Hvordan kan dagtilbudet bidra til at gøre en forskel? Bente Eriksen Hagtvet Institutt for spesialpedagogikk Universitetetet i Oslo Børns sprog i praksis, 16.01.2007, Center for Børnesprog- Syddansk Universitet CVU Storkøbenhavn Hvordan kan dagtilbudet bidra til at gøre en forskel? På hvilke måter kan dagtilbudet gjøre en forskjell? (Hva er konsekvensene av et godt dagtilbud?) Hvordan kan dagtilbudet tilrettelegges slik at det gjør en forskjell? Disposisjon Ny tid nye krav / forventninger På hvilke måter kan dagtilbudet gjøre en forskjell? Hvordan er et utviklingsfremmende dagtilbud for alle? 1
Barnehagetradisjonen 1.To røtter: Sosialpedagogisk (tilsyn, omsorg og oppdragelse) og Pedagogisk 2.Innholdet i bh skal bygge på B s egen virksomhet 3.Metoden: den frie lek 4.Barndommen har egenverdi Ny tid: tradisjoner utfordres The Nordic Model EU-ideal? Internasjonale komparative studier Intensivert satsing hvordan? Ulike politiske regimer i Norden - samme kur? Nye lover, bekændtgørelser, utredninger, evalueringer Hva gjør dette med vår profesjonelle selvfølelse? Noen utredninger, lover med fokus på småbarna OECD 2006, Starting Strong II: Early Childhood Education and Care. 2004: Lov om pædagogiske læreplaner i dagtilbudet. Danmark. 2006: og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Norge. 2
OECD 2006: Starting Strong II Noen facts : Elever flest i DK og NO trives på skolen, men er faglige underytere Kjønnsubalanse i prestasjoner Svake leseferdigheter hos minoritetsspråklige Skolen bidrar ikke til å utjevne sosiale forskjeller > Vi må begynne tidligere Lov om pædagogiske læreplaner i dagtilbuddet: Ophold i dagtilbuddet skal bidrage til, at børns læring understøttes, Det pædagogiske personale skal støtte, lede og udfordre børns læring, som børnene er medskabere af. Læringen sker både gennem spontane oplevelser og leg, samt ved at den voksne skaber eller understøtter situationer, der giver børnene mulighed for fornyelse, fordybelse, forandring og erfaring. 3
Pædagogiske læreplaner Det skal i alle dagtilbud udarbejdes en pædagogisk læreplan (om Sprog, Sociale kompetencer osv).. Skal indeholde mål for, hvilke kompetencer [B skal nå] læringsmål, metoder og aktiviteter i forhold til B. med særlige behov Skal omfatte tydelig ansvar for godkendelse, opfølgning og evaluering 2006: og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Tiltakene [i Stortingsmeldingen] spenner fra tidlig språkstimulering av alle barn i førskolealder, økt kompetanse og kvalitet i barnehagen, tidlig innsats for systematisk vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling i grunnopplæringen, til tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring og et kunnskapsløft for voksne. (s.13) Barnehagens samfunnsmandat, St.meld.16, 2006 Barnehagen skal: - være både en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre - styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. - - ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller - ha en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing (s. 69) 4
Hva sier forskningen? 1. Vanskelig å dokumentere langsiktig effekt fra førskolealderen (metodisk utfordrende) 2. Få livslange longitudinelle studier særlig få som omfatter systematisk intervenering 3. Likevel: noen markerte utviklingsmønstre Et typisk utviklingsmønster for risikobarn Et risikobarn oppdages sent (usystematiske kartleggingsrutiner?) Vi venter og ser etter at risiko er avdekket (venter på modenhet?) Det som en gang var små risikotegn blir store forsinkelser Emosjonelle belastninger legger seg utenpå primærproblemet og vanskeliggjør pedagogiske tiltak Francis et al. (1996) 5
Effekter av tidlig stimulering - Mangelfull tidlig stimulering > problematisk utvikling (emosjonelt, sansemessig, intellektuelt) - Tidlig intensivert innsats > reversering av negative utviklingsbetingelser (eks. adopsjon, språk/lesing) Effekter av tidlig stimulering, noen eksempler 1. Head Start-prosjekter 2. The Harvard Home-School Study of Language and Literacy 3. Diverse språk-lese-prosjekter Head-start-prosjektene (Atkinskon mfl. 1993) President Johnson: fattigdomsbekjempelse Forsterket pedagogisk tilbud i 5-6-årsalderen De langsiktige effektene større enn de kortsiktige Mest vellykket når foreldrene ble trukket inn i prosjektet 6
Head-start, forts. (Atkinson mfl. 1993) Sjeldnere spesialundervisning Mindre antisosial atferd Bedre testresultater (språk, lesing, matematikk) Fullfører oftere obligatorisk skolegang Oftere jobber i fritiden i ungdomsalder Bedre tilpasning i arbeidslivet som voksne The Harvard Home-School Study of Language and Literacy (Dickinson&Tabors 2001) Ca 70 barn, lavinntektsfamilier Longitudinelt (3 år 10. klasse) Stor stabilitet mellom tidlige og sene språklige ferdigheter: språklig kompetanse ved skolestart virket inn på resultatet ved highschool Vokabular i førskolen var en sterkt prediktor av ferdigheter 11 år senere Et godt barnehagetilbud ga positiv uttelling The Harvard study: forhold som bidro til en god språklig start Høytlesing De voksnes vokabular i samtaler / høytlesing med barna Intellektuelt utvidende samtaler ( extenced discourse ) 7
Språklig satsing i førskole og skriftspråklige ferdigheter 1. God språkstimulering i førskolealder > bedre lese- og skriveferdighet (Bradley & Bryant 1983; Lundberg, Frost & Petersen 1988) 2. B med dårlig utgangspunkt profitterer mer på intensivert satsing (Lundberg, Frost, Olofsson & Petersen 1988) 3. Lesevansker sementeres etter 3. klasse (Badian 1982; 1988) Sum: På hvilke måter kan dagtilbudet gjøre en forskjell? Reduserer sosiale skiller Ressurssparende Hvorfor virker det? Hjernen plastisk Sensitive perioder? Gir mestringserfaringer Forebygging er hjelp mens barnet og systemet er i optimal emosjonell balanse. Hva er god tidlig satsing? Godt allment førskoletilbud Tidlig identifikasjon av barn med særlig behov (for eksempel TRAS) Kvalifisert og helhetlig stimulering av barn med spesielle behov Kvalifisert begynneropplæring i skolen Bente E. Hagtvet, ISP, Universitetet i Oslo 8
Hvordan kan pedagoger bidra til å løse utfordringene? P.Mortimer, Kolding, 2005 Erkjenne at læring og omsorg ikke står i et motsetningsforhold. Utnytte leken som pedagogisk virkemiddel I samarbeid med lærer skape en positiv overgang fra bh til bhklasse og fra bhklasse til klasse Utnytte SFO for læring Didaktiske utfordringer Forene de nye krav om økt fokus på læring (av grunnleggende ferdigheter ) med det beste i barnehagetradisjonen. I praksis meget vanskelig: den V må styre aktiviteten mot formulerte læringsmål, og samtidig følge B. Dialogiske arbeidsmåter Læringssyn: utgangspunkt i B s behov og fokus på B s muligheter (jf Vygotsky) Arbeidsmåter: Gradert støtte i sonen for nærmeste utvikling) Pedagogisk bruk av lek 9
Enz og Christie (1997): Fire pedagogroller i barns lek Tilskuer (audience) Sceneleder (stage manager) Medleker (co-player) Lekeleder (play leader) Viktig å mestre alle roller og skifte fleksibelt mellom dem (Roskos & Neumann 1993) Rammelek (Brostrøm 1995) Et helhetlig opplæringstilbud Systematisk kartlegging Individuell opplæringsplan og læringsmål Tilpassede pedagogiske tiltak Evaluering Sammenheng barnehage / fritid / hjem Sammenheng barnehage / barnehageklasse / skole Hvordan er praksis? (Klette, Aukrust, Hagtvet & Hertzberg 2003) Tema/prosjektorientert Aktivitetsdrevet Formalistisk læring av grunnleggende ferdigheter Lek = frilek 10
En utfordring: å korrigere barn uten å konfrontere med feil Eks. Finne ting på /s/ B1: Måne V: Måne begynner ikke på /s/, men det gjør ikke noe. B2: Heks V: Heksa er veldig ssssskummel, ja. Hva er en utviklingsfremmende kommunikasjonsstil? Kommunikasjon om her og nå og der og da Den V tilpasser seg språklig til B s språkalder ( motherese / baby talk ) Gradert støtte i B s nærmeste utviklingssone Hva er en utviklingsfremmende kommunikasjonsstil? forts. God emosjonell inntoning: - Den V er sensitiv overfor B s bidrag - Den V s tema forankres i B s oppmerksomhetsfokus - Den V utvider B s bidrag 11
Forhold som predikerer senere utvikling B s vokabular Tettheten i V s tale (Huttenlocker mfl.1991) Abstrakt og nyansert ordforråd hos V (Beals & Tabors 1995) Utvidende samtaler (extended discourse) (Temple & Beals 1991) Samtaler om ord (Robinson 1981) Miljøets betydning Medfødte disposisjoner (Chomsky, 1967; Lenneberg, 1976) Affektivt samspill (Bloom 1993) Miljøets betydning Miljøets betydning forts. 1. Fravær / svak emosjonell tilknytning > språklige forsinkelser 2. Miljøet kan modifisere omsorgssvikt i tidlige perioder 3. Et avansert språklig nivå er avhengig av et stimulerende miljø 12
Skriftspråkstimulering i barnehagen? Emergent literacy en langsomt framvoksende skriftspråkmestring [som kommer øyeblikksvis til syne] når barn - snakker med trekk fra skriftspråket. - konstruerer sammenhengende fortellende tekst som er løsrevet fra den muntlige her og nå -situasjonen - dikterer brev, beskjeder og handlelister med skriftspråkets intonasjons- og rytmemønster - forteller og stiller spørsmål om skriftspråket om tegn, bokstaver, ord og setninger i bildebøker - lekeleser tekster de kan utenat - leser signalord og logoer i miljøet - babler med skriftspråket og lekeskriver. (Hagtvet, 1988, s.24) Skriftspråkstimulering i barnehagen? forts. Generelle språkferdigheter (vokabular) Situasjonsuavhengig språk Språklig oppmerksomhet Erfaring med lesing og skriving Skriftspråkstimulering gjennom lek (1988) Lek med språket (1990) (i smarb. m/palsdottir) Språkstimulering (2002) Hva med de minoritetsspråklige barna? Det som er god stimulering for majoritetsspråklige barn trenger minoritetsspråklige barn enda mye mer av. Noen ganger med en noe annen vekting. 13
Lesing i førskolealderen Logografisk lesing Leselapper etablerer fortrolighet med ordbilder og kan være språklig bevisstgjørende Høytlesing Høytlesingens muligheter Gir erfaring med skriftspråket Gir følelsesmessig nærhet (leser/b) Gir litterær opplevelse / kunnskap Gir lesestrategisk opplæring God høytlesing 1. Før: skape forventinger (Hva handler boken om?) 2. Mens: dialogisk lesing (innhold, ordmening, tekst) 3. Etter: gjenfortelle (Hva skjedde? Hva vil skje i fortsettelsen?) 4. Utvider B s svar ved å vurdere, kommentere og utdype (Ninio & Bruner 1978, Teale 1982, Olaussen 1996) 14
Skrivingens muligheter i dagtilbudet Tar utgangspunkt i det kjente i lyden Jeg-forankret Styrer og strukturerer oppmerksomheten Sikrer mestringserfaringer Foregår ofte i grupper og lek Gir rike differensieringsmuligheter Gir funksjonell bokstavkunnskap Skriving tar utgangspunkt i det kjente i talen Skrivingen er jeg-forankret 15
Skriving bearbeider virkeligheten og sikrer mestring Skriving foregår ofte i grupper og i lek Skriving gir differensieringsmuligheter 16
Skriving gir differensieringsmuligheter forts Sum: Hvordan tilrettelegge dagtilbudet slik at det gjør en forskjell? 1. Økt fokus på læring av ferdigheter uten å miste barnehagetradisjonens læringssyn og didaktiske angrepsmåter 2. Helhetlig opplæringstilbud 3. Utviklingsfremmende voksenspråk 4. Emosjonell innføling: skape mestring Oppsummering, forts Lese- og skriveferdighetene i skolen følger loven om Matteus-effekten (Matt.25, 29) (Skrift)språkstimulering i barnehagen følger Matteus-effektens motsats : Den som har, han skal få, og det i overflod. Men også den som ikke har, skal få tifold tilbake. (Hagtvet, 2005) 17