Portalen 1
Vårt forslag til ny tverrforbindelse på Jessheim baserer seg på mål og visjoner fra Jessheim kommune. For å skape den best mulige sammenheng mellom rådhusplassen og dampsaga forsterkes de stedlige kvalitetene og det skapes et nytt landemerke med identitet og tilhørighet som en portal til Jessheim for å styrke stasjonsområde som sentrum. 2
Diagram: Byrom i Jessheim sentrum - både eksisterende og fremtidige. Byrom i Jessheim sentrum DAMPSAG PORTALEN - et nytt landemerke i Jessheim Våre forslag for undergang og bruløsning vil til tross for sine åpenbart ulike arkitektoniske svar og ulik tilnærming til oppgaven begge være tydelige landemerker, identitetsmarkører og porter som markerer Jessheim og gir særpreg. Vi har gjennom våre forslag lagt vekt på å gi byen et velfungerende kollektivknutepunkt og et sett med attraktive byrom som styrker sentrum. Gjennom et godt plangrep vil rådhusaksen og området mellom ringveien og jernbanesporene bli Jessheims viktigste møteplass og bindeleddet mellom sentrum og Dampsagaområdet. Dampsagportalen etableres i en ny bypark i Jessheim. Jernbaneparken blir sentrums nye urbane park og det naturlige møtepunkt sentralt plassert ved nye Jessheim stasjon, rådhuset og den nye bussterminalen. Det har også vært veldig viktig for oss å utvikle forslag som ikke diskriminerer og som gir en naturlig tilgjengelighet for alle. Vi mener det er essensielt at løsningen likestiller alle brukere og at kravet til tilgjengelighet løses som en naturlig integrert del av forslagene. Begge våre forslag baserer seg på Jessheim kommunes mål for å styrke sentrum. 3
Rådhusplassen Stasjonsparken Dampsagparken Herredshuset visuell kontakt i aksen ett dekke, flexibilitet 3 aktivitestrom Rådhusplassen Jernbanetorget vest og øst P+R BUSS TAXI K+R SYKKEL TOG SYKKEL A B kompakt langstrakt Bystruktur Prinsipper for rådhusaksen Illustrasjon 3.6.1 Diagram Rådhusaksen Byrom, parker og plasser 62 Byutvikling Jessheim - utredning av mulige løsninger for stasjonsområdet med tilgrensende arealer Januar 2010 Jernbanestasjonen og tverrforbindelsen ligger i utkanten av nåværende sentrum men sentralt i «Nye» Jessheim sentrum med utvidelser av sentrumsfunksjoner og boligutvikling på begge sider av jernbanesporet. For byen er det viktig og avgjørende å definere tverrforbindelsen og byrommene rundt som et sentralt sted i Jessheim sentrum som et strategisk og byplanmessig viktig og godt sted for å møte utviklingen av byen. I vår besvarelse foreslår vi å flytte bussterminalen fra nåværende plassering til nord for stasjonsområdet og benytte arealet til en ny sentrumspark. Jernbaneparken strakk seg tidligere over hele dette området. Flyttingen av bussterminalen og etablering av park og tverrforbindelse blir «åpningstrekket» i utviklingen av Nye Jessheim sentrum. Byrommet mellom Jernbanesporet og Ringveien er en av aksene i Jessheim sentrum. En grønn tverrakse som kollektiv knutepunktets funksjoner plasseres i. Vårt forslag anbefaler å rendyrke arealet som en park med knutepunktsfunksjoner som i tillegg tilrettelegges for en rekke fritidsaktiviteter og utvikles til sentrums grønne lunge. Vår bebyggelsesplan baserer plassering av bussterminalen på alternativ nord i rapporten Midt i Jessheim, rapport fra Asplan Viak 2010. Vi er av den oppfatting at dette vil gi det klart beste helhetlige resultatet for Jessheim sentrum og er det mest fremtidsrettede med tanke på de vekstprognoser som foreligger. Med det økte fokuset på privatbilisme og overgang til kollektivtransport bør Jessheim legge opp til godt tilrettelagt pendlerparkering og en effektiv busstasjon med utvidelsesmuligheter. 4
Jernbaneparken Stasjonsområdet rommer den fredete stasjonsbygningen, pakkhuset og det tilflyttede administrasjonsbygget fra Ullensaker dampsag og høvleri. Rundt stasjonen var det trafikkanlegg og en større park. Deler av denne parken sees fortsatt. «Fra starten av har det vært tilknyttet park til stasjonen. Dette var et uttrykk for jernbanens betydning for tettstedene, og det ble lagt betydelig arbeid i anlegg og vedlikehold av disse parkene. Det første parkanlegget ved Jessheim stasjon (Trøgstad) ble anlagt i 1862. Etter oppføring av dagens stasjonsbygning ble det i 1910 anlagt en ny park. Størrelsen og utformingen av parken har variert, men deler av anlegget foran parken er det samme som i 1910.» Fra kulturhistorisk stedsanalyse Jessheim 11.03.12 5
Stasjonsbygningen er Jessheims eneste fredete hus, bygget i 1908 etter tegninger av Henrik Bull. Miljøet rundt stasjonen er et bindeledd mellom gamlebyen og rådhusplassen, og et viktig område sentralt i byen. Stasjonen er også kollektivknutepunkt for Jessheim og områdene rundt. Ved å etablere en sammenhengende grønnstruktur fra Herredshuset og nordover reetableres jernbaneparken, og Herredshuset, stasjonsbygningen, tverrforbindelsen og den gamle trehusbyen knyttes sammen i en serie med byrom der også den nye dampsag portalen vil inngå. Parken etableres med en slik størrelse at tverrforbindelsen krysser gjennom parken. Stasjonsbygningen blir liggende i parken ut mot et sentralt rom som kan benyttes til servering, arrangementer og som en viktig forbindelseslinje i hverdagen. Den nye plasseringen av bussterminalen muliggjør utvidelser av bussterminalen ved behov og knytter tverrforbindelsen, bussterminalen og togstasjonen tett sammen slik at dette blir et kompakt og effektivt kollektivknutepunkt i byen. Korttidsparkering for å hente og sette av passasjerer til buss og tog innpasses i planene til den nye bussterminalen slik at denne viktige funksjonen ivaretas. Tverrforbindelsen defineres med et start og sluttpunkt i to definerte byrom: Rådhusplassen og østre byrom som etableres som Shared space med blanding av bil, fotgjenger og sykkeltrafikk. Aksen mellom disse etableres med høy kvalitet på gatedekket som binder aksen sammen til ett gulv, der myke trafikanter prioriteres men der det er plass til alle trafikantgrupper. Det blir ikke parkering innenfor aksens byromsgulv. En nesten kvadratisk rådhusplass som er definert av bygningsmasse i nord, vest og sør og åpner seg mot stasjonsaksen østover. Plassen samler Rådhuset, Kulturhuset, Kjøpesenteret og den kommende bebyggelsen i vest. Gangaksen mot stasjonsområdet får preg av å være en bred gangvei som er rammet inn av parkarealer. Styrkingen av rådshusparken vektlegger sammenhengen med stasjonsparken. Jernbaneparken er en samtidig tolkning av parken som en gang lå her. Jernbanebygget vil med den nye parken settes inn i en frodig park med slyngede gangveger og et sentralt parkrom. Formspråket har myke former og geometrier som tilpasses dagens vegsystem og byens funksjoner og forbindelseslinjer. Parken i vårt forslag blir en fortolket utgave av de historiske referanser. Rådhusplassen og østre byrom etableres med en mer urban inndeling og formspråk som mer direkte tilpasses vår tids bebyggelsesstruktur og volum. Dette gjør at både parken disse plassene blir tydeliggjort og vil dermed «tilhøre» hver sin struktur: Byaksen og parken. 6
Dampsag brua Miljøet rundt stasjonen er et bindeledd mellom gamlebyen og rådhusplassen og er et viktig område sentralt i byen. Stasjonsbygningen, pakkhuset og administrasjonsbygget fra Ullensaker dampsag og høvleri vil til sammen skaper en unik og historisk sett viktig kontekst for brua. Det historiske stasjonsområde er sårbar for nye strukturer uavhengig av deres størrelse. Vi har derfor valgt å utnytte dette spenningsforhold som et unikt potensiale for arkitektonisk utforming ved at brua står i dialog med sine omgivelser. Med en utforming som tar utgangspunktet i det eksisterende vil broa skape forbindelse med fortiden og blir et nytt landemerke for fremtiden. Brua drar sin inspirasjon fra historiske bru referanser (eks. Av noen av de gamle broer med tak) men er utformet og detaljert til å høre samtiden. Brua står i aksen fra rådhusplassen og forsterker og definerer øst/vest aksen i sentrum samtidig som dette blir stasjonsområdets landemerke. Det har vært overordnet for oss at konstruksjonen får et klart definert volum som spiller sammen med de andre historiske bygningene i området og oppleves som ett objekt i parken og byaksen. Plasseringen er sentral og vil være synlig fra mange knutepunkt i Jessheim. Konstruksjonen symboliserer det nye kollektivknutepunktet i Jessheim. Ved å integrere heisene som en naturlig del av prosjektet og volumet får alle brukere del i den samme bevegelsen uansett funksjonsgrad. 7
Relasjon Relasjon Relasjon Synlighet Synlighet Synlighet bærestruktur bærestruktur Bærestruktur tak / gulv Tak struktur / gulv tak / gulv struktur tak / gulv struktur utvikling tak / gulv struktur Tak / gulv overgang adgang utvikling Utvikling adgang Adgang Akse landskap Filplassering: teamwork://server.saaha.private/jessheim situasjon Bruas arkitektur /server.saaha.private/jessheim situasjon Bruas arkitektoniske språk bygger på spill av kontraster og materialer. Den er både skarp og mykt, har en klar og enkel form, klare arkitektoniske referanser, monumentalt og frodig, eksklusivt og folkelig. Brua har en rasjonell konstruksjon av stål i sammenheng med mykere trelammer som danner tak og rekkverk. Brua åpner seg opp mot endene og inviterer byrommet inn. Vedlikeholdsaspektet gjør treet til et utfordrende valg, men ved å benytte moderne materialer som acetylert tre som f.eks. Accoya med 50 års garanti mener vi tre også kan konkurrere mht vedlikehold. Ideen tåler andre materialvalg og her må vurdering av drift og vedlikehold bli avgjørende faktorer. Brua står i direkte dialog med de historiske bygningene på stedet og danner ett nytt tyngdepunkt i Jessheim Ill. 1 Brua står midt i den nye stasjonsparken og i aksen mot rådhuset. Dette gjør Dampsag brua til det som binder rådhuset med dampsagaområde. Den blir portalen som definerer og forsterker. Ill.2. Portalen er nye Jessheim stasjon. Ill.3 Dampsagbrua er en slank og elegant konstruksjon som med sin enkle geometri relaterer til sine omgivelser og relateres til stedets historie. 8
Modellphotos 9
stålkasse i møne UNP 300 +202.5 +202.5 overgurt stålkasse 300x200 trelameller UNP 300 syrefast stål webnet / glass undergurt stålkasse 300x200 tredekke UNP 300 +201.7 +201.7 Snitt Bru m1_50 Oppriss bru C+214.5 C+214.5 +202.5 +202.5 Oppriss bru 10
11
Konstruksjon Gangbrua vil ha et omtrentlig spenn på 46m og bredde lik 5m med minimum fri høyde over jernbanesporene på 7,5m, uten at brua blir en spesielt lang konstruksjon og er derfor en praktisk kryssing for brukerne i tillegg til at Jernbaneverkets krav til fri høyde er tilfredstilt. Saltak formes ved hjelp av mønedrager, samt fire langsgående gurter, i tillegg til et større antall femkantede tverrrammer som forbinder de langsgående elemtene og gir tilstrekkelig stivhet i systemet. Langsgående elementer og tverrammer utføres som stålkonstruksjon. De to undergurtene, dvs de nedre, langsgående bjelkene i de skrå delene (langs trappene) og horisontal del, utgjør bruas hovebæresystem. Disse jobber i trykk som en pseudobuestruktur. Disse to elementene vil sammen de vertikale søylene i hver ende føre alle laster til fundamentene. Strukturen er stabil og svært stiv i vertikal retning og tilstrekkelig stiv i horisontal retning, med små deformasjoner og umerkelige vibrasjoner som vil tilfredstille brukernes forventninger til komfort. Alle bærende elementer utføres i stål S355NL. Konstruksjonsvirke (tre) med behandling for å motså vær og vind (Accoya eller lignende) brukes i gangbanen og som fasade på alle fem sider av brutverrsnittet. Betongfundamenter på stålkjernepeler til fjell er antatt. Foreslått byggemetode (prefrabriksjon) minimaliserer byggetiden og innvirkning i minst mulig grad på togtrafikken. Bruelementene vil bli prefabrikert på verksted, i kontrollerte omgivelser, for så å bli transportert til byggeplassen som store elementer. Geometri og statisk system Brua krysser jernbanesporene som skiller Dampsagsparken fra Stasjonsparken og er en spesiell konstruksjon, men form som ligner på gamle jernbanekryssinger, men med et moderne Skisse bru struktur arkitektonisk uttrykk. Konstruksjonen inkluderer én trapp og heis i hver ende på grunn av kravet om universell utforming. Gangbrua vil ha et omtrentlig spenn på 46m og bredde lik 5m. Geometrien garanterer minimum fri høyde over jernbanesporene lik 7,5m, uten at brua blir en spesielt lang konstruksjon og er derfor en praktisk kryssing for brukerne i tillegg til at Jernbaneverkets krav til fri høyde er tilfredstilt. Saltak formes ved hjelp av mønedrager, samt fire langsgående gurter, i tillegg til et større antall femkantede tverrrammer som forbinder de langsgående elemtene og gir tilstrekkelig stivhet i systemet. Langsgående elementer og tverrammer utføres som stålkonstruksjon. De to undergurtene, dvs de nedre, langsgående bjelkene i de skrå delene (langs trappene) og horisontal del, utgjør bruas hovebæresystem. Disse jobber i trykk som en pseudobuestruktur. Disse to elementene vil sammen de vertikale søylene i hver ende føre alle laster til fundamentene. Derfor, brua kan ses på som en sprengverksbru hvor alle de andre elementene bidrar til å motstå lastene og gjøre konstruksjonen stivere ved å forme et vierendeelfagverk i vertikal og horisontal retning. Gitt sin form er strukturen stabil og svært stiv i vertikal retning og tilstrekkelig stiv i horisontal retning, med små deformasjoner og umerkelige vibrasjoner som vil tilfredstille brukernes forventninger til komfort. Alle bærende elementer utføres i stål S355NL. Konstruksjonsvirke (tre) med behandling for å motså vær og vind (Accoya eller lignende) brukes i gangbanen og som fasade på alle fem sider av brutverrsnittet. 12
Bygningsmaterialer Stålplater: S355NL iht. NS-EN 10025-3 Betong: B45 Armering: B500NC Mikropeling med stålkjernepeler Fundamenter Det er antatt at berg finnes på dybde 30m. Betongfundamentene i begge ender vil overføre lastene til pelene som antas boret inn i berget. Enkelte av pelene vil utføres med en vinkel i forhold til vertikalen for å overføre horisontallaster. Byggemetode En av hovedgrunnene til å designe brua i stål har vært å legge til rette for en byggemetode som minimaliserer byggetiden og innvirkning i minst mulig grad på togtrafikken. Bruelementene vil bli prefabrikert på verksted, i kontrollerte omgivelser, for så å bli transportert til byggeplassen som store elementer. Foreslått byggemetode: - Graving - Boring av peler - Støpe fundamenter med innstøte innfestingsplater for stålkonstruksjonen - Montering av begge sider av brukonstruksjoner opp til midlertidige tårn plassert på begge sider av jernbanespor - Montering midtspennet på bakken før det løftes på plass og sveis midtspennet til sidespenn - Fjern midlertidige tårn - Kle stålkonstruksjon med treelementer (gangbane og fasade), monter håndløpere, installer belysning og annet elektrisk anlegg. Ferdigstill landskapsarbeider. Skinnetopp Midlertidige Tårn Byggemetode Fase 1: Stålkjernepeler og fundamenter Fase 2: Montér stålkonstruksjon mellom fundament og midlertidige tårn Fase 3: Prefabriker Midtspennet og løft på plass. Forbind til øvrig brukonstruksjon FASE 1: STÅLKJERNEPELER OG FUNDAMENTER FASE 2: MONTÉR STÅLKONSTRUKSJON MELLOM FUNDAMENT OF MIDLERTIDIGE TÅRN FASE 3: PREFABRIKER MIDTSPENNET OG LØFT PÅ PLASS. FORBIND TIL ØVRIG BRUKONSTRUKSJON 13
PARKERING BUSS RÅDHUS TAXI KULTURHUS DROP-OFF RÅDHUS- PLASSEN +202 PERRONG STORSENTER GANGBRO PERRONG +202 JESSHEIM STASJON PAKK- HUSET EKS. BYGG BYROM ØST CAFÉ +205 JERNBANEPARKEN CAFÉ SYKKEL- PARKERING +208 +208 +205 HERREDSHUSET Situasjonsplan bru 14
Brua fra Herredshuset Brua fra Dampsagaparken 15
Dampsag passasjen Det er et mål å sikre en grønnstruktur i Jessheim sentrum som gjør det mulig å bevege seg i en grønn forbindelseslinje mellom plasser, torg og parker. Det er viktig å sikre og forsterke dette. Dette gjelder spesielt hovedpunktene Stasjonsparken og Dampsagaparken, rådhuset og i koblingen over jernbanen med Algarheimsbrua. Dampsag passasjen er en bred undergang med gode lysåpninger på begge sider av sporene. Åpningen ned til nedre nivå i knutepunktet ligger sentralt i Rådhusaksen for å sikre optimale bevegelsesmønstre. Åpningene utstyres med ramper i sikksakk kombinert med trapper på sidene for å sikre universell utforming. Begge åpningene er plassert nær Stasjonsbygget og Pakkhuset. Det historiske bygningsmiljøet utnyttes til å gi kvaliteter og identitet til passasjen. Passasjen er integrert del av byromsforløpet i Jessheim og er en naturlig del av reisen fra øst til vest. Byrommet har plass til alle og tilrettelegges for bruk både med skateboard og rullestol. Passasjen er en del av Jessheims akser, den er et fondmotiv og gir gode siktlinjer både i parken og i byaksen. Passasjen gir Identitet og omdømme til stasjonsområdet og aktivitetsmuligheter i de sentrale byrom med benker og sittemuligheter som innbyr til opphold og sosialt samvær. Vi foreslår at passasjen utstyres med en kunstnerisk utsmykking i form av en skulptur som streber oppover og gir lesbarhet og identitet. Kunstverket har evne til å virke som samlingspunkt for byens innbyggere og oppleves som en attraksjon i byrommet. Skulpturen skal brukes til å forsterke byopplevelsen, den urbane kvaliteten og ikke minst stedets identitet. Det anbefales at det etableres et samarbeid med kulturavdelingen og evt KORO/Jernbaneverket for valg og kunstnerkonkurranse av dette kunstverket. Passasjen er godt belyst under sporene for å inngi trygghet. Det er mulig men ikke nødvendig å ha heiser i Dampsag passasjen. Det er mulig å skape en rampebevegelse med stigning 1:20 slik at kravet til tilgjengelighet for alle overholdes. Mennesker med nedsatt funksjonsgrad er da en naturlig del av prosjektet og tar alle del i den samme bevegelsen og byrommet. 16
Relasjon Relasjon Synlighet Synlighet bærestruktur bærestruktur tak / gulv struktur tak / gulv struktur tak // gulv gulv struktur struktur tak utvikling utvikling adgang adgang +202.5 +201.7 BIM-verktøy ArchiCAD 17 NOR Filplassering: teamwork://server.saaha.private/jessheim situasjon BIM-verktøy ArchiCAD 17 NOR Filplassering: teamwork://server.saaha.private/jessheim situasjon +197 +197 Snitt passasje Passasjens arkitektur Undergangens arkitektur ønsker å invitere og understreke flyten i bevegelse gjennom området og byaksen og på denne måten gjør gjennomgangen til et element som sømløst knytter Jessheim sammen. Kontrasten mellom rasjonell konstruksjon av betong i sammenheng med mykere trelammer som danner vegger og rekkverk forsterker dette med sin utforming. Passasjen åpner seg opp mot endene og inviterer byrommet brukere inn. Samtidig sørger foreslåtte plassering av kunstnerisk utsmykking en naturlig og tydelig møtested og fokuspunkt i byrommet. Vedlikeholdsaspektet gjør treet til et utfordrende valg, men ved å benytte moderne materialer som acetylert tre som f.eks. Accoya med 50 års garanti mener vi tre også kan konkurrere mht vedlikehold. Ideen tåler andre materialvalg og her må vurdering av drift og vedlikehold bli avgjørende faktor. +201.7 Passasjen gir visuell kontakt mellom Rådhustorget og området øst for sporene Ill. 1 Dampsag passasjen har samme dekke og belysning i hele byromsaksen. Ill.2. Passasjen er et fleksibelt byrom, uten unødvendig beplantning og møblering. Ill.3 Undergangen er en elegant konstruksjon som med sin enkle geometri relaterer til sine omgivelser og relateres til stedets historie. 17 stålkasse i møne
18
A B B A +202.5 til bussstasjonen og plattformen +202,5 +200 +198.5 til plattformen +202.3 +197.5 +199 +197 C C til jessheim sentrum +197.5 +198 til dampsaga adkomstområdet +198 +200 +201 serviceområdet +199 +201 +201.7 plattformområdet sykkel-parkering pakkhuset til plattformen plattformområdet serviceområdet +202.5 til stasjonen og plattformen adkomstområdet jessheim stasjon Plan passasje Konstruksjon Undergangen utgøres med en monolitisk betongkulvert med lengde 23m og fri bredde lik 10m. Det er mulig å bygge undergangen ved å horisontaljekke kulverten inn under jernbanesporene til endelig posisjon for å ikke innvirke på togtrafikken i byggeperioden. For å støtte og armere jernbanesporene i byggeperioden slik at jernbanetrafikken kan fortsette uavhengig av byggearbeidene benyttes Verona system (eng). Bunnplata formes som et trau og føres opp til grunnvannstand slik at det ikke oppstår risiko for drenering av omkringliggende masser med mulig skadelige setninger. Det gjøres en vurdering vedrørende oppdrift, ved behov forankres bunnplata. Over bunnplata legges et drenerende sjikt. Dette sjiktet utnyttes til plass for avløpsrør fra drensrenner, drenering av eventuelt lekkasjevann og for legging av eventuelle snøsmeltere under gatebelegningen. Drensvannet ledes til en lensepumpestasjon som plasseres nær profilens laveste punkt. Lensevannet ledes til kommunens overvannsledning. Foreslått byggemetode Det er mulig å bygge undergangen ved hjelp av metode som innebærer å horisontaljekke kulverten inn under jernbanesporene til endelig posisjon for å ikke innvirke på togtrafikken i byggeperioden. Først spunter man på én side (Dampsagasparken) for å skape tørr byggegrop ved siden av jernbanesporet hvor man bygger kulverten på et horisontalt gligulv som også fungerer som arbeidsgulv før jekking. Så jekkes kulverten i langsgående retning inn under jernbanesporene i sin endelige posisjon ved hjelp av hydrauliske sylindre. For å støtte og armere jernbanesporene i byggeperioden slik at jernbanetrafikken kan fortsette uavhengig av byggearbeidene, benyttes et spesielt system (eng.: Verona system). Materialer Stålplater: S355NL iht. NS-EN 10025-3 Betong: B45 Armering: B500NC Beskrivelse konstruksjonen Undergangen fra Dampsagsparken til Stasjonparken under jernbanesporene løses med en monolitisk betongkulvert med lengde 23m og fri bredde lik 10m. 19
PARKERING BUSS RÅDHUS TAXI KULTURHUS DROP-OFF RÅDHUS- PLASSEN +202 STORSENTER UNDERGANG PERRONG PERRONG +202 JESSHEIM STASJON PAKK- HUSET EKS. BYGG UNDERGANG BYROM ØST CAFÉ +205 JERNBANEPARKEN CAFÉ SYKKEL- PARKERING +208 +208 +205 HERREDSHUSET Situasjonsplan passasje 20
Passasjen fra Jessheimbrua Passasjen fra Dampsagaparken Passasjen fra Herredshuset 21