PULS tverrforbindelse på jessheim BESKRIVELSE

Transkript

1 PULS tverrforbindelse på jessheim BESKRIVELSE

2 JESSHEIM PULS Jessheim Puls er mer enn fysiske forbindelser. Det er elementer og funksjoner som beriker det offentlige rom og gir stedet Jessheim identitet, rom som skaper muligheter og er til bruk for alle, steder som gir økt livskvalitet til byens befolkning og dens besøkende Jessheims utvikling Jessheim er en by som opplever svært sterk vekst på grunn av nærheten til hovedstaden, flyplassen på Gardermoen og nasjonal veg- og jernbaneinfrastruktur. Byen opplever rask utvikling både med boligutbygging og handel. Store utbyggingsprosjekter er under planlegging på begge sider av jernbanen. Den sterke veksten krever at det legges særlig vekt på å sikre utviklingen av gode byrom, parker og forbindelser, og at det skapes kvalitative og inkluderende møteplasser for alle brukere av byen. Sterk befolkningsvekst forsterker også behovet for at øst og vest knyttes bedre sammen. Det sentrale Jessheim mangler i dag gode forbindelser for gående på tvers av jernbanen. De fremtidige byrommene på hver side av jernbanen må knyttes sammen og utvikles i et helhetlig perspektiv. Tverrforbindelsen skal bidra til å skape en sammenhengende by. I tillegg til å være et identitetsskapende element som knytter sammen bydeler og byrom skal tverrforbindelsen også sørge for at nye Jessheim stasjon forbindes på tvers av sporene på en mest mulig effektiv måte. Eneboligområder SENTRUM NY TVERRFORBINDELSE Eneboligområder GYSTADMARKA planlagt for innbyggere Eneboligområder

3 Overordnet Situasjon Parker og byrom Jessheim Sentrum fremstår helhetlig og konsentrert. Bebyggelsen er variert og har arkitektoniske kvaliteter. Likevel fremstår bysentrum som usammenhengende. Kjøpesenter og infrastruktur skaper barrierer mellom sentrale byrom og grøntstrukturer, og gjør at disse fremstår som koblet fra hverandre. Sentrum vil i fremtiden ha fire viktige byparker; Stasjonsparken, Rådhusparken, Herredshusparken og Dampsagparken. Ved å utvide dagens Stasjonspark sydover og nordover skapes umiddelbar forbindelse mellom alle disse parkene. Jessheim har gjennom Furusethgata, Storgata og Storsentergata tre viktige gateløp i øst-vest retning der mye folk ferdes. Disse byrommene har ulik karakter og forskjellige kvaliteter, og er alle viktige identitetsskapere for Jessheim sentrum. Furusethgata etablerer koblingen mot Rådhusplassen, Rådhuset og Kulturhuset, Storgata forbinder viktige byområder i vest med sentrum og byr på mange utadrettede funksjoner, Storsentergata inneholder en rekke viktige handelsfunksjoner. De tre gateløpene er koblet sammen i vest gjennom Torget og Torggata, men mangler tydelige forbindelser i øst. Utvidelsen av Stasjonsparken gjør at alle disse gateløpene fanges opp i parken, knyttes sammen, og forbindes med nytt kollektivknutepunkt og ny tverrforbindelse. Koblingen mellom Rådhusplassen og Stasjonen/Dampsagaområdet fungerer dårlig på grunn av Ringveiens barrierevirkning og Furusethgatas karakter som en bilvei, uten utadrettede funksjoner. Et gateløp utformet etter shared space prinsipper åpner for bilens tilstedeværelse, men gjør denne viktige hovedforbindelsen om til et sted der det er attraktivt for gående/syklende å oppholde seg og å ferdes. Byrommet gjøres mer intimt og aktivt ved at kjøpesenteret utvides og åpnes ut mot gata. Det nye shared-space byrommet trekkes over Ringvegen i øst og kobles direkte mot stasjon og tverrforbindelse. På Dampsagasiden etableres et nytt byrom mellom Pakkhuset, Administrasjonsbygget og nye Saga Terrasse. Plassdannelsen blir en del av Dampsagparken, og kobler seg direkte mot tverrforbindelsen. A N A L Y S E / G R E P Eksisterende grøntstruktur Stasjonsparken utvides mot nord og syd Grøntstrukturer koblet sammen Furusethgata Storsentergata Storgata 3 viktige byrom med ulik karakter Byrom kulminerer i park......og kobles sammen med kollektivknutepunktet og tverrforbindelse

4 Den historiske stasjonsparken omkring Stasjonsbygningen opprettholdes og forsterkes. Gangveier og små plassdannelser internt i parken tilpasses den nye situasjonen. Parken utvides sørover (der den tidligere har ligget), nordover for på den måten å ta imot de tre viktige byrommene/gateløpene i sentrum, og vestover over Ringvegen for å binde Stasjonsparken sammen med Storsenteret. Ringvegen utvides i bredden og sykkelfelt innpasses. Veien utvikles som hovedåre for bil og sykkel gjennom Jessheim sentrum. Dagens rundkjøring i overgangen mot Furusethgata omgjøres til en løsning med T-kryss da behovet for avkjøring mot dagens stasjonsområde bortfaller. Kø- og trafikksikkerhetsproblemene i Ringvegen knyttet til strekningen foran Storsenteret løses ved flytting av busstasjonen (se neste avsnitt), ved at gangfelt etableres i direkte kobling mot Storsenteret, og ved at Stasjonsparken trekkes over Ringvegen slik at det relativt store uavklarte området foran senteret får en definert funksjon. Opplevelsen av å kjøre gjennom Stasjonsparken vil fungere som et forvarsel til bilister om shared-space området som krysser Ringveien lenger fremme. I sør løftes terrenget i parken opp slik at det følger Ringveien opp forbi rundkjøringen, videre langs Algarheimsvegen, og frem til brua over jernbanen. Dermed etableres et parkområde med direkte forbindelser på tvers av Ringveien/Algarheimsveien og inn i tilstøtende byområder/parker. Ny bygningsmasse plasseres helt øst i parken og under parklokket. I nord griper parken tak i Furusethgatas avslutning, og binder tverrforbindelsen, jernbanestasjonen og bussterminalen sammen med resten av grønnstrukturen i sentrum. Parken gis en enklere og mer åpen utforming med gress og innslag av prydgress og stauder dette for å sikre åpenhet, bedre solforhold, og for å lette orienteringen i området. Det er et mål å ta vare på så mange som mulig av de eksisterende trærne. Enkelte nye trær plantes for å forsterke opplevelsen av parken og å binde den sammen med resten av Jessheim sentrum. eksisterende stasjonspark med trær opprettholdes En del av problemene knyttet til trafikk og barrierer i dagens sentrum henger sammen med tilkomst til parkeringsarealer. Nedkjøringen og innkjøring til Ormen Lange fra Furusethgata fjernes, og begge nivåer får innkjøring i nord. Skråparkering rettes opp og p-plasser utvides noe på bredden for å ivareta tilstrekkelig manøvreringsareal. Gjennomkjøringsparkering i den underjordiske delen av p-huset kan sikres ved å lage forbindelse inn til p-kjelleren under Storsenteret. Nye p-plasser kan etableres under ny bebyggelse nord for og sør i Stasjonsparken. Pendlerparkering bør erstattes av et bedre tilbud i kollektivtransport, men kan i en overgangsperiode etableres på ikke utbyggede tomter nord for busstasjonen. På Dampsaga-siden ivaretas dette på p-plass øst for nye Saga Atrium. Det etableres i tillegg mindre parkeringssoner for drop-off tilknyttet Tog- og busstasjon, Storsenteret og Rådhusplassen. rådhusparken, ca 135 pl. ormen lange under, ca 130 pl. storsenteret, ca 120 pl. ormen lange over, ca 85 pl. drop off 5 pl. under ny bebyggelse ca 250 pl. gateparkering / drop off, 6 pl. drop off 5 pl. dampsaga ca 120 pl. Parkeringskapasitet kontorbygg / næring rådhus kulturhus lfelt Trafikk og infrastruktur Rin gve s ien ykke Stasjonsparken sykkelsentral bussterminal Jessheim storsenter syk k elfe lt Stasjonsparken Stasjonsbygningen høyde mot veg fanges opp konferansehotell / kontor bygningsvolum trekkes inn under

5 Stasjonsområdet Jernbanestasjonens tyngdepunkt flyttes nordover og blir liggende i direkte kobling mot tverrforbindelsen. Busstasjonen reetableres i en kompakt løsning nord for Stasjonsparken, der den får direkte kontakt med Ringveien, jernbane og tverrforbindelse. Her etableres et kollektivknutepunkt med korte avstander og tydelige forbindelser mellom tog, buss, taxi, sykkelparkering og drop-off sone for personbil. Stasjonen er ikke lenger et konkret betjent bygg, men en samling offentlige rom og funksjoner. Pakkhuset, Administrasjonsbygget og Stasjonsbygningen transformeres til nye funksjoner som skaper aktivitet i byen, og kan samtidig ivaretar funksjonen som venterom slik kan det legges det opp til opplevelser mens man venter. Tverrforbindelsen og stasjonen. Tverrforbindelsen skal sørge for mest mulig effektiv flyt av reisende internt på stasjonen. Den skal skape direkte forbindelser, være universelt utformet og tilpasset alle. Videre skal forbindelsen svare på en rekke tekniske krav fra jernbaneverket og NSB. Det er derfor avgjørende med et fleksibelt og robust arkitektonisk konsept som ivaretar både dagens og fremtidige logistikkmessige og tekniske hensyn. Energi og miljø Både i arbeidet med utviklingen av Jessheim sentrum generelt og tverrforbindelsen spesielt bør det søkes benyttet løsninger som tar hensyn til miljøet. De overordnede grepene med å utvide Stasjonsparken og etablere Dampsagparken vil gi en bedre blå-grønn faktor (BGF) for Jessheim sentrum. I etableringen av disse parkene bør man sørge for å ivareta biologisk mangfold ved å plante stedegne arter og unngå svartelistearter. Videre bør det etableres systemer for gjennomslipp og håndtering av overflatevann i shared-space området. Det må etableres sammenhengende gang- og sykkelnettverk gjennom sentrum, og kollektivtransporten må styrkes på bekostning av bilen. Det bør benyttes kortreiste og resirkulerbare materialer som er robuste og varige. Stasjonstyngdepunktet flyttes Flyt buss- og togstasjon Buss og taxi

6 UNDERGANG Undergangen forholder seg til de lokale forhold i nord og syd på to svært ulike måter. I nord etableres en aktiv og fleksibel vegg som kan inneholde en rekke ulike funksjoner, og som kan integreres i fremtidige tilstøtende utviklinger. Her finnes aviskiosk, billettautomater, sykkelverksted, automater med mat og drikke og minigalleri for lokal kunst. Veggen har en åpen og sterk visuell fremtoning. Den bidrar til aktivisering og lyssetting av undergangen. I syd arter forbindelsene opp mot det høyereliggende bynivået seg som terrasserte og skrånede plan som er formet for å tilpasse seg eksisterende verneverdige bygninger og som på den måten skape nye byrom. Bevegelsen veksler mellom grønne og harde overflater og er på den måten tilpasset lokale situasjoner slik som forbindelse mot Furusethgata/Rådhuset, stasjonspark, område under spor, etc Terrenget i Stasjonsparken trekkes ned og gjør vestsiden av undergangen til et nytt, senket byrom. På Angrepspunkt SIKT SIKT Sikt denne måten låner undergangen kvaliteter fra parken og skaper en attraktiv, aktiv og sentral møteplass. Parken terrasseres ned mot undergangen for å kunne innpasse trapper, gangforbindelser og steder for opphold og rekreasjon. Grepet med den nedsenkede terrasseringen gir opplevelse av åpenhet og lys. Det nye byrommet videreføres under jernbanesporene og videre østover opp i Dampsagparken. Den rette rampen gir lys og åpenhet til det smaleste partiet på undergangen. Også på denne siden trappes terrenget ned til gulvet i undergangen. Grepet gir opplevelse av åpenhet, og sørger for at de eksisterende verneverdige bygningene i øst ikke vil ha behov for forsterkning som følge av etableringen av undergang. Logistikkmessig er det lagt opp til direkte forbindelser med trapp og heis opp til perrongene, mens forbindelsene mot øvrige deler av byen er ivaretatt gjennom heis, trapper og ramper. På vestsiden skaper heis og trappeanlegg svært direkte koblinger mellom tog, buss,undergang, ny bebyggelse og et eventuelt p-anlegg under bakken. Videre er det et viktig poeng at det skal være fysisk mulig å kunne bevege seg på tvers med f.eks. barnevogn eller sykkel uten å måtte benytte heis. Under jernbanesporene dannes et amfi. Dette fungerer som et oppholdssted og som en «snarvei» mellom perrongene i øst og vest. Rommet gir mulighet til opphold og lek også når det regner. Her kan det plasseres f.eks. bordtennisbord og legges til rette for div. parkour aktiviteter. Rommet lyses opp av funksjonsveggen og integrert belysning i himlingen. Gulvet under jernbanen gis fall mot trappene og i sør, slik at det ved evt. ekstremvær holdes en tørr sone langs veggen nord i undergangen. Sluk og renner legges langs trappen i sør, med et ekstra overløp ved ønsket maksimal vannstand. Reposet i trappen som går under hele jernbanebroa vil i slike tilfeller også fungere som et tørt, gangbart areal.

7 Grunn og fundamentering Det terrasserte terrenget bygges opp over betong karret med pukk som er mettet og dekket med fiberduk. Over dette legges jord/torvblokker som er armert for å skape presise skråninger. Massetyper og mektighet i tilstøtende områder tilsier at massene ved ny undergang består av grus/sand og humus over leire med grunnvann på kote -1 til -1,5m i forhold til eksisterende terreng. Massene er permeable, dvs. at de er åpne med hensyn til vannføring. For å unngå setninger for jernbanen eller omkringliggende bygninger ved at man drenerer ut vann i grunnen, må grunnen tettes midlertidig, eller det må spuntes midlertidig ved utgraving. Fundamentering foregår ved: Bunnplate og vegger utføres vanntette med betong i tykkelse mm. Bunnplaten faller til oppsamlingssump for pumping av vann Pumpesump utføres i vanntett betong for pumping av overflatevann og innvendig drensvann ut av gropen til eget fordrøyningsbasseng. Over bunnplaten etableres et gruslag ca 400mm for drenering og føringer Frostisolasjon 100mm XPS I gangsoner benyttes kjøresterk påstøp, 150mm tykk. Plener, terrasseringer etableres innenfor bunnplate og vegger som vist. påstøp trykkfast isolasjon drenssjikt - grus betong jordsmonn - geonett over drenssjikt - grus m/ fiberduk over betongtrapper og reposer - legges i grovgrus i terreng gress Ved undergang må det etableres nye bærende konstruksjoner som ivaretar alle laster og fører disse ned til grunn. fall Teknisk prinsippsnitt Alle konstruksjoner antas løst ved løsmassefundamentering. Om mulig bør benyttes lavkarbon-betong.

8 OVERGANG Overgangen hensyntar Stasjonsparken og fremtidig boligområde/barnehage på Dampsagsiden ved å lande i nord på vestsiden av jernbanen og i syd på østsiden. Forskyvningen bidrar til å skape et særpreget arkitektonisk uttrykk samtidig som funksjonaliteten ivaretas fullt ut. Et identitetsskapende element som markerer både stasjonsfunksjonen og byforbindelsen på en tydelig måte. Konstruksjon spenner søylefritt mellom landingspunktene og sørger for kontakt mellom øst og vest gjennom og under konstruksjonen. Siktlinjen mellom Dampsagområdet og Rådhusplassen har vært styrende for designet. Overgangen lander umiddelbart på begge sider av jernbanen slik at den sørger for direkteforbindelser mot alle viktige områder i byen, og kortest mulig avstand mellom perrongene på stasjonen. Den rammer inn og avslutter Stasjonsparken på vestsiden av sporene og er med å definere Dampsag-plassen på østsiden av sporene. Shared-space området trekkes gjennom den nordlige delen av Stasjonsparken og helt frem til perrongen. På Dampsaga-siden tas gulvet igjen. Overgangen lander på dette gulvet på begge sider, og blir på den måten bygulvets forlengede arm over jernbanen. Stasjonsparken trekkes helt frem mot busstasjonen og veves sammen med shared-space området. På denne måten dannes et grønt plassrom av sammenvevede harde og myke flater. Stasjonsparken får direkte forbindelse mot grøntområdet i Rådhusparken og videre nordover. Overgangen er gitt et uttrykk som på en og samme tid signaliserer letthet, luftighet og konstruktive egenskaper. ca 2,5m ca 2,5m ca 12m ca 12m rammer inn rammer inn park i vest park i vest ca 6m m trekker seg unna bolig trekker /barnehage seg unna i øst bolig /barnehage i øst Forskyvning Visuell kontakt

9 Bærekonstruksjon Konstruksjonen har som grunnprinsipp et bærende kassetverrsnitt med et spenn på 48 meter. Kassetverrsnittet består av fagverksdragere av stål i sider, topp og bunn. Kassetverrsnittet fanger opp torsjonskreftene (vridning) forårsaket av fagverkenes vinkelform. Videre er høyden på fagverkene redusert ved trappene / tårnrammene, noe som kan løses ved å legge opp fagverket på tårnrammen / flaggkonstruksjonen, eller ved å generelt øke godstykkelsen på gurter og diagonaler. Brospennet er opplagt på to tårnrammer som også er bygget med fagverksprinsipp i stål. Fagverkskonstruksjonen ivaretar stivhet av konstruksjonen i begge retninger(horisontalt og vertikalt). Over- og undergurt er tiltenkt utført ved bruk av HUP/HEB-profiler, mens diagonaler er tiltenkt utført ved bruk av HEB-profiler. Større deler av bærekonstruksjonen vil kunne prefabrikkeres for å sikre redusert byggetid og størst mulig grad av drift av stasjonen gjennom anleggsperioden. Trappene utføres som stålkonstruksjoner opphengt i ovenforliggende brokonstruksjon. Fundamentering Fundamentering av konstruksjonen vil bli ivaretatt ved løsmassefundamentering eller eventuelt ved bruk av stålkjernepeler til fjell dersom dette er gjennomførbart. Laster Konstruksjonen vil fungere som en gangbro, med personlast i klasse C5. Det må i tillegg regnes nyttelaster i form av snø, vindlast og vindstøt som følge av passerende tog. Egenlast (fagverskasse) 8 kn/m Personlast - lastklasse C5 3,67 kn/m² (redusert lastareal) Snølast 3,6 kn/m²