjonsmodell (Smith og Ulvund 1999) Mor Engstelse Unngåelse Barn Vanskelig temperament Fødsels- Komplikasjoner Språkforsinkelse Tid

24 Tiltak Veiledning og støtte til familien

Film fra neonatalavdeling i København 25

26 Viktige elementer i utviklingsstøttende kommunikasjon og samspill (Marte Meo) Se og følge barnets atferd, signaler og oppmerksomhetsfokus. Bekrefte Avvente barnets reaksjon, videre turtaking Vise tydelig start og slutt Benevne objekter og handlinger Triangulere. Barnets interesse for objekter, fenomener og andre personer aktiveres av den voksne. Den voksne leder positivt.

Film om foreldreveiledning i utviklingsstøttende kommunikasjon 27