Avhengighet Vi er alle avhengig av noe eller noen Gerd Helene Irgens gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 Avhengighet Avhengighet er i medisinsk forstand et syndrom, en tilstand som er preget av fysiologiske, kognitive og adferdsmessige fenomener der bruken av en substans, en klasse av substanser eller en adferd, som en gitt person gir en høyere prioritet til fortrengning av annen adferd som han eller hun tidligere syntes hadde stor verdi Avhengighetsbegrepet Alkohol, stoff, medikament, nikotin avhengige Matavhengige Spilleavhengige Sex avhengige Butikktyveri Shoppingavhengige Arbeidsnarkomane Mobilavhengige Relasjonsavhengige
Livssykluser Nesten alle mennesker har en dyp og iboende trang til å føle lykke /tilfredshet og sjelefred. Vi opplever dette i sykluser. Disse syklusene kan til en viss grad påvirkes, p men lar seg ikke overstyre. Vi kan akseptere disse syklusene og lære l av dem, eller bekjempe dem og heller jage etter flyktig følelse f av ro og tilfredshet. Avhengighet => Et forsøk k påp å kontrollere disse ukontrollerbare syklusene, søke s en vedvarende tilfredshet? Craig Nakken Avhengighet brukes om særlig s tre ulike atferdsmønstre Rusmiddelavhengighet Atferdsavhengighet (Arbeid, spill, sex, kriminell atferd, sensation seeking) Relasjonsavhengighet (Avhengig av en bestemt type relasjon (Avhengig personlighetsforstyrrelse) Relasjonsavhengighet Rus og atferdsavhengighet samme fenomen? (Samme biologiske mekanismer for rus og atferdsavhengighet Dopaminsystemet?) Belønning Vi kan bli avhengig av alt som virker belønnende for individet. Hvordan søker s du belønning? Hva er du avhengig av?
Hvem er disponert for rusavhengighet? Arvelighet - i samspill med ulike miljøbetingelser. Personlighet Spesielle fysiologiske og metabolistiske responser eller mangel påp dopamin produksjon. Motivasjonssystemet i ubalanse. Personen som er lite følsom f for de negative konsekvensene. Personen som har opplevd brudd i nære n relasjoner. Personer som har opplevd krenkelser og traumer. Personer som har andre psykiske lidelser. (Per Vaglum). Næring via unnvikelse Vi kan oppnå midlertidig lindring ved hjelp av objekter eller opplevelser, men vi kan ikke fåf genuin næring n fra disse. Avhengighet blir en livsstil der personen mister kontrollen over bruken av objekter eller opplevelser og blir fastlåst i en emosjonell unngåelse av livets realiteter og / eller eller en søken s etter lindring. Avhengighet vender seg ikke mot noe Den normale måten m å oppnå nærhet påp betyr å vende seg mot livet. Vi ernærer rer oss selv ved å bevege oss mot andre, deretter innover i oss selv. Avhengighet betyr at man vende seg nesten utelukkende innover og trekker oss bort fra andre Jo mer avhengighetslidelsen utvikler seg, jo mindre blir personen i stand til å innlede meningsfulle relasjoner til andre. => ISOLASJON og ENSOMHET.
Den avhengige blir selv et objekt Avhengige behandler seg selv slik de behandler objekter. Ved å behandle seg selv som objekt utsetter den avhengige sine følelser, f sin mentalitet, kropp og sjel for mange ulike farer inkludert et høyt h stressnivå. Å stole påp avhengigheten En praktiserende avhengig begynner således s å STOLE PÅP avhengigheten i stedet for påp mennesker. Å stole påp andre personer er en trussel mot avhengighetsprosessen. Avhengighet er er relasjonsproblem, da det er destruktivt, men samtidig forpliktende relasjon. På mange måter m er avhengigheten en normal prosess som har kommet skjevt ut. Om å utvikle avhengighet Vane => Uvane => avhengighet Ungdomseksperimentering => medfødt dt sårbarhet s for å utvikle avhengighet Rus som lindring av fysisk smerte => avhengighet. Rus som lindring av psykisk smerte => avhengighet. Biologiske prosesser i hjernen = > avhengighet (Rus => Dopamin => => Noradrenalin => kronisk ubehagstilstand i kroppen) Utvikling av økt toleranse => avhengighet = > skadelig bruk.
Om å forstå rusmiddelbruk og psykiske lidelser. Psykisk sykdom = en reaksjon for å beskytte seg mot ytre omgivelser og indre følelser. Rusmiddelavhengighet = en atferd for å beskytte seg mot ytre omgivelser og indre følelser. Eva Axelsen Når r en barndom er fylt av.. Bekreftelse Stolthet Forankring Kjærlighet Trygghet Forutsigbarhet Blir kanskje ikke kjærligheten til rusmidlene sås sterk Det forføreriske reriske ved avhengighet Det attraktive ved avhengigheten er at den endringen i sinnsstemningen som dette medfører. Det fungerer stort sett hver gang og ingen menneskelig relasjon kan garantere det samme
Diagnostisk definisjon Lyst eller tvang til å innta substansen Vansker med å kontrollere inntaket Fysiologisk abstinenstilstand Toleranseutvikling Økende likgyldighet i forhold til andre gleder Fortsetter inntak til tross for skadelige konsekvenser Nevrobiologisk perspektiv Biokjemisk tilpasning, synaptisk endring Hjernens belønningssystem Toleranseutvikling Fysisk abstinenssymptomer Sug / craving (Som en ekstrem sult + frykten for abstinensene) Når r avhengigheten har slått dype røtter.. Fører til personlighetsendring Holdninger endres Terskler brytes Alle kan vi ha en tendens til å bagatellisere eller benekte det vi ikke er stolt over
Avhengighet Makt og Avmakt Den rusavhengige føler f seg avmektig i forhold til sin avhengighet. Familien og andre rundt den rusavhengige føler seg avmektig i forhold til rusbruken. Avhengighet og arvelighet Alkoholavhengighet er i tvillingstudier, adopsjonsstudier og dyremodeller vist å ha høy h grad av arvelighet (40 60%). For andre rusmidler ligger arveligheten påp 0,4 for hallusinogener til 0.7 for kokain. Avhengighet er en kompleks genetisk sykdom som innebærer interagerende genetiske faktorer og miljøfaktorer. faktorer. Doug Seliman Høy y kormobiditet 3/4 av pasienter med alkoholavhengighet har i tillegg en psykisk lidelse. De tre vanligste psykiske lidelsene hos alkoholavhengige er sosial fobi, depresjon og PTSD.
Avhengighet er en kronisk tilbakevendende lidelse 1/3 av alkoholavhengige vil påp kort sikt oppnå rusfrihet, men det er relativt uvanlig at man oppnår rusfrihet påp lengre sikt. Mindre enn 10% av narkotika avhengige har langtidssammenhengende rusfrihet etter behandling. (Seliman (Seliman - Most important things known about addiction 2009) Avhengighet kan sammenliknes med andre kroniske sykdommer som Type-2 2 diabetes, hypertensjon og astma. Behandling nytter! Usikre prognoser Sentrale faktorer; - Ønske om endring - Bolig - Økonomi - Noen nære relasjoner - Langsiktitig oppfølging Toleranseøkning Den rusavhengige øker sin toleranse for rusmidler. Avhengigheten slår dype røtter. r Familien øker sin toleranse for den rusavhengiges rusbruk og atferd. Kriser og bekymring blir normalitet. Øker behandlingssteder og fengsler sin toleranse?
Metaforen om frosken Blir pårørende avhengige av sine roller, handlinger, tiltak? Tar ansvar Kontrollerer Ordner opp Beskytter den rusavhengige Beskytter seg selv og familien Bryter egne normer i håp om at ting skal komme i balanse. Medavhengighet Kjernen i medavhengighet er at den medavhengige blir sterkt påvirket av den andres atferd, og forsøker som en reaksjon på dette å kontrollere denne atferden. Det handler om å miste sin identitet, om å miste kontakt med sine egne følelser, tanker, verdier, behov og ønsker. Den medavhengige kjenner seg ansvarlig for den rusmiddelavhengige sine handlinger, behov og velbefinnende. Andre kjennetegn er utpreget lav selvfølelse, sterk skyldfølelse ved å prioritere seg selv og en redsel for å bli avvist og forlatt. (Alarm 2005)
Endringsarbeid BÅDE den rusavhengige og deres pårørende må ofte jobbe med endringsarbeid. Dette tar tid og man trenger MYE veiledning og støtte på veien. Avhengighet og mentalisering Å mentalisere er evnen til å se andre innenfra og samtidig se seg selv utenfra. Avhengighet påvirker vår evne til å mentalisere. Dette påvirker så evnen til å kommunisere på en god måte og til å beherske et konstruktivt sosialt samspill. Hva skal vi gjøre med all vår v avhengighet?
Psykoterapiforskning Mye forskning er knyttet til spesifikke metoder (MI, TTT, SBNT).(Social Behaviour Network Therapy) Man trenger mer psykoterapiforskning knyttet til pasientens virkelige liv. Sterke terapeutiske allianser er sterke prediktorer for å involvere og holde pasienter i behandling. Utgangspunktet for terapeutisk arbeid,, blir engasjement gjennom en empatisk og respektfull menneskelig holdning, en holdning som tar hensyn til hvor klar personen er for endring. (MI) Mentaliseringsbasert tilnærming har vist seg å være en god vei å gå.. (MBT) Endring tar tid Biologisk perspektiv Gen uttrykk som følge f av terapeutens intervensjoner (formelle og uformelle) måm resultere i tilstrekkelig protein syntese, slik at ny atferd i respons til interne og eksterne signaler begynner å trumfe gamle atferdsmønstre nstre.. Dette er en variabel prosess heller en distinkt hendelse. Det tar måneder og år r heller enn dager og uker. BEHANDLING - REHABILITERING - ETTERVERN - SELF-MANAGEMENT MANAGEMENT.
Den tvangsmessige bruken er utenfor bevisst kontroll? Avhengighet innebærer ubevisste prosesser da mange primitive hjerneavsnitt er involvert (Nucleus accumbens i det limbiske system) Den frie vilje forutsetter en velfungerende orbitofrontal cortex. Nevrobiologiske endringer => Manglende mulighet til å ta kontroll => Overdreven og tvangsmessig bruk => Rusmiddelet får f r en sterk betydning. Å redusere avhengighet Et samfunnsperspektiv Vi kan redusere avhengighet forbausende fort.. Røykeloven Fjerning av spilleautomater Reduksjon av skjenkebevilgninger Innskrenket skjenketid. Avhengighet handler om hvilket samfunn vi vil ha. Foreldre er de viktigste forebyggerne. Hva hindrer oss i å oppdage egen avhengighet til rusmidler? Forsvaret vårt; v Bagatellisering Benektning Fortrengning Identifisering,mfl. Frykten for å miste muligheten til lindring av psykisk og/- eller fysisk ubehag.
Hva sier våre pasienter om avhengighet? Vi strever både med en fysisk og en psykisk avhengighet. Når vi prøver å slutte er det den fysiske som kommer først.. Det handler mye om å endre vaner. Jeg klarer å slutte, men jeg må ville det nok. Der må være noe annet. Jeg kan ikke bare slutte. Problemet er ikke å slutte, men å la være å begynne igjen. Hva sier våre pasienter..forts. Er vi svake sjeler? Der er mange avhengigheter som er sosialt aksepterte slik som treningsavhengighet og jobbavhengighet. Vi har utviklet en avhengighet og må alltid være obs, men slutter vi med å drikke eller bruke stoff, så er vi jo ikke lengre avhengige av akkurat det?. Hvor går egentlig grensen mellom avhengighet og høyt forbruk?. Hva sier pasienter forts.. Jeg ble påkjp kjørt av en bil. Dette ga meg et kick og jeg ønsket å bli påkjp kjørt igjen. Det var helt tomt for heroin i Nygårdsparken. Jeg var SÅS dårlig, hadde lite penger. I løpet l av 2-32 timer hadde jeg vært v pr. fly til Oslo og hentet stoff. Abstinensene rev i meg. Jeg hadde sprutbrekninger. Jeg tok en beslutning om å rane en forbipasserende. Ikke noen med barnevogn eller eldre. Heldigvis fant jeg en annen løsningl sning.
Avhengighet som selvoppholdende kraft. Avhengig; Av gode, betydningsfulle, bærende relasjoner. Av god mat og drikke. Av fysisk aktivitet. Av naturen. Av gode samtaler. Av en kropp som fungerer. Med mer. Et sentralt fokus i behandling av rusmiddelavhengige