NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/2 Klager: A Innklaget: Fondspartner ASA Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Saken gjelder: Kjøp av aksjer i NetNet etter aksjonærmelding fra selskapet om handelsstopp. Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Håkon Persen Jan-Tore Aschim Odd Arne Pedersen
I Den 8. juli 1999 kjøpte klager gjennom innklagede 1.500 aksjer i selskapet NetNet Int for til sammen SEK 84,00. Samlet kjøpesum inklusive kurtasje var NOK 117.765,90. Oppgjørsdag var 13. juli 1999. Den 25. juni 1999 sendte NetNets styre ut en melding til aksjonærene der det ble opplyst at handel med selskapets aksjer stoppes. Klager hevder at innklagede ikke opplyste om dette forhold før kjøpet ble gjennomført. Klagers anførsler: II Den 8. juli 1999 kjøpte klager gjennom innklagede 1.500 aksjer i selskapet NetNet Int for til sammen SEK 84,00. Samlet kjøpesum inklusive kurtasje var NOK 117.765,90. Oppgjørsdag var 13. juli 1999. Bakgrunnen for handelen var at klager forespurte innklagede ved Ole Kjærnsmo om han kunne anbefale et kortsiktig aksjekjøp, da klager hadde noen frie likvider som han ønsket å plassere før sommerferien. Klager opplyste at han kunne ta en viss risiko, men aksjen måtte være likvid fordi klager ville ha bruk for pengene i løpet av august. Noe senere ringer megler tilbake og foreslår aksjen NetNet som megler oppgir å være en mulig oppkjøpskandidat. Klager viser til at megler hevdet at det ikke var noe problem med likviditeten, fordi aksjen handles gjennom Carnegie i bøtter og spann. Det opplyses også at de har hauger av aksjer i selskapet. På denne bakgrunn aksepterte klager forslaget og kjøpte de aktuelle aksjer som nevnt innledningsvis. Klager har senere kommet under vær med at NetNets styre den 25. juni 1999 sendte ut en melding til aksjonærene der det ble opplyst at handel med selskapets aksjer stoppes. Klager finner det sjokkerende at innklagede ikke opplyste om dette forhold da investeringsrådet ble gitt. Klager hevder at innklagede måtte være kjent med det aktuelle forhold, dersom det var riktig at de hadde hauger av aksjen selv. Klager hevder at han ikke kan akseptere handelen når kjøpsanbefalingen ble gitt, uten at det ble opplyst om den melding som var sendt ut fra styret. Aksjonærmeldingen ble ikke omtalt av megler og megler understreket at aksjen var meget likvid. Klager hevder at eventuell handel med slike aksjer som denne klagen gjelder burde gjøres med stor forsiktighet og megler burde, etter klagers oppfatning, sørge for at kunden fikk eksplisitt beskjed om dette forhold, f eks ved oversendelse av aksjonærmeldingen eller at kunden skriftlig bekrefter at han er inneforstått med situasjonen. Klager fikk først kjennskap til aksjonærmeldingen gjennom en artikkel i bladet Kapital. Han tok gjentagne ganger kontakt med megler, som etter hvert var meget irritert. Megler henviste klager til selskapet selv eller Carnegie. Klager erkjenner at det foreligger en særlig risiko knyttet til handel i gråmarkedet. Han har flere ganger på råd fra innklagede handlet unoterte aksjer som har vist en dårlig utvikling uten at han av den grunn har klaget. Når det gjelder innklagedes anførsler om klagers aktivitet og profesjonalitet i det unoterte markedet, viser klager til at anslagsvis 95 % av hans handler gjennom innklagede var aksjer notert på hovedlisten på Oslo Børs. Klager hevder at hans aktivitet i det unoterte markedet langt fra kan tale i hans disfavør og han viser også til at det unoterte markedet ikke var så hot i den aktuelle periode som på tidspunktet for inngivelsen av klagen. Innklagedes anførsler: III Innklagede anfører innledningsvis at klager har vært kunde hos innklagede siden 12. desember 1997 og at han har vist seg som en risikovillig kunde. Han har handlet en rekke unoterte aksjer og han var derfor kjent med hvordan dette markedet fungerte og den foreliggende risiko her. Dette må komme i betraktning når man skal vurdere det foreliggende saksforhold. Klager var villig til å ta risiko for å oppnå kortsiktig gevinst og det var derfor ikke unaturlig å foreslå en investering i NetNet. Kunder som handler i det unoterte markedet
vet at man ikke kan garantere at slike aksjer er likvide i fremtiden, noe også klager, på bakgrunn av sin aktivitet, måtte være klar over. Innklagede erkjenner at det, som anført av klager, ble sendt ut en pressemelding til aksjonærene den 25. juni 1999. Det er videre korrekt at det gikk en mengde rykter om selskapet på denne tiden. NetNet er et unotert svensk selskap som ikke er pålagt særskilt informasjonsplikt til allmennheten, i motsetning til det som er tilfelle for børsnoterte selskaper. Som følge av at aksjen var unotert var det heller ikke mulig å stanse markedets handel i aksjen. Innklagede viser videre til at Carnegie i Oslo overfor innklagede har bekreftet at de handlet like mange aksjer etter meldingen som før den kom. Årsaken til den store handelen var sannsynligvis ryktene om et mulig oppkjøp. Innklagede hevder at den aktuelle aksjonærmelding var kjent i markedet selv om den ikke synes å ha påvirket handelen i den aktuelle aksjen. Innklagede har vist til at de handlet aksjen på stigende kurser med norske og svenske banker og meglerforetak i perioden 3. juni til 8. juli 1999. I perioden mellom 13. juli og 18. august ble det ikke gjennomført handler hos innklagede. Den 8. juli 1999 kjøpte innklagede 62.500 aksjer fra et svensk verdipapirforetak og solgte 100.000 aksjer til et norsk verdipapirforetak(bank). Med denne likviditet kan innklagede vanskelig se at de skulle ha solgt aksjer til klager for å dele et tap eller forfordele kunder. Innklagede hadde tro på aksjen og hadde fulgt den siden våren 1998. Innklagede kjøpte selv aksjer som de fortsatt eide pr. 12. januar 2000. Det hevdes også at klagers post størrelsen tatt i betraktning, måtte anses likvid sett i relasjon til den øvrige handelsaktivitet. Det var også flere andre verdipapirforetak på kjøpersiden etter at aksjonærmeldingen var sendt ut. Innklagede anfører videre at den aktuelle megler ikke kan huske innholdet i samtalen med klager, men det hevdes at megler generelt var opptatt av å fortelle om ryktene i markedet og at han orienterte om ryktene knyttet til NetNet. Han kan verken bekrefte eller avkrefte at aksjonærmeldingen ble nevnt spesifikt. Innklagede viser til at dersom nevnte megler ikke opplyste om aksjonærmeldingen og ryktespredningen ser innklagede det som beklagelig, men ikke avgjørende for om rådet var dårlig eller ikke. Når det gjelder klagers anførsler knyttet til innklagedes nåværende situasjon, viser innklagede til at kritikk mot en megler, jfr den rapporten fra Kredittilsynet som dannet grunnlag for Kredittilsynets tilbakekall av innklagedes konsesjon, ikke er ensbetydende med at alle handler den aktuelle megler har gjort er kritikkverdige. Innklagede er usikker på om klager fikk informasjon om den aktuelle aksjonærmelding, men innklagede finner det påfallende at klager først fremkommer med sin klage etter presseoppslag om kritikkverdige forhold hos innklagede hele fire måneder etter at kunden ble kjent med situasjonen i NetNet som førte til at kursen falt med omtrent 70%. Etisk Råd bemerker: Klager innga klage ved brev 20. januar 2000. Innklagede innga tilsvar ved brev 10. februar 2000. I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler. IV Innledningsvis vil Rådet ta stilling til medlemmet Wangeruds habilitet. Wangerud har tidligere hatt en sentral funksjon i Fondspartner, men på tidspunktet for den omtvistede handel var han ikke lenger ansatt hos innklagede. Han er imidlertid tilknyttet et annet foretak innen samme eiergruppering og Rådet har kommet frem til at det foreligger særlige forhold som tilsier at Wangerud anses for å være inhabil, jfr behandlingsreglene 2-2. Wangerud var enig i dette og fratrådte fra den videre saksbehandling. Rådets faste varamedlem Odd Arne Pedersen har etter dette deltatt i saksbehandlingen. På tidspunkt for inngivelse av klagen er innklagede ikke lenger medlem av Norges Fondsmeglerforbund. I henhold til behandlingsreglene 2-4 tredje ledd kan Rådet behandle
en klage mot et tidligere medlemsforetak av Forbundet når klagen refererer seg til forhold som fant sted i medlemsperioden. Det er således klart at Etisk Råd har kompetanse til å fatte vedtak. Når det gjelder sakens faktiske forhold legger Rådet til grunn som uomtvistet at klager den 8. juli 1999 kjøpte 1.500 aksjer i selskapet NetNet Int for til sammen SEK 84,00 gjennom innklagede. Samlet kjøpesum inklusive kurtasje var NOK 117.765,90 og oppgjørsdag var 13. juli 1999. Det synes videre å være enighet om at klager forespurte innklagede ved Ole Kjærnsmo om han kunne anbefale et kortsiktig aksjekjøp, da klager hadde noen frie likvider som han ønsket å plassere før sommerferien. Partene er også enige om at klager opplyste at han kunne ta en viss risiko, men aksjen måtte være likvid, fordi klager ville ha bruk for pengene i løpet av august. Det synes endelig å være enighet om at innklagede ringte tilbake til klager senere samme dag og foreslo kjøp av aksjen NetNet Int. Av innklagedes saksfremstilling synes det også å være klart at foretaket var kjent med den aktuelle melding som var sendt NetNets aksjonærer den 25. juni 1999. Det partene er uenige om er hvorvidt innklagede opplyste om denne meldingen i forbindelse med rådgivningen eller ikke og i tilfelle hvilken betydning en eventuell manglende opplysning av forholdet har for det foretatte kjøp. Innklagede har imidlertid anført at den aktuelle megler ikke kan huske innholdet i samtalen med klager, men det hevdes at megler generelt var opptatt av å fortelle om ryktene i markedet og at han orienterte om ryktene knyttet til NetNet. Han kan verken bekrefte eller avkrefte at aksjonærmeldingen ble nevnt spesifikt. Innklagede synes å erkjenne at en eventuell manglende opplysning om aksjonærmeldingen ville være beklagelig. Selv om partene er uenige om hva som ble sagt i samtalene mellom klager og innklagede og Rådet således ikke har fullstendige opplysninger om hva som ble sagt mellom partene har Rådet på bakgrunn av de øvrige opplysninger i saken kommet frem til at det er grunnlag for å kritisere innklagede for den gitte rådgivning. Det følger av de etiske normer bl a 4-1 annet ledd at foretakene og deres ansatte meglere så langt det er praktisk mulig skal gi kundene de best mulige råd, noe som gjelder uavhengig av om kunden er profesjonell eller ikke. Dette er ytterligere presisert gjennom 4-2 annet ledd hvor det bl a fremgår at megler skal gi relevant og den formodet beste rådgivning i forbindelse med utførelse av en oppgave og at megler i denne sammenheng må fremskaffe det best mulige beslutningsgrunnlag i samarbeide med kunden. Det er i forhold til disse normer og de allmenne prinsipper som fremgår av normene 1-1 at Rådet har funnet grunnlag for å kritisere innklagede. Den spesifikke bakgrunnen for dette er at klager tok kontakt med megler for å få anbefalt et kortsiktig aksjekjøp. Hensikten var å plassere ledige likvider som han dog ville ha bruk for i løpet av august samme år. Klager opplyste at han kunne ta en viss risiko, men aksjen måtte være likvid. Det synes ikke å være uenighet om disse faktiske forutsetninger og at de kom klart til uttrykk mellom partene. Det foreligger i sakens dokumenter ikke opplysninger som tilsier at klager var villig til å ta noen eksepsjonelt høy risiko. Etter Rådets oppfatning er det, med basis i nevnte forutsetninger, kvalifisert dårlig å anbefale kjøp av en aksje av typen NetNet når det vitterlig forelå en aksjonærmelding som burde tilsi at det var spesielle forhold knyttet til selskapet som i allfall kunne få betydning for likviditeten. Når Rådet har kommet til denne slutning, er det ikke nødvendig å ta stilling til hvorvidt innklagede faktisk opplyste om den aktuelle presse-/aksjonærmelding eller ikke, selv om Rådet finner det lite trolig at klager ville ha handlet dersom opplysningen var gitt, jfr foran. Rådet finner heller ikke grunn til å gå inn på tidspunktet for klagen sammenholdt med offentliggjøringen av Kredittilsynets tilbakekall av konsesjon til innklagede i og med at klagen er fremsatt innenfor foreldelsesfristen i behandlingsreglene. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Fondspartner ASA meddeles kritikk for å ha opptrådt i strid med de etiske normer 1-1, 4-1 annet ledd og 4-2 annet ledd.
Oslo, den 21. august 2000