Planbeskrivelsen er hjemlet i pbl 4-1. Gjelder for alle planer. Planbeskrivelse DETALJREGULERING FOR BESTEMORENGA ØST PlanID 2322 Bodø kommune 1
Innholdsfortegnelse Planbeskrivelse... 3 Hensikten med planen... 3 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold... 3 Beliggenhet og størrelse... 3 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene... 3 Klimatiske forhold... 3 Kulturminner... 4 Naturverdi og biologisk mangfold... 4 Miljøkonsekvenser... 4 Reindriftsområde... 5 Planforslaget... 5 Reguleringsformål i planen... 5 Støy... 6 Atkomstforhold... 7 Grunnforhold... 7 Vann, avløp, el-kabler og teleanlegg... 7 Parkeringsbehov... 7 Risiko- og sårbarhetsforhold... 7 Planprosessen... 8 Deltakere i planprosessen... 8 Kunngjøring av igangsatt planarbeid... 8 Innspill til planarbeidet/merknader til oppstartsvarselet... 8 2
Planbeskrivelse Hensikten med planen Det følger av reguleringsbestemmelsene til reguleringsplan av 19/6-2009 for Bestemorenga 8.6 at det for utbygging i området I1-I2 krever detaljreguleringsplan. Hovedformålet med detaljreguleringen er å sikre arealet som er avsatt til private staller og oppføring/regulering av disse. Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold Gjeldende reguleringsplaner for området er reguleringsplan for området Bestemorenga, vedtatt 19/6-2009 området I2. Beliggenhet og størrelse Planområdet består av dagens reguleringsplan for området Bestemorenga og planområdet I2 utgjør ca 30 daa. Planområdet grenser til eiendommen tilhørende Bodø Travlag og eiendom tilhørende Bodø Kommune. Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Planområdet ligger i tilknytting til travbane på 1000 meter, eksisterende stallanlegg og ridebane og i et område hvor tidligere turstier nå er forbeholdt trening av hest. Klimatiske forhold Nærmeste værstasjoner til Bestemorenga er Vågenes (Rønvikjordene) og Bodø lufthavn. Det er mest hensiktsmessig å benytte målingene for Vågenes som grunnlag for vurdering av klimatiske forhold siden denne målingsstasjonen er lokalisert lengst unna havet. Informasjonen om klimatiske forhold er derfor basert på målinger på Vågenes, samt informasjon om klima i Nord-Norge hentet fra Meteorologisk institutt. Ut fra erfaring er det rimelig å anta at temperaturen på Bestemorenga er noe lavere enn på Vågenes vinterstid. 3
Temperaturnormalen for vinteren (desember - februar) er ca -2 ºC, vårtemperaturen (mars - mai) er ca 3 ºC, sommertemperaturen (juni - august) ligger rundt 12 ºC og på høsten (september - november) er det ca 5 ºC. Temperaturene er middeltemperaturen for hele perioden og alle tider av døgnet. Det kommer mest medbør i september og oktober. Det er også en del nedbør i vintermånedene, men mengden avtar gradvis gjennom vinteren og våren frem til sommeren som har minst nedbør. Dette avviker noe fra normen i Nord-Norge som er at mesteparten av nedbøren faller som snø i månedene november-april. Om vinteren er dominerende vindretning fra øst. Høst, vinter og vår kommer vinden i Bodø hovedsakelig fra øst, altså fra innlandet og ut mot kysten. Om sommeren er vindstyrken noe lavere og vinden kommer oftere fra vest enn fra øst. Det er få vindstille dager i Bodø. Ref planbeskrivelse datert 5/5-2009. Kulturminner Det er ingen registrerte kulturminner i planområdet ref planbeskrivelse datert 5/5-09. Naturverdi og biologisk mangfold Krav etter naturmangfoldloven 7 til 12 er vurdert og vektlagt. Miljøkonsekvenser og hestehold Lokalisering og drift av stall for hestehold skal etableres iht. FOR 2003-07-04 nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Hensikten med forskriften er å forebygge forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved lagring og bruk av gjødselvarer av organisk opphav og legge til rette for at disse produkter kan utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold. Utfordringene knyttet til forurensing av hester er håndtering av møkker som samles opp inne fra stallen. Hester står meste parten av døgnet inne i stallene dvs ca 14-16 timer inne i stallen i løpet av døgnet. Det betyr også at det aller meste av hestemøkk og urin samles opp i stallen. Hestemøkk anbefales å samles opp i container eller tilsvarende og transporteres ut av området. Det er svært få staller rundt Soløyvannet som i dag har en god håndtering/oppbevaring av møkker. At det her legges opp til å transportere alle hestemøkk ut av området er et godt tiltak som hindrer forurensing av området på en svært tilfredsstillende måte. I motsetning til beiter for kyr, blir de fleste luftegårder til hester jevnlig rengjort for hestemøkk. Dette bl.a fordi det ofte er bytte av hester på stallene og man ønsker å forhindre smitte. Det er derfor liten risiko knyttet til forurensning fra luftegårder til hest. Gjødselsdyrenheten for kyr er 1 og for hest 2. Dvs at kyr avgir dobbelt så mye gjødsel enn hest. Det er så vidt man vet ingen restriksjoner knyttet til beiteområdene til kyr rundt Soløyvannet. Det samme gjelder for kyrne som beiter på Svartnes som ligger i vannkanten til Soløyvannet. På hestesenteret som ligger på motsatt side av Soløyvannet har det over mange år stått hester på beite ned mot Soløyvannet, det er heller ikke her dokumentert forurensningsproblemer knyttet til hestene. Rundt vannet ligger landbruksarealer og mange hytteeiendommer som brukes gjennom hele året. I hovedsak er det hestehold som preger driften på de 5 gårdene som i dag er i drift. På en av gårdene er det i tillegg til hest også kjøttfe. Fylkesmannen i Nordland samlet i 2001 tidligere undersøkelser av miljøtilstand i vassdrag i Nordland. Rapporten omfatter nasjonale, fylkesvise og lokale kartlegginger. Aktuelle forurensningstyper er bl.a. overgjødsling, organisk stoff, kloakk, miljøgifter og forsuring. For Soløyvannet er det funnet data på Tot-N og Tot-P fra 1988. Konklusjon i rapporten var at vannet viste gode vannkjemiske forhold. Helse- og miljøtilsyn Salten tar jevnlige prøver av badeplasser i Salten. Soløyvannet inngår i prøveprogrammet. Det ble ikke tatt prøver sommeren 2008 men i 2007 viste resultatene at vannet hadde vannkvalitet som ligger innenfor normen for godt badevann. Jfr planbeskrivelse 5/5-2009. 4
Kommunen har påtatt seg ansvaret for å forstå prøvetaking av elva og i 2012 engasjerte kommunen Labora som tok prøver ved flere steder. Resultatet fra prøvetakingen viser at det er noe forurensning fra avrenning til området og ut fra prøve ID 2011-4487 viser at det er høyest forekomst av e-coli ovenfor travbanen og det reduseres gradvis ned mot travbanen og gjennom travbane området. Antall hester rundt Soløyvannet ser ikke ut til å ha økt noe de siste år. Basert på gjødselsdyrenheten kan man ikke legge til grunn at man skal vurdere beiter for hest strenger enn for kyr ut fra et forurensningsøyemed dersom begge arter beiter på samme område. Det henvises også til Lov om forurensing 8 (1) som gjelder jordbruk. Ved å legge elven i rør gjennom området for luftegårdene vil man også hindre at avrenning skjer. Området LH 2 og LH 3 bør luftegårdene opparbeides med duk og grus. Dette bidra til at avrenningen vil filtreres gjennom grusen som igjen hindrer evt forurensning. Området her ligger også forholdsmessig i stor avstand ned til Soløyvannet, ca 850 m/1km som også har stor betydning for evt forurensingsfare. Både rundt Jonsvatnet (drikkevannskilden til Trondheim) og Mjøsa hvor Biri Travbane ligger, står det hester oppstallet nært tilknyttet vannet. Reindriftsområde Som det fremkommer av kartet over vil ikke planområde berøre beiteområde til rein. Planforslaget Reguleringsformål i planen Arealene er fordelt mellom ulike formål på følgende måte: Område Områdenavn areal daa Bebyggelse og anlegg Stall ST1, ST2 2,1 Garasje/carport (mellomlagring hestemøkk) G1, G2 200 m2 Luftegård hest LH1, LH2, LH3, LH4, LH5, LH6, LH7 26,7 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg(offentlig) FA Atkomst luftegård AT1, AT2, AT3, AT4, AT5 1,1 Parkering/manøvreringsareal P, P1, P2 Grønnstruktur Turvei T1 0,1 5
Friområdet FRI 1 Hensynssoner Infrastruktursone/ledninger i rør HL 0,1 Beskrivelse av hva som skal bygges I planområdet er det mulighet til å oppføre to stallbygg for oppstalling av hester med tilhørende fasiliteter som er nødvendig for slikt formål. Herunder luftegårder til hest, garasje/carport for mellomlagring av hestemøkk og utstyr (traktor, brøyteutstyr m.m). Det er avsatt plass slik at hver stall kan oppbevare/lagre vogner til kjøring av hest, flis, høy, skrittemaskiner m.m på hver sine tomter. Adkomstveien inn til området blir opparbeidet slik at det er mulig å komme inn med vogntog, hestetransporter slik at tilkjøring av høy, flis og hester er mulig. I hver stall vil det være areal for å lage oppholdsrom, forrom, selrom, vaskespilt osv. Det kan også være mulig å legge vann og strøm til luftegården slik at man enklere har tilgang til vann til hestene samt mulighet for strøm til hestegjerdene. Dette kan også gjøres ved å strekke vannslanger, sette vanntanker til luftefårdene og evt koble strøm til gjerdene med batteri. Område LH7 vil være tilknyttet travbaneområdet og vil benyttes i all hovedsak i forbindelse med aktiviteter knyttet til travbanen. Beskrivelse av hvordan det tenkes bygget Område LH5 og LH4 nord for adkomstveien/tursti til Svartnes består av myrområde. Der er det tenkt at deler av luftegård for hest etableres. Evt tilkjørte masser og masser som tas ut av stalltomten kan tilføres dette område for opparbeidelse av luftegårdene. Her er det mulighet til å legge duk før man tilfører masser til topplag til luftegårdene. Duk og masser vil også minke muligheten for forurensning. Det er også avsatt området på øver side av stalltomten LH1, LH2 LH3 og LH6 (nord for bekkeløp), for etablering av luftegårder. Disse områdene består av en del kupert areal og gir mindre muligheter for planering av området. Retningslinjer til forskrift om velferd for hest. I følge forskriften skal store hester ha bokser på minimum 9 m2 og luftegårder bør være minimum 10m x 30m. Staller med flere enn 10 hester skal ha tilgang på et tilstrekkelig antall isolatbokser for isolasjon av hest med smittsom sjukdom. I tillegg skal staller romme stallgang, vaskeplass og eventuelle gjestebokser, lagerrom osv. Nord Norsk hestesenter understreker at det er viktig å tilrettelegge for romslighet, utvidelsesmuligheter samt endrete interesser over tid. Trenden går mot større bokser enn forskriftens minimumskrav og det er vanlig å bygge bokser på 3 m x 4 m. Utendørs er det ønskelig med så stort oppholdsareal som mulig da det er best for hestene å kunne bevege seg fritt. Luftegårder som er små i forhold til antall hester pr luftegård vil føre til skader. Nødvendig areal er svært varierende i forhold til type drift i stallen. Drektige dyr bør ha ro og unngå smitte noe som krever godt med areal. Hingster bør ikke dele luftegård med andre og er av den grunn arealkrevende. Luftegården må deles opp slik det er hensiktsmessig utfra hvilke hester som er på stallen (hingster drektige merrer, løpshester osv). Luftegård som etableres mellom bekkeløp (som legges i rør) LH5 og LH4 og turvei til Svartnes bør opparbeides med duk og toppmasser. Stallene kan bygges med et areal opp mot 450 m2 for ST1 og 550m2 for ST2 i grunnflate med en høyde på inntil 14 meter, da vil hver stall kunne romme inntil 25/30 hester. Dette vil dekke behov for lagringsmuligheter, oppholdsrom, vaskespilt, selrom, forrom og muligheter for evt utvidelse. Stallene vil ikke ligge i sjenanse for andre, men tilbaketrukket og lite synbar fra Soløyvannsveien. Høy/for kan fås enten i store baller som er plastet og som kan oppbevares ute og små høyballer som må lagres inne. Det må derfor tas høyde for at høy kan lagres inne i stallens 2 etg. Takhøyden vil variere ut fra vinkelen på taket. Maks mønhøyde for området vil derfor være 14 meter. Støy Det er lite/ingen fly- og trafikkstøy i området. Området ligger ved enden av adkomstveien og videre turvei ned til Svartnes ikke er av motorisert ferdsel. 6
Atkomstforhold Fra Soløyvannsveien er det innkjøring til planområdet og turvei ned til Svartnes. Denne adkomsten benyttes av tilhørende til travbanen, eksisterende stallanlegg og evt de som benytter seg av turstien til Svartnes. Soløyvannsveien er både kommunal og fylkeskommunal, mens turvei til Svartnes er kommunal. Grunnforhold Det er registrert forurensing i elven som renner langs Soløyvannsveien, gjennom travbane ovalen og nedover mot Svartnes. Sigevannet herfra renner til Soløyvatnet. Kommunen har påtatt seg ansvaret for å forstå prøvetaking av elva og i 2012 engasjerte kommunen Labora som tok prøver ved flere steder. Resultatet fra prøvetakingen viser at det er noe forurensning fra avrenning til området. For å hindre ytterligere avrenning til bekkeløp, vil bekken i planområdet kunne legges i rør. Dette vil minske muligheten for forurensing fra planområdet. Bekkeløp gjennom planområdet må dimensjoneres for vannmengdene i flomperioder/lik dimensjonert som gjennom travbanen. Vann, avløp, el-kabler og teleanlegg Det er lagt nytt VA-anlegg med pumpestasjon og påkobling hos travlaget. Her er det lagt til rette for påkobling til eksisterende stallanlegg samt to nye staller i planområdet. EL-nett er i luftspenn. Parkeringsbehov I tilknytning til hver stall innenfor planområdet er det satt av gode parkeringsmuligheter til biler og til hestetransporter tilknyttet stallene. Det er lagt til rette for 8 parkeringsplasser for ST1 og 10 parkeringsplasser for ST2 på de tilhørende eiendommer. Dette ansees som tilstrekkelig. For staller som etableres for travtrenere er det få personer som er tilknyttet stallene da det kun er ansatte som jobber der. Virkning av planen Planen legger til rette for å samle mest mulig hester til område tilknyttet travbanen og løypenettet som på denne siden av Soløyvannsveien er avsatt til hest. Det vil være mulig å etablere to staller som til sammen vil kunne oppstalle ca 50-60 hester. Dette vil bidra til å bedre hestemiljøet i Bodø, samt gi muligheter for oppstalling av tilreisende hester til travløp. Det er stor satsning på travhest i Salten og det har vært et sterkt behov for flere oppstallingsmuligheter. Planen vil derfor kunne bidra til å samle flere hester rundt travbanen samt øke tilbudet til oppstallingsmuligheter. Dette er også iht reguleringsplan av 19/6-2009 for Bestemorenga. Vurdering av tiltaket Tiltaket er i henhold til diskusjoner og forpliktelser som dannet grunnlag for søknad og tildeling av DA midler for realisering av ny travbane i Bodø. Et viktig moment i prosjektet var at Bodø kommune var med å la til rette for videre utvikling av område. Travsporten har nå selv stått for alt de har lovet og stått på med dugnader og investeringer langt over det som var mål i prosjektet. Det som nå mangler for å lykkes iht prosjektmål er flere hester for å kunne øke aktiveten. Får å få flere hester må vi ha flere staller. Bodø Travlag er Norges 4 største travlag bestående av et ungt miljø. Det er i dag alt for lite staller i Bodø og de fleste stallene bærer preg av dårlig vedlikehold og er gjerne tidligere benyttet til å huse andre dyr slik som ku og sau. Dette har medført at stallene har vært lite tilpasset oppstalling av hest. Rundt Soløyvannet er det oppstallet opp mot 150-200 hester. Det har vært et ønske fra Bodø Kommune sin side samt travsporten å få samlet mest mulig hester til området rundt 7
travbanen. Tiltaket her vil være helt i tråde med dette. Konsekvensene Konsekvenser for tilgrensende områder Planen tilrettelegger for etablering av to staller med til sammen mulighet til å oppstalle 50-60 hester. Det er allerede etablert en stall i tilliggende området og planen tilrettelegger derfor til å samle mest mulig hester i det avsatte område. Dette vil ikke føre til noe særlig økt trafikk på Soløyvannsveien, da de fleste hesteiere allerede er lokalisert rundt Soløyvannet. Soløyvannsveien er allerede i dag mye brukt av ridende, syklister og turgåere. Planen medfører oppgradering av turvegen til Svartnes i planområdet. Tiltaket vil ikke ha noen innvirkning på klima. Planforslaget vil ikke gi noen befolkningstilvekst. Utbygging av nye staller medfører behov for deponering av store mengder hestemøkk. For å unngå forurensning av sigevannet som ender i Soløyvannet bør hestemøkk fraktes ut av til godkjent deponeringssted. Ved å håndtere hestemøkk slik det fremkommer her vil man på en forsvarlig og god måte legge til rette begrensning på forurensningen til ytre miljø. Det er få stallanlegg i Bodø som ivaretar dette på en så god måte. Viktig rekrutering. Veldig mange kvinnelige ledere kommer fra «hestemiljøet». I følge den svenske sosiologen Lena Forsberg konkluderer hun i rapporten «Stallen en jordnær lederskole» med at jenter som jobber med hester utvikler unike egenskaper som er svært relevante i moderne lederstillinger. Forsberg peker på at stalljenter må være villige til å legge ned mange arbeidstimer, håndtere risiko, posisjonere seg som leder og tørre å ta kommandoen samtidig som de dyrker omtanke og er konsekvente overfor dyr på mange hundre kilo. Risiko- og sårbarhetsforhold Se vedlagt sjekkliste. Vedlegg 1. Planprosessen Deltakere i planprosessen Inger-Louise Dølvik og Tommy Trælnes - tiltakshavere Trond Åmo, Bodø kommune, representant Byplankontoret. Salten Kartdata v/rita Berge Kunngjøring av igangsatt planarbeid Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Avisa Nordland 14.9.2012 av Bodø Kommune samt utsendelse i post til naboer og berørte parter. Se vedlagt kopi av brev/annonse. Vedlegg 2. Innspill til planarbeidet/merknader til oppstartsvarselet Det kom 3 skriftlige innspill til oppstartsvarselet i tillegg til innspill på møter. Se vedlegg 3. Fylkesmannen i Nordland: 8
- krav etter naturmangfoldloven 7 at lovens prinsipper skal gjøres rede for, og at disse skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene i 8/12 er vurder og vektlagt - Beredskapsmessige forhold, er det krav etter plan- og bygningslovens 4-3 at det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse. Nordland Fylkeskommune v/ kultur og miljøavdelingen: - Utbygger må påse at ridehallen blir plassert utenfor de oppsatte grense til det statlige sikrede friluftsområde. - Ridehallen må ikke hindre allemennhetens mulighet til ferdsel og friluftsliv - Funskjonshemmedes interesse må ivaretas - Sikring av områder der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre en risiko for liv og helse - Berørte parter i området må trekkes aktivt inni prosessen - Naturmangfoldlovens 7 og 8-12 - Alternative energikilder bør alltid vurderes. Sametinget - Kulturminner og aktsomhetsplikten. Skulle det likevel under bygge- og anleggsarbeid i marken komme frem gjenstander eller andre spor som viser eldre aktiviteter i området, må arbeidet stanses og melding sendes til Sametinget og Nordland fylkeskommune omgående jf lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. - Alle samiske kulturminner elder enn 100 år er automatisk fredet. 9