Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Hva ønsker vi Forberede kua på en høy mjølkeytelse og god fruktbarhet Redusere risikoen for stoffskiftesykdommer og infeksjonssykdommer Dekke næringsbehovet for vedlikehold, drektighet og jurutvikling Optimalisere fôrkostnadene og arbeidsforbruket 2
Problemstillinger Fôringsstrategien i sinperioden har betydning for ytelsen i påfølgende laktasjon Betydning for fôreffektivitet og produksjonsøkonomi Fôringsstrategien i sinperioden har betydning for helse og fruktbarhet i påfølgende laktasjon Hva er riktig fôringsstrategi i sinperioden? Fôropptakskapasitet Energibehov Proteinbehov Mineraler og vitamin behov Optimalt management Gruppeinndeling Stressfri kalvingslinje 3
4
Optimalt hold ved kalving Ulike egenskaper Optimalt hold (skala 1-5) Melkeytelse 3,5-4,0 Reproduksjon 2,5-3,0 Sunnhet og velferd (helse) < 3,0 Biologisk effektivitet 1,5-2,0 Livstidsytelse 2,5-3,0 Økonomisk avkastning 2,5-3,0 Garnsworthy, 2011 5
Inndeling av sinperioden F ô r o p p a k 1 uke 4-5 uker 2 uker Kalving 3 uker Avsings -periode Forberedelsesperiode Overgangsperiodeperiode Jurhelse og redusert fôropptak Stabilt fôropptak og riktig næringstilførsel Overgangsfôring rundt kalving. Tilpassing av rasjon og riktig næringstilførsel 6
Høgtytende melkeku Ønsker tidlig høsta grovfôr - høgt energiinnhold - moderat med struktur (grovfôropptak) Sinku Ønsker seint slått grovfôr / halm - fôr med mye struktur, lite K og energi - fôr som fyller vomma 7
Inntakskapasitet, IC/dag Netto-energi laktasjon, MJ/dag Fôropptakskapasitet og energibehov 9 8 Inntakskapasitet Energibehov 140 130 120 7 110 6 5 4 3 2 1 0 Vedlikeholdsbehov -9-8 -7-6 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 Uke i forhold til kalving 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 8
Litteraturgjennomgang fra 1995-2013 Begrenset eller kontrollert energitilførsel i sinperioden gir: 6 av 10 undersøkelser viser høyere tørrstoffopptak og mjølkeytelse de første 100 dagene av laktasjonen Mindre mobilisering av kroppsfett og akkumulering av fett i levra Redusert risiko for stoffskifteproblemer Bedre fruktbarhet Viktig å holde et stabilt fôropptak gjennom hele sinperioden 9
Fôringsstrategi i sinperioden Stabilt fôropptak tilpasset energibehovet unngå overfôring og øking i holdpoeng for kyr med BCS > 3,5. Magre kyr (BCS < 3,0) ved avsining + 0,5 poeng? Unngå akkumulering av fett i levra i overgangsperioden Redusert fôropptak etter kalving Fettlever og dårligere leverfunksjon AAT eller protein er ikke noen begrensende faktor i sinperioden. Råprotein > 130 g/kg TS. AAT/NEL > 10 g/mj i totalrasjonen Fôrstyrken bør reguleres med grovfôr med lav eller middels energikonsentrasjon Økt risiko for helseproblemer Tilbakeholdt etterbyrd Ketose Løpedreining 10
Fôrrasjonens energikonsentrasjon i sintida (Douglas et al., 2006) 27 24 21 kg TS per dag 18 15 12 9 156 % av energibehovet Restriktiv tildeling Appetittfôring 6 3 81 % av energibehovet 0-10 -8-6 -4-2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Uker i forhold til kalving 11
Mjølkeytelse ved ulik fôrstyrke i sinperioden (Douglas et al., 2006) 50,0 47,5 Restrektiv tildeling Appetittfôring 45,0 42,5 40,0 Mjølk, kg/dag 37,5 35,0 32,5 30,0 27,5 25,0 Appetitt i sinperioden: 40,4 kg Restriktiv i sinperioden : 42,4 kg 22,5 20,0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Laktasjonsuke 12
Fett i levra ved ulik fôrstyrke i sinperioden (Douglas et al., 2006) 7,0 6,5 6,0 Restrektiv tildeling Appetittfôring 5,5 5,0 Fett i levra, % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-65 -45-25 -5 15 35 55 Dager i forhold til kalving 13
Energi i fôret i sinperioden 7,5 7,0 6,5 Energibehov, MJ/Kg TS NEL, MJ/kg TS 6,0 5,5 5,0 4,5 Energikonsentrasjon i grovfôret 4,0 3,5 3,0-9 -8-7 -6-5 -4-3 -2-1 0 1 2 Uke i forhold til kalving 14
Hvorfor rasjon med kontrollert energiinnhold Stabilt fôropptak og god vomfylde. Forebygger sur vom i begynnelsen av påfølgende laktasjon Forebygger et stort fall i fôropptak de siste tre uker før forventet kalving Forebygger fettlever Forebygger økning i holdpoeng og feite kyr Redusert risiko for lavere fôropptak i starten av påfølgende laktasjon Gunstig for immunforsvaret Redusert risiko for helseproblemer Lettere overgang til laktasjonsrasjon? Lettere forebygging av melkefeber J. Drackley, 2009 15
Inndeling av sinperioden Kalving 1 uke 3 uker 4-5 uker 2 uker Avsings -periode Forberedelsesperiode Overgangsperiodeperiode Jurhelse og redusert fôropptak Stabilt fôropptak og riktig næringstilførsel Overgangsfôring rundt kalving. Tilpassing av rasjon og riktig næringstilførsel 16
Opptrappingsstrategi for kraftfôr før og etter kalving Kraftfôr, kg/dag 16 14 12 10 8 6 4 2 0-6 -4-2 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Dager etter kalving 17
Opptrapping av kraftfôr etter kalving Andersen et al., 2012 Resultater fra feltforsøk gjennomført i 2008-2010 25 besetninger. Totalt 728 kyr med 58.236 mjølkeobservasjoner Fôring etter standard laktasjonskurve første 90 dager av laktasjonen Kraftfôrnivå tilpasset ønsket avdråttsnivå og grovfôrkvalitet Fôrplaner for førstekalvskyr, og voksne kyr 18
Kraftfôr, kg dag Opptrappingshastighet kraftfôr 14 0,3 0,5 0,7 1,0 kg/dag 12 10 8 6 4 2 0 0 7 14 21 28 35 42 49 Laktasjonsdag Andersen et al., 2012
Førstekalvskyr 35 30 Gruppe, 0,3 kg Gruppe, 0,5 kg Gruppe, 0,7 kg Gruppe, 1,0 kg Melk, kg/dag 25 20 15 10 5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Laktasjonsdag 90-dagers avdrått 0,3 2536 0,5 2441 0,7 2390 1,0 2424 20
Voksne kyr 50 45 Gruppe, 0,3 kg Gruppe, 0,5 kg Gruppe, 0,7 kg Gruppe, 1,0 kg 40 Melk, kg/dag 35 30 25 20 15 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Laktasjonsdag 90-dagers avdrått 0,3 3804 0,5 3527 0,7 3737 1,0 3660 21
Konklusjon fra opptrappingsforsøket Rask opptrapping (1,0 kg/dag) gir en brattere laktasjonskurve og problemer med å hold ytelsen utover i laktasjonen Seneste opptrapping (0,3 kg/dag) gir den flateste laktasjonskurven og for førstekalvskyr og voksne kyr den høyeste 90-dagers avdråtten Den seneste opptrappingshastigheten tyder på at kyrne kompenserer med et høyere grovfôropptak og derfor opprettholder ytelsen Rask opptrapping (1,0 kg/dag) gir en høy substitusjonseffekt og økt risiko for dårligere vommiljø 22
Laktasjonsurvens form og fruktbarhet Høyere energikonsentrasjon i fôrrasjonen ga en signifikant bedre fruktbarhet (dager til drektighet) Urea i melk < 4,0 mm ga dårligere drektighet Høy melkeytelse første laktasjonsuke økte signifikant risikoen for mastitt etter laktasjonsdag 30. Krysningspunkt 133, 218 og 228 kg melk for henholdsvis 1., 2. og elder kyr 23
Mineraler til sinkyr Viktig å fokusere på Kalium (mjølkefeber) Magnesium (mjølkefeber) Selen (immunstatus og kalvehelse) DCAD anbefalinger Forebygging av mjølkefeber DCAD mellom -100 til -150 meq/kg TS Siste uker (dager) av tørrperioden Kort periode bedre enn ingenting Urin ph 6,5 ± 0,3 (Holstein) 6,0 ± 0,3 (Jersey) Aldri under 5,5 (ukompensert metabolsk acidose) NB: Titreringskurven i urin er bratt! 24
Praktiske fôrrasjoner til sinkyr Tilgang på fôrmidler av ulik kvalitet (energiinnhold) Teknisk håndtering av fôr til sinkyr Snitting (forsøk har vist at snittelengde på 20-40 mm er viktig) Meget viktig for et stabilt opptak og god vomfyllingsgrad Fysisk blanding av ulike kvaliteter Tilgang på halm? Helst ubehandla Sent høsta strågras timotei, Gjødsla med CaCl 2 for å forebygge mjølkefeber NEL20 <5,5 MJ/kg TS (0,75 FEm) 25
Ta med hjem!! Fôring og stell av sinkyrne har betydning for melkeytelse, helse og fruktbarhet i påfølgende laktasjon. Hold ved kalving 3,0-3,5 Begrenset energitilgang og NDF rik rasjon er viktig for å styre og å ha kontroll på fôropptaket i sinperioden Start med mjølkekurasjonen 2-3 uker før forventa kalving Gi tilskudd av mineraler og forbygg melkefeber 26