1 Foreløpig vedtaksprotokoll: LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår Vi utdanner Norge Utdanningssystemet i Norge skal ha høy kvalitet. Kvalitet i utdanningen er avhengig av godt kvalifiserte lærere med faglig, didaktisk og pedagogisk kompetanse. I tillegg må vi ha kompetente lærerutdannere, dyktige ledere og godt kvalifiserte ansatte i det fagligadministrative støttesystemet. I dag er en for stor del av personalet i utdanningssystemet uten de kvalifikasjonene som lovverket krever. Det gjør at mange av barnehagebarna, elevene og studentene ikke får den opplæringen de har krav på. Og utviklingen går i feil retning: Norge er i ferd med å få en dramatisk mangel på kvalifiserte lærere. For at den uheldige utviklingen i det norske utdanningssystemet skal snus, må flere kvalifiserte lærere og ledere ønske å bli værende i jobben, samtidig som mange nye må rekrutteres inn. For å få dette til er vi avhengige av bedre lønn og gode arbeidsvilkår. Bedre lønn henger sammen med økt status for læreryrkene. Vi kan øke vår anseelse/status både som profesjonsorganisasjon og som profesjonsutøvere, ved å synliggjøre den unike lærerkompetansen. Vi må bidra til at folk flest får en større bevissthet om hvor viktig lærerprofesjonen er for verdiskapingen og for utviklingen av samfunnet. Gjennom å øke forståelsen for dette kan vi sørge for større politisk vilje til å satse på profesjonen vår. Gode arbeidsvilkår er nødvendige både for å rekruttere til yrket og for å kunne utføre en god jobb. Tilstrekkelig tid til kjerneoppgavene og nødvendig profesjonelt handlingsrom er avgjørende. Samtidig må arbeidsforholdene være gode og helsefremmende, og kompetanse og kompetanseutvikling må verdsettes høyere. Utdanningsforbundet er opptatt av at lønns- og arbeidsvilkår, inklusive pensjonsvilkår, må være likeverdige i hele landet, både i private og offentlige virksomheter. Dette er viktig for å sikre en likeverdig utdanningskvalitet for alle barnehagebarn, elever og studenter. Vi skal også bidra til å styrke det internasjonale arbeidet for arbeidstakeres rett til tariffavtale og reell kollektiv streikerett. Sist, men ikke minst, må arbeidsvilkårene støtte opp under det brede samfunnsmandatet og de profesjonsetiske forpliktelsene. Dette er det overordnede utgangspunktet for «Lønn og arbeidsvilkår».
2 Lønnsutvikling og lønnsnivå Frontfagsmodellen er en vesentlig del av den norske måten å forhandle lønn på. Modellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først, og legger de økonomiske rammene for de senere tariffoppgjørene. Frontfagsmodellen legger til grunn at den samlede lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien skal være normgivende for andre tariffområder. Den koordinerte lønnsdannelsen har medvirket til at lønnsforskjellene i Norge er mindre enn i mange andre land. Måten frontfagsmodellen har vært praktisert på, har bidratt til en sammenpresset lønnsstruktur i offentlig sektor. Lønnsforskjeller mellom de ulike stillingsgruppene er små selv om forskjellen i krav til utdanning er stor. Lønnsforskjellene innenfor privat sektor er langt større. Lavtlønnsprofilen som LO har avtalt sentralt for arbeidere i privat sektor, har i praksis blitt overført til hele offentlig sektor. Gjennom de sentrale forhandlingene i offentlig sektor er det avtalt særskilte lavtlønnstillegg og generelle tillegg som kombinasjoner av kronetillegg og prosenttillegg. Dette har vært direkte årsak til lavere prosentvise lønnstillegg for ansatte med høyere utdanning på de midlere og høyere lønnsnivåene. Praksisen har medført en omfordeling som har vært til fordel for de lavtlønnede. Samtidig har funksjonærene i industrien, som har utelukkende lokal lønnsdannelse, hatt en høyere prosentvis lønnsvekst enn arbeiderne i industrien. Det har ført til vedvarende og økende lønnsforskjeller mellom privat og offentlig sektor for ansatte med høyere utdanning. Siden både arbeiderne og funksjonærene i industrien forhandler lokalt etter at forhandlingene om sentrale tillegg er avsluttet, anslår NHO og LO en såkalt «troverdig ramme» for den samlede lønnsveksten i industrien. Det er denne anslåtte rammen som er normgivende for forhandlingene i offentlig sektor. Når det endelige resultatet i privat sektor foreligger et snaut år senere, har det ofte vist seg at særlig funksjonærene har fått høyere lønnsvekst enn antatt. Forhandlingene i offentlig sektor har dermed lagt til grunn en for lav økonomisk ramme. Den lavere lønnsveksten som følge av dette har ikke blitt tilstrekkelig kompensert i offentlig sektor. Kompensering av slikt etterslep må derfor sikres bedre gjennom reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår i tariffperioden. Skal vi klare å sikre kunnskap og kompetanse innenfor utdanningssystemet, kan ikke lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor fortsette å øke. Store lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker som krever høyere utdanning vil gjøre at offentlig sektor ikke lenger vil klare å rekruttere og beholde den beste arbeidskraften, og det vil gå ut over kvaliteten på velferdstjenestene. Selv om lønnsutviklingen for medlemmer i barnehagen de siste årene har vært på linje med lønnsutviklingen i resten av samfunnet, har utgangspunktet vært dårlig og lønnsnivået er derfor for lavt sammenlignet med andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå. Lærerne i skoleverket har hatt en langt lavere lønnsutvikling enn resten av samfunnet, og med det fått et stadig lavere lønnsnivå sammenlignet med tilsvarende yrkesgrupper.
3 For å rekruttere og beholde yrkesfaglærere er det en særskilt utfordring at skolene må kunne konkurrere direkte med lønnsnivået i private virksomheter. I tillegg til lønn for sin formelle utdanning, må yrkesfaglærere i større grad sikres lønnsansiennitet og lønnsmessig uttelling for den praktiske erfaringen de har fra yrkesfagene de underviser i. Videre må verdsetting av fagbrev vurderes lønnsmessig. I tillegg til at lønnsnivået er lavt, har høgskolelektorer og førstestillingene i universitets- og høgskolesektoren hatt en lavere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten og samfunnet for øvrig. Lønnsnivået må opp for å rekruttere lærerutdannere med solid kunnskap om og erfaring fra den yrkeshverdagen studentene utdannes for. Det er også nødvendig med bedre lønnsmessig uttelling for stillinger i faglig-administrativt støttesystem, der det ofte blir stilt krav om spisskompetanse og spesialistutdanning. Ledere i barnehage og skole som får hele lønnen avtalt lokalt, har samlet sett hatt bedre lønnsutvikling enn ledere som får lønnen avtalt som en kombinasjon av sentrale og lokale tillegg. Lederrollen i skole og barnehage har endret seg vesentlig de senere år, bl.a. gjennom økt ansvar og kompleksitet. Lederlønn skal samsvare med lederansvaret og størrelsen på den virksomheten man leder. Lederlønnen skal være høyere enn den lønnen som vedkommende leder ville hatt krav på i en fagstilling, og være høyere enn dem man er satt til å lede. Frontfagsmodellen vil trolig være grunnlaget for lønnsveksten i offentlig sektor i lang tid framover. Vi må sørge for en praktisering av modellen som er bedre tilpasset utfordringene i det enkelte tariffområde. De store gruppene av ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor må få en bedre lønnsmessig uttelling. Dette gjelder ikke minst i kommunal sektor, der prioriteringen av lavtlønnede i de sentrale forhandlingene fører til lavere prosentvise lønnstillegg for ansatte med høyere utdanning. For å endre denne situasjonen må de økonomiske rammene for tarifforhandlingene i offentlig sektor minst være på tilsvarende nivå som den samlede lønnsveksten i industrien. Innenfor disse rammene må samtidig den prosentvise lønnsutviklingen for yrkesgruppene med høyere utdanning i offentlig sektor minst være på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien. For å oppnå dette må det kunne forhandles for ansatte med høyere utdanning uavhengig av øvrige ansatte i offentlig sektor. Dette er nødvendig for at lønnsforskjellene mellom ansatte med høyere utdanning i offentlig og privat sektor ikke skal fortsette å øke. For å minske lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor, og mellom kvinne- og mannsdominerte yrkesgrupper med høyere utdanning, må det i tillegg iverksettes særskilte tiltak.
4 Sentral og lokal lønnsdannelse Et sentralt avtalt lønnssystem med sentral lønnsdannelse må være bærebjelken ved fastsetting av lønn og arbeidsvilkår for lærerprofesjonen. Vi må ha et lønnssystem som bygger på utdanning, kompetanse og ansvar. Lønnssystemet må bidra til god rekruttering i hele utdanningssystemet fra barnehage til høyere utdanning. Utdanningsforbundet vil arbeide mot lokale individuelle forhandlinger basert på resultater og prestasjoner for lærere i barnehage og skole. Prosentvise generelle tillegg og sentrale lønnsjusteringer for stillingsgrupper med høyere utdanning vil være våre hovedprioriteringer. For å nå målet om bedre lønnsutvikling for medlemmene, vil vi både sentralt og lokalt også utvikle politikk for bruk av de ulike forhandlingsbestemmelsene i perioden mellom de sentrale tariffoppgjørene. Vi skal for eksempel fremme krav om økt lønn når medlemmer har gjennomført etter- og videreutdanning, når det er vanskelig å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft og når det er gjennomført organisatoriske og stillingsmessige endringer. Ved nyansettelser skal tillitsvalgte kunne gi veiledning til medlemmer for å bidra til at lønnen blir på linje med lønnsnivået på ny arbeidsplass. Der det gjennomføres lokale lønnsforhandlinger skal sentrale avtaler sikre at forhandlingene foregår mellom likeverdige parter og at forhandlingene preges av gode prosesser der det tilstrebes enighet mellom partene. Lokale lønnstillegg skal baseres på objektive kriterier som oppfattes som legitime, forutsigbare og etterprøvbare. Selv om lokale tillegg blir gitt individuelt, må lokale forhandlinger kunne gjennomføres for grupper av ansatte. Tillitsvalgte må sikres tilgang på nødvendige lønnsopplysninger. Tvisteløsningsordningen må bidra til at den lokale lønnsdannelsen skjer i samsvar med sentrale bestemmelser som regulerer forhandlingene og kriterier for lokale lønnstillegg. Kriterier for lønnstillegg skal bidra til å fremme faglig og profesjonell utvikling, profesjonell autonomi og profesjonens felles ansvar for det helhetlige samfunnsoppdraget. Det er viktig å unngå kriterier for lønnstillegg som undergraver de ansattes indre motivasjon. Erfaring viser at lokale forhandlinger fungerer svært forskjellig i ulike kommuner og virksomheter, i ulike tariffområder og for ulike medlemsgrupper. Vi ser hvilke dilemmaer og utfordringer våre medlemmer stilles overfor når lokale lønnstillegg på ulike måter brukes som personalpolitisk virkemiddel. I de tilfeller lydighet belønnes og den profesjonelle autonomien svekkes, stilles våre medlemmer i en vanskelig situasjon. Vi vil derfor utvikle strategier mot lokale forhandlinger, som blant annet inneholder alliansebygging og et styrket kunnskapsgrunnlag om utfordringer som oppstår når lønnstillegg blir brukt som personalpolitisk virkemiddel i utdanningssektoren. Med et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan lokale individuelle lønnstillegg påvirker arbeidsmiljøet og lærernes motivasjon, kan det bedre utvikles argumentasjon som kan bidra til å redusere omfanget av lokale forhandlinger og til å endre sentrale bestemmelser som regulerer slike forhandlinger.
5 Arbeidstid Sentrale kollektive arbeidstidsavtaler må styrkes for å sikre kvaliteten i barnehage og skole. Forutsatt at den sentrale avtalen gir hjemmel for det, kan den sentrale avtalen bare fravikes ved partsenighet. Lærerne må sikres et profesjonelt handlingsrom, et vern mot for høy arbeidsbelastning og reelle muligheter til å ivareta det brede samfunnsmandatet og de profesjonsetiske forpliktelsene. Avtalene må sikre at den enkelte lærer disponerer tid til eget for- og etterarbeid og faglige ajourføring, og at lærerne får økt innvirkning på organiseringen av det kollektive arbeidet og på hvordan arbeidstiden best kan nyttes. Arbeidstidsavtalene skal både gi handlingsrom for den enkelte lærer og bidra til systematisk samarbeid i hele profesjonsfellesskapet. Det faglige samarbeidet vil fungere best når alle har mulighet til kontinuerlig kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Arbeidstidsavtaler som sikrer vern mot for høy arbeidsbelastning i ulike livsfaser vil bidra til et inkluderende arbeidsliv og til at flere kan stå lenger i arbeid før pensjonsalder. Lærere i skolen må sikres årsrammer for undervisning som ikke overstiger dagens nivå og økt tid til for- og etterarbeid, slik at kvaliteten i undervisningen kan ivaretas. Tidsressurs til kontaktlærer må økes for å samsvare med ansvar og oppgaver. Undervisningsbegrepet er sentralt for praktisering av arbeidstidsavtalen og må derfor defineres tydeligere. Elevenes rett til undervisning er kjernen i lærernes oppdrag, og lærenes arbeidsår må derfor følge elevenes skoleår. Kvaliteten i voksenopplæring etter introduksjonsloven må sikres ved at lærere får en årsramme for undervisning som for norsk i ungdomsskolen. Barnehagelærere må sikres økt tid til for- og etterarbeid som disponeres av den enkelte lærer. I tillegg må det avsettes tid til faglig samarbeid med kolleger. Tid til kompetanseheving må ligge innenfor ordinær arbeidstid. Styrere har en nøkkelrolle i kvalitetsutvikling i barnehagen. Sentralt avtalt ledelsesressurs og daglig tilstedeværende styrer i barnehagen er avgjørende for god ledelse og for at barnehagene skal oppfylle det brede samfunnsmandatet. For å møte behovet for flere lærerutdannere med førstestillingskompetanse må universitets- og høgskolelektorer sikres mulighet til faglig kvalifiseringsprogram gjennom at minimum 25 prosent av arbeidstiden til den enkelte avsettes til forskning og utviklingsarbeid. Pensjon De trygge, solidariske og ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene som Utdanningsforbundets medlemmer i offentlig og privat sektor har hatt over lang tid, er satt under press fra myndigheter, arbeidsgivere og livselskap. Pensjonsordningene i privat sektor er i endring og i offentlig sektor er arbeidet med tilpasning til ny folketrygd ennå ikke sluttført. Regjeringen har varslet at den ønsker omfattende endringer av offentlig tjenestepensjon for å redusere forskjellene mellom pensjonsordningene i offentlig og privat sektor.
6 Vi skal fastholde at det fortsatt skal være trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut. Pensjonsordningene skal samlet sett gi et like godt ytelsesnivå for våre medlemsgrupper som dagens ordninger. Grunnlovsvernet av opptjente rettigheter må bli ivaretatt. Dette må gjelde både i privat og offentlig sektor. Det må også være en mulighet for å gå av med en god tidligpensjonsordning (AFP). Der pensjonsordningen ikke er lovfestet skal den være en del av tariffavtalen. Privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering Offentlige velferdstjenester blir i stadig større grad utsatt for privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering. Private virksomheter som utfører utdanningsog velferdstjenester bytter ofte arbeidsgiverforening og tariffområde for å unngå å måtte forholde seg til de lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt for tilsvarende virksomheter i offentlig sektor. Utdanningsforbundet vil vise tydelig motstand mot økende kommersialisering av skole og barnehage. For Utdanningsforbundet blir det også viktig å arbeide for at ansatte i private barnehager får en lovfestet rett til lønns- og arbeidsvilkår som i kommunale barnehager, og at finansieringsordningen knyttes mer direkte til at slike vilkår er oppfylt. I tillegg må vi fremme krav om tariffavtaler for private skoler og barnehager som sikrer likeverdige lønnsog arbeidsvilkår med offentlige barnehager og skoler, og som også gir rett til forhandlinger og medbestemmelse. Tariffavtaler i privat sektor må ikke undergrave tariffavtalene i offentlig sektor. Der det er konkurranse mellom virksomheter fra ulike tariffområder må den baseres på kvalitet og ikke på å gi de ansatte dårligere vilkår. Arbeidsmiljø Arbeidet med et godt arbeidsmiljø og tiltak for å redusere urimelige arbeidsbelastninger må skje både på den enkelte arbeidsplass og i møte med arbeidsgivere og myndigheter. På arbeidsplassene må en ha gode rutiner og formelle kanaler for å kunne si fra om ulike utfordringer. Det må være kultur for å kunne ytre seg om vanskelige forhold. Mange barnehager, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner har et så dårlig fysisk arbeidsmiljø at det rammer både læring og helse hos ansatte, barn, elever og studenter. Det dårlige inneklimaet henger ofte sammen med dårlig vedlikehold. Investeringer i det fysiske arbeidsmiljøet, herunder gode klasserom, kontorarbeidsplasser og tilstrekkelig med plass og møterom, er noe som på lengre sikt vil bedre både læringsutbytte og helse og trivsel. Omstillingsprosesser påvirker arbeidsmiljøet og innebærer ofte usikkerhet knyttet til framtidig arbeidssituasjon. Ledere har et særlig ansvar for å sikre arbeidsmiljøet i omstillingsprosesser i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Gode rutiner for informasjon og medbestemmelse bidrar til at det blir skapt et klima for gjensidig respekt, samarbeid og dialog.
7 Kommunereformen og omstruktureringen i universitets- og høgskolesektoren vil i mange tilfeller innebære store omveltninger i det fysiske, organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet. Disse omstillingene setter store krav til tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. Endringene i arbeidsmiljøloven vil skape større press på arbeidstakerrettighetene. Vi vil arbeide for en arbeidsmiljølov som i større grad sikrer arbeidstakernes rettigheter, særlig knyttet til arbeidstid og fast tilsetting. Vi vil også påvirke arbeidet med tjenestemannsloven slik at andelen midlertidige stillinger i universitets- og høgskolesektoren blir redusert. Faste stillinger gir den enkelte trygghet og forutsigbarhet, og slike stillinger er derfor mer attraktive og tiltrekker seg flere søkere. Flere faste ansettelser vil med andre ord gi et større rekrutteringsgrunnlag og bedre muligheter for å få tak i godt kvalifiserte arbeidstakere. Et godt livsfasetilpasset arbeidsmiljø vil bidra til balanse mellom yrkesliv, familieliv og fritid. Ledere må ha handlingsrom for å kunne føre en personalpolitikk som er tilpasset den enkelte arbeidstaker. Dette må kunne gi arbeidstakerne muligheter til faglig og personlig utvikling og muligheter til å påvirke egen arbeidssituasjon. Dette vil medvirke til at arbeidstakere står lenger i yrket. Et alvorlig problem er vold og trusler om vold mot ansatte i barnehage og skole. Utdanningsforbundet vil jobbe for at arbeidsgiver tar et helhetlig ansvar for å forebygge, håndtere og følge opp denne type hendelser. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for å utvikle et inkluderende og helsefremmende arbeidsmiljø, og de beste resultatene får vi gjennom systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) over tid. For å kunne følge opp dette arbeidet, må medlemmene være godt informerte, tillitsvalgte og verneombud må være godt skolerte, og Utdanningsforbundet som organisasjon må ha gode rutiner for oppfølging av saker som angår medlemmer og tillitsvalgte. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for kvaliteten på utdanningstilbudet og de ansattes helse og trivsel.
8 Utdanningsforbundets innsatsområder for landsmøteperioden 2016 2019: Følgende mål ligger til grunn for vårt arbeid med lønn og arbeidsvilkår: økonomiske rammer for tariffoppgjørene i offentlig sektor som minst er på nivå med den samlede lønnsveksten i industrien. prosentvis lønnsutvikling for yrkesgrupper med høyere utdanning i offentlig sektor som minst er på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien. minske lønnsnivåforskjellene mellom privat og offentlig sektor for ansatte og ledere med høyere utdanning. sentralt avtalte lønnssystemer som sikrer objektive, forutsigbare og etterprøvbare kriterier for lønnstillegg basert på utdanning, kompetanse og ansvar. utvikle strategier mot lokale lønnsforhandlinger og styrket kunnskapsgrunnlag om hvordan lokale lønnstillegg fungerer som personalpolitisk virkemiddel i utdanningssektoren. sentrale kollektive arbeidstidsavtaler som verner mot for høy arbeidsbelastning og sikrer at den enkelte lærer disponerer tid til eget for- og etterarbeid og faglige ajourføring, og at lærerne får økt innvirkning på organiseringen av det kollektive arbeidet. et lønnsløft og arbeidsvilkår for lærerutdannere som kan bidra til å sikre kvaliteten i en lærerutdanning på masternivå. Alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler må sikres avsatt tid til forskning og utviklingsarbeid. kollektive, trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut, fortrinnsvis ytelsesbaserte ordninger, som samlet sett gir et like godt ytelsesnivå for våre medlemsgrupper som dagens ordninger. I tillegg må det være mulighet til å gå av med en god tidligpensjon (AFP). Grunnlovsvernet av opptjente rettigheter må ivaretas. tariffavtaler og lovverk for private barnehager og skoler som sikrer likeverdige lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår og rett til medbestemmelse, tilsvarende offentlige virksomheter, og som ikke undergraver de offentlige tariffavtalene. gode og helsefremmende arbeidsforhold tilpasset ulike livsfaser, slik at det bidrar til et inkluderende arbeidsliv og til at flere kan stå lenger i arbeid før pensjonsalder. Innsats på arbeidsmiljøområdene krever målrettet og langsiktig arbeid med prioriteringer og skolering ut fra utfordringer og behov sentralt og lokalt. en strategi for hvordan Utdanningsforbundet på alle plan skal arbeide mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering.