4 Hva er Skagerak? 5 Hovedpunkter 2002 6 Virksomhet Skagerak Energi AS Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS innhold 20 Årsberetning 28 Årsregnskap 52 Fremtiden 57 Summary in English
Skagerak dette Visjon Skagerak skal være den viktigste kilden til et pulserende og kraftfullt lokalsamfunn. Skagerak-konsernet Skagerak Energi AS driver virksomhet innen kraftproduksjon og nettdrift. Konsernet omsatte for 1,98 milliarder kroner i 2002, en økning på 243 millioner fra oppstartsåret 2001. Konsernet har sitt hovedkontor i Porsgrunn, og er et datterselskap av Statkraft Holding AS, som er majoritetseier med 66,62 prosent. Telemarkkommunene Skien, Porsgrunn og Bamble har de øvrige andelene. I løpet av 2002 skjedde det ingen endringer på eiersiden. Skagerak hadde ved utgangen av året 851 fast ansatte. Utviklingsretning Med utgangspunkt i konsernets industrielle og finansielle kompetanse skal Skagerak vokse videre innen sine kjerneområder; kraftproduksjon og nettdrift. Konsernets kraftproduksjon og engrosomsetning ligger i det heleide datterselskapet Skagerak Kraft AS, som også forvalter en relativt stor fysisk og finansiell kraftportefølje. Konsernets nettvirksomhet ligger i det heleide datterselskapet Skagerak Nett AS, og omfatter overføring av energi på regional- og distribusjonsnettsnivå i Vestfold og Grenland. Sluttbrukervirksomheten ivaretas gjennom Fjordkraft AS hvor Skagerak Energi AS eier 48 prosent. Konsernet prioriterer å utvikle en sunn og sterk bedriftskultur basert på «et godt indre liv». Det er ventet ytterligere noe reduksjon i bemanningen i 2003, men hovedparten av overtalligheten som eksisterte etter dannelsen av Skagerak, er nå tatt ut. Arbeidet med å trimme organisasjonen til et effektivt og konkurransedyktig energikonsern uten flaskehalser vil bli prioritert. Statkraft 66,62% Skien 15,20% Porsgrunn 14,80% Bamble 3,38% Generalforsamling Styre Skagerak Energi AS Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Skagerak Elektro AS 100% Energimåling AS 85% Andre forretningsområder Perpetum Energi og Miljø AS 80% Miljøbil Grenland AS 40% Fjordkraft AS 48% Naturgass Grenland AS 30% Vestfold Trafo Energi AS 34% Skagerak Varme AS 50%
Kraftvirksomheten vil videreutvikle posisjonen som den ledende kraftprodusenten i regionen. Fremtidig vekst kan skje både ved investeringer i ny produksjonskapasitet og ved bedre utnyttelse av eksisterende kraftproduksjonsanlegg. Nettvirksomheten skal videreutvikles gjennom modernisering og vedlikehold av det eksisterende nettet, samt investering i nye nett. Vinterens kraftsituasjon viste hvor sårbare vi er i Norge. Ikke fordi vi så ensidig bruker elektrisitet til oppvarming, men fordi vi utelukkende har gjort oss avhengig av vannkraft for å skape denne energien. For å møte fremtidige behov har Skagerak ambisjoner om å distribuere gasskraft til Østlandet. Også fjernvarme er et område som prioriteres. Allianser kan være naturlige innslag for å styrke og utvikle virksomheten. Skagerak skal være en regional motor og samtidig hente ut nasjonale fordeler gjennom Statkraft-alliansen. Med utgangspunkt i konsernets kompetanse skal Skagerak skape en industriell utvikling basert på lønnsom vekst. kjerneverdier Utvikling og vekst forutsetter et velfungerende «indre liv». Derfor etterlever både den enkelte arbeidstaker, ledelsen og konsernet som helhet Skageraks kjerneverdier: Åpenhet og tydelig kommunikasjon Utvikling og fornyelse Inspirasjon og arbeidsglede Ivaretakelse og å bry seg om 2002 kort fortalt Et spesielt år med store svingninger i strømprisen. Omstillingsprosessen etter fusjonen tok også i 2002 mye ressurser. Sterkt årsresultat som følge av både fremsynthet og heldige disponeringer Hovedtall Skagerak Energi Konsern Enhet 2002 2001 2000 Årsresultat Hele 1.000 kr 459 195 236 498 246 548 Investeringer Hele 1.000 kr 480 089 306 097 2 759 555 Balanse 31.12: Likvide midler Hele 1.000 kr 121 213 238 393 2 580 365 Egenkapital Hele 1.000 kr 7 500 443 7 271 248 7 574 659 Totalkapital Hele 1.000 kr 10 311 684 9 870 992 12 065 416 Nøkkeltall: Tilført kontantstrøm fra årets virksomhet Hele 1.000 kr 973 995 620 521 538 723 Personal: Ansatte 31.12. Antall 794 874 940 Produksjon og salg: Produksjon (etter pumping og tap) GWh 5 142 5 880 6 463 Hel- og deleide kraftstasjoner Antall 47 43 43 2002 5 skagerak årsrapport 2002
virksomhet
Konsernsjef Hans August Hanssen er godt fornøyd med 2002. Sett bort fra de skyhøye strømprisene.
kost kraftig Jeg skal være ærlig med deg, sa Hans August Hanssen og fylte koppen med beksvart kaffe. Vi hadde snakket i en time; om resultater, avkastning, lønnsomhet, synergier, effektivisering og Skageraks indre liv. Det hadde vært en positivitetsflom uten linjebrudd. Så kom de høye strømprisene på bordet. Jeg skal være ærlig, gjentok Hanssen. Jeg syntes det var ok da det startet. Det var selvfølgelig bra for oss. Men så ble det ekstremt. Altfor ekstremt. Det ble rett og slett for mye av det gode. Kraftuttrykk 2002 ble det store strømsnakk-året. Da hvert eneste lunsjbord fikk sine eksperter på magasinfylling og krafteksport. Da de fæle energiselskapene ble omtalt i langt sterkere kraftuttrykk enn watt og ampere. Det smalt noen sikringer, kan du si. Økonomisk var det selvfølgelig gunstig for oss at strømprisen økte, men det er ikke ønskelig at det skjer på denne måten. Ikke med disse svingningene, ikke med all støyen og slitasjen det medfører. Vi ønsker oss en stabil, noe høyere pris enn hva som har vært tilfellet de siste åra. Det er tross alt slik det er. Elektrisk kraft er blitt en vare. Eierne våre skal ha avkastning, og helst en avkastning som er noe høyere enn en vanlig bankrente. Ergo må vi tjene penger. Og staten tar jo sitt. Det legger press på inntjeningen. Men penger har da Skagerak tjent. Samlet hadde konsernet et overskudd etter skatt på 459 millioner kroner i 2002. Si det på styrerommet, og det nikkes fornøyd. Si det høyt på bussen, og spenningen nærmer seg kokepunktet igjen. Et overskudd på nesten 500 millioner høres mye ut, men ser man hva vi er verdsatt til, vel 12 milliarder, så er det ikke allverden, påpeker Hanssen. Beskyldninger om grådighet har han hørt i hele vinter. Alle har fått samme svar. Vi har opptrådt på den måten vi skal. Vi har rammebetingelser å forholde oss til. Årsaken til de høye strømprisene skyldes ikke grådighet fra vår side. Som vi har 9 skagerak årsrapport 2002
forsøkt å formidle i mediene, så skyldtes prisoppgangen naturgitte forhold og at vi har skjøvet et problem foran oss i mange år. Etterspørselen etter kraft økte femseks ganger i løpet av 90-tallet uten at noen gjorde noe med tilgangen. Det ble knapt snakket om. Men har markedet fungert? Det vil jeg da påstå. Når det er knapphet på en vare, stiger prisen og forbruket går ned. Slik har det også vært her. Men måten det har skjedd på, har vært brutal. Den tøffe vinteren Vinteren 2002 var ikke bare brutal for forbrukerne, den var også brutal for de ansatte i Skagerak, understreker konsernsjefen. Da prisene steg på høsten, startet linjene å gløde på sentralbordene våre. Og da regningene dalte ned i postkassene over nyttår, gikk det fra lavspent til høyspent i det samme telefonsystemet. Uheldig og utrivelig, sier Hanssen. Det har vært mye støy som har medført stor slitasje på de ansatte, ikke minst for de som sitter i kundemottaket vårt. Vi har alltid opplevd et veldig engasjement i Telemark, men i vinter har det vært så det holder. Midt oppi stormen håper jeg at alle ansatte ser at jobben vi legger ned gir resultater. Alt er bygget på en felles innsats der alle bidrar. Det gleder meg å se den stå-på-viljen og den positive innstillingen som lever i Skagerak, roser sjefen. Utfordringene var mange da 13 uavhengige selskaper ble samlet til ett konsern i Skagerak i 2001. Etter to års drift er de fleste hindringene allerede tilbakelagt. Vi var over 1000 ansatte da vi startet, og bemanningstilpasningen har vært en av de viktigste oppgavene for å få trimmet organisasjonen. Nå er det meste på plass. Totalt har 226 personer fratrådt, hvorav cirka halvparten med ulike sluttpakker eller førtidspensjon. Det har vært en ryddig og ordentlig prosess i tett samarbeid med de tillitsvalgte som har gjort en kjempejobb. Hånd i hånd med nedbemanningen har Hanssen vært opptatt av å bygge en enkel selskapsstruktur uten flaskehalser. Vi har fjernet lederstillinger og ledernivåer siden Skagerak ble en realitet. Det ligger ingen dramatikk eller sensasjon i det. Det er helt nødvendig for å kunne skape en effektiv organisasjon. Med færre ledd og raske beslutninger, sier han. skagerak årsrapport 2002 10 Det indre livet Det er nå to år siden juristen Hans August Hanssen for første gang åpnet døra til sitt Skagerak-kontor, trådte inn, og lot døra stå åpen. Jeg var spent på mottakelsen. Det var noen og enhver som var skeptiske til en konsernsjef uten faglig kompetanse, men jeg synes vi er kommet et godt stykke på vei. Vi skal skape resultater for eierne våre, men også ta vare på det indre livet i bedriften. Pene ord? Ja, men det må være mer enn det. Uten arbeidsglede, miljø og en positiv bedriftskultur, kan vi aldri nå målene våre. Og heller ikke resultatene. Hva gjør du konkret?
Personlig prøver jeg å være så tilgjengelig som mulig. Jeg er opptatt av åpenhet. Det er en forutsetning for å skape tillit. Samtidig gjør vi det vi kan for å bygge opp lagfølelsen. Samhandling, for å sitere Nils Arne Eggen. Det er ikke bare i ord at Skagerak samspiller med lagidretten. Konsernet er hovedsponsor for regionens to flaggskip, Odd Grenland og Larvik Håndballklubb. Den tidligere friidrettsutøveren, fotballsparkeren og skihopperen Hanssen benekter at det er hans personlige sportsinteresse som er grunnlaget for samarbeidet. Nei, men jeg har vel ikke akkurat bremsa, innrømmer konsernsjefen. Det er likevel et dypere motiv. Positive ambassadører Både Odd og LHK er suksessrike lag, de sprer positivitet, og på den måten er de gode ambassadører for det vi ønsker å oppnå. Samtidig er det populære tiltak blant både ansatte og kunder. Liksom Vestfold-festspillene og Ibsenhuset, der vi også er med. Men også i Skagerak er selvfølgelig egne resultater de viktigste. Ikke Odds, ikke LHKs. Og til tross for mye støy og slitasje, er det fornøyde klapp på ryggen i Skagerak-garderoben også. Vi retter mikrofonen mot kaptein Hanssen. Hva føler du nå? Jeg er godt fornøyd med resultatet i 2002, svarer Hanssen. Hvorfor gikk det så bra? Det er flere årsaker til det. Selvfølgelig betød prisøkningen en del, men bare fordi vi hadde disponert vannet i magasinene på en klok måte. Uten vann, ingen kraft. Uten kraft, ingenting å selge. Det hadde vi. Som følge av god analyse og også noe flaks, kanskje. Ny utfordring Nå venter nye utfordringer i 2003, og noen gamle: Få eierne til å dra i samme retning. Fortsette den lønnsomme veksten. Øke avkastningen til noe mer enn bankrente. Fortsette trimmingen av organisasjonen. Jobbe med det indre livet. Få ned sykefraværet ytterligere. Vi ser hele tiden etter vinn-vinn-situasjonene. Vi er på et kjempelag, det må vi utnytte. Den ene hovedutfordringen er å hente ut synergiene regionalt. Den andre er å hente ut synergiene i det samarbeidet vi har med Statkraft-alliansen. Sistnevnte må vi se mer på fremover, sier Hanssen. I tillegg har man altså fått en tredje hovedutfordring i løpet av 2002. Og i tilfelle de ansatte glemmer det, og Hanssen glemmer det, vil et par tusen telefoner legge igjen en glødende huskelapp når strømregningene igjen finner veien til kassene. Hanssen setter fra seg kaffekoppen. Den er tom nå. Ikke en dråpe i magasinet. Kraftsituasjonen og høye kraftpriser er en grunn til at tilliten fra våre kunder har fått en ripe i lakken. Det må vi bare innse, sier han, og på tampen av en lang prat om et positivt år for Skagerak Energi, tar han selvkritikk på bransjens vegne. Tidligere var energiselskapene arrogante og lyttet lite til kundene. De hadde monopol, de var kapitalsterke. Men etter dereguleringen er det en helt ny verden. I dag stilles helt andre krav til service og informasjon. Kort sagt må vi ta kundene mer på alvor. Det skal vi gjøre i Skagerak Energi, lover Hans August Hanssen. Vi har både kapasitet, gode medarbeidere og kapital til å utvikle oss videre. 11 skagerak årsrapport 2002
SKAGERAK KRAFT Drømmen om Elin ligger 858 meter inn i Valdres-fjellet. Den kostet 230 millioner kroner.
Elins veien til hjerte Her er det! sa Harald Lundgård i Skagerak og stoppet bilen foran en diger metallport. Hva mente han med Her er det? Vi hadde tatt turen til Valdres for å betrakte den nye kraftstasjonen i Åbjøra. Mange mil var tilbakelagt. Et hundretalls millioner var investert. To års byggetid og flere års planlegging var historie. Jeg vet ikke hva vi hadde ventet oss, men i hvert fall noe helt annet enn en garasje. Så gled porten til side. Det var ingen garasje. Det var veien til jordens indre. Konsesjonstrøbbel Moderniseringen av Åbjøra kraftverk startet 1. august 2000. Eller egentlig lenge før det. Tidligere Vestfold Kraft Energi AS ønsket i utgangspunktet å bygge nye vannveier for å øke slukeevnen og energiproduksjonen, men den lange behandlingstiden for konsesjonssøknader i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stoppet drømmen. Det gamle kraftverket fra 1951 var helt nedslitt. Vi kunne ikke vente på en konsesjonsrunde på minst seks år, kanskje åtte år, før vi gjorde noe, sier prosjektleder Tryggve Frøland i Skagerak Kraft AS. Den beste økonomiske løsningen ble å pensjonere den gamle kraftstasjonen og bygge en ny. Dermed holdt man seg innenfor reguleringskonsesjonen for det gamle kraftverket, og trengte bare en enkel anleggskonsesjon. Noen full utnyttelse av potensialet var det ikke. Gamle Åbjøra produserte 465 13 skagerak årsrapport 2002
GWh, mens det nye kraftverket kan produsere rundt 500 GWh i et normalår. Slukeevnen er den samme, men effekten bedre på grunn av bedret totalvirkningsgrad. Vi ønsket opprinnelig å øke slukeevnen til 36 kubikkmeter i sekundet. Det ville gitt oss 525 gigawattimer i et normalår og bedre mulighet for døgnregulering. Men den lange konsesjonsrunden stoppet oss, forklarer Frøland. Dermed ble det investert 230 millioner kroner for å øke produksjonen med beskjedne 35 gigawattimer. Dårlig økonomi? Frøland ser det ikke slik. Sammenlignet med andre alternativer, var dette det optimale. En oppgradering av den gamle stasjonen var det som konkurrerte nærmest, understreker Frøland. skagerak årsrapport 2002 14 Festen er over Fortsatt står de der, de tre gamle generatorene som trofast leverte sin kraft gjennom femti år. Fortsatt muskuløse, fortsatt pene i tøyet. Men tiden har løpt fra dem, og tiden har løpt fra deres skaper. Festen er over for The British Thomson-Houston & Co Ltd fra Rugby i England. Fabrikken ble nedlagt for mange år siden, og mot slutten var det knapt deler å oppdrive. Ei heller kunnskap. To pensjonister i Sørumsand kan mye om slike generatorer, men vi kunne liksom ikke satse på dem framover, sier Harald Lundgård som viser oss rundt i Åbjøra. Trafoene i det gamle anlegget er ikke blant de sikreste lenger. Lundgård anbefaler oss ikke å gå forbi dem. I stedet leder han oss gjennom en gangtunnel til den nye stasjonen. Inn til den nye herligheten. Og ingen er visstnok herligere enn Elin. Nåja. 858 meter inn i fjellet finner vi henne. Førsteinntrykket er at hun er for høy for oss. Generatoren fra Østerrike er en drøy etasje fra topp til tå. Hun er ikke
spesielt vakker heller, innpakket i fjell, betong og metaller. Fast følge har hun også. Turbinen, en tørst kar, sluker 24 kubikkmeter i sekundet. Som resultat snurrer han 500 omdreininger i minuttet. Med andre ord: Hun er høy og stygg, han er full og svimmel. Men Harald Lundgård liker det nye paret. Alt er mye enklere, alt går på data nå. I gamle Åbjøra, med vannstyrte ventiler, måtte vi være tre mann for å starte opp anlegget, og det tok lang tid. Nå er det bare noen tastetrykk. Etter tre minutter er vi oppe og går på tomgang. Etter åtte minutter er vi oppe i full drift. Og vi trenger ikke kjøre det herfra heller. Vi kan fjernstyre anlegget fra Porsgrunn, forteller Lundgård. Sjefene fornøyd Den 28. november 2002 sa Skagerak takk og farvel til gamle Åbjøra. I primo desember var det nye anlegget i kommersiell drift. Prosjektleder Frøland mener at selve utbyggingen stort sett gikk etter planen. Enkelte leverandører hadde sine problemer underveis, men det ga ikke store konsekvenser. Også ferdiggjøringen av ny maskinsal, ny atkomsttunnel, ny trykksjakt og nytt utløp gikk fint. Vi visste at det var svakhetssoner i fjellet i området. Men med geologisk kunnskap hos konsulenter og i egen organisasjon har vi også mestret dette. Boringen av selve trykksjakten var et spenningsmoment. Etter å ha sprengt ferdig tunnel både over og under sjakten, ble det boret fra toppen. Vi boret et 40 centimeters pilothull og traff nesten innertieren, sier Frøland. I Porsgrunn sitter energidirektør Karsten Fretheim og smiler. Prosjektstyringen har vært god og totalprisen havnet under budsjett. Joda, jeg er godt fornøyd, nikker Fretheim. Skagerak-direktøren rår nå over 25 egne kraftverk, hvor Åbjøra er det nyeste. Vi var jo ute etter noe større produksjonskapasitet, men det ville tatt årevis å behandle. Å ruste opp det gamle verket hadde vært meningsløst. Nå har vi fått et topp moderne anlegg med høyere effekt og større virkningsgrad. Å kunne fjernstyre anlegget gjør det enkelt å starte og stoppe anlegget som vi vil. Det tar bare noen minutter fra vi trykker på knappen til vi kjører strøm i nettet. På den måten kan vi hente ut en ekstra gevinst, sier Fretheim. Turbulent år Året 2002 ble et turbulent år i kraftmarkedet, spesielt høsten med lite tilsig og svært høye priser. Heldigvis hadde Skagerak nok vann i magasinene til å dra nytte av prisøkningen. Problemet i Åbjøra er paradoksalt nok for mye vann. Hvert år taper vi vann i Åbjøra fordi reguleringen ikke er god nok. Hadde vi stått helt fritt, og hatt en helt annen regulering, kunne vi tatt imot mer vann. Nå har vi ikke mulighet til å ta ned alt, forklarer Karsten Fretheim. Anlegget er altså splitter nytt, men fortsatt er det det samme vannet som skaper kraften. Fra magasinene Helin, Flyvann, Tisleifjord, Storevann og Ølsjøen fosser vannet gjennom kraftstasjonen i Åbjøra, skaper ettertraktet strøm i nettet, før det faller fortjent til ro i Aurdalsfjorden. Slik har det fosset i 52 år, og slik skal det fosse i mange tiår framover. Og midt oppi det hele står Elin, generatoren som ved hjelp av turbinen gjør vann til vin. Lenge var hun bare en drøm. Nå er hun våt virkelighet. 15 skagerak årsrapport 2002
SKAGERAK NETT De lever av å rette opp feil. Men må ikke gjøre feil selv. Det kan få alvorlige konsekvenser.
vrange når nettene blir Med hjelm, visir og flammesikkert tøy klatrer Ingar Østby og Pål V. Svendsen opp i trafostasjonen nord for Hedrum kirke. Klatreskoa klamrer seg rundt stolpene i ren engstelse. Det knaker idet Ingar tar det siste steget mot toppen. I ledningsnettet rundt ham pulserer en dødelig spenning på 22.000 volt. Den er forhåpentligvis koplet ut nå. Kontroller! sier Pål, og rekker prøvestaven opp til sin kollega. Ingar posisjonerer seg. Retter litt på visiret. Så fører han prøvestaven mot kablene. To timer tidligere: Mobiltelefonen ringer hos Bjørn Gunnar Andersen i Larvik. Som en av syv driftsvakter hos Skagerak Distribusjon Midtre vet han hva det innebærer. Det er feil på nettet. Andersen griper røret. Nettservice! Han lytter, han nikker, han ser alvorlig ut. Klorer ned et stedsnavn på papir. Sier «vi kommer!» og ikke så mye mer. Så legger han på. Raskt og bestemt. Ingen tid til snikk-snakk. Det er hektisk her, sier Bjørn Gunnar Andersen. Men alt er ikke ambulansevirksomhet. Skal du bygge hus og må ha provisorisk strøm, er det hit du ringer. Skal du ha ned et tre på tomta di, ordner vi det. Skal du drenere, må vi sjekke om det er kabler i bakken. Vi er et serviceorgan som jobber direkte mot publikum for å sikre stabil strøm og rette feil så fort som mulig. Og det er mye feil på denne tida av året. Kulde og snø skaper problemer. Problemer som Lyden av Nokia en fyller rommet. Som du ser: Det står ikke stille her. Sist han sjekket viste telefonen 131 timer med inngående samtaler, bare 17 skagerak årsrapport 2002
30 timer med utgående. Ut av hylla henter han en statistikk fra 2002. En statistikk som viser antall oppdrag for nettservice-avdelingen i Larvik: 106 jordfeil ble rettet, 1207 kabler påvist og gravd frem, 271 byggestrømskasser satt opp og tatt ned, 560 installasjonsmeldinger behandlet, og 1658 utrykningsoppdrag gjennomført. De store tingene tar vi med en gang. De små kan vi vente med til dagen etter. Kort responstid er viktig, sier Bjørn Gunnar Andersen. 24 timers service Hver dag, hele døgnet, er syv mann på jobb: én driftsvakt og seks montører, som gjør alt de kan for å sikre stabil strøm til Larvik og Sandefjord. Driftssentralen i Larvik er selve hjertet. Sentralens leder, Ørnulf Charlesen, låser oss inn på kontrollrommet. Det er som å vandre inn i en Bond-film. Datamaskiner i to rader fyller midten. Sideveggene bærer brede tavler med intrikate ledningsnett. Larvik på den ene veggen, Sandefjord på den andre. Sandefjord ser ut som en arkitekts verk, Larvik som om den var tegnet av en femåring. Sandefjord har et mye bedre nett enn Larvik, det er bedre planlagt, det er nyere. Sandefjord er som en highway, mens Larvik har vært preget av småkonger, sier Charlesen. Han setter seg i sjefsstolen. Taster litt på maskinen. Herfra kan du mørklegge Torp flyplass, om du vil. Eller gjøre tv-kvelden svart for den gretne naboen. Men Ørnulf Charlesen har edle hensikter. Vi har våre beredsskapsplaner. Til sykehuset har vi flere veier vi kan lede strømmen inn. Det samme har vi til Torp. Men vi har jo våre kritiske punkter, som vi kontinuerlig forsøker å forbedre og da gjerne sammen med våre kunder. På scooterjakt Kong Vinter er hovedfienden. Tung snø betyr trær mot linjene og masse feil. Derfor tok vi et krafttak for å rydde høyspentnettet i høst. Bare en liten pisk på høyspenten i Lardal, så detter strømmen ned. Da må vi reise ut og ta den vekk. Hvordan finner dere den? Det er ut på scooter for å leite, da. Det kan selvfølgelig være vanskelig innimellom. Det er tross alt noen tusen trær oppover der, poengterer Charlesen, som lar andre krangle om strømpriser. Hans oppgave er at det skal lyse hos deg, koste hva det koste vil. Derfor slåss han ufortrødent videre mot værguder og Lardal-skog. Og er det ikke trær, så er det fugler. Joda, sier Ørnulf Charlesen.- Vi har litt trøbbel med ansamlingen av fugler langs Lågen. Eller for å snu på det: Vi er lite glade i linjene over den. Vi henter ned noen svidde svaner i løpet av året. skagerak årsrapport 2002 18 Nye linjer opp Noen meter bortenfor kontrollrommet sitter ingeniørene i planavdelingen. De tenker og tegner og klør seg i hodet. Nye linjer må opp. Gamle linjer må ned. De ferdige planene havner på pulten til Geir Døvle Svendsen, avdelingsleder i montasjeavdelingen. Det er rigging av høyspentlinjer, bygging av nye trafoer og legging av kabler, forklarer han.
Men forklaringen sier lite om dimensjonene på arbeidet. En høyspenttrasé er ti meter bred og flere kilometer lang. Det betyr trefelling til frokost og trefelling til kvelds. Så skal mastene opp og kablene strekkes. Det blir noen tusen meter, ja. Og når høyspentmastene står der, og kablene ligger der, er arbeidet langt fra over. Trær vokser, som kjent og den tunge snøen er allerede nevnt. Da rekvirerer montasjeavdelingen hos Skagerak et helikopter, henger ei kjempesag under farkosten, og sager seg vei oppover Lardal-skogene. Linjerydding, kalles det. Og bør ikke kombineres med bærplukking og elgjakta, gliser Geir Døvle Svendsen. Strømmen tilbake Montørene Ingar Østby og Pål V. Svendsen bør helst ikke glemme noen ting der de henger i trafoen ved Hedrum kirke. Ikke hjelmen, ikke visiret, ikke det flammesikre tøyet, ikke sikkerhetsinstruksene og slett ikke prøvestaven som tester om de 22.000 voltene er koplet ut. Heller ikke jordingsapparatet. I tilfelle en idiot skulle skru på strømmen igjen før vi er ferdige, sier Pål. Det har ikke skjedd så langt, og det skjer ikke i dag heller. Pål og Ingar retter feilen, klatrer ned, og slår nummeret til driftsvakta for å rapportere. Nok en gang fyller lyden av Nokia-telefonen gangene hos Skagerak i Larvik. Bjørn Gunnar Andersen tar den umiddelbart. Ingen skal vente her, forklarer han. Hos mange bedrifter må du høre pausemusikk i en halvtime før du får svar. Jeg håper aldri vi kommer dit. Det skal vi ikke heller. Dette er faktisk veldig moro.
årsberetning
årsberetning Generell innleding Skagerak Energi AS er et resultat av fusjonen mellom Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS (SKK) og Vestfold Kraft AS (VK). Fusjonen hadde virkning fra 1. januar 2001. Konsernet har sitt hovedkontor i Porsgrunn, og er et datterselskap av Statkraft Holding AS, som er majoritetseier med 66,62 prosent. Øvrige eiere er kommunene Skien (15,20%), Porsgrunn (14,80%) og Bamble (3,38%). Konsernets kraftproduksjon og engrosomsetning ligger i det heleide datterselskapet Skagerak Kraft AS, som også forvalter en relativt stor fysisk og finansiell kraftportefølje. Konsernets nettvirksomhet ligger i det heleide datterselskapet Skagerak Nett AS, og omfatter overføring av energi på regional- og distribusjonsnettsnivå i Vestfold og Grenland. Sluttbrukervirksomheten ivaretas gjennom Fjordkraft AS hvor Skagerak Energi AS eier 48 prosent. 2002 var et spesielt år for bransjen. Man opplevde både historisk høyt og historisk lavt nivå i magasinene. Den tørre høsten med rekordhøye strømpriser ga et sterkt press på marginene mot sluttbrukerne. Noe som medførte stor mediaoppmerksomhet og forsterket pågang fra kundene. I tillegg hadde Skagerak Energi en rekke interne utfordringer i 2002. Omstillingsprosessen etter fusjonen krevde også dette året store ressurser, med bemanningstilpasning og effektivisering som sentrale oppgaver. Resultat og utbytte/disponering Skagerak Energi konsern omsatte for 1,98 milliarder kroner i 2002, en økning på 243 millioner fra 2001. 816 millioner kom fra salget av produsert kraft og 950 millioner fra nettvirksomheten. I tillegg hadde man 214 millioner i andre driftsinntekter. Konsernets driftsresultat for 2002 endte på 830 millioner, hvorav 624 millioner fra kraftproduksjonen og 250 millioner fra nettvirksomheten. Det er en vesentlig bedring fra 2001 da det samlede driftsresultatet ble 520 millioner. Den positive utviklingen er gledelig, men er delvis begrunnet i betydelige engangserstatninger, samt økte driftsrammer i det første året i en ny reguleringsperiode. Driftsresultatet for Skagerak Kraft (624 millioner) ga rundt 12 prosents avkastning på bokførte anleggsvedier. Driftsresultatet for Skagerak Nett (250 millioner) ga rundt 9 prosents avkastning på kapitalen. Korrigert for avsetninger knyttet til restrukturering, har Skagerak Nett en avkastning på 10 prosent i 2002. Årets regnskap er belastet med 30 millioner til fortsatt omstilling og bemanningstilpasning etter fusjonen. Salg av kraft til sluttbrukerne ble fra 2. kvartal i 2001 overført til Fjordkraft AS, som eies 48 prosent av Skagerak Energi AS. Som i fjorårets årsrapport er resultatet fra dette området innarbeidet i regnskapet som en del av finanspostene. Samlet har Skagerak Energi-konsernet et overskudd på 459 millioner i 2002. Årsoverskuddet for Skagerak Energi AS ble på 285 millioner. Styret anbefaler at årets overskudd i Skagerak Energi AS disponeres slik (i tusen kroner): skagerak årsrapport 2002 22 Til utbytte 230 000 Tilføres annen egenkapital 43 524 Sum disponert 284 524
Etter disponering av årets overskudd utgjør morselskapets frie egenkapital som lovlig kan deles ut som utbytte 170 millioner. Finansiell stilling og kontantstrøm Konsernets samlede balanse utgjorde pr. 31.12.02 10,3 milliarder kroner, og den bokførte egenkapitalen var 7,5 milliarder. Konsernets samlede investeringer i kraftproduksjon sto bokført med 5,0 milliarder. Bokført verdi av nettet var 3,5 milliarder. Konsernets samlede rentebærende gjeld er 1,3 milliarder. Konsernet har samtidig langsiktige trekkfasiliteter på 1,6 milliarder som løper frem til 2006, hvorav 150 millioner var trukket pr. 31.12.02. Konsernet nedbetaler omlag 60 mill. kroner årlig på obligasjonslån. Kontantstrømmen for konsernet var god i 2002. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter var på nær 350 millioner til tross for en økning i kortsiktige fordringer på over 600 millioner. Konsernet investerte omlag 480 millioner i 2002, hvorav 250 i kraftproduksjonen og 230 millioner i nettvirksomheten. Den langsiktige gjelden økte med 220 millioner kroner i løpet av året. Kraftproduksjonen Kraftproduksjonen foregår i hel- og deleide kraftverk spredt over store deler av Sør-Norge. Skagerak Kraft har selv driftsansvaret for 25 kraftstasjoner med en midlere årsproduksjon på 2700 GWh, mens selskapets totale midlere årsproduksjon er på 4800 GWh. 2002 var et turbulent år i kraftmarkedet. Spesielt den tørre høsten, som ga svært høye priser, skapte uro. Når man ser året under ett, var likevel ikke strømprisen spesielt høy i 2002. Systemprisen endte på 201,03 kr/mwh. I 2001 var den til sammenligning 186,49 kr/mwh. Norge hadde en total produksjon på 129,7 TWh i 2002, hvilket var 10,4 TWh mer enn forbruket og 8,7 Twh mer enn i 2001. Nedgangen i det nasjonale forbruket skyldes først og fremst et mildt år. Den høye produksjonen kom som en følge av de høye magasinfyllingene på våren/sommeren. I likhet med andre norske produsenter var Skagerak Kraft avhengig av å produsere mye strøm første halvår for å redusere risikoen for vanntap på høsten. På våren var nivået i magasinene historisk høyt etter en snørik vinter. I løpet av året sank nivåene i magasinene historisk lavt etter den tørreste høsten siden 1931. Skagerak Krafts gode årsresultat har sin årsak i både fremsynthet, treffsikker analyse og heldige disponeringer. Produksjonen økte i løpet av 2002, og produksjonen var høyest andre halvår, da prisene var høye. At det var mye vann igjen i magasinene da nedbøren uteble i høst, var avgjørende for å kunne nyte godt av de høye prisene. Samtidig hadde selskapet forhåndssolgt lite, og til sammen var dette vesentlige faktorer for det gode resultatet. Produksjonen nådde sin topp i uke 50 da det ble produsert 150 GWh, som var mer enn noen annen uke gjennom hele året. Det sammentraff med de høyeste strømprisene i hele 2002. Skagerak Kraft AS selger sin produksjon i det nordiske engrosmarkedet og dette er et marked preget av store svingninger. Selskapet har som mål å maksimere 23 skagerak årsrapport 2002