FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: kommunestyret Møtested: kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG 16.12.2010 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 56/10 Meldinger PS 57/10 Ubrukte bevilgninger i investeringsbudjettet 2010 - Oddvar Garås overføring til 2011 PS 58/10 Årsbudsjett 2011 - økonomiplan 2012 2014. Pia Øberg NB! Vedlegg: Økonomisk oversikt formannskapets flertallsinnstilling. PS 59/10 Evaluering av FØNK - Felles økonomifunksjon i Kåre Kjennerud Numedalskommunene PS 60/10 Reglement for finansforvaltningen i Flesberg Kåre Kjennerud kommune. NB! Vedlegg: Reglement av 24.11.10 og uttalelse fra BKR av 25.11.10. PS 61/10 Endring av husleie omsorgsboliger f.o.m 2011 Wenche Låg Breivik PS 62/10 Forprosjekt områdeplan Lampeland - rapport PS 63/10 Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Anne-Liz Lande Fagerfjell Øst, del av GNR 9/3-10/2-10/3-10/19-10/25. Pbl 27-2 nr 1 PS 64/10 Gnr 9 Bnr 8 Søre Solum - Søknad om konsesjon Arne Sørensen PS 65/10 Rullering av 4- årig prioritert handlingsprogram - jfr. Bjørg Homelien kommunedelplan for idrett, friluftsliv og folkehelse 2003-2015, revidering 2008-2012 PS 66/10 Fornyet søknad om spillemidler - ballbinge, Bjørg Homelien anleggsnummer 0631000206, ordinært nærmiljøanlegg PS 67/10 Statsbudsjettet 2011 - styrking av kommunalt barnevern Sondre Kosmo Paulsen
FLESBERG KOMMUNE Lampeland 06.12.2010 Arkiv Saksmappe 2010/842 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug Meldinger MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret 16.12.2010 56/10 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: a), b), c), e), f), g) Saksopplysninger: a) Utskrift fra kommunestyremøte 4.11.10 b) Skatteinngang pr. 30.11.2010 c) KS: Uttalelse fra fylkesmøtet i Buskerud 9.11.10: Mindre statlig styring av kommunene og mer kommunalt selvstyre! d) Fra Fylkesmannen 15.11.10: Flesberg kommune. Godkjenning som typisk turiststed, dispensasjon åpningstid. e) Forslag til politisk møteplan 1.halvår 2011. f) Endelig utkast pr. 1.11.10 til samarbeidsavtale skoleadministrasjon, Flesberg kommune og Rollag kommune. g) Strategiplan: Mål og tiltaksområder for Kongsbergregionen 2010-2021 Side 2 av 48
FLESBERG KOMMUNE Lampeland 11.11.2010 Arkiv 153 Saksmappe 2010/354 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Ubrukte bevilgninger i investeringsbudjettet 2010 - overføring til 2011 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet 02.12.2010 26/10 kommunestyret 16.12.2010 57/10 Rådmannens anbefaling: Rådmannen gis fullmakt til overføring av budsjettbeløp i investeringsbudsjettet som følge av forskyvning av prosjektets framdrift, ved at budsjettbeløpet reduseres i 2010, og overføres til budsjettåret 2011. Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres. Sum overføring skal ikke overstige 4,6 millioner kroner. Behandling i formannskapet 02.12.2010: Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet 02.12.2010: Rådmannen gis fullmakt til overføring av budsjettbeløp i investeringsbudsjettet som følge av forskyvning av prosjektets framdrift, ved at budsjettbeløpet reduseres i 2010, og overføres til budsjettåret 2011. Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres. Sum overføring skal ikke overstige 4,6 millioner kroner. Vedlegg: Saksopplysninger: Investeringsprosjekter i 2010 som ikke er ferdigstilt innen 31.12.2010. Det bes om at rest bevilgning i disse prosjektene overføres til 2011. Jfr. gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i årsbudsjettet det året prosjektet blir realisert. Vi må derfor bevilge restmidlene på nytt i det året investeringen blir ferdigstilt. Flere av prosjektene i kommunens investeringsbudsjett for 2010 blir av forskjellige årsaker ikke ferdigstilt i år. Det bes om at resterende bevilgning pr. 31.12.2010 overføres til 2011 med opprinnelig finansiering. Nedenfor vises oversikt over prosjektene med rest bevilgning pr. 10. november. Rest bevilgning vil endres i perioden fram til 31.12.2010. Hvor stor bevilgning som skal overføres fra 2010 til 2011 er derfor ikke kjent på nåværende tidspunkt. Prosjekt Prosjekt (T) Revidert budsjett Regnskap pr. 10.11.2010 Rest 703 IKT-utstyr 250 000 250 000 0
723 Grunnskole - IT-utstyr 200 000 191 946 8 055 740 ENØK 2 555 0 2 555 765 Div annet datautstyr-skolene 150 000 142 290 7 710 803 Kartverk 158 316 334 983-176 667 805 Rehabilitering skolebygg 114 516 112 229 2 286 815 Vannbeh.anlegg Lampeland m/ledningsoverf. 3 619 0 3 619 816 Ventilasjonsanlegg mm v/flesberg skole 85 000 82 919 2 081 821 Fl. vannverk 3 365 428 0 3 365 428 822 Ly. vannverk 800 000 5 850 794 150 823 Rehabilitering VA-ledninger 24 864 0 24 864 Flesberg/Lampeland 836 Ly avløp-ledningsnett 498 311 14 024 484 287 853 Brann/innbruddalarm 280 000 277 714 2 286 860 Komm. veger boligfelt - opprusting 120 539 0 120 539 875 Salg av tomter 0 1 171-1 171 877 Trafikksikkerhetsplan 948 0 948 4 640 969 Vurdering: Rådmannen har vurdert saken og vil anbefale at ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet 2010 overføres til 2011 i tråd med det som fremgår av saksopplysningene. Side 4 av 48
FLESBERG KOMMUNE Årsbudsjett 2011 - økonomiplan 2012-2014 Lampeland 16.11.2010 Arkiv 145 Saksmappe 2010/451 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet 02.12.2010 25/10 kommunestyret 16.12.2010 58/10 Rådmannens anbefaling: 1. Det foreliggende forslag til økonomiplan for Flesberg kommune, med kommentarer, for perioden 2012-2014, samt årsbudsjettet for 2011, vedtas. 2. I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere. 3. For budsjett-terminen 2011 blir skatt på fast eiendom for verker og bruk å utligne med kr. 7,- hver kr. 1.000,- av takstverdien. 4. Midler på "bundne driftsfond - renter" avsettes ved hvert årsskifte på de ulike frie fond i samsvar med renteinntektene i året. 5. Det foreliggende forslag til avgiftsregulativer, selvkostoversikter, husleier og priser for øvrig på kommunale tjenester, vedtas, slik de fremgår av økonomiplanen. 6. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre de bemanningsendringer og andre endringer som følger av forslaget i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Rådmannen gis fullmakt til å endre etatenes driftsrammer 2011 i tråd med resultatet av lokale lønnsforhandlinger (2010). 7. Det foretas låneopptak på inntil kr. 12.120.000,- til finansiering av investeringer i 2011. Lånets avdragstid settes til 30 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement. 8. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen påpekes viktigheten av god budsjettdisiplin og styring av kommunens ressurser. Det kan ikke påregnes tilleggsbevilgninger. Behandling i formannskapet 02.12.2010: Uttalelse/anbefaling til årsbudsjett 2011- økonomiplan 2012-14 fra råd for eldre og funksjonshemmede ble delt ut. Endringsforslag fra Flesberg senterparti v/ repr. Oddvar Garås til årsbudsjett 2011- økonomiplan 2012-14:
Pkt. 1 vedtas med følgende tillegg/endring: Den vakante stillingen som skogbrukssjef utlyses i 60 % stilling straks. Rådmannen får fullmakt til å øke budsjettrammen tilsvarende denne kostnad, som dekkes gjennom tilsvarende reduksjon i avsetning til disposisjonsfond. Arbeiderpartiet og Høyres kommunestyregrupper v/ ordfører Thomas Fosen la fram følgende forslag til tillegg/endring til rådmannens pkt. 1: a) Dagavdelingens åpningstid på 3 dager opprettholdes ved at innsparingskravet i 2010- budsjettet bortfaller, og at etatens budsjett styrkes med kr. 250.000. b) Innsparingskrav fra 2010-budsjettet i helse og omsorgsetaten reduseres med kr. 500.000, dvs at helse og omsorgsetatens budsjett styrkes med kr. 600.000. Innsparingskrav knyttet til lederårsverk vurderes ikke før planlagt omstilingsprosess i etaten er gjennomført. c) Innsparingskrav fra 2010-budsjettet innenfor teknikk, plan og ressurs reduseres med kr. 600.000, dvs at etatens budsjett styrkes med kr. 600.000. Innsparingskrav som gjenstår vurderes i planlagt omstillingsprosess. Prosessen må sikre at funksjoner som skogbrukssjef og plan/byggesak ivaretas på en tilfredsstillende måte. d) Sum merutgifter på driftsbudsjettet som følge av forslagene er kr. 1450.000. Merutgiftene dekkes ved reduksjon i avsetning til disposisjonsfond og at inntekter til kraftsalg i tillegg økes med kr. 553.000. e) Investeringen om oppstart av planlegging av ny skole framskyves til 2011 og 2012, låneopptak for hhv 2011 og 2012 økes tilsvarende. Verbalforslag fra repr. Kåre Kjennerud: Rådmannen bes ta opp igjen sak om Organisering og finansiering av utleieboliger i Flesberg, k-sak 23/09, av 25.6.09. VOTERING: Det ble først votert over repr. Oddvar Garås sitt forslag til endring/tillegg i rådmannens forslag pkt. 1. Ved votering falt forslaget med 3 mot 2 stemmer. Votering over Arbeiderpartiets/Høyres tillegg/endringsforslag til rådmannens pkt. 1: a) Formannskapet foreslår med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar formannskapets anbefaling. b) Formannskapet foreslår med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar formannskapets anbefaling. c) Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar formannskapets anbefaling. d) Formannskapet foreslår med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar formannskapets anbefaling. e) Formannskapet foreslår med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar formannskapets anbefaling. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Kåre Kjenneruds verbalforslag (nytt pkt. 8) Det ble for øvrig til slutt votert over rådmannens øvrige anbefaling og formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling pkt. 2-8. Anbefaling i formannskapet 02.12.2010: 1. Det foreliggende forslag til økonomiplan for Flesberg kommune, med kommentarer, for perioden 2012-2014, samt årsbudsjettet for 2011, vedtas med følgende tillegg: a) Dagavdelingens åpningstid på 3 dager opprettholdes ved at innsparingskravet i 2010-budsjettet bortfaller, og at etatens budsjett styrkes med kr. 250.000. Side 6 av 48
b) Innsparingskrav fra 2010-budsjettet i helse og omsorgsetaten reduseres med kr. 500.000, dvs at helse og omsorgsetatens budsjett styrkes med kr. 600.000. Innsparingskrav knyttet til lederårsverk vurderes ikke før planlagt omstilingsprosess i etaten er gjennomført. c) Innsparingskrav fra 2010-budsjettet innenfor teknikk, plan og ressurs reduseres med kr. 600.000,dvs at etatens budsjett styrkes med kr. 600.000. Innsparingskrav so gjenstår vurderes i planlagt omstillingsprosess. Prosessen må sikre at funksjoner som skogbrukssjef og plan/byggesak ivaretas på en tilfredsstillende måte. d) Sum merutgifter på driftsbudsjettet som følge av forslagene er kr. 1450.000. Merutgiftene dekkes ved reduksjon i avsetning til disposisjonsfond og at inntekter til kraftsalg i tillegg økes med kr. 553.000. e) Investeringen om oppstart av planlegging av ny skole framskyves til 2011 og 2012, låneopptak for hhv 2011 og 2012 økes tilsvarende. 2. I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere. 3. For budsjett-terminen 2011 blir skatt på fast eiendom for verker og bruk å utligne med kr. 7,- hver kr. 1.000,- av takstverdien. 4. Midler på "bundne driftsfond - renter" avsettes ved hvert årsskifte på de ulike frie fond i samsvar med renteinntektene i året. 5. Det foreliggende forslag til avgiftsregulativer, selvkostoversikter, husleier og priser for øvrig på kommunale tjenester, vedtas, slik de fremgår av økonomiplanen. 6. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre de bemanningsendringer og andre endringer som følger av forslaget i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Rådmannen gis fullmakt til å endre etatenes driftsrammer 2011 i tråd med resultatet av lokale lønnsforhandlinger (2010). 7. Det foretas låneopptak på inntil kr. 14.620.000,- til finansiering av investeringer i 2011. Lånets avdragstid settes til 30 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement. 8. Rådmannen bes ta opp igjen sak om Organisering og finansiering av utleieboliger i Flesberg, k-sak 23/09, av 25.6.09. 9. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen påpekes viktigheten av god budsjettdisiplin og styring av kommunens ressurser. Det kan ikke påregnes tilleggsbevilgninger. Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjettrammer 2011 økonomiplan 2012-2014 Saksopplysninger: Det vises i sin helhet til budsjettdokumentet. Vurdering: Det vises i sin helhet til budsjettdokumentet. Side 7 av 48
FLESBERG KOMMUNE Lampeland 11.11.2010 Arkiv 026 Saksmappe 2005/1581 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Evaluering av FØNK - Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak administrasjonsutvalget 02.12.2010 5/10 formannskapet 02.12.2010 27/10 kommunestyret 16.12.2010 59/10 Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommunestyre tar evalueringen av FØNK-samarbeidet til etterretning. 2. Ansattes rettigheter hos opprinnelig arbeidsgiverkommune ved oppstart av samarbeidet bekreftes for hver enkelt ansatt. 3. Ny styreinstruks trer i kraft når alle eierkommunene har fattet vedtak. Behandling i administrasjonsutvalget 02.12.2010: Administrasjonsutvalget foreslår enstemmig at rådmannens anbefaling vedtas. Uttalelse/ anbefaling i administrasjonsutvalget 02.12.2010: 1. Flesberg kommunestyre tar evalueringen av FØNK-samarbeidet til etterretning. 2. Ansattes rettigheter hos opprinnelig arbeidsgiverkommune ved oppstart av samarbeidet bekreftes for hver enkelt ansatt. 4. Ny styreinstruks trer i kraft når alle eierkommunene har fattet vedtak. Behandling i formannskapet 02.12.2010: Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet 02.12.2010: 1. Flesberg kommunestyre tar evalueringen av FØNK-samarbeidet til etterretning. 2. Ansattes rettigheter hos opprinnelig arbeidsgiverkommune ved oppstart av samarbeidet bekreftes for hver enkelt ansatt. 3. Ny styreinstruks trer i kraft når alle eierkommunene har fattet vedtak. Vedlegg: Hovedrapport av 04.08.10 Forslag til ny styreinstruks Styreinstruks av 11.08.05
Saksopplysninger: FØNK, Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene, ble etablert i 2005. Ved starten ble det forutsatt en evaluering av samarbeidet. Evalueringen er nå gjennomført, og det foreslås at arbeidet videreføres i fastere former uten endringer av hovedmodell for styring eller organisering, men med noen endringer i vedtektene. Saksframlegget er i all hovedsak likelydende i de tre samarbeidskommunene. Samarbeidet er organisert som samarbeid etter Kommunelovens 27 ( vertskapsmodellen ) og ble etablert ved vedtak i de tre kommunene i november 2005 (Flesberg den 03.11.05 i sak 58/05, Rollag den 24.11.05 i sak 54/05, Nore og Uvdal den 07.11.05 i sak 86/05). Nore og Uvdal kommune er arbeidsgiverkommune. Ved valg av vertskapsmodell ble det samtidig lagt vekt på at det ble arbeidet med utgangspunkt i at: Det skulle opprettholdes tre fysiske kontorer En kommune er arbeidsgiver på vegne av de tre kommunene En felles leder for økonomifunksjonen. I grunnlagsdokumentene for opprettelsen av samarbeidet heter blant annet at det er ønske om å oppnå: Bedre ressursutnyttelse Større fagmiljø Minimalisere sårbarheten Effektivisering Spesialisering Sikre/bedre kvalitet på tjenestene Skape miljø for videreutvikling. Evalueringen er basert på svar fra budsjettansvarlige i hver av de tre kommunene, de ansatte i FØNK, økonomisjefen og rådmennene. Invida AS har gjennomført evalueringen og utarbeidet rapporten. Det ses som sentralt å besvare om forutsetningene for samarbeidet er innfridd og om det er erfaringer som peker i retning av endringer eller forbedringer. Vurdering: Rapporten oppfattes å være grundig og gi grunnlag for vurderinger om det videre samarbeidet. Det må innses at vurderingen neppe kan omfatte absolutt alle forhold, men for rådmannen har det vært av særlig stor betydning å få etterprøvd om forutsetningene for samarbeidet har latt seg gjennomføre, om grunnleggende krav til ressursbruk, kvalitet og brukerorientering er oppfylt og om erfaringene gir grunnlag for endringer. I tillegg må ansattes forhold i en så omfattende endring tillegges egen vekt. Samlet sett er det liten tvil om at svarene peker i retning av at ordningen har vært vellykket og at målet for samarbeidet er oppnådd. I tillegg kan det konstateres at mål for omfang og ressursbruk også i stor grad er nådd. Effektivitet. Det kan dokumenteres at de samlede oppgavene gjennomføres med en bemanning som er redusert i forhold til utgangspunktet. Andre parametre for effektivitet har ikke blitt utviklet, men det vises til at all saksbehandling foretas innenfor satte frister og rammer og at et målbart forhold som innfordring har en langt høyere løsningsgrad enn før samarbeidet ble etablert. Kvalitet. Kvalitet har blitt vurdert gjennom vurderinger fra brukerne (budsjettansvarlige) og rådmennene. Vurderingen har gjennomgående vært at kvaliteten på de tjenestene er høy Side 9 av 48
og at brukernes behov i stor grad imøtekommes. Det synes også å være samstemt at kvaliteten er høyere nå enn da samarbeidet startet. Brukerorientering. Det har vært av betydning for evalueringen å få fastslått om den økte effektiviteten har gått på bekostning av brukerne eller om arbeidsoppgaver er skjøvet fra FØNK til andre funksjoner i kommunene og om det kan påvises negative utslag av fysiske avstander. Det kan fastslås at brukere opplever stor grad av orientering og at de fysiske avstandene ikke oppleves som problematiske. Bruk av teknologi til oppgaveløsning og kommunikasjon og tilrettelegging for større grad av innsikt og sjølhjulpenhet blant brukerne later i stor grad til å ha oppveid fysisk avstand og det forholdet at økonomisjefunksjonen deles på tre kommuner. Det bør etter rådmannens oppfatning også vektlegges at kravene til økonomifunksjonen har blitt vesentlig større i de årene samarbeidet har pågått, og det er viktig å understreke at dagens funksjon er langt mer krevende enn da samarbeidet ble startet. Dette følger særlig av de mange endringene i lov og forskrift der reglene om refusjon av merverdiavgift antakelig er det tydeligste eksempelet. Rådmannen konstaterer at FØNK har tilpasset seg endringene og de økte kravene uten at det har vært behov for ekstra ressurser. Det ses som dokumentert at samarbeidet har innfridd forventingene ved oppstart, og at ansatte og brukere opplever en kvalitet som er bedre enn da samarbeidet ble innledet. Utfordringer knyttet til avstand og at selv det sammenslåtte kontoret er forholdsvis lite, finnes fortsatt. Suksessfaktorene synes i stor grad å ha vært klare mål om felles funksjon ved oppstart, involvering av ansatte og brukere, felles ledelse, utvikling av budsjettansvarlige og brukeres roller og utstrakt bruk av teknologi. Det foreslås ingen større endringer i organisering eller innretting av FØNK, men at styrets ansvar tydeliggjøres med endring i styreinstruksen. Evalueringen forutsettes å gi styret et godt grunnlag for videre oppfølging og mulige forbedringer i driften. Side 10 av 48
FLESBERG KOMMUNE Reglement for finansforvaltningen i Flesberg kommune Lampeland 16.11.2010 Arkiv 211 Saksmappe 2008/555 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet 02.12.2010 28/10 kommunestyret 16.12.2010 60/10 Rådmannens anbefaling: 1. Det vedlagte forslag til Reglement for finansforvaltningen for Flesberg kommune, vedtas, og erstatter gjeldende finansreglement av 19.06.08 (k.sak 23/08). 2. Kommunestyret tar vurderingene fra uavhengig instans til etterretning. 3. Finansforvaltningen skal skje innenfor de rammer og bestemmelser som er trukket opp i finansreglementet. Behandling i formannskapet 02.12.2010: Revidert reglement av 24.11.10 ble delt ut i møtet, sammen med vedlegg 2: Uttalelse fra Buskerud kommunerevisjon av 25.11.10. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens nye anbefaling av 24.11.10. Anbefaling i formannskapet 02.12.2010: 1. Det vedlagte forslag til Reglement for finansforvaltningen for Flesberg kommune, vedtas, og erstatter gjeldende finansreglement av 19.06.08 (k.sak 23/08). 2. Kommunestyret tar vurderingene fra uavhengig instans til etterretning. 3. Finansforvaltningen skal skje innenfor de rammer og bestemmelser som er trukket opp i finansreglementet. Vedlegg: 1. Forslag til Reglement for finansforvaltningen i Flesberg kommune 2. Uttalelse fra Buskerud kommunerevisjon (uavhengig instans) vil eventuelt bli ettersendt dersom vurderingen ikke foreligger ved frist for utsendelse Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte 9. juni 2009 ny forskrift om kommuners og Fylkeskommuners finansforvaltning. Forskriften regulerer plassering av ledig likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen i kommuner og fylkeskommuner. Den nye forskriften trådte i kraft 1. juli 2010 og avløser gjeldende forskrift. Flesberg kommunes eksisterende finansreglement er av 19.06.08, k.sak 23/08, og må endres som følge av forskriftsendring. Den nye forskriften regulerer i likhet med gjeldende forskrift kravene til kommunenes reglement, rutiner og rapportering på området.
Forskriften slår fast at kommunene skal utarbeide og vedta sitt eget finansreglement minst en gang i hver kommunestyreperiode. Kommunestyret skal påse at uavhengig kompetanse med kunnskap om finansforvaltningen vurderer om reglementet er i tråd med kommuneloven og forskriften. Denne vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret. Forskriften presiserer også at kommunens finansforvaltning må samsvare med egen kompetanse på feltet. Dette gjelder selv om kommunen kjøper finansforvaltningstjenester av andre. Dermed er man avskåret fra å benytte produkter i finansforvaltningen som man ikke har tilstrekkelig kunnskap om. Kommunen skal selv være i stand til å vurdere finansiell risiko i finansforvaltningen og kontrollere at forvaltningen skjer i tråd med reglementet. Videre er også kravene til de administrative rutinene for å vurdere og å håndtere risiko presisert sammenlignet med gjeldende forskrift. Kommunestyret skal på sin side påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning, vurderer rutinene og at disse rutinene er etablert og etterleves. Flesberg kommune har ikke plasseringer utenom bankinnskudd i dag verken når det gjelder kortsiktig eller langsiktig likviditet. På grunn av en relativt bra avkastning på bankinnskudd, har det ikke vært plassert ledig likviditet i pengemarkedsfond. I det nye reglementet foreslås det bruk av bankinnskudd og pengemarkedsfond som plasseringsalternativer. For å ha forutsigbare budsjetter foreslås det i nytt reglement at minst 25 % av gjeldsporteføljen skal være på fast rente. Rentemarkedet svinger en del i forhold til hva som er mest lønnsomt av faste eller løpende renter. Låneopptak med faste renter blir tatt opp med forskjellige løpetider for å eliminere renterisiko og refinansieringsrisiko. I forskriften står det at det skal være kunnskap om finansforvaltning i kommunen som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med reglementet. Rådmannen vurderer at vedlagte reglement er utformet slik at dette kravet ivaretas. I tråd med bestemmelsene i ny finansforskrift skal rådmannen innhente uttalelse til forslaget fra uavhengig instans, og har bedt Buskerud kommunerevisjon om bistand til dette. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at forslaget til Reglement for finansforvaltningen i Flesberg kommune vedtas. Reglementet erstatter eksisterende finansreglement av 19.06.08, k.sak 23/08. Side 12 av 48
FLESBERG KOMMUNE Endring av husleie omsorgsboliger f.o.m 2011 Lampeland 16.11.2010 Arkiv 231 Saksmappe 2010/783 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Erik Hole MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur 01.12.2010 22/10 kommunestyret 16.12.2010 61/10 Rådmannens anbefaling: 1. Husleie i omsorgsbolig og ungbo ved Flesbergtunet økes med 1000 kroner i alle leilighetene. 2. Økningen på 1000 kr/mnd pr. leilighet gjelder ved signering av ny leieavtale, dvs at eksisterende leietakere ikke rammes av økningen. 3. Økningen har virkning f.o.m 1.januar 2011 og kommer som tillegg til årlig endring i husleie jf. indeksreguleringer, som gjelder for alle kommunale leiligheter. Behandling i komiteen for livsløp og kultur 01.12.2010: Uttalelse/anbefaling fra råd for eldre og funksjonshemmede ble lagt fram. Komiteen etterspør et regnestykke på hva drifta av omsorgsboligene koster. Repr. Sondre Kosmo Paulsen undersøker. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur 01.12.2010: 1. Husleie i omsorgsbolig og ungbo ved Flesbergtunet økes med 1000 kroner i alle leilighetene. 2. Økningen på 1000 kr/mnd pr. leilighet gjelder ved signering av ny leieavtale, dvs at eksisterende leietakere ikke rammes av økningen. 3. Økningen har virkning f.o.m 1.januar 2011 og kommer som tillegg til årlig endring i husleie jf. indeksreguleringer, som gjelder for alle kommunale leiligheter. Vedlegg: Saksopplysninger: Flesberg kommune har 16 omsorgsleiligheter og 5 ungdomsleiligheter. Alle leilighetene ligger på Lampeland i egen tilrettelagt omsorgsbolig nært tilknyttet Flesbergtunet sykehjem. Omsorgsboligen og ungbo på Lampeland ble bygget samtidig med sykehjemmet i 2003. Omsorgsboligen er i 2 etasjer med 8 leiligheter i hver etasje. Bygningen har heis, og det er fellesstue og felles kjøkken i begge etasjer. En omsorgsleilighet er en bolig som er tilpasset orientering -og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta pleie og omsorg. En omsorgsleilighet er beboerens eget hjem. I utgangspunktet er det ingen fast bemanning i en
omsorgsbolig, men beboerne tildeles hjemmetjenester etter behov på individuell basis som andre hjemmeboende. Helse og omsorgsetaten leverer hjemmetjenester i omsorgsboligen tilsvarende for de som er pleietrengende og hjemmeboende. I omsorgsboligen er det pr dato fast bemanning, med 1 person i hver etasje på dagtid og kveld. På natta kan leietakerne i leilighetene tilkalle tjenester/nattevakt fra sykehjemmet som ligger ved siden av omsorgsboligen. Hjemmetjenestene bidrar med klesvask, vask av leilighet, måltider, personlig hygiene, medisiner, sosialt samvær/oppfølging etc. Renhold av fellesarealer i omsorgsboligen gjøres av renholderne i kommunens driftsavdeling. Utover dette utfører hjemmetjenesten renhold i leilighetene. Hjemmetjenestene låner da renholdsutstyr og får renholdsartikler av driftsavdelingen. Alle leilighetene i omsorgsboligen på Tunet har ett soverom, bad, stue/kjøkken og bod. Kommunale avgifter og kabel-tv er inkludert i leiesummen. Prisene på leilighetene i 2010 er: - 5.296 kroner: 2 stk leiligheter på 54,0 m2. - 4.926 kroner: 4 stk leiligheter på 47,2 m2. - 4.312 kroner: 10 stk leiligheter på 41,8 m2. - 4.312 kroner: 5 stk ungbo leiligheter Utover ordinær husleie tilkommer diverse utgifter og tjenester: - Strømkostnader utgjør ca 400 kr/mnd/leilighet - Hjemmehjelpstjenester leveres etter samme priser som for andre hjemmeboende i kommunen. Ved inntekt 0-1G er kostnaden 160 kr/mnd (10 stk). Ved 2-3G er kostnaden 85 kr/time eller et tak på 800 kr/mnd (5 stk). Ved 4G og mer er kostnaden 120 kr/time eller et tak på 1600 kr/mnd (1 stk). - Betaling for kost utgjør 2.600 kr/mnd. Summen er den samme for alle. Det er gjort en ringerunde til nabokommunene samt andre kommuner for å se hvilke priser det opereres med ved utleie av omsorgsleiligheter. Prisene varierer en god del i forhold til standard, byggeår, størrelse, beliggenhet osv, alt fra 4.500 til 10.000 kroner. Felles for alle er at kommunale avgifter er inkludert, og som i Flesberg er oppvarming/strømkostnader, kost, hjemmehjelp etc tillegg. Et forsøk på sammenlikning av priser i leiligheter med samme standard og størrelse som de vi har i Flesberg viser at prisene i andre kommuner ligger noe høyere enn i Flesberg. Unntaket er Rollag som ligger relativt likt med Flesberg. Ellers ser prisene ut til å ligge på ca 5.500 til 7.000 kroner for tilsvarende leiligheter hvor Flesberg har husleie på 4.300 kroner. Her er unntak også med høyere husleie, hvor Kongsberg har leiligheter på 45m2 med husleie på over 9.000 kroner og i tillegg krav om innleie på 350.000 kroner. Hvis leietaker går inn med høyere innleie så reduseres husleien. Kongsberg kommune har for øvrig kommunestyrevedtak på at det skal kreves markedsleie for å sikre at driften ikke går som et underskuddsforetak. Alle som bor i omsorgsbolig kan søke om bostøtte og denne beregnes på bakgrunn av husstandens inntekt og boutgifter. Departementet har fastsatt grenser for hvor høye og lave boutgifter som kan legges til grunn i beregning av bostøtte. Det opereres også med en egenandel på boutgifter som husstanden må dekke selv. I og med at bostøtten er behovsvurdert og gis på grunnlag av en individuell vurdering så er det vanskelig å være konkret på i hvilken grad en søker gis bostøtte. Husbanken har en nettside som gir informasjon om bostøtte: http://www.husbanken.no/venstremeny/bostotte/soke%20bostotte.aspx Vurdering: Flesberg kommune har et godt tilrettelagt tjenestetilbud for de som leier en omsorgsleilighet. Kostnadene til hjemmehjelpstjenestene er like for alle, uansett om du eier egen bolig eller leier en omsorgsleilighet. Nærheten til sykehjemmet gjør at tjenestetilbudet kanskje er enklere/bedre for de som leier en omsorgsbolig enn for andre pleietrengende i kommunen. Men det er viktig at det legges hovedvekt på kostnader knyttet til bygningsdrift når man fastsetter prisnivået på husleie. Det er neppe hensiktsmessig å prisregulere alle former for Side 14 av 48
tilbud og tjenester, og heller ikke å anbefale at husleie baserer seg på omfang av tjenestetilbud. Sammenlignet med andre kommuner så er standarden i omsorgsboligen og Ungbo i Flesberg meget bra og over gjennomsnittet. Når man sammenligner husleie med de samme kommunene så er husleien i Flesberg en god del lavere enn gjennomsnittet. Kommunen har ikke som mål å tjene store penger på å leie ut omsorgsleiligheter. En boligeier vet at vedlikehold og investeringer/oppgradering av egen bolig koster masse penger. Det bør derfor ikke komme som et sjokk på en leietaker at kommunen krever en husleie som gjenspeiler eierkostnadene. Selv om en husleie på ca 6000 kroner for noen kan virke høyt så er det viktig å huske at husleien skal dekke eierkostnadene til bygningsdrift over tid. Det er også viktig at husleie ikke settes kunstig lavt eller høyt, fordi det samsvarer dårlig med kostnader som er knyttet til å eie egen bolig eller leie bolig på det private markedet. Et misforhold her kan påvirke i hvilken grad man søker seg til en omsorgsleilighet. Dette kan gi ulike negative følger for de mest pleietrengende, f.eks liten utskifting i omsorgsleilighetene og lange søkerlister. For de som allerede har en leieavtale i en omsorgsleilighet vil en kraftig økning i husleie virke veldig urimelig. Kommunen bør vurdere om en økning kun bør gjelde nye leietakere. Dette sikrer at både utleier og leietaker er inneforstått med alle forhold ved kontraktsinngåelse. Side 15 av 48
FLESBERG KOMMUNE Forprosjekt områdeplan Lampeland - rapport Lampeland 17.11.2010 Arkiv 143 Saksmappe 2009/1099 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet 02.12.2010 29/10 kommunestyret 16.12.2010 62/10 Rådmannens anbefaling: 1. Rapport fra Forprosjekt områdeplan for Lampeland sentrum tas til etterretning. Rapporten danner grunnlag for det videre arbeid med områdeplan for Lampeland i tråd med forutsetningene i kommuneplanen. 2. Rådmannen bes starte prosessen med å utarbeide områdeplan for Lampeland, og fremme en sak for formannskapet der organisering av arbeidet og finansiering fremgår. Behandling i formannskapet 02.12.2010: Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet 02.12.2010: 1. Rapport fra Forprosjekt områdeplan for Lampeland sentrum tas til etteretning. Rapporten danner grunnlag for det videre arbeid med områdeplan for Lampeland i tråd med forutsetningene i kommuneplanen. 2. Rådmannen bes starte prosessen med å utarbeide områdeplan for Lampeland, og fremme en sak for formannskapet der organisering av arbeidet og finansiering fremgår. Vedlegg: Rapport: Forprosjekt områdeplan for Lampeland sentrum Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i møte 27. november 2008 at det skal utarbeides en egen kommunedelplan for Lampeland, se sak 49/08. I forslag til kommuneplanbestemmelser for ny kommuneplan vedtok videre formannskapet den 28. april 2009 at kommunedelplan for Lampeland skal utarbeides i løpet av 2010. Formannskapet vedtok 26.11.09, sak 42/09, igangsetting og prosjektorganisering av arbeidet med kommunedelplan (områdeplan) for Lampeland. Første kvartal 2010 ble brukt til å bearbeide prosjektplan, samt innhente tilbud på ekstern bistand til prosjektledelse. Videre ble det søkt ekstern finansiering til forprosjektet i tillegg til kommunens egenfinansiering. Når det gjelder ekstern finansiering, så bevilget hovedutvalget for regionalutvikling i Buskerud fylkeskommune kr. 150.000,- til medfinansiering av prosessen i sitt møte den 06.05.10. Forprosjektet er gjennomført fra mai til oktober 2010 med bistand av konsulenter fra Citisense og Insam. Prosjektet har vært ledet av en prosjektgruppe bestående av rådmann Jon Gjæver Pedersen, Astrid Tveiten (Lampeland Næringsforum), Mona Sandbæk (Lampeland Vel), varaordfører Pia Øberg og kommuneplanlegger Jorunn Skram Trømborg (til 01.09.10).
I prosessen har en lagt opp til stor grad av medvirkning av innbyggere, grunneiere, næringsdrivende og skoleelever. 3 møter er avholdt i Lampeland Næringsforum og 2 folkemøter er arrangert med svært god deltakelse. I tillegg har det kommet mange andre innspill til forprosjektet som det redegjøres mer for i selve rapporten. Formannskap og kommunestyre har fått en presentasjon av hovedinnholdet i rapporten, og selve rapporten legges nå frem for formell behandling. Når det gjelder saksopplysninger for øvrig, så henvises det i sin helhet til selve rapporten som følger vedlagt saken. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at rapporten fra forprosjektet legges til grunn for det videre arbeidet med en områdeplan for Lampeland. Arbeidet med forprosjektet har utløst et stort engasjement og veldig god deltakelse fra mange. Forankring og grunnlag for det videre planarbeid må derfor sies å være svært godt. Den eksterne kompetansen, som har bistått i prosessen, har hatt en arbeidsmetodikk som har gjort at svært mange har blitt involvert, og dette er det viktig å ta vare på videre. Ikke minst at det er etablert god kontakt mellom næringsaktørene. Det er, etter rådmannens vurdering, også gjort et svært godt arbeid m.h.t. å få frem en god stedsanalyse med et godt faktagrunnlag. Dette er data som kommer til nytte ikke bare for utviklingen av Lampeland, men også for resten av kommunen. Prosessen har da også gitt viktig kunnskap, som kan benyttes i forhold til utvikling av de andre tettstedene i kommunen. Oppbyggingen av konklusjonene i rapporten er sortert slik at det skilles mellom de helt enkle tiltakene, og de tiltakene som krever større ressurser og/eller behandling etter plan- og bygningslovgivningen. Dette gjør det enklere m.h.t. gjennomføring og videre planarbeid. Det videre arbeid vil nå være å starte arbeidet med en områdeplan i medhold av plan- og bygningsloven, og det anbefales at rådmannen gis i oppdrag å fremme en sak for formannskapet der organisering og finansiering av prosessen fremgår. Side 17 av 48
FLESBERG KOMMUNE Lampeland 12.11.2010 Arkiv L 12 Saksmappe 2008/338 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Fagerfjell Øst, del av GNR 9/3-10/2-10/3-10/19-10/25. Pbl 27-2 nr 1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker 30.11.2010 47/10 kommunestyret 16.12.2010 63/10 Rådmannens anbefaling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for Fagerfjell Øst, del av GNR 9/3-10/2-10/3-10/19-10/25. Reguleringskart, datert 29.03.10. Reguleringsbestemmelser, daterte 11.07.10. Behandling i fast utvalg for plansaker 30.11.2010: Planutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i fast utvalg for plansaker 30.11.2010: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 nr 1 vedtar kommunestyret i Flesberg reguleringsplan for Fagerfjell Øst, del av GNR 9/3-10/2-10/3-10/19-10/25. Reguleringskart, datert 29.03.10. Reguleringsbestemmelser, daterte 11.07.10. Vedlegg: - FUP-sak 20/09 Saksopplysninger: På oppdrag fra grunneiere har ar plan & landskap i samarbeid med Ingeniør Marit Kleivedalen utarbeidet reguleringsforslag for fritidsbebyggelse Fagerfjell Øst, del av GNR 9/3-10/2-10/3-10/19-10/25. Planområdet ligger på nordre Ble ved Fagerfjell, og omfatter områder ved Sandvatn, mot Våtvatn, Mjovatn, og ned mot Holmevatnet. Hoveddelen av området er i kommunedelplan for Blefjell vist som område for fritidsbebyggelse, øvrig areal er LNF sone 1 og 2 hvor kommunedelplanen ikke legger til rette for ny fritidsbebyggelse. Kommunedelplanen er vedtatt av Flesberg kommune og godkjent av Miljøverndepartementet 14.07.06. Gjeldende reguleringsplaner i området er bebyggelsesplan for hytteområde GNR 9/30, GNR 10/35 Fagerfjell, vedtatt 1998, og reguleringsplan for Fagerfjellområdet - Blefjell vedtatt 1994. Hensikten med planen er å legge til rette for fortetting av eksisterende områder med fritidsbebyggelse, og nye atkomstveger i området. Kommunens faste utvalg for plansaker vedtok å legge reguleringsforslaget ut til offentlig ettersyn (pbl 27-1 nr 2) i møte den 09.06.09, som FUP-sak 37/09:
1. Det faste utvalg for plansaker vedtar å legge reguleringsplan for fritidsbebyggelse Fagerfjell Øst, del av GNR 9/3-10/2-10/3-10/19-10/25, ut til offentlig ettersyn etter pbl 27-1 nr 2. 2. Før offentlig ettersyn skal planen endres i samsvar med rådmannens anbefalinger i saksutredningen. Planen fremmes med reguleringsarkitektens kommentarer, i tillegg endres følgende: For nye hytter og utvidelser av hytter i 20 og 50 meters beltet langs vann- og vassdrag er grad av utnytning BYA 150 m2. BYA, hvorav 35 m2. BYA er øremerket parkering. I tillegg kan hytte oppføres/utvides til 100 m2 BYA og ett separat bygg (uthus/anneks) på inntil 15 m2. BYA. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre disse endringene. Offentlig ettersyn ble kunngjort i Lp og på kommunens hjemmeside. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune og NVE, samt interesseorganisasjoner og berørte rettighetshavere ble tilskrevet om offentlig ettersyn. Mottatte uttalelser til reguleringsforslaget. Villreinnemda for Brattefjell/ Vindeggen, Blefjell og Norefjell/ Reinsjøfjell: Uttalelse vedrørende offentlig ettersyn - forslag til fritidsbebyggelse Fagerfjell Øst, del av GNR 9/3-10/2-10/3-10/19-10/25, mfl. Saken gjelder: Villreinnemnda for Brattefjell - Vindeggen, Blefjell og Norefjell - Reinsjøfjell skal uttale seg vedrørende forslag til reguleringsplan for Fagerfjell øst ved offentlig ettersyn, frist for merknader er satt til 16.9.2009 Fakta: Saken er behandlet i arbeidsutvalget 15. September og i samråd med lokal representant i nemnda. Fagerfjell øst, del av g 9/3-10/2-10/3-10/19-10/25, mfl. Planområdet ligger i Flesberg kommune ved Fagerfjell og omfatter områder ved Sandvatn mot Våtvatn, Mjovatn og ned mot Holmevatnet. Innenfor planområdet ligger det hytter og fire ubebygde tomter. Det er i planforslaget foreslått 61 nye torner, samt adkomstveier til ny og eksisterende fritidsbebyggelse. I tilegg foreslås det et område for tettere fritidsbebyggelse sør for skitrekket. På Sandvassetra som ligger innenfor planområdet er det ønske om å etablere en ny seterbygning tilknyttet til et av de eksisterende uthusa på setra. Det er pr i dag ei eksisterende hytte og tre uthus på setervollen. Vurdering: Villreinnemnda skal uttale seg i forhold til villreininteressene i området, og vektlegger i sin vurdering området sin betydning som leveområde og området sin følsomhet ovenfor inngrep. Man vurderer også tiltaket i forhold til om det vil generere økt bruk og mer ferdsel i området. Tiltak for å sikre villreinen og dens leveområder har sterkt fokus i Regjeringen. Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten og dens leve- og trekkområder. Blefjell har betegnelse som et viktig villreinområde i temaheftet "Villrein og samfunn - en veiledning til bevaring av Europas siste villreinfjell". Det er et viktig mål og bevare og tilrettelegge for en best mulig forvaltning av alle 23 villreinområder i Norge. Av Stmeld.nr 21 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, fremgår det at ny hyttebygging bør unngås i flere typer områder av hensyn til bla. naturverdiene: Leveområder for villrein, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer er en av typene områder som er pekt på i den nevnte st.meld. For Flesbergs del av Blefjell er det i dag mellom 2800-2900 bygde hytter. Det er i tilegg mellom 200-250 godkjente tomter i området. Det er en omfattende turisttrafikk på Blefjell. I turistsesongen kan det være 19000, personer pr. dag på tur på Blefjell (Garås, 2004). På grunn av Blefjells sentrale plassering i østlandsområdet står dagsturisme for en stor andel av ferdselen, spesielt i sørlige deler. Jordhøy og Strand (2004) Blefjell- Hyttebygging og villrein tar for seg eksisterende og aktuell kunnskap for denne aktuelle problemstillingen. Rapporten peker på at det i flere Side 19 av 48
tidligere utredninger har blitt antydet at villreinen på Blefjell har blitt presset vestover og i større grad og tatt i bruk skogområdene på telemarkssiden de siste år. Stor menneskelig ferdsel i Blefjell er antatt å være medvirkende årsak til dette. Når det gjelder konfliktpotensialet i forhold til menneskelig ferdsel og villreinbestanden på Blefjell, så er det videre utbygging opp i mot randsonene tilleveområdene for villrein som er mest konfliktfylt. Videre utbygging vil medføre økt menneskelig aktivitet og ferdsel som vil legge ytterligere press på villreinen i Blefjell. Villreinnemnda mener at tåleevnen for Blefjellbestanden er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot randsonene av villreinens leveområder. Uttalelse: Villreinnemnda for Brattefjell- Vindeggen, Blefjell og Norefjell- Reinsjøfjell mener at tåle evnen for villreinen i Blefjell er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot rand sonene til villreinens leveområde i Blefjell. Villreinnemnda mener og at det er vanskelig å forutse hvor mye ferdsel hyttebygging med tilhørende infrastruktur vil generere inn i villreinområdet, og at en derfor må handle etter et "føre var prinsipp", og at dette bør konsekvensvurderes ytterligere. Rådmannens kommentar: Reguleringsforslaget anses nå for å være i tråd med kommunedelplanen for Blefjell. Villreinnemda for Brattefjell/ Vindeggen, Blefjell og Norefjell/ Reinsjøfjell: Generell uttalelse vedrørende utvikling/utbygging i Blefjell området, Flesberg kommune Saken gjelder: Villreinnemnda for Brattefjell Vindeggen, Blefjell og Norefjell Reinsjøfjell ønsker å uttale seg generelt om utviklingen i Blefjell området, Flesberg kommune i forbindelse med at villreinnemnda nylig har behandlet flere reguleringsplaner i området ved offentlig ettersyn. Vurdering: Tiltak for å sikre villreinen og dens leveområder har sterkt fokus i Regjeringen. Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten og dens leve- og trekkområder. Blefjell har betegnelse som et viktig villreinområde i temaheftet Villrein og samfunn en veiledning til bevaring av Europas siste villreinfjell. Det er et viktig mål og bevare og tilrettelegge for en best mulig forvaltning av alle 23 villreinområder i Norge. Av St.meld.nr 21 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, fremgår det at ny hyttebygging bør unngås i flere typer områder av hensyn til bl.a. naturverdiene: Leveområder for villrein, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer er en av typene områder som er pekt på i den nevnte st.meld. For Flesbergs del av Blefjell er det i dag mellom 2800 2900 bygde hytter. Det er i tilegg mellom 200 250 godkjente tomter i området. Det er en omfattende turisttrafikk på Blefjell. I turistsesongen kan det være 19 000, personer pr. dag på tur på Blefjell (Garås, 2004). På grunn av Blefjells sentrale plassering i østlandsområdet står dagsturisme for en stor andel av ferdselen, spesielt i sørlige deler. Fylkesdelplan for Blefjell, ble godkjent av MD juni 2002. Miljøvernministeren uttalte ved godkjenning av denne at: Norge forvalter de siste livskraftige bestander av villrein i Europa, og det forplikter oss også i internasjonal sammenheng. MD har i merknader til saken blant annet kommentert Departementet registrerer at sentrale deler av dagens leveområde for villrein er med i planen. I midlertidig er det av stor betydning at også arealdisponeringer i randsonene i dagens leveområder for villreinen vurderes i lys av mulige virkninger for villreinen, herunder reinens behov til ulike tider og for utvandringskorridorer. Spørsmål knyttet til randsonen for villreinens leveområde bør tas opp i videre planlegging og ved revisjon av fylkesdelplanen Side 20 av 48
Vilreinnemnda mener at kommunen må ta utgangspunktet i villreinens leveområde som vist på temakart 6 til tilhørende fylkesdelplan for Blefjell. Dette kartet viser funksjonsområder for villreinen i Blefjell samt reinens leveområde oppdatert 1997, sum av alle årstider. Jordhøy og Strand (2004) Blefjell Hyttebygging og villrein tar for seg eksisterende og aktuell kunnskap for denne aktuelle problemstillingen. Rapporten peker på at det i flere tidligere utredninger har blitt antydet at villreinen på Blefjell har blitt presset vestover og i større grad og tatt i bruk skogområdene på telemarkssiden de siste år. Stor menneskelig ferdsel i Blefjell er antatt å være medvirkende årsak til dette. Når det gjelder konfliktpotensialet i forhold til menneskelig ferdsel og villreinbestanden på Blefjell, så er det videre utbygging opp i mot randområdene til leveområdene for villrein som er mest konfliktfylt. Videre utbygging vil medføre økt menneskelig aktivitet og ferdsel som vil legge ytterligere press på villreinen i Blefjell. Villreinnemnda mener at tåleevnen for Blefjellbestanden er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot villreinens leveområder. Uttalelse: Villreinnemnda for Brattefjell Vindeggen, Blefjell og Norefjell Reinsjøfjell mener at tåleevnen for villreinen i Blefjell er nådd i forhold til menneskelig forstyrrelse, og fraråder ytterligere utbygging opp mot randområdene til villreinens leveområde i Blefjell. Villreinnemnda mener og at det er vanskelig å forutse hvor mye ferdsel hyttebygging med tilhørende infrastruktur vil generere inn i villreinområdene, og at en derfor må handle etter et føre var prinsipp, og at dette bør konsekvensvurderes ytterligere. Villreinnemnda mener videre at avbøtende tiltak må settes inn, for å kanalisere ferdselen bort fra randområdene til villreinens leveområder. Lokalisering av sti og løypenett bør derfor gjennomgås for å evt legge om løyper som antas å komme i konflikt med villreines bruk av områdene. Av hensyn til villreinen bør det videre være et bedre interkommunalt samarbeid i forhold til vurdering av videre utbygging opp i mot villreinens leveområder på hele Blefjell, og for samkjøring av sti og løypenett for hele området. Rådmannens kommentar: Reguleringsforslaget anses nå for å være i tråd med kommunedelplanen for Blefjell Familien Gran GNR 9/30 F6: Uttalelse angående forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Fagerfjell 0st, del av Gnr. 9/3-10/2-10/3-10/19-10/25 - m.fl. Tilsendte saksdokumenter, spesielt reguleringskartet, er i en så liten målestokk at det er vanskelig å se hvor skiløyper og sommer- / turstier er avmerket. Skiløyper og turstier må ha høy prioritet og disse bør det legges til rette for i reguleringsplanen. Skiløypene bør så, om mulig, legges vekk fra bilveier og heller ikke krysse veier, hvis det kan unngås. Også gamle skiløyper som ikke kan maskinkjøres, bør en ta hensyn til, dette er gamle kulturminner. Gamle stier og ferdselsveier til setergrender er av betydning og ny bebyggelse må ikke ødelegge for disse. Etter hvert som det kommer flere mennesker i området blir disse enda mer verdifulle. Oppstart av flere "Vellag" eller andre interesseorganisasjoner kan, i samarbeid med kommunen og grunneiere, bidra med vedlikehold og rydding. Like viktig som vei, vann og avløp er den gamle infrastrukturen. Blir denne ivaretatt og hensyntatt er det av stor verdi for områdene og menneskene som skal bo og aktiviseres her. I reguleringsbestemmelsene er skiløyper og turstier bare så vidt berørt, men dette må presiseres tydeligere. Side 21 av 48
I gjeldende reguleringsplan for hytteområdet Gnr. 9/30 er naturstier inntegnet på kartet, men er ikke hensyntatt ved utbyggingen og er i dag ikke tilgjengelig. Rådmannens kommentar: Regulanten opplyser at bestemmelser og plankart i tilstrekkelig grad ivaretar løypene på en god måte. Per Håkon Tokheim GNR 10/3 F5: Emne: Reguleringsplan Gnr.9 bnr.3 mfl.- Fagerfjell øst Kommentarer fra gnr.1 0/3 fnr.5 I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan "Fagerfjell øst" har jeg følgende kommentarer: Vurderer å rive eksisterende uthus på grunn av dårlige grunnforhold og erstatte det med et mindre tilbygg til hytta og et frittstående vedbod/uthus 15 kvm. Uthus tenkes plassert der hvor det tidligere har stått en gapahuk for ved. Dette ligger i tilfelle mer enn 6 meter fra hytta for å plassere det på fjellgrunn. Eventuelt tilbygg til hytta brukes i så fall til omrokkering av rom så vaskerom/biologisk toalett legges inn nåværende hytte. Et eventuelt tilbygg til hytta vil gi en estetisk penere hytte mot nordøst. Ønsker ikke å legge inn vann og avløp i hytta på nåværende tidspunkt, men kan være interessert i at det settes av en avstikker som kan brukes ved fremtidig tiknytning. Se vedlagte bilder av uthus. Veien sørøst for hytta der hvor den går over den lille myra passerer nær stor furu og grensestein for 10/3 fnr 5. Furua og flere store steinblokker bør bevares. Grensesten må måles inn før arbeidene med veien starter og grensen justeres hvis nødvendig. Strøm til hytta får jeg via kabel fra stolpe ved veitrase. Se vedlagte bilde av stor furu. Rådmannens kommentar: Innspillet vurderes som en byggesak. Hanne Ljøterud GNR 9/40: Høringsuttalelse reguleringsplan Gnr. 9, bnr. 3 mfl. - Fagerfjell Øst Vedr. delområde 2 Mjøvassåsen Rådmannen har foreslått å stryke tomtene 123, 124, 129, 130, 131 fordi disse ligger i LNF område i kommunedelplanen for Blefjell. Hva som skal tilrettelegges for utbygging framgår veldig klart av kommunedelplanen for Blefjell. Dette forholdet er vurdert tidligere, og disse tomtene må derfor tas ut av planforslaget. Det er viktig at de områdene som var utpekt som LNF-områder i kommunedelplanen forblir et sammenhengende LNF-område. Tomtene 127, 128 og 132 ligger oppe på Mjøvassåsen, nr 132 helt over i nordhellinga. Det hevdes i reguleringsforslaget at siluettvirkning unngås, noe som betviles sterkt. Her vil åskammen bli brutt av vei og av hyttetak som vil syns både nordfra og sørfra. Disse hyttetomtene må derfor også tas ut av planforslaget, eller flyttes vekk fra åskammen. Det er ikke mange stitraseer i området ved Mjøvassåsen. En sti som er mye benyttet, den går fra veien ved brnr 10/2/5 og følger åsryggen bak hyttene langs nordsiden av Mjøvannet. Videre går den over høyeste punkt på Mjøvassåsen og fortsetter til Djupdalstjem. Veien fram til tomt nr 126,127 og 128 ligger midt i trassen for denne stien. Denne vegen må derfor få en annen plassering. Skiløypa som er merket inn fra Våtvasssetra nordover mot Djupdalstjem og vestover i Mjøvassåsens nordhelling er i dag av typen umerket / upreparert. Det kan hende det foreligger planer om å etablere dette som en maskinkjørt trasse, Det må komme fram i planen om dette skal bli en preparert skiløype eller om den fortsatt skal være umerket/upreparert. Rådmannens kommentar: Delvis imøtekommet. Side 22 av 48