1 Bildet av IT-sektoren preges for tiden av at svært få informasjonsleverandører og konsulenter greier å tjene penger på virksomhet knyttet til Internett. Det overskygger til tider det faktum at Internett trekker til seg stadig flere brukere. Spesielt er World Wide Web et svært interessant alternativ for alle som ønsker å kommunisere med omverdenen. Dette gjelder alt fra privatpersoner og småbedrifter til store konsern og internasjonale organisasjoner. Internett og World Wide Web er med andre ord en svært fleksibel kommunikasjonskanal uten mange av de begrensninger som kjennetegner analoge medier. Kvipt gjestegård er en av mange reiselivbedrifter som markedsfører sine tilbud på nettet. De færreste har behov for avanserte løsninger; enkelt design, fine bilder, litt fakta og kontakinformasjon gjør nytten. Holder man informasjonen oppdatert har man en god informasjonskanal mot potensielle kunder. www.kvipt.no Mediets egenskaper åpner for en lang rekke spennende muligheter som stadig flere tar i aktiv bruk. Det blir stadig mindre krevende å publisere på nett; det å lage enkle websider er i ferd med å bli like enkelt som å skrive et brev ved hjelp av en tekstbehandler. Det betyr imidlertid ikke at det er enkelt å benytte «web-teknologien» til effektiv kommunikasjon: Å sette
2 sammen innholdselementer til et velfungerende nettsted er i de fleste tilfeller vanskeligere enn å redigere en bok. At deler av «publiseringsteknologien» blir enklere kan derfor lett føre til at mange tar seg vann over hodet og publiserer web-løsninger som ikke fungerer som helhet. Målet med denne boka er å hjelpe enkeltpersoner og bedrifter til å utnytte tilgjengelig teknologi på en bedre måte. Det er allerede skrevet tusenvis av bøker de tekniske sidene ved webpublisering og det finnes en mengde svært gode ressurser på nettet. Dette skal ikke denne boka handle om. Bokas hovedfokus er på behov, innhold og struktur, elementer som må være på plass før du tar teknikken i bruk. Sol.no er Norges mest besøkte nettsted. Denne posisjonen har portalen oppnådd ved å levere godt innhold og nyttige tjenester over tid. www.sol.no Første kapittel tar utgangspunkt i bokas tittel ; «Informasjonsdesign for digitale medier». «Informasjonsdesignerens» oppgaver er, svært kort fortalt, å legge forholdene til rette slik at et budskap kan nå mottakerne, gjennom et gitt medium, med en ønsket effekt. Kjært barn har mange navn; informasjonsdesign benyttes i mange sammenhenger og du vil helt sikkert oppleve at andre bruker betegnelser som er forskjellige fra de jeg benytter. Jeg bruker begrepet for å understreke at det handler om produksjon og presentasjon av informasjon som «digitale tekster». Dette krever grunnleggende kjennskap til
3 de tekniske sidene ved digitale medier, men kanskje først og fremst kunnskap om hvordan en best formidler til forskjellige målgrupper. En kunnskap som langt på vei er uavhengig av de enkelte medienes egenskaper. Dagens medieutvikling er sterkt preget av at mediene digitaliseres og nærmer seg hverandre. Denne utviklingen kalles «konvergens» og kommer tydligst fram på World Wide Web hvor aviser, kringkasting og teleselskaper er med på å konkurrere om vår oppmerksomhet. Konvergensutviklingen får konsekvenser på ulike områder. Informasjonsdesigneren møter dette gjennom de enkelte mediene som blir stadig mer sammensatt, både med hensyn til teknologi og innhold. Konvergens påvirker alle medier på flere nivå og fører til at det i dag knapt finnes noen medieprodukt som ikke har vært gjennom en eller annen form for digital behandling. Det påvirker produksjonsmetodene og stiller krav til innholdsleverandørene, det påvirker medienes eiere og hvordan innholdet distribuseres. Til slutt påvirker konvergensutviklingen sluttbrukerne som endrer sine medievaner. I bokas annet kapittel gis en innføring i hvordan «teknikk» og «bruksmåter» til sammen danner ulike «medieteknologier». Deretter gir jeg en kort innføring i de mest sentrale medieteknologiene; fra «muntlig formidling» fram til dagens «digitale nettverksmedier». Gjennom et bevisst forhold til medienes egenskaper og kjennskap til tidligere skifter i medieteknologi vil du stå bedre rustet til å ta fornuftige avgjørelser knyttet til konvergerende medieteknologier. Bokas hovedfokus er rettet mot digitale medier. Her skjer den teknologiske utviklingen svært raskt og selv de som jobber med dette til daglig kan ha problemer med å følge med. Jeg har derfor som utgangspunkt at det er umulig å holde seg fullstendig oppdatert på det teknologiske området. Du kan bli flink innenfor nisjer, men ikke beherske alt! Etter hvert som mediebildet blir stadig mer komplisert er jeg styrket i vissheten om at dette er en riktig strategi. Informasjonsdesigneren kan med andre ord ikke sitte på spisskompetanse på teknikk, men han er likevel avhengig av generell kunnskap om hvilke egenskaper som karakteriserer digitale medier. I kapitlet «Fellestrekk ved digitale tekster» trekker jeg fram egenskaper knyttet til produksjon, distribusjon, økonomi og bruk. Meningen er å hjelpe deg et stykke på vei slik at du kan danne deg et generelt overblikk. Mulighetene til å knytte sammen informasjonelement på forskjellige måter er kanskje det fremste kjennetegnet ved digitalisert informasjon. «Hypertekst» er et svært vikitg begrep i denne sammenhengen; det blir derfor omtalt i et eget kapittel hvor jeg også kommer
4 inn på hvordan hypertekst ligger til grunn for ulike måter å «strukturere» informasjon. Etter en innføring i medienes egenskaper er tiden kommet til å se nærmere på «mediekonvergens». Dette begrepet er viktig og svært sammensatt. Det omtales derfor i et eget kapittel hvor jeg ser på de ulike formene for konvergens og hvilke konsekvenser dette får for innholdsleverandører og mediepolitikk. Såkalte smale portaler finnes det etterhvert mange av på World Wide Web. Disse nettstedene henvender seg til en begrenset målgruppe eller tar for seg et spesielt tema. Smale portaler kjennetegnes ofte av motiverte brukere som bidrar med eget innhold. Slike brukere er trofaste og vender ofte tilbake til nettsidene. www.dikt.no Bokas annen del er først og fremst ment for de som skal delta i en produksjon der produktet skal formidles i et digitalt medium. Fokus er rettet mot World Wide Web, men det meste vil opplagt være relevant også i andre sammenhenger. Denne delen innledes med et kapittel om «produksjonsprosessen». Her går jeg gjennom alle fasene i et prosjekt; fra ide og planlegging, via produksjon til markedsføring, drift og videreutvikling. Tematisk er dette kappitelet svært omfattende; hver del kunne vært utgangspunkt for en egen bok. Mitt viktigste anliggende er derfor å gi deg et overblikk og noen «knagger» som du kan bruke får å forankre din egen kunnskap og erfaringer.
5 Antikvariatene er en av de ytterst få bransjene hvor de fleste aktørene har positive erfaringer med e-handel. Det er nok flere årsaker til dette, men fokus på produkt, kunde og kostnader er noen sentrale stikkord. www.antikvaren.no Mange benytter World Wide Web som en privat «kanal» hvor de kan legge ut informasjon som interesserer dem. Denne gruppen har sjelden kommersielle grunner for å være til stede på web. Stadig flere nettsteder blir imidlertid til ut fra en eller annen form for økonomisk motiv. Selv om WWW er mulighetenes medium sliter mange med å tjene penger. For at du skal ha mulighet til å orientere deg med hensyn til økonomiske muligheter har jeg tatt med et kapittel om «e-handel». Svaret på hvordan du eller din oppdragsgiver skal tjene penger via nettet finner du ikke her, men du får en innføring som kan danne grunnalg for en målrettet satsing på nettet. Siste kapitel er viet «opphavsrett». Alle som skal jobbe med digitale medier bør ha en grunnleggende kjennskap til lovgivningen på dette området; både for å styre unna urettmessig bruk av åndsverk og for bedre å håndheve egne rettigheter. Kapitlet bør leses i sin helthet, men er også egnet som oppslagsverk.
6 Informasjonsdesign Ny informasjonsteknologi fører til at vi får nye fagområder ; «informasjonsdesign» er et av mange fag knyttet til utnyttelsen av datamaskiner til kommunikasjonsformål. «Informasjonsdesigneren» jobber med forholdet mellom mediet og brukerne. Knyttet til datamaskiner har dette fått den engelske betegnelsen «Human Computer Interaction», eller bare «HCI». HCI bygger på en lang rekke metoder og som alle har som mål å optimalisere forholdet mellom bruker og programvare. Informasjonsdesign kan forstås som å definere mål for en kommunikasjonshandling og tilrettelegge informasjon i en struktur som tjener målet. I mange tilfeller er kunnskap om informasjonsdesign et av de aller viktigste fagfeltene knyttet til visuell- og auditiv kommunikasjon. Riktig utforming av budskap både i innhold og form er arbeidsoppgaver som gjør informasjonsdesign til et interessant, men ofte krevende fagfelt. Læremidler på nett byr på en rekke muligheter som ikke finnes i den tradisjonelle læreboka, men digitale medier har også sine klare begrensninger. En av informasjonsdesignerens mange oppgaver er å bevisstgjøre sine oppdragsgivere med hensyn til hvilke medier som er best egnet i ulike sammenhenger. www.samfun.net Målgruppe, målformulering og struktur er informasjonsdesignets byggesteiner. I et samfunn hvor menneskene overstrømmes av budskap fra alle
7 kanter får fagfeltet stadig større betydning; det blir viktig å tilrettelegge og utforme et mediebudskap på en måte som gjør det synlig i det kompliserte mediebildet. Informasjonsdesignerens oppgaver kan på mange måter sammenlignes med hvordan en arkitekt involveres i byggingen av et hus. Vedkommende samtaler med oppdragsgiver, konkretiserer behov, beskriver hvilke oppgaver som skal løses og følger de ulike prosjektfasene helt fram til nøkkelen står i døra. På samme måte kan informasjonsdesigneren arbeide med å klarlegge formålet med et nettsted, finne ut hvem som skal bruke det og hvordan det bygges opp på best mulig måte. En viktig forskjell finnes dog; et hus har langt på vei funnet sin endelige form i det oppdragsgiver tar det i bruk, det er sjelden tilfelle for et nettsted. Det fleste større nettsteder oppdateres kontinuerlig og videreutvikles med nye tjenester og funksjoner i hele nettstedets levetid. Koblingen mellom tekst og bilder på Patentsyrets hovedside er et godt eksempel på hvordan enkle virkemidler kan bidra til å anskueliggjøre relativt komplekse problemstillinger. www.patentstyret.no Informasjonsdesignerens oppgaver er spesielt knyttet til hvordan mennesker oppfatter og oppfører seg i en situasjon der de søker informasjon. Faget trekker veksler på en rekke andre fagfelt; blant annet pedagogikk, psykologi, didaktikk osv. Kunnskap om oppmerksomhet, persepsjon, kognitive ferdigheter og hukommelse er også med på å danne grunnlag for de beslutningene som informasjonsdesigneren skal foreta. Videre kommer ikke
8 informasjonsdesigneren utenom økonomi, ledelse, juss og produksjonsteknologi i tilknytning til ulike medier. Det sier seg selv at ingen kan opparbeide seg betydelig kunnskap på alle disse fagfeltene. Informasjonsdesignerens viktigste egenskap er derfor evnen til å møte nye arbeidsoppgaver med et åpent sinn, være lydhør og hele tiden oppsøke ny kunnskap. Listen kan ikke bli komplett, men her følger noen sentrale arbeidsoppgaver knyttet til informasjonsdesign : Sette seg grundig inn i hva avsenderen ønsker å oppnå Beskrive målgruppen Definere hvordan en best kommuniserer med målgruppen Organisere innholdet i en tjenelig struktur Definere et system av skjermoppsett Knytte sammen struktur og navigasjonshjelpemidler Velge utviklingsverktøy Gi retningslinjer for hvordan ulike medietyper skal integreres Kommunikasjon mellom ulike fagfelt Prosjektledelse - overoppsyn med interaksjons- og presentasjonsdesign. Ha kontakt med ansvarlige for publisering og distribusjon Barn kan være en krevende målgruppe. Innholdet bør presenteres på en klar og entydig måte samtidig som det vekker barnas nysgjerrighet. www.dotbot.dk
9 Begrepet informasjonsdesign har lenge vært benyttet innen grafisk bransje, men har fått en ny og utvidet betydning knyttet til digitale medier. Dette skyldes ikke minst det nære forholdet mellom informasjonsdesign og de underliggende fagfeltene presentasjons- og interaksjonsdesign. Informasjonsdesigneren vil også være i løpende kontakt med de som leverer ulike former for innhold. I virkelighetens verden går ofte mange av arbeidsoppgavene over i hverandre. Mange prosjekt realiseres med relativt begrenset økonomi, ikke minst er det tilfelle når ferske «webdesignere» skal etablere seg eller når ulike «innholdsleverandører» selv publiserer i et nytt medium. De fleste kommer før eller siden bort i prosjekt hvor de ender opp med å gjøre det meste selv! Ikke desto mindre er det viktig å være bevisst hvilke fagfunksjoner du i så tilfelle skal fylle, særlig med tanke på at de forskjellige arbeidsoppgavene gir deg ulike roller ovenfor oppdragsgiver. Her er det fort gjort å «brenne seg»! På den annen side er konkrete erfaringer med ulike arbeidsoppgaver informasjonsdesignerens beste skole. Minimalistisk design og oversiktlig layout minsker risikoen for å bomme på målgruppen. Jo mer du eksperimenterer desto større er sjansen for å misslykkes. Når det er sagt; den som ikke tar sjanser vil trolig heller ikke begeistre. Norsk forms nettsider har funnet en balanse mellom tekstlig innhold og en enkel, men identitetskapende profil. www.norskform.no Interaksjonsdesign I svært mange tilfeller vil informasjonsdesigneren også gjøre interaksjonsdesignerens oppgaver. På større prosjekt vil imidlertid dette være en egen fagfunksjon. Informasjonsdesigneren legger imidlertid premissene for interaksjondesignerens arbeid og de to samarbeider nært.
10 Interaksjonsdesignerens primære arbeidsoppgaver er å : lage system for orientering til brukeren lage oversikt over navigasjonsmuligheter og tilgangsnivå definere hva som skal skje på hver skjerm lage storyboard Presentasjonsdesign Alle fagfunksjoner bør trekkes inn på et tidlig tidspunkt i produksjonsprosessen. Det er imidlertid grunn til å være varsom med å trekke inn grafisk design på et for tidlig tidspunkt. Dette betyr slett ikke at grafisk utforming har liten betydning for det endelige produktet, snarere tvert imot. Det er imidlertid alltid en fare for at deltagerne i prosjektgruppen, og ikke minst oppdragsgiver, henger seg opp i et konkret visuelt uttrykk på et for tidlig tidspunkt. Et grafisk design bør ideelt sett jobbes ut trinnvis; du kan spare prosjektet for atskillige arbeidstimer dersom du jobber med penn og papir helt fram til oppdragsgiver har akseptert forslag til layout og plassering av navigasjonshjelpemidler. Først da bør presentasjonsdesigneren for alvor gå i gang med å utføre sine arbeidsoppgaver på datamaskinen. Disse oppgavene omfatter hovedsaklig å : definere visuell stil lage de grunnleggende elementene på hvert skjermbilde lage kontrollelementene knyttet til navigasjonshjelpemidlene integrere mediaelementer Innholdsleverandører Som oftest blir innholdet som skal presenteres levert av personer som ikke jobber sammen med det øvrige produksjonsteamet til daglig. Det kan være ansatte hos oppdragsgiver, eksterne fagfolk eller innleide freelancere med spesiell fagkunnskap. Selv i tilfeller hvor en informasjonsavdeling har både teknisk -, informasjonsfaglig personale «på huset» kan avstanden til innholdsleverandørene være stor. Fremdeles har de fleste innholdleverandører sin primære erfaring fra analoge medier. Møtet med informasjons-, interaksjons- og presentasjonsdesigner kan dermed bli konfliktfylt. Ulike former for multimedia kan åpne en rekke muligheter, men skjermmediet har også sine klare begrensninger i forhold til andre formidlingsmedier. Det er informasjonsdesignerens oppgave å rettlede innholdsleverandørene og sørge for at de produserer innhold som gir spil-
11 Ebok er en blant mange aktører som er på jakt etter innholdsleverandører. Tekniske løsninger for formidling av innhold finnes det mange av, rett og slett fordi slike løsninger kan være ganske generelle. Innhold er sjelden generelt i samme grad, ettersom det som oftest krever en eller annen form for fagkunnskap. De som kan levere godt innhold stiller sterkt, også på nettet. www.ebok.no lerom, slik at interaksjons- og presentasjonsdesigner kan løse sine oppgaver på best mulig måte. Innholdleverandører bør samtidig få innsyn i produksjonsprosessen slik at de forstår hvordan og ikke minst hvorfor innholdet bearbeides. For de andre fagfunksjonene er viktig å huske på at innholdet til syvende og sist er det som bærer en informasjonstjeneste, innholdet bør alltid behandles med respekt. Som du ser må informasjonsdesigneren til enhver tid samarbeide nært med de andre fagfunksjonene. Evnen til å kunne koordinere og inspirere må kombineres med evnen til å skjære gjennom og ta de nødvendige avgjørelser. Samtidig skal informasjonsdesigneren med utgangspunkt i sin kunnskap om målgruppen, dens behov og oppdragsgivers ønsker tilrettelegge innholdet på best mulig måte innenfor de tekniske- og økonomiske rammene som gis.